ENDRING I FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Adressater iht liste EHO Forskrift, tabeller, satser innfrakttillegg, liste over adressater Landbruks- og matdepartementet Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Org.nr: NO MVA Bankkonto: ENDRING I FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR Statens landbruksforvaltning (SLF) har i dag vedtatt endring i forskrift av nr. 904 om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør (satsforskriften). Endringsforskriften er vedlagt dette brevet. Som et resultat av St. prp. nr. 77 ( ) Om jordbruksoppgjøret 2007 endringer i statsbudsjettet for 2007 m. m., Stortingets vedtak av , jf. Innst. S. nr. 285 ( ) og Landbruks- og matdepartementets (LMDs) vedtak om endring av forskrift av nr. 842 om prisutjevningsordningen for melk (prisutjevningsforskriften), er det gjort endringer i fraktordningene for melk som har fått konsekvenser for felleskostnadene og satsene for avgifter og tilskudd i prisutjevningsordningen. Disse endringene trer i kraft og inngår i de nye satsene i SLFs vedlagte endringsforskrift. 1. Innledning Vi viser til SLFs brev av hvor forslag til endringer i satsforskriften ble sendt på høring. Forslaget i høringsbrevet inneholdt endrede satser for avgifter og tilskudd for alle prisgrupper og en biproduktgruppe, mens sats for spesiell kapitalgodtgjørelse og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør ikke er endret. Høringsforslaget inneholdt reviderte satser for innfrakttillegg og ny særskilt sats for distribusjon av flytende melkeprodukter i Nord-Norge. Forslaget innebar videre at satser for distribusjon av konsummelk avvikles med unntak for ny særskilt sats for Nord-Norge. LMD har vedtatt endringer i prisutjevningsforskriften med virkning fra SLF har mottatt skriftlige høringsuttalelser til høringsbrevet fra fem av tretten høringsinstanser.

2 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 8 Forskriftsendringene trer i kraft De viktigste endringene i satsforskriften i forhold til forslaget som ble sendt på høring er endringer i kostnadsgrunnlaget for innfrakttillegget, innføring av en minstegrense for innfrakttillegg pr. kommune, videreføring av en tilskuddsats for levering av melk til skoler og barnehager og at satsene ikke endres som følge av dårligere melkeanvendelse. Tidspunkt for ikrafttredelse av endret forskrift er justert. De nye satsene skal i utgangspunktet gjelde for resten av gjeldende avtaleår, dvs. til og med Dersom det oppstår behov for å styrke ordningens likviditet i løpet av avtaleåret, kan det imidlertid bli aktuelt å øke avgiftene og redusere tilskuddene pr. prisgruppe og øvre grense for prisuttak justeres tilsvarende ned. 2. Endring av fraktutjevningsordningene I høringsbrevet fremgår SLFs forslag til endringer i fraktordningene i prisutjevningsordningen for melk som følger av St. prp. nr. 77 ( ) Om jordbruksoppgjøret 2007 endringer i statsbudsjettet for 2007 m. m., Stortingets vedtak av , jf. Innst. S. nr. 285 ( ) og LMDs brev av om ny forskrift om prisutjevningsordningen for melk. 2.1 Innfrakt av melk Det er foretatt justeringer i premissene for innfrakttillegget i forhold til det som ble foreslått i høringsbrevet. Justeringene innebærer blant annet at man i beregningsmodellen vil legge til grunn kostnader for oppsamling og inntransport av melk for aktøren med mottaksplikt for melk (Tine BA) basert på dagens mottaksstruktur. Antall basismeierier i modellen vil ut fra dette bli redusert til 40 anlegg. Videre er reviderte satser for innfrakttillegg justert i forhold til høringsbrevet ved at det er innført en minstegrense på 15 øre/liter innveid melk i alle kommuner. Resultatet av dette er at det blir lagt inn kostnader utover 2006-nivå. Kommunesatsene vil i tillegg bli fastsatt i hele øre/liter. Endringene innebærer økt dekning for frakt fra nærområdene til basismeieri og vil gi en mer lik kostnadsdekning for de ulike aktørene. En minstegrense vil også innebære en forenkling og vil gi en bedre kostnadsdekning enn i gjeldende ordning. Endringene medfører økte innfraktkostnader totalt sett med 19,1 mill. kroner sammenlignet med forslaget i høringen. Nye reviderte satser for innfrakttillegg følger av vