Noen utfordringer for norsk landbruk med vekt på korn- og kraftfôrpolitikken Per Christian Rålm
|
|
- Truls Carlsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Noen utfordringer for norsk landbruk med vekt på korn- og kraftfôrpolitikken Per Christian Rålm
2 Disposisjon Hvordan vi produserer mat blir viktigere - Kort om EAT - Hva sier FAO. Hvordan er utviklingen i Norge? Hva er mulighetene i Norge?. Hvordan styrke kornproduksjonen?
3
4
5 FAO forventer at forbruket per capita vil øke til over 3000 kcal/person/dag i 2050
6 FAO anslår at matproduksjonen vil øke med 0,9% i året fram til 2050, men Achieving such production increases will not be easier than in the past Land and water resources are now much more stressed than in the past and are becoming scarcer, both in quantitative terms (per capita) and qualitative ones The issue is not whether yields would grow at the past high rates, as they probably would not,
7 Klimaendringer svekker biomasseproduksjon i sør og øker relativ verdi av nordlige arealer 7
8 Noen få produsentland produserer og eksporterer mye 8
9 Noen få land kontrollerer verdenshandelen 9
10 Korn utgjør 46 % av total energitilførsel i det gjennomsnittlige kostholdet i verden 10
11 86% av husdyrfôret kan ikke spises av mennesker FAO Global Food Security 2017
12 Hva bør vi gjøre i Norge Sikre mest mulig matkornproduksjon Utnytte arealene opprettholde produksjonsfordelingen Øke kornproduksjonen konkurranseforholdet mellom korn og gras Satse på kombikua på norske ressurser.
13 Hvordan øke matproduksjonen? Gjennomsnittsjordet i Norge er på 10 dekar
14 Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn 6 % Fôrkorn 23 % Potet 1 % Grønnsaker, frukt og bær 2 % Verdiskapning og legitimitet i norsk jordbruk er basert på bruk av norske arealer Eng og andre fôrvekster 68 % Kilde: SSB 14
15 Behov for regional balansering 35 % av det fulldyrka arealet i Norge blir brukt til produksjon av korn (ca. 2,9 mill. dekar) 29 % 15 % ca tonn årlig
16 Med 3% jordbruksareal oppnår vi en sjølforsyningsgrad på over 40% - og den kan økes ytterligere 100% Fôrkorn Matkorn Produsert i Norsk jordbruk på norskt fôr Produsert i norsk jordbruk eks fisk 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kilde: Budsjettnemnda, 2018
17 Kan vi øke kornarealet nærmere 1991 nivå?
18 Det er rom for mer norsk matkorn av riktig kvalitet Rom for norsk matkorn (tonn) Rom for meir norsk Forbruk norsk matbygg Forbruk norsk matrug Forbruk norsk mathavre Forbruk norsk matkveite Forbruk norsk og import Potensielt norsk
