INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016
|
|
|
- Christina Øverland
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE Sammendrag På vegne av sine medlemmer, har Norkorn følgende innspill for prioritering til jordbruksoppgjøret 2016: Styrke norsk kornproduksjon Styrk konkurransekraften til verdikjeden ved å øke PNS korn, erter og oljefrø En konkurransenøytral og forutsigbar markedsregulering er viktig. Ved behov for økt lager- og tørkekapasitet bør dette primært bygges ut på de regionale og lokale kornmottakene. Fjern plantevernmiddelavgiften Videreføre prisrelasjoner mat- og fôrkorn. Tilbudet av mathvete og havre bør bedre tilpasses etterspørselen. Innspillene utdypes nærmere utover i dokumentet. 2. Kort om Norkorn og dets medlemmer Norkorn er en felles organisasjon for norske bygdemøller og kornsiloer, og har som formål blant annet å ivareta medlemmenes felles næringspolitiske interesser. NHO Mat og Drikke sin administrasjon er sekretariat for Norkorn. Fagsjef næringspolitikk forestår den daglige drift. Lokale bygdemøller og kornsiloer tar imot ca. 45 % av det norskproduserte kornet, og foredler en stor andel av dette. Bygdemøllene kjennetegnes som små og mellomstore bedrifter, spredt utover de kornproduserende områdene av landet. Bygdemøllene kjennetegnes også ved at hovedtyngden av kraftfôret tilvirkes og avsettes lokalt, med den betydning det har for lokal verdiskaping og reduserte miljø-/transportkostnader. Møllene er en viktig del av lokale verdikjeder og sentrale for å opprettholde lokale kompetanse- og produksjonsmiljøer. Møllene er en del av norsk matindustri. Matindustrien er Norges nest største fastlandsindustri, med om lag sysselsatte og står for om lag 30 % av de totale investeringene i fastlandsindustrien. Norkorns medlemmer omsetter i tillegg til korn og kraftfôr både såvarer, gjødsel, plantevernmidler og øvrige driftsmidler. Samarbeid med de lokale enhetene i Norsk Landbruksrådgivning om lokal rådgivning overfor kornprodusenten er viktig for å oppnå god kvalitet, økt volum og bedre økonomi i kornproduksjonen. Mange av bygdemøllene er andelslag som eies og drives av lokale bønder, mens andre er organisert som aksjeselskap eller er familiebedrifter 3. Styrke norsk kornproduksjon. God økonomi er avgjørende. Fundamentet for aktiviteten til Norkorns medlemmer er mottak av korn og produksjon av kraftfôr. Over tid har kornproduksjonen vist en fallende trend, men med store variasjoner mellom år. Postadresse: Postboks 5484 Majorstuen 0305 Oslo Besøksadresse: Middelthuns gate 27 Telefon: Telefax: E-post: [email protected] Bankgiro: Org. nr
2 2 Både Regjeringen Solberg og Stortinget har ambisjoner om å øke matproduksjonen. Skal man lykkes med å styrke og øke norsk kornproduksjon er det flere tiltak som må gjennomføres, men felles for de fleste er at uten en god økonomi i produksjonen så vil man ikke lykkes med å stabilisere og snu utviklingen. I tillegg til god økonomi, er det avgjørende å stimulere til best mulig utnyttelse av eksisterende arealer og verne om de beste kornarealene. Forenkling av jordbruksavtalens virkemidler: Norkorn er positive til en gjennomgang av virkemidlene under jordbruksavtalen med ambisjon om forenkling og et mer oversiktlig virkemiddelapparat. Utvalget, ledet av Sponheim, har lagt frem en rekke forslag til endringer, men hvor det gjenstår å vurdere både jordbrukspolitiske og konkurransemessige konsekvenser av tiltakene hver for seg og samlet. Norkorn mener det er særlig viktig å beholde fraktordninger, prisnedskriving korn og beredskapslager såkorn. Styrk økonomien i kornproduksjon Mer fokus på volumproduksjon generelt og økt arealeffektivitet Øke grøftetilskuddet og gi AK tilskudd det året du grøfter. Styrke rådgivningstjenesten Behov for forskning og utvikling for å sikre sortsutvalg, volum og kvalitet Forsterket innsats for å styrke kompetanse/agronomi 4. Fokus på økt konkurransekraft og lønnsomhet - øk prisnedskrivingstilskuddet Det har vært moderat kostnadsvekst i kornproduksjon. Tidligere har kostnadsøkninger i hovedsak blitt tatt ut i markedet. Prisøkninger korn er i dag mer krevende, da det er begrenset rom for prisøkninger på kjøtt og meieriprodukter. For å styrke lønnsomhet og konkurransekraften på lang sikt er det nødvendig å se verdikjeden under ett. Økt bruk av budsjettmidler er derfor nødvendig. Norkorn mener at