Status i korn- og kraftfôrsektoren globalt og nasjonalt

Transkript

1 Status i korn- og kraftfôrsektoren globalt og nasjonalt Forelesning på kurs i korn- og kraftfôrpolitikk NFK, Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

2 Korn utgjør 46 % av total energitilførsel i det gjennomsnittlige kostholdet i verden 2

3 Befolkningsutviklingen vil få store konsekvenser for den globale matsikkerheten 2008: 3,3 mrd. rurale og 3,3 urbane 2050: 3,0 mrd. rurale og 6.25 mrd. urbane 2100: 1,5 mrd. rurale og 8,5 mrd. urbane

4 Jordbruksarealet pr. person er halvert på 50 år - økende avhengighet av kunstig vanning

5 Modellert endring i matproduksjon i 2080 pga endring i nedbør og temperatur. 45 N 30 S % Endring i forhold til 2000 Müller mfl. (2010) Wheeler & von Braun (2013)

6 Vann ikke land vil begrense veksten i matproduksjon sterkest Land som overforbruker vannreserver:

7 Verdens middelklasse vokser raskt (Reuters: World Economic Forum, Davos jan. 2013)

8 3 mrd mennesker klatrer oppover i velstandspyramiden og vil spise mere kjøtt 8

9 Noen få land kontrollerer verdenshandelen 9

10 Noen få produsentland produserer og eksporterer mye 10

11 Mat transporteres gjennom noen strategisk viktige flaskehalser. Betydningen av disse øker 11

12

13 Antall kornbruk reduseres med 493 bruk pr. år

14 Kornbrukene vokser i størrelse 5 daa/år

15 Kornarealet i Norge fortsetter å falle

16 Kornarealet forsetter å gå ned

17 Kornarealet i 2018 er det same som i 1972

18 Korn og gras arealutvikling siste ti år

19 Avlingsnivået i kornproduksjonen vokser

20 ROS-analyse av norsk matforsyning 6. Januar 2017 Foto: Colourbox

21 DSB rapporten: Risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning Har kun sett på effekten av ett enkelt års avlings- svikt og forutsetter at forsyningssikkerheten kan baseres på velfungerende verdensmarkeder for bl.a. korn Spørsmålet er: Er det godt nok? Vi har erfart hva Putin gjør når det blir knapphet på korn Hva tror du Thrump vil gjøre? 21

22 DSBs ROS-analyse har følgende forslag til tiltak Tilbudssvikt import / egenproduksjon Styring av risiko knyttet til tilgangen av korn og fôrråstoffer Landbruksdirektoratet har et ansvar for administrasjon av importvernet. Direktoratet bør også få i oppdrag å overvåke risiko for internasjonal tilbudssvikt. Planer for lageroppbygging av korn Myndighetene bør utrede hvilke tiltak som er nødvendig for å kunne reetablere lagring ved en endret vurdering av behovet. Kvantifisere potensial for omstilling Produksjons- og forbruksmønsteret kan legges om i krisetider. Potensialet for omstilling av produksjon og forbruksmønster bør kvantifiseres. Restriktiv jordvernpraksis Av beredskapshensyn bør det utvises tilbakeholdenhet med å godkjenne omdisponering av dyrket og dyrkbar jord i områder som er gunstige for landbruksproduksjon. Militær konflikt Etablere felles sivilt planleggingsgrunnlag for militær konflikt Regjeringen bør utvikle et felles planleggingsgrunnlag for å håndtere forsyningsmessige utfordringer ved et angrep på Norge. Vurdere beredskapsordningen for mat På grunn av endrede planforutsetninger bør NFD vurdere ordningen med beredskapslagre av nød proviant og lageroppbyggingsplaner.

23 Norsk matkornproduksjonen faller Tilgang matkorn frå produsent (tonn)

24 Tonn i alt Kg matkorn pr person Norsk matkornforbruk import og norsk Forbruk av matkorn i Norge * Norsk matkorn Importert matkorn Korn i RÅK-import Kg matkorn pr person inkl RÅK-import 75

25 RÅK-importen utgjør nå 27 % av matkornforbruket Estimert korninnhald i RÅK-import og mjøl Andre næringsmidler Bakverk o.l., i.e.n. Tonn Brød og brødvarer Andre kaker, i.e.n. Pizza, pizzabunner Søte kjeks, vafler Knekkebrød, flatbrød Korn, forkokt Tilberedte næringsmidler Andre blandinger til fremst. av bakverk Deiger Mel og gryn

26 Vi importer stadig mere av kornet vi bruker

27 Selvforsyningsgraden påvirkes mest av den norske mat- og fôrkornproduksjon

28 Ytelsesnivået i norsk husdyrproduksjon øker stadig og stiller derfor høyere krav til kraftfôret Spørsmålet blir derfor: Er det ikke lenger mulig å produsere et tilfredsstillende kraftfôr til norske husdyr med en norskkornandel på 85 %? Økt ytelse pr. ku stiller krav til andre og delvis nye typer karbohydratråvarer, mellom annet roesnitter Økt andel fjørfekjøtt i kostholdet endrer behovet for kornråvarer i kraftfôret Kraftfôrindustrien må dekke etterspørselen etter stadig flere kraftforvarianter I sum er dette i ferd med å snevre inn rommet for bruken av norsk korn på en måte som kan virke i mot målet om økt matproduksjon basert på norske råvareressurser