19 To utfordringer for norsk korn - Skal ytelsen fortsette å øke?
20 To utfordringer for norsk korn - rekanaliseringen
21 Hva skal til for å øke produksjonen av korn? Redusere risiko Styrke lønnsomhet Styrke korn i konkurransen mot alternativene
22 Risikoen øker: Prosentvis endring i avling frå året før 40% 30% 20% 10% 0% -10% -20% -30% -40% -50% *
23 Aksetittel Avlingsskadeerstatningen er den god nok? Vederlag til arbeid og kapital per årsverk ?? Totalkalkylen referansebruk
24 Økte kostnader: eksempel drivstoff
25 Fraktordninger er helt sentrale for å sikre kornprodusenter i randsonene. Frakt av kraftôr Mellomfrakt Sonefrakt ( avviklet i 2012)
26 Økte kostnader til kornbonden eks frakt
27 Hvorfor er kornøkonomien blitt dårligere? -økte stedstrekk. 16,00 Stedstrekk fôrkorn 2001, ,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0, / /13 høst 2012/13 Vinter 2013/14 høst 2014/15 høst 2014/ / / / / /19 Sone 1 Sone 3 Sone 4 Sone 5A Sone 6
28 Kornøkonomien taper mot gras. DB per dekar på kr for produksjon av gras Korn pris per kg 2,40 2,50 2,60 2,70 2,80 2,90 3,00 3,10 3,20 3,30 Dekningsbidrag, kr per daa 6) Avling, kg per daa 7) Egne tall
29 9500 kornprodusenter har under 500 daa
30 DB analyse viser god lønnsomhet i ammeku sammenlignet med korn Surfòr og innmarksbeite Beite i utmark Halm (amoniakkbehandlet) Formel Favør 80 (i bulk) 0,94 0,00 1,00 3,79 FEm FEm FEm Fôrforbruk, Fem Fôrkostnader Veterinær, semin Andre variable kostnader Kr " " Sum variable kostnader Kr Kjøttpris, kr per kg 54,00 56,00 58,00 60,00 62,00 Dekningsbidrag per daa grovfôr Fem
31 Alternativet er ammeku og gras for salg i konrområdene ammekyr 3 kornareal
32 Eksempler fra noen utvalgte kommuner
33 Behov for investeringer
34 Oppsummering Vi bør øke norsk matproduksjon basert på norske ressurser. Det er avgjørende å bruke alle arealer som er mulig til å produsere mat. Produksjonsfordelingen er avgjørende for å få det til. Vi må sikre fordelings- og utjevningsordninger som markedsregulering og bruk av PNS. jordbrukspolitikk, helsepolitikk, klimapolitikk, handelspolitikk og næringspolitikk som drar i samme retning for jordbruket. Felleskapet i jordbruket blir enda viktigere.
35 Hva bør være fokuset i JF 2019? Kostnadsøkningen på innsatsvarer i kornproduksjonen må kompenseres fullt ut. Kornprodusentene må i tillegg gis et inntektsløft som gjør at en halverer gapet til gjennomsnittlig vederlag til arbeid og egenkapital i de andre produksjonene i jordbruket. Styrkingen av økonomien i kornproduksjonen må skje gjennom en kombinasjon av målprisøkninger på de ulike kornartene og en økning i arealtilskuddene. Kornområdene i randsonen må få en ekstra styrking gjennom økte arealtilskudd som også kompenserer for de økte fraktkostnadene i disse områdene. Prisnedskriving må brukes for å sikre at økte kornpriser ikke rammer husdyrprodusentene slik at deres økonomi svekkes.
36 Noen tiltak Målpris: +10 øre/kg korn. Havre + 3 øre Arealtilskudd: Økes tilsvarende 12 øre/ kg korn. Differensieres og økes mest randsonene blant annet for å kompensere for lavere priser pga økte fraktkosntader Grøftetilskudd: Opprettholdes 2000 kr/daa Frakt av kraftfôr + 10% tilsvarende 13,8 mill. kr Frakt av økologisk korn: dobling av satser. Øke PNS på erter 20 øre/kg slik at tilsvarende prisøkning blir mulig.
37 TAKK FOR MEG
38 Håndteringskostnader 0,13 kr/kg Målpris mathvete: 3,26 kr/kg PNS for korn et treffsikkert virkemiddel for både korn og kraftfôr. Mathvetepris 3,39 kr/kg Prisnedskrivning 0,57 kr/kg Matkorntilskudd 0,35 kr/kg Kornpris til matmelindustri: 2,47 kr/kg Behov for toll: 0,43 kr/kg Verdensmarkedspris mathvete 2,04 kr/kg
39 - hva sier EAT Rapporten? Hvor treffsikker er den? Globale retningslinjer - Ser vi et skifte i forbruk - Overproduksjon i landbruket - Økt import - Hvordan er landbruket i Norge - - Vi har ikke gjort alle de feilene andre har gjort - Noen tall - Vi klarer å ha en sjøfosyning med 3 % jordbruksarel, FAO økning, jordbruksareal. - Produskjonsfordelingen ser vi en rekanailsering? - Hvorfor
40 Alt henger sammen med alt i landbruket To caser_ Gunnnhild stordalen, Prisnedskrivningen Kua- en klimafiende? Eller ryggraden i norsk landbruk Kornet motoren
41 Hva kjennetegner norsk kornproduksjon Et marked i underdekning Variasjoner mellom år Konsentrerte leveranser. Høyere priser enn verdensmarkedet Behov for importvern Behov for import.
