Grønsj: Spiser vi opp planeten? Effekt av redusert kjøttforbruk på norsk selvforsyningsgrad. Bjørn Vidar Vangelsten,

Transkript

1 Grønsj: Spiser vi opp planeten? Effekt av redusert kjøttforbruk på norsk selvforsyningsgrad Bjørn Vidar Vangelsten,

2 Menneskets dominans på landjorden Estimated global biomass of wild terrestrial mammals, humans and cattle Biomass Biomass (million (million tons tons Carbon) Carbon) Year Year Year Sum of all wild terrestrial mammals Humans Cattle Data sources: FAOSTAT (2017), WWF Living Planet Report (2016), Smil, V. (2011) "Harvesting the Biosphere: The Human Impact"

3 Basert på min MBAoppgave

4 Hvorfor? Nasjonale mål innmeldt til Parisavtalen tilsier 3.2 grader global oppvarming i år Dagens praktiske politikk tilsier 3.4 grader. 1) Kjente reserver av fosfor, en av tre hovedkomponenter i kunstgjødsel, holder i år med nåværende forbruk 6) Globalt kjøttforbruk per person er doblet de siste 50 årene, og setter større press på landbruksarealer 5) Hva er framtidige konsekvenser for norsk matsikkerhet? 7.6 mrd mennesker i dag skal bli 9.7 mrd i 2050 og 11.2 mrd i ) 3 grader global oppvarming gir 30 50% redusert global matproduksjon 2) I dag produserer vi globalt rundt 12 MJ per person per dag, rundt en tredjedel mer enn vi trenger 3) Referanser: 1) Climate Action Tracker ( 2) Cottis (2015: 59) 3) Müller m.fl. (2015: 3) og UNHCR_WFP (1997: 2) 4) UN (2015: 1) 5) Sans og Combris (2015: 106) 6) Graedel og Allenby (2010: 333)

5 Andel import i innenlands matkonsum på energibasis. Data for Kilde: FAO (2017: 29)

6 Norsk kjøttkonsum og anbefalinger Kg per capita Norwegian gross consumption of meat, including edible biproducts Year Data source: Norwegian health directorate Helsedirektoratet: Det anbefales at mengden rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt begrenses til 500 gram per uke (ca. 750 gram regnet som råvarevekt) > ca 30% reduksjon Egentlig 300 gram per uke ihht World Cancer Research Fund? (om alle spiser mindre enn 500 gram, nås målet om et gjennomsnitt på 300 gram) > ca 60% reduksjon

7 Norwegian self sufficiency on energy basis (2012) (feed import considered Norwegian) Hvor mye av maten vi spiser er produsert i Norge? Beef Pork Sheep/goat Poultry Game / reindeer Other meat Fish Egg Milk /yogurt Cheese Butter Cream / cream products Bread Cereal products Cakes Fruit/berries Vegetables Potatoes Juice Margarin Oil / other fat Sugar /sweets Lemonade /soda Other 0% 20% 40% 60% 80% 100%

8 Storfe Utmark Arealbruk norsk jordbruk Matvekster Belgvekster Oljevekster Frukt Hagebær Grønnsa ker Småfe Arealbruk (dekar) Utmark Matvekster Matkorn Poteter Kraftfôr Grovfôr Småfe Grovfôr Kraftfôr Egg Fjørfe Storfe Storfe Svin Småfe

9 Maksimalt historisk areal for ulike vekster i Norge sammenlignet med norsk arealbruk i Maksimalt historisk areal med årstall Arealbruk 2012 Areal (1000 dekar) Hvete Rug Bygg Havre Oljevekster Poteter Rotvekster + annen åker og Korn hage Datakilder: SSB (1994a) og Arnoldussen m.fl. (2014)

10 Energi per totalt innmarksareal (inkl ekv importert fôrareal) GJ / dekar , , , , , , , ,15 Tallverdi over hver søyle er gjennomsnittsavling målt som 1. kg/dekar 2. GJ/dekar 208 0, ,92 Kan bruke arealer ikke egnet til matvekster 232 0, , , ,07 Matvekster Animalske produkter

11 Transformasjonsscenarier Konsum, referanse Konsum, scenario: Redusert kjøttkonsum Balanser energiinntak med økt inntak av andre matvaregrupper Endring, redusert kjøttkonsum Selvforsyning, scenario Endring selvforsyning Selvforsyning, referanse Produksjon, referanse Produksjon, scenario Tilpasning av produksjon til konsum Frigitte produksjonsarealer, dyrefôr Anvendes til produksjon av matvekster 1. Matvekster dyrkes kun på frigitte jordbruksarealer tidligere brukt til kraftfôrvekster. Frigitte grovfôrarealer tas ut av bruk. 2. Matvekster dyrkes også på frigitte jordbruksarealer tidligere brukt til grovfôr innenfor definerte maksgrenser (det er begrenset hvor mye grovfôrareal som er egnet til matvekster).

12 To ulike antagelser for endret arealbruk: 1. Modell 1 (konservativt): Frigitte grovfôrarealer tas ut av bruk. Matvekster dyrkes kun på frigitte jordbruksarealer tidligere brukt til kraftfôrvekster. 2. Modell 2 (realistisk?): Det dyrkes matvekster også på frigitte grovfôrarealer innenfor historiske maksgrenser. (siden det er begrenset hvor mye grovfôrareal som er egnet til matvekster).

13 Endret matkonsum i nytt scenario 2500 Konsum (gram / person /uke) Brød Melk/yoghurt Frukt, bær Grønnsaker Juice, most Fisk, fiskeprodukter Poteter Kjøtt 0 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Reduksjon i kjøttforbruk (Linjene for fisk og poteter ligger omtrent rett over hverandre)

14 Endret arealbruk med redusert kjøttforbruk

15 Selvforsyningsgrad for utvalgte matvaregrupper

16 Norsk selvforsyningsgrad på energibasis Historisk utvikling 90% 80% Modellsimulering Arealmodell (ii) Kilde: Hageberg og Smedshaug (2013: 6) Selvforsyningsgrad 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Reduksjon i kjøttkonsum Arealmodell (i) Heltrukken linje: Selvforsyning i norsk matproduksjon. Stiplet linje: Selvforsyning korrigert for fôrimport

17 Hva så med næringsinnhold i dietten? 70 % 60 % Energiandel i kosten 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Karbohydrater Fett Protein 0 % 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Reduksjon i kjøttkonsum Andel av protein, karbohydrater og fett i kosten som funksjon av reduksjon i kjøttkonsum (heltrukne linjer). Stiplede linjer er øvre og nedre grense anbefalt av norske helsemyndigheter

18 Konklusjon Tydelig potensial for økt selvforsyningsgrad ved redusert kjøttkonsum Maksimumspotensial: Selvforsyningsgraden kan økes fra rundt 50% til så mye som 80% ved å redusere konsumet av rødt kjøtt til 500 gram i uka Næringsbalansen (protein, karbohydrat, fett) blir bedret Usikkerheter: Hvor mye arealer er egnet til produksjon av matvekster, spesielt med kommende klimaendringer? Finnes det økonomiske og politiske virkemidler som kan vri produksjon og konsum i denne retningen? Og er det vilje til det? Takk for oppmerksomheten!