Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Transkript

1 Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

2 Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? FNs klimapanels siste rapport tilsier at: Klimaendringer vil hindre veksten i matproduksjonen å følge utviklingen i folketallet Den globale matproduksjon kan bli redusert med så mye som 2 % hvert 10 år fram mot 2100 I samme periode vil etterspørselen øke med 14 % hvert 10 år

3 Global trends 2030, USA NIC nov «We believe two megatrends will shape the world 2030; rapid ageing and growing resource demands which, in the cases of food and water might lead to scarcities. These trends which are virtually certain,» ess.com/2012/11/global-trends november2012.pdf

4 Modellert endring i matproduksjon i 2050 pga endring i nedbør og temperatur. 45 N 30 S % Endring i forhold til 2000 Müller mfl. (2010) Wheeler & von Braun (2013)

5 Befolkningsveksten størst der matproduksjonen er vanskeligst

6 Befolkningsutviklingen vil få store konsekvenser for den globale matsikkerheten 2008: 3,3 mrd. rurale og 3,3 urbane 2050: 3,0 mrd. rurale og 6.25 mrd. urbane 2100: 1,5 mrd. rurale og 8,5 mrd. urbane

7 Global urbanisering betyr: Økt nedbygging av matjord Redusert selvforsyningsevne Mer avhengig av handel med mat Kan lett føre til: Økt konfliktpotensiale 7

8 Jordbruksarealet pr. person er halvert på 50 år - økende avhengighet av kunstig vanning

9 Vann ikke land vil begrense veksten i matproduksjon sterkest Land som overforbruker vannreserver:

10

11 Vi mister millioner dekar jordbruksland årlig (30 ganger Norges jordbruksareal) 11

12 Verdens middelklasse vokser raskt (Reuters: World Economic Forum, Davos jan. 2013)

13 3 mrd mennesker klatrer oppover i velstandspyramiden og vil spise mere kjøtt 13

14 Kina köper en tjugondel av Ukraina Kina köper rätten till fem procent av Ukraina, motsvarande Smålands yta, för att säkra matförsörjningen till den växande befolkningen.

15

16 «Landgrabbing» Kampen om jordbruksarealene er i gang

17 I sesongen 2015/2016 blir det produsert ca. 2,5 milliarder tonn med korn, soya og ris 600 Produksjon av korn, soya og ris - Prognose 2015/16 (USDA-estimat) Milling rice Soybeans Coarse grains Wheat 0

18 Korn utgjør 46 % av total energitilførsel i den gjennomsnittlige kosten i verden

19 Produksjonen følger forbruket 19

20 Utviklingen i verdens kornreserver uttrykt i antall dagers forbruk In decades past, when food prices spiked, the world could return idled (brakklagt) U.S. cropland back into production or draw down grain stocks. But now these two safety cushions are gone: the U.S. cropland set-asides have been phased out, and over the last decade world grain reserves have averaged a dangerously low 74 days of consumption. Kilde: USDA / Earth Policy Institute

21 og lagrene forventes ikke å øke de neste årene (International Grains Council)

22 Mill. tons Handelen utgjør en begrenset del av forbruket 450 Wheat and coarse grains /16 Projection (USDA) Production Domestic use Exports United States EU-27 China Russia Ukraine 22

23 Hva betyr dette for Norge? Mer usikker tilgang på billig import av korn og andre matvarer «Ustabile regioner» blir enda mer ustabile Erfaringer viser at mange land ønsker å sikre egen befolkning først og innfører eksportforbud når det er utsikter til nasjonal knapphet - uavhengig av internasjonalt handelsregelverk Verdensbildet kan endres raskt matmakt kan fort bli viktigere en militær- og finansiell makt

24 Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn 6 % Fôrkorn 23 % Potet 1 % Grønnsaker, frukt og bær 2 % Verdiskapning og legitimitet i norsk jordbruk er basert på bruk av norske arealer Eng og andre fôrvekster 68 % Kilde: SSB 24

25 Jordbruksarealet kan ikke flyttes og må nyttes der det er

26 Dekar Kornarealet i Norge er redusert med 24 % som tilsvarer dekar fra 1991 til

27 Dramatisk nedgang i kornarealet de siste tre årene Areal med korn og oljevekstar, årleg endring D e k a r daa

28 Den norske kornavlingen avgjør selvforsyningsgraden Norsk kornavling tonn Selvforsyningsgrad og norsk kornavling % 46% 45% 43% 45% 41% 35% 39% 50% 45% 40% 35% Selvforsyningsgrad % 25% 20% % % % % Matkorn Fôrkorn Reell selvforsyning Selvforsyning eks fisk 28

29 Totalt forbruk av norske og importerte råvarer til matmel og kraftfôr Norsk korn Importerte råvarer

30 Et økende behov for korn kan dekkes med norsk produksjon Import av protein T o n n Potensialet for økt norsk kornproduksjon Norsk kornproduksjon 0 Forbruk norsk råvare Potensielt rom for norsk korn Import av essensielle karbo og matkorn, protein, fett, vitamin, mineraler

31 Det teoretiske potensialet for nydyrking i Norge er relativt stort Totalt 12,5 mill. dekar kan dyrkes Potensiale for nydyrking til korn er ca. 2 mill. dekar Potensiale for nye arealer egnet til matkorndyrking er lite 31

32 Nydyrking er kostbart og kan medføre økt CO2-utslipp Potensiale: 12,5 mill dekar Myr:5 mill dekar Skog: 7 mill dekar

33 Oppdrettsfisken er blitt vegetarianer 71 % av fôret er vegetabilsk 29 % er fiskebasert 33

34 Norsk fiskeoppdrettet er basert import av fôrråvarer 34

35 Størst mulig egenproduksjon av korn vil være den beste matsikkerheten Norge kan ha

36 Takk for oppmerksomheten!