42 Andel matkorn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel mathvete Andel matrug Lineær (Andel mathvete)
43 Store svingninger i mengde og kvalitet mellom år utfordrer bruksmulighetene for matkornet 43
44 Andel norsk råvare av hovudgrupper og totalt 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel norske råvarer Andel norsk karbo Andel norsk protein Andel norsk feitt
45
46 Tollkvoter - teori Importpris utenfor kvote Importpris innenfor kvote Kvoteavgift Engrospris norsk korn Administrerte tollsatser Bunden (maks) tollsats Verdensmarkedspris Normert Verdensmarkedspris
47 Håndteringskostnader 0,13 kr/kg Målpris mathvete: 3,26 kr/kg Mathvetepris 3,39 kr/kg Prisnedskrivning 0,57 kr/kg Matkorntilskudd 0,35 kr/kg Kornpris til matmelindustri: 2,47 kr/kg Behov for toll: 0,43 kr/kg Verdensmarkedspris mathvete 2,04 kr/kg
48 Håndteringskostnader 0,13 kr/kg byggpris 2,89 kr/kg Målpris bygg: 2,76 kr/kg Prisnedskrivning 0,57 kr/kg Kornpris til kraftfôrindustri: 2,32 kr/kg Behov for toll: 0,67 kr/kg Verdensmarkedspris bygg 1,65 kr/kg
49 Landbruk i hele landet utvikling og virkemidler Utviklingen i produksjon og arealbruk Produksjonsfordelingen i landbruket Rekanalisering. Hvordan motvirke rekanalisering? Kornøkonomi. PNS AK tilskudd Frakt
50 Sjølforsyningsgraden vår ligger stabilt under 50% og svinger med norsk kornproduksjon spesielt matkornprod. 100% Fôrkorn Matkorn Produsert i Norsk jordbruk på norskt fôr Produsert i norsk jordbruk eks fisk 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kilde: Budsjettnemnda, 2018
51 Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn 6 % Fôrkorn 23 % Potet 1 % Grønnsaker, frukt og bær 2 % Verdiskapning og legitimitet i norsk jordbruk er basert på bruk av norske arealer Eng og andre fôrvekster 68 % Kilde: SSB 51
52 Hva betyr de ulike matvarene i det norske kostholdet Sammensetning av kostholdet i % på energibasis Produsert i Norge i % av inntak Sammensetning av kostholdet i % på energibasis Produsert i Norge i % av inntak 28% 8,7 % 2 % 0,9 % 19 % 18 % 2 % 1,6 % 9 % 8,7 % 1 % 1 % 5 % 5 % 4 % 3,6 % 4,3 % 0,16 % 11 % 0,1 % 14 % 2 % Kilde: Helsedirektoratet,
53 Kornarealet forsetter å gå ned
54
55 Sentrale spørsmål -Hvorfor er det en tilbakegang i kornarealet? -Hvorfor får vi ikke til å øke produksjonen i et marked med underdekning? -Hvilke virkemidler har vi, og hvordan bør de inntrettes?
56 Kroner Kornøkonomien taper Vederlag til arbeid og egenkapital, kroner per årsverk Korn Melk Sau Svin og korn Fjørfekjøtt Gj.snitt årslønn andre grupper - Gj. snitt jordbruket
57 Økte kostnader: eksempel drivstoff
58 Fraktordninger er helt sentrale for å sikre kornprodusenter i randsonene. Frakt av kraftôr Mellomfrakt Sonefrakt ( avviklet i 2012)
59 Økte kostnader til kornbonden eks frakt
60 Hvorfor er kornøkonomien blitt dårligere? -økte stedstrekk. 16,00 Stedstrekk fôrkorn 2001, ,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0, / /13 høst 2012/13 Vinter 2013/14 høst 2014/15 høst 2014/ / / / / /19 Sone 1 Sone 3 Sone 4 Sone 5A Sone 6
61 Kornøkonomien taper mot gras. DB per dekar på kr for produksjon av gras Korn pris per kg 2,40 2,50 2,60 2,70 2,80 2,90 3,00 3,10 3,20 3,30 Dekningsbidrag, kr per daa 6) Avling, kg per daa 7) Egne tall
62 Behov for investeringer
63 Risikoen øker: Prosentvis endring i avling frå året før 40% 30% 20% 10% 0% -10% -20% -30% -40% -50% *
64 Risikoen øker: beregninger av avlingsskadersterstatningsordningen Den beste produksjonen kommer dårligst ut: Bonden får kun dekket 25% av det økonomiske tapet. Private forsikringsordninger utløses kun ved offentlig erstatning. Analyse for referansebruk 2 ( korn) viser et negativt vederlag til arbeid og kapital i 2018 (?) Bonden må tilføre arbeidskraft og kapital til kornproduksjonen.
65 Oppsummering Hvordan styrke kornøkonomien? Styrke kornøkonomien uten å svekke husdyrprodusentene: Øke målpris på korn og øke PNS tilsvarende Styrke Ak tilskuddene, særlig i randsonene Øke investeringer, blant annet i drenering Styrke fraktordningene Gjeninnføre sonefrakt Styrke avlingsskadeerstatningsordningen
66 Beredskap Fram til 1995: Var det et krav om at beholdninger av matkorn og mel pr. 1. januar skulle dekke 1 års forbruk. Kostnadene ved ordningen ble dekket gjennom matmelomsetningen Fra 1995 til 1. juli 2000: Kravet om beholdning av korn og mel pr. 1. juli ble redusert til å dekke 6 måneders normalt forbruk Fra 1. juli 2000 til avvikling av ordningen i 2003: Kravene til beholdningsstørrelse opphørte. Behovene for å bygge opp ev. reserver skulle heretter dekkes ved forsert import. 66
67 Noen få produsentland produserer og eksporterer mye 67
68 Noen få land kontrollerer verdenshandelen 68
69 Mat transporteres gjennom noen strategisk viktige flaskehalser. Betydningen av disse øker 69
70 Korn utgjør 46 % av total energitilførsel i det gjennomsnittlige kostholdet i verden 70
71 Utvikling i beholdningene med matkorn og mel i perioden Løpende beholdning av matkorn og -mel (tonn) tonn tonn
72 Økologisk utvikling i forbruk
73 Økologisk korn utgjør omtrent 1% av totalvolumet.
NORSK MATPRODUKSJON: BREMSEKLOSS ELLER PÅDRIVER FOR BÆREKRAFT Per Christian Rålm 25.04
NORSK MATPRODUKSJON: BREMSEKLOSS ELLER PÅDRIVER FOR BÆREKRAFT Per Christian Rålm 25.04 FAO anslår at matproduksjonen vil øke med 0,9% i året fram til 2050, men Achieving such production increases will
DetaljerMarkedsordningen for korn
Markedsordningen for korn Kurs i korn og kraftfôrpolitikkeni 14.01.2019 Per Christian Rålm Gjennomsnittsjordet i Norge er på 10 dekar Sjølforsyningsgraden vår ligger stabilt under 50% og svinger med norsk
DetaljerDen norske jordbruksmodellen hva innebærer det?
Den norske jordbruksmodellen hva innebærer det? Kurs i landbrukspolitikk Norsk Landbrukssamvirke 19.02.2019 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn
DetaljerMøte i rådet for jordbruksavtalespørsmål. «Et lønnsomt landbruk i hele landet»
Møte i rådet for jordbruksavtalespørsmål 19. mars 2019 «Et lønnsomt landbruk i hele landet» 1 Granavolden - erklæringen slår fast at kanaliseringspolitikken ligger fast Stortingsmelding nr. 11 (2016-2017):
DetaljerKanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?
Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 14.01.2019 Schweigaardsgt 34 E, Oslo Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet
DetaljerKurs i korn og kraftfôrpolitikk Korn og kraftfôrpolitikken fundamentet for å bruke hele landet
Kurs i korn og kraftfôrpolitikk 7.11.2017 Korn og kraftfôrpolitikken fundamentet for å bruke hele landet Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn 6 % Potet 1 % Grønnsaker, frukt og
DetaljerStatus i korn- og kraftfôrsektoren
Status i korn- og kraftfôrsektoren Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk NFK, 12.02.2019 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Antall kornbruk reduseres med 493 bruk pr. år Kornbrukene vokser i størrelse 5
DetaljerHvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016
Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk
DetaljerKorn og kraftfôrpolitikken
Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av
DetaljerKorn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter
Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%
DetaljerTrenger vi økt norsk kornproduksjon?
Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon
DetaljerHvordan løfte norsk kornproduksjon?
Hvordan løfte norsk kornproduksjon? Innlegg på medlemsmøte i Hedmark Bondelag, 30 mai 2016 Aulaen, Norsk Skogbruksmuseum Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp 1937 1940 1943 1946 1949 1952 1955 1958 1961
DetaljerForelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn
Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 08.11. 2016 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken
DetaljerBehovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv
Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? FNs klimapanels siste rapport tilsier at: Klimaendringer vil hindre veksten i matproduksjonen
DetaljerForelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn
Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken
DetaljerForelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Lars Fredrik Stuve. Korn- og kraftfôrpolitikken. Markedsordningen for korn
Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 21.10. 2014 Lars Fredrik Stuve Korn- og kraftfôrpolitikken Markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken
DetaljerDen norske modellen, korn, kraftfôr, gras og kjøtt «Alt henger sammen med alt»
Den norske modellen, korn, kraftfôr, gras og kjøtt «Alt henger sammen med alt» Kurs i landbrukspolitikk 22.06.2018 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det
DetaljerInnspill til jordbruksforhandlingene 2019
Innspill til jordbruksforhandlingene 2019 19.03.2019 Innhold Oppsummering... 1 Kostnadsendringer fra 2018 til 2019... 6 Gjødselkostnader i kornproduksjonen... 6 Kostnadsøkning på plantevernmidler... 6
DetaljerKanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?
Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 12.02.2019 Schweigaardsgt. 34 E, Oslo Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet
DetaljerStatus for bruken av norske jordbruksarealer
Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp
DetaljerKORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp
KORN 2017 Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp Ny jordbruksmelding, Meld.St. nr. 11 (2016-2017) I kapittel 10.10 Korn heter det: Regjeringen vil:
DetaljerUtfordringer og muligheter
Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark
DetaljerStatus i korn- og kraftfôrsektoren globalt og nasjonalt
Status i korn- og kraftfôrsektoren globalt og nasjonalt Forelesning på kurs i korn- og kraftfôrpolitikk NFK, 14.01.2019 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Korn utgjør 46 % av total energitilførsel i
DetaljerVEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD
VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag
DetaljerJordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2
Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd
DetaljerVil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre?
Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? FNs klimapanels siste rapport tilsier at: Klimaendringer vil hindre veksten i matproduksjonen å følge utviklingen i folketallet Den globale
DetaljerInnspill til jordbruksforhandlingene 2013
Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560
DetaljerØkt matproduksjon og bærekraft kornets rolle
Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU
DetaljerÅrsmøtet i Norske Felleskjøp 2015
Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Norske Felleskjøp SA Formål Norske Felleskjøp SA ivaretar sine medlemmers interesser i landbruket ved å løse fellesoppgaver på vegne av medlemmene gjennom aktiv markedsregulering
DetaljerLandbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag
Landbrukspolitikk Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Rogaland Bondelag Største fylkeslag 6 376 medlemmar. Norges Bondelag 63 000 medlemmar. Viktige arbeidsområde: Politisk kontakt Medlemskontakt Organisasjonsarbeid
DetaljerHva skjer i kraftfôrmarkedet. Egil Prestløkken
Workshop Bioforsk Nord 13. Mai 2008 Hva skjer i kraftfôrmarkedet Egil Prestløkken Felleskjøpet Fôrutvikling Så litt om Felleskjøpet (FK-gruppen) Felleskjøpene i Norge fra 1.1.2007: Felleskjøpet Rogaland
DetaljerFramtidig marked for norsk korn
Framtidig marked for norsk korn Korn 2018 Quality Olavsgaard Hotel 05.02.2018 Lars Fredrik Stuve Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 11 (2016-2017): Stortingsflertallet uttalte
DetaljerDen norske modellen, korn, kraftfôr, gras og kjøtt «Alt henger sammen med alt»
Den norske modellen, korn, kraftfôr, gras og kjøtt «Alt henger sammen med alt» Kurs i landbrukspolitikk 22.02.2018 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det
DetaljerJordbruksforhandlingene En barriere er brutt!
Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.
DetaljerØstfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg
1 av 7 Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg Uttalelse til Jordbruksforhandlingene 2011 Felles fagutvalg for korn, Akershus- og Østfold Bondelag. Innledning Nyhetsbildet
DetaljerDen norske modellen: Korn kraftfôr husdyr «Alt henger sammen med alt»
Den norske modellen: Korn kraftfôr husdyr «Alt henger sammen med alt» Kurs i landbrukspolitikk Sola, 16.10.2018 Sindre Flø Norske Felleskjøp To store spørmål I kor stor grad kan omverda fø oss? Kva er
DetaljerKonsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:
Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: - Produksjonsvolum av mjølk og kjøtt og bruk av fôrressurser Litteraturhuset, 19 mars 2015 Laila Aass, Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt
DetaljerMarkedsordningen for korn en grunnleggende innføring
Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 25.10.2017 Lars Fredrik Stuve Stortinget har gitt Norske Felleskjøp fornyet tillitt som markedsregulator
DetaljerMarkedsordningen for korn en grunnleggende innføring
Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 7.11.2017 Ole N. Skulberg Stortinget har gitt Norske Felleskjøp fornyet tillitt som markedsregulator
DetaljerHvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?
Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerLandbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015. Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp
Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? FNs klimapanels siste rapport
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd
DetaljerLandbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus
Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.
DetaljerInternasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge
Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra
DetaljerKurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland
Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av jord i konsesjonssammenheng Inntekten i jordbruket politisk bestemt, men utgiftene følger markedet Rolf Langeland
DetaljerInnspill til jordbruksforhandlingene 2012
Mars 2012 Innspill til jordbruksforhandlingene 2012 Sammendrag Under følger KiO sine hovedkrav i prioritert rekkefølge, foran årets jordbruksforhandlinger. Mer utfyllende om hvert punkt, samt øvrige krav,
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd
DetaljerSjølforsyningsgrad i Norsk landbruk hvor god er vår beredskap?
Sjølforsyningsgrad i Norsk landbruk hvor god er vår beredskap? Meldal Samfunnshus 09.01.2019 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Antall kornbruk reduseres med 493 bruk pr. år Kornarealet i Norge fortsetter
DetaljerKlimasmart matproduksjon
Seminar «Utnytting av beiteressurser i et rovdyrtett Nord-Trøndelag Stjørdal, 3. mars 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerMill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter
Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -410,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd -410,0
DetaljerStatistikksamling Markedsordningen for korn
Statistikksamling Markedsordningen for korn Samling av aktuell statistikk Spesielt oppsummering av sesongen 2017/2018 Norske Felleskjøp 1 Statistikksamling 2017/2018 Tabellnavn INNHOLD 1. Areal 1.1 Areal
DetaljerProtokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017
Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter Stortingets behandling av Prop. 141 S (2016-2017), jf. Innst. 445 S (2016-2017)
DetaljerHusdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?