29 Andel norsk fôr i norsk fôrproduksjon 90% Bruk av norsk fôr 88% 86% 84% 82% 80% 78% 76% 74% andel Lineær (andel) 29

30 30

31 Endringer i forbruk av ulike karbohydratråvarer fra tonn Hvete Bygg Havre Kilde: Landbruksdirektoratet 31

32 Utvikling i salg av ulike typer drøvtyggerfôr 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Lavenergi 64 % 56 % 56 % 41 % 37 % 32 % 24 % 19 % 16 % 14 % 13 % 12 % Middels energi 20 % 14 % 22 % 30 % 32 % 32 % 35 % 30 % 28 % 27 % 29 % 28 % Høgenergi 1 % 1 % 3 % 5 % 7 % 11 % 12 % 23 % 24 % 27 % 27 % 27 % Anna drøvtyggarfôr 15 % 14 % 19 % 23 % 24 % 25 % 27 % 27 % 28 % 31 % 30 % 33 % 32

33 Drøvtyggerfôr - andel norsk korn 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Lavenergi NK% Middels energi NK% Høgenergi NK% 0 % mai 33

34

35 Behovet for import av karbohydratråvarer som ikke kan produseres i Norge øker

36 Hvor stor import av kornvarer må vi ha? Norske Felleskjøp gikk grundig gjennom problematikken for ca. ett år siden: Ernæringsmessige behov Produksjonstekniske behov Markedets krav 36

37 Minimum importbehov - robust importnivå NFK-rapport Karbohydratråvarer, import Minimum Av karbo Robust Av karbo Roesnitter Mais Melasse Økologisk råvare Importerte karbohydrat ex kveite og kli % % Behov kveite Behov for kli; har ca tonn norsk Sum behov essensielle karboråvarer % %

38 Rommet for ønska import av karbohydrat er fylt i år med mye fôrkorn Norsk fôrkorn og import av karbo Rom for meir norsk Ekstra behov mais, roesnittar, øko Minimumsimport Kli, norsk Fôrrug norsk Fôrkveite norsk Fôrhavre norsk Fôrbygg norsk Forbruk karbo i alt

39 39

40 Det er rom for mer norsk matkorn av riktig kvalitet Rom for norsk matkorn (tonn) Rom for meir norsk Forbruk norsk matbygg Forbruk norsk matrug Forbruk norsk mathavre Forbruk norsk matkveite Forbruk norsk og import Potensielt norsk

41 Takk for oppmerksomheten!

42 Kilde: Budsjettnemnda 42

43 Ny kornprognose pr. 15.november 2018 Tilgang norsk korn (tonn) Gjennomsnitt Tilgang 2017 Prognose 2018 Prognose ifht siste 5 år Prognose ifht siste år Matkveite % 55 % Fôrkveite % 19 % Kveite i alt % 33 % Matrug % 14 % Fôrrug/rugkveite % 20 % Rug i alt % 18 % Bygg % 70 % Havre % 53 % Korn totalt % 53 % Erter % 132 % Oljefrø, åkerbønner % 68 % Korn, erter, oljefrø % 53 % Matandel kveite 53 % 39 % 65 % Matandel rug 61 % 42 % 33 % (Kjelde historiske data: Landbruksdirektoratet)

44 Kravene til matmelet øker Må tilfredsstille kravene til riktig bakekvalitet Høy og økende grad av industribaking i Norge gir økt krav til: Stabil melkvalitet over tid Robusthet i forhold til ulike bakeprosesser Økt innhold av grove råvarer og ønsker om mindre bruk av bakehjelpemidler setter høyere krav til kornkvaliteten Dagens melsortiment skal i tillegg fungere for mange ulike produkttyper

45 Innhold og type glutenprotein er nøkkelen Glutenproteinene gjør det mulig å bake gjæret brød med ønsket kvalitet Kravene til råvaren er i hovedsak et spørsmål om mengde protein kvaliteten av gluten dvs. forholdet mellom glutensterke og glutensvake proteintyper Mengden protein i korn og mel er viktig Møllene trenger % protein i innkjøpt mathvete Norsk mathvete har de siste årene ligget på i gjennomsnitt 12,9 % protein Importert hvete ligger i gjennomsnitt på 14 % protein

46 Glutenkvalitet er like viktig som mengde Glutenkvaliteten bestemmer hvordan melet oppfører seg under baking må være tilpasset industriens bakeprosesser skal gi god produktkvalitet Glutenkvalitet kan ikke bestemmes med en hurtiganalyse Klasseinndelingen av hvetesortene er basert på markedssortenes glutenkvalitet (klasse 1 4) Hvetesortenes potensielle glutenkvalitet bestemmes gjennom analyser av deig og gjennom prøvebaking

47 Selv verdensmarkedspris på korn gjør ikke norsk landbruk i stand til å konkurrere i verdensmarkedet Ost som eksempel: Norsk korn -1 kr/kg Kostnadsreduksjonen pr. kg melk ca. 20 øre Ved å redusere kornprisen med 1 kr/kg vil en kilo Norvegia bli ca. 2 kr billigere til butikk Tollvernet for ost på 27 kr/kilo var ikke nok. Derfor ble prosenttoll innført i Melk: - 20 øre/kg Korn: - 1 kr/kg Ost: - 2 kr/kg