prisnedskriving (PNS) av norsk korn er sentralt virkemiddel, som bør styrkes. Innkjøpt kraftfôr utgjør ca. en fjerdedel av de samlede kostnadene i primærproduksjon. En reduksjon av kraftfôrprisene vil være et viktig bidrag for å redusere kostnadsnivået. Dette må gjøres uten å svekke norsk kornproduksjon. Norkorn anbefaler derfor å styrke prisnedskriving for norsk korn. Prisnedskrivingstilskuddet reduserer industriens innkjøpskostnad for det norske kornet. Redusert engrospris på det norske kornet reduserer samtidig behovet for toll på importerte karbohydrat- og proteinråvarer.1 krone brukt over jordbruksoppgjøret gir dermed en kostnadsreduserende effekt på mer enn en krone for verdikjeden (forholdet er ca. 1 til 1,6). Forslag: Prisnedskrivingstilskuddet for korn, erter og oljefrø må styrkes ut fra behovet for å; Redusere kostnadene i kraftfôrkrevende produksjoner Kanalisere kornet gjennom markedsordningen 5. En konkurransenøytral og forutsigbar markedsregulering er viktig Norske bygdemøller tar imot ca. 45 % av det norske kornet i førstehåndsomsetningen, og foredler en stor andel av dette. Norkorn er i praksis en forening for bygdemøller utenom felleskjøpene, og er
3 3 også gitt den rollen av myndighetene i ulike partssammensatte organ. Norkorn har derfor i mange år vært opptatt av at markedsreguleringens rammer og virkemidler skal fungere mest mulig konkurransenøytralt, og følges opp som forutsatt av ansvarlige parter. Norkorn var positive til Regjeringens initiativ om å en gjennomgang av markedsreguleringsordningene for kjøtt, melk og korn. Forutsigbare og balanserte markeder er viktig for norske Norkorns medlemmer og matindustrien samlet. Norkorn støtter flertallet i utvalget for å videreføre sentrale elementer i markedsbalanseringen. Norkorn konstaterer også at hele verdikjeden ser verdien en markedsbalansering gir av økt forutsigbarhet. Forutsigbarhet er helt sentralt for videre vekst og investeringer i norsk matindustri. I dette legger Norkorn at en markedsbalansering skal være konkurransenøytral, transparent og gi forutsigbarhet. I den videre prosessen blir det viktig å videreutvikle ordningene og skape trygghet og tillit blant aktørene. Norkorn mener det er fortsatt behov for en god markedsreguleringsordning. Det er viktig at markedsordningen organiseres og praktiseres på en måte som sikrer konkurransenøytralitet og forutsigbarhet. 6. Investeringsstøtte til tørke- og lager Over tid har det vært noe nedgang i norsk kornproduksjon, selv om både 2014 og 2015 var gode sesonger med bra avlinger. Samtidig ser en betydelig svingninger mellom år, både i totalvolum og i kvalitet, men hvor utgangspunktet må være at den samlede lager- og tørkekapasitet i et område tilsvarer behovet. I de anslagene som Norsk Landbruksrådgivning har gjort for Norkorn, går det frem at totalkapasiteten for lager og tørke av korn dekker behovet for lager og tørke, også i gode år. Dette stemmer med vurderingene til Norkorns medlemmer, som opplever at kornvolumene har falt over tid, og at de som profesjonelle aktører både er fleksible og har nok kapasitet til å ta imot korn i gode år. Dette utelukker ikke at det kan finnes behov for å styrke lager og tørkekapasiteten i enkeltområder. Hvis det er behov for å utvide kapasitet i et område, mener Nokorn at virkemidlene må innrettes slik at kapasiteten utvides på etablerte kornmottak og tørker. I dag er det mulig å bruke investeringsvirkemidler over LUF til utbygging av tørke og lagerkapasitet på gårdsnivå. Norkorn mener det både er samfunnsøkonomisk lite lønnsomt, og at den type investeringer i liten grad er lønnsomt for den enkelte kornprodusent. Norkorn mener at det å utnytte etablerte fellesanlegg bidrar til å sikre god kvalitet og effektiv logistikk i verdikjeden for korn og kraftfôr. Beregninger gjort av Norsk Landbruksrådgivning viser at lønnsomheten for kornbonden, ved de anleggsstørrelsene som de fleste investerer til i dag, er negativ eller begrenset. I tillegg til beregninger av lønnsomhet bør bonden også vurdere risiko ved en slik investering. Relativt små endringer i rammevilkår vil dramatisk endre lønnsomheten ved en slik investering. Sett fra enkeltbønders ståsted ville en rasjonell tilpasning være at man delte på denne type risiko, og ved behov utvide kapasitet på etablerte anlegg. Anlegg som i de fleste tilfeller også er eid av bønder i fellesskap.