Klimakonferanse Elverum, 2. november 2016 Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerINNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016
Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016
DetaljerRommet for norsk korn
Rommet for norsk korn Kornkonferansen 2018 Oslo Kongressenter 01.02.2018 Lars Fredrik Stuve Norsk kornproduksjon 1600 000 1400 000 1200 000 1000 000 Tonn 800 000 600 000 400 000 200 000-1945 1947 1949
DetaljerRegjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?
Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av
DetaljerBærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse
Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere
DetaljerStatistikksamling Markedsordningen for korn
Statistikksamling Markedsordningen for korn Samling av aktuell statistikk Spesielt oppsummering av sesongen 2015/2016 Norske Felleskjøp 1 Statistikksamling 2015 Tabellnavn INNHOLD 1. Areal 1.1 Areal per
DetaljerLandbrukspolitisk seminar
Landbrukspolitisk seminar Leif Forsell Oslo, 17. mars 2016 Gratulerer! Prisverdig bok Fra en som vil norsk landbruk vel Meget velskrevet og med driv Som distanserer seg fra "voluntaristene", dvs. innser
DetaljerLandbrukspolitiske veivalg
Landbrukspolitiske veivalg Forelesning i ECN 260 Landbrukspolitikk Handelshøyskolen NMBU 14. november 2018 Eystein Ystad 14.11.2018 1 SÆRPREG VED LANDBRUKSPRODUKSJON Biologisk produksjon Jord, planter,
DetaljerPRESENTASJON TRØNDELAG
PRESENTASJON TRØNDELAG 14. NOVEMBER 2018 PRESENTASJONEN Landbruksdirektoratet kort om Steinkjer 2018 et uvanlig år i Landbruket krevende markedsituasjon i jordbruket også inn i 2019. Avslutning og spørsmål
DetaljerJordbruksavtalen. Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus
Jordbruksavtalen Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus Stortinget setter mål. Avtalepartene følger opp Matsikkerhet og beredskap Sikre forbrukerne trygg mat Økt matvareberedskap Landbruk
DetaljerKlimasmart mjølk- og kjøttproduksjon
Grovfôrseminar - Fjellandbruket Tynset Kulturhus, 16. februar 2017 Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerKlimasmart matproduksjon
Fjellandbruksprosjektet i Sel og Vågå Lalm samfunnshus, 7. februar 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerKornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier
Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
DetaljerNorske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge
Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Husdyra,
DetaljerFylkeshuset i Hordaland, Bergen
Fylkeshuset i Hordaland, Bergen Familielandbruk i globalt perspektiv Av totalt 570 mill. gårdsbruk er mer enn 500 mill. familiebruk, dvs. ca. 90 % 70-80 % av verdens totale jordbruksareal drives i dag
DetaljerStatistikksamling Markedsordningen for korn
Statistikksamling Markedsordningen for korn Samling av aktuell statistikk Spesielt oppsummering av sesongen 2016/2017 Norske Felleskjøp 1 Statistikksamling 2016/2017 Tabellnavn INNHOLD 1. Areal 1.1 Areal
DetaljerStatus i jordbruket. Utvikling og politikken bak
Status i jordbruket Utvikling og politikken bak Areal Vårt eget areal, eller noen andre sitt? Kjøttproduksjon 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Svin Fjørfe Storfe Sau/lam 20 000 TONN 0 Kilde:
DetaljerStatistikksamling Markedsordningen for korn
Statistikksamling Markedsordningen for korn Samling av aktuell statistikk Spesielt oppsummering av sesongen 2014/2015 Norske Felleskjøp 1 Statistikksamling 2015 Tabellnavn INNHOLD 1. Areal 1.1 Areal per
DetaljerVåre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,
Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,
DetaljerTirsdag 14. februar kl på Blæstad, 2. etg i hovedbygningen, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu.
Hedmark Bondelag Tirsdag 14. februar kl. 10.00 på Blæstad, 2. etg i hovedbygningen, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu. Fylkesstyret avsetter 2 timer til dette kontaktmøte, og vi beregner 10 minutter (maks 15
DetaljerKlimaeffektivt landbruk
Hurtigruteseminaret 2015; 23.-24. november Klimaeffektivt landbruk Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU Disposisjon 1. Viktige premisser for
DetaljerFôrsituasjonen Avlingsskadeerstatning. Norges Bondelag
Fôrsituasjonen 2018 Avlingsskadeerstatning Norges Bondelag Fôrsituasjonen Hovedfokus- skaffe til veie mest mulig grovfôr for vinteren 2018/2019 Berge mest mulig halm Slå korn til grønnfôr Så raigras/ forvekster
DetaljerMarkedsordningen for korn
Markedsordningen for korn Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 14.01.2019 Lars Fredrik Stuve Forankring av markedsordningene Hovedavtalen mellom staten og jordbruket ( etablert i 1950 og
DetaljerØkt matproduksjon på norske ressurser
Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer
DetaljerLandbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013
Landbruksmarkedene ute og hjemme i 2012 25. februar 2013 Program 13:00 Første del Velkommen, Marit Jerven Utviklingen i verdens matproduksjon, Elin Røsnes Korn avlingssvikt og høye priser, Mona N. Østby
DetaljerLandbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus
Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt
DetaljerHva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014
Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En
DetaljerBærekraftig storfeproduksjon
Beitebruksseminar 2016 Øyer, 26. oktober Bærekraftig storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for diskusjonen
DetaljerNorsk matproduksjon i et globalt perspektiv
Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt
DetaljerKanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.9.215 15/513-9 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen i Norges Bondelag Kopi til Kanaliseringspolitikk, arealbruk og
DetaljerP R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. tirsdag 12. august kl (Møte nr )
P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg tirsdag 12. august kl. 09.00 (Møte nr. 8 2003) Møtet ble satt kl. 09.00 Til stede: Fra SLF: Forfall: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge,
DetaljerØkonomien i robotmelking
Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten
DetaljerPotensialet i norsk kornproduksjon
Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk
DetaljerLandbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp
Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk
DetaljerPrognose for tilgang og forbruk av norsk korn i sesongen 2015/2016
Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn i sesongen 2015/2016 pr. 14. mars 2016 Prognosen er gitt som underlag for å vurdere tiltak for å balansere marknadane for matkorn og råvarer til kraftfôr.
DetaljerLandbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016
Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative
DetaljerNorsk jordbruk = suksess
Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Eks.dep.råd Per Harald Grue - Vi har nå den største selvforsyningsgraden
DetaljerVelkommen til Kornmøte. Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo
Velkommen til Kornmøte Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo Agenda Litt generelt om korn og kraftfôr i Norge Trøndelag, korn, kraftfôr, matproduksjon Kan kornproduksjonen i Trøndelag bedre tilpasses behovet
DetaljerTrøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009
Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009 Det var en utfordring å fylle ut skjemaet. Svarer du på et spørsmål på den ene sida, kan du ikke svare det du vil på neste side uten å underbygge
DetaljerHvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
DetaljerDrøvtyggere og klimagasser
Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter
DetaljerHvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?
Norske Felleskjøp; temaseminar om matproduksjon og klima, 20. april 2016 Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Av Odd Magne Harstad, IHA ved NMBU Premisser for diskusjonen Stortingsmelding
DetaljerINNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013
Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 15.03.2013 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013
Detaljer- Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi?
- Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser Motstrømsmyta «...uten dagens innretning på landbrukspolitikken, ville nedleggingen gått raskere Politiske
DetaljerHøringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon»
1 Høringssvar til Meld. St. nr. 11 (2016-2017) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» Felleskjøpet ber Stortinget legge til rette for en økt matproduksjon i Norge, og dermed en
Detaljer