4 4 Norkorn foreslår derfor at ved behov for økt tørke og lagerkapasitet så må investeringsstøtte over jordbruksavtalen primært gå til de regionale kornmottakene for å bedre mottakskapasitet og kornlogistikk. I tillegg mener vi at en bør endre priskurven, slik at det er mindre prisforskjeller mellom levering i sesong og på vinteren. Dette vil også redusere stimulansen for å lagre korn på gårdsnivå, og slik utnytte de samlede ressursene bedre. Ved behov for økt lager- og tørkekapasitet bør dette primært bygges ut på de regionale og lokale kornmottakene Priskurven for korn bør endres slik at stimulansen til å bygge ut kapasitet på gårdsnivå reduseres. 7. Fjerne plantevernmiddelavgiften Fjern plantevernmiddelavgiften. Avgiften er iverksatt for å redusere risikoen ved bruk av plantevernmidler. Både bruk og lagring av plantevernmidler er hjemlet i strenge offentlig regelverk. Videre er norske bønder, som en del av miljøplan i KSL, pålagt å ta kurs, som gjør de til sertifiserte brukere av plantevernmidler. Rapport utført av NILF og Bioforsk i 2013, på oppdrag fra Mattilsynet, ("Evaluering av avgiftssystemet for plantevernmidler i Norge") viser at avgiften ikke har hatt nevneverdig effekt på forbruket. Forbruk av plantevernmidler er en funksjon av faktisk behov. Avgiften blir dermed bare en ren fiskal avgift, som fordyrer produksjonen. Statens provenyinntekter fra avgiften er ca. 60 mill. kroner Norkorn mener at eksisterende regelverk, herunder forskriftsendringene gjeldende fra med krav om integrert plantevern, sammen med miljøplan i KSL tilsier at en i dag har et godt system for å regulere bruk av plantevernmidler. Videre stiller klimaendringen enda høyere krav til riktig bruk av plantevernmidler. Riktig bruk vil gi bedre kvalitet, større volum og bedre økonomi for kornprodusent. Med utgangspunkt i incentivene bonden selv har og regelverket som er på plass for bruk, mener derfor Norkorn at grunnlaget for avgiften er falt bort, og foreslår at avgiften avskaffes. Forslaget vil medføre en reduksjon i kostnadene i planteproduksjon, og vil være et insentiv til i større grad å ta ut produksjonspotensialet. Forslaget er også i tråd med anbefalinger fra ekspertgruppen på korn som la frem sitt arbeid vinteren 2013, og som var ledet av Norsk Landbruksrådgivning og Bioforsk Grunnlaget for avgift plantevernmidler er falt bort, i og med innføring av KSL, miljøplan og sertifisering av brukerne Plantevernmiddelavgiften bør avskaffes, og slik bidra til å redusere kostnadene i verdikjeden, bedre kornkvalitet og økt avling slik ekspertgruppen for korn påpekte i sin rapport fra 2013.
5 5 8. Prisrelasjoner mellom kornslag Ut fra en samlet vurdering av markedspotensialet for matkorn versus fôrkorn mener Norkorn at dagens prisrelasjoner mellom fôr - og matkorn bør videreføres neste sesong. Tilstrekkelig hveteproduksjon er avgjørende for å sikre avsetning av norsk kornproduksjon totalt sett. Det har vært et overskudd av mat rug, med påfølgende omdisponering. Fremover bør tilbudet i større grad tilpasses etterspørselen. Det er store utfordringer for kraftforindustrien og bruke opp all fôrhavren i inneværende sesong. Det bør vurderes ytterligere tiltak, herunder også sortsutvikling, for å stimulere produksjon av mer mathvete proteinklasse 1 og 2, på bekostning av proteinklasse 3 og 4. Forslag: Prisrelasjonene mellom fôr - og matkorn anbefales holdes uendret. Tilbudet av matrug bør fremover bedre tilpasses etterspørselen. Tilbudet av mathvete bør bedre tilpasses etterspørselen etter ulike kvaliteter. Større prisforskjell på bygg og havre all den tid det produseres for mye havre. For Norkorn Frode Toven (sign.) styreleder André Monsrud (sign.) Fagsjef næringspolitikk
Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover
Fagdag Norkorn 31. mars Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Innspill jordbruksoppgjøret 2011 Rapport såkorn 2010/2011 Status WTO Generelt bakteppe for arbeidet Status t i dag: Verdikjede
Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010
Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Norges Bondelag Deres dato Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET
Utfordringer og muligheter
Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark
Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken?
Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken? Per Skorge 18. januar Hovedinntrykk Positiv omtale av effekten av eksisterende
Markedsordningen for korn
Markedsordningen for korn Kurs i korn og kraftfôrpolitikkeni 14.01.2019 Per Christian Rålm Gjennomsnittsjordet i Norge er på 10 dekar Sjølforsyningsgraden vår ligger stabilt under 50% og svinger med norsk
Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD
Status, utfordringer, virkemidler 08.10.2008 Anne Marie Glosli, LMD Dette vil jeg snakke om: Kort status Mål, strategi, handlingsplan Utfordringer Virkemidler over jordbruksavtalen Det offentlige bør gå
KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp
KORN 2017 Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp Ny jordbruksmelding, Meld.St. nr. 11 (2016-2017) I kapittel 10.10 Korn heter det: Regjeringen vil:
Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016
Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk
Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?
Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet
Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring
Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 25.10.2017 Lars Fredrik Stuve Stortinget har gitt Norske Felleskjøp fornyet tillitt som markedsregulator
Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring
Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 7.11.2017 Ole N. Skulberg Stortinget har gitt Norske Felleskjøp fornyet tillitt som markedsregulator
Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad
Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon Nils Vagstad Ekspertgruppe for økt kornproduksjon Mandat Gi Statsråden anbefalinger om hvilke tiltak som kan vurderes for å øke norsk kornproduksjon Vi har
Hvorfor produsere mat i Norge?
Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk
Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.
LØNNSOMHET OG FORNYING Sammendrag Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. Konkurransen i meierisektoren er
Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
En framtidsretta jordbruksproduksjon
1 av 5 Uttalelse fra Norges Bondelags representantskap, 11. januar 2017 En framtidsretta jordbruksproduksjon Norsk landbruk i framtida Norsk landbruk sikrer trygg mat for alle. Et aktivt landbruk gir vakre
Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?
Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av
Nasjonal Økokonferanse 2010
Nasjonal Økokonferanse 2010 Virkemiddelbruk og tiltak for å stimulere til økt norsk produksjon og forbruk Ola Chr. Rygh administrerende direktør i Statens landbruksforvaltning Bygdøy 08.09.10 Regjeringens
Kornbøndenes Interesseorganisasjon
Kornbøndenes Interesseorganisasjon INNKALLING TIL ÅRSMØTE I KiO Fredag den 19. februar kl. 9.30, i kantina Schweigaardsgate 34 C Kantina ligger i 5 etasje, i bakgården til Norges Bondelag Program: Fra
Muligheter for vekst i potetsektoren
Muligheter for vekst i potetsektoren Administrerende direktør, Statens landbruksforvaltning Jørn Rolfsen Bransjemøte i potet, 25. oktober 2012 Tema Kort om SLF hva gjør vi og mål for potetsektoren Verktøykassen
Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter
Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%
Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon. Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving
Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon Einar Strand Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving Mandatet Det nedsettes en ekspertgruppe som skal gi Statsråden anbefalinger om hvilke tiltak som
Innspill til jordbruksforhandlingene 2013
Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom
Kurs i korn og kraftfôrpolitikk Korn og kraftfôrpolitikken fundamentet for å bruke hele landet
Kurs i korn og kraftfôrpolitikk 7.11.2017 Korn og kraftfôrpolitikken fundamentet for å bruke hele landet Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn 6 % Potet 1 % Grønnsaker, frukt og
Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016
Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative
Markedsmekanismer for en markedsregulator
Markedsmekanismer for en markedsregulator Formålet med markedsbalanseringen Å sikre avsetning for bonden sine råvarer til forutsigbar og stabil pris. Markedsreguleringen er ikke til for å redusere risiko
Hvordan løfte norsk kornproduksjon?
Hvordan løfte norsk kornproduksjon? Innlegg på medlemsmøte i Hedmark Bondelag, 30 mai 2016 Aulaen, Norsk Skogbruksmuseum Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp 1937 1940 1943 1946 1949 1952 1955 1958 1961
Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon»
1 Høringssvar til Meld. St. nr. 11 (2016-2017) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» Felleskjøpet ber Stortinget legge til rette for en økt matproduksjon i Norge, og dermed en
Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?
Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 12.02.2019 Schweigaardsgt. 34 E, Oslo Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet
Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017
Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter Stortingets behandling av Prop. 141 S (2016-2017), jf. Innst. 445 S (2016-2017)
Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg
Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro! Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet
Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag
Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret
Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno
Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Fakta Forbruk 1.800.000 t kraftfôr i norsk husdyrproduksjon -> verdi 6 milliarder/år 1% forbedring
INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2012
Til partene i jordbruksavtalen 2012 Vår dato 13.3.2012 Landbruks- og matdepartementet Deres dato Velg dato. Norges Bondelag Norges Bonde og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse Deres ref. INNSPILL
Vannmiljø og Matproduksjon
Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen
Dagsorden og innkalling Dagsorden og innkalling ble godkjent uten merknader.
P R O T O K O L L fra møte i Omsetningsrådet fredag 20. august 2010 kl. 09:30 (Møte nr. 5/2010) Møtet ble satt kl. 09:30 Til stede: Forfall: Fra SLF: Ottar Befring, Vibeke Andersen, Nils T. Bjørke, Ole-Anton
ENDRING I FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR
Vår dato: 18.12.07 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Adressater iht liste 200704706 EHO Forskrift, tabeller, satser innfrakttillegg, liste over adressater Landbruks- og matdepartementet
Hva skjer i kraftfôrmarkedet. Egil Prestløkken
Workshop Bioforsk Nord 13. Mai 2008 Hva skjer i kraftfôrmarkedet Egil Prestløkken Felleskjøpet Fôrutvikling Så litt om Felleskjøpet (FK-gruppen) Felleskjøpene i Norge fra 1.1.2007: Felleskjøpet Rogaland
Fastsettelse av endringer i forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer
Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201100648.01.2013 Fastsettelse av endringer i forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer
Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket
investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til
Innst. 154 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:14 S (2014 2015)
Innst. 154 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:14 S (2014 2015) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Storberget,
DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT
DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.
Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen
Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan
Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.
Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Mai 2015 Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 1 Det
VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD
VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag
NORSK MATPRODUKSJON: BREMSEKLOSS ELLER PÅDRIVER FOR BÆREKRAFT Per Christian Rålm 25.04
NORSK MATPRODUKSJON: BREMSEKLOSS ELLER PÅDRIVER FOR BÆREKRAFT Per Christian Rålm 25.04 FAO anslår at matproduksjonen vil øke med 0,9% i året fram til 2050, men Achieving such production increases will
NY FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR
Adressater iht liste Vår dato: 29.06.2007 Vår referanse: 200701184-/515.2 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Forskrift, tabeller, liste over adressater Landbruks- og matdepartementet Postadresse:
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette
Korn og kraftfôrpolitikken
Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av
Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag
Landbrukspolitikk Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Rogaland Bondelag Største fylkeslag 6 376 medlemmar. Norges Bondelag 63 000 medlemmar. Viktige arbeidsområde: Politisk kontakt Medlemskontakt Organisasjonsarbeid
Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.
Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.2014 Ås Disposisjon Jordbrukspolitikken i Europa EU Sveits Norge Jordbrukspolitiske
Møte i rådet for jordbruksavtalespørsmål. «Et lønnsomt landbruk i hele landet»
Møte i rådet for jordbruksavtalespørsmål 19. mars 2019 «Et lønnsomt landbruk i hele landet» 1 Granavolden - erklæringen slår fast at kanaliseringspolitikken ligger fast Stortingsmelding nr. 11 (2016-2017):
Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
Trenger vi økt norsk kornproduksjon?
Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon
EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag
EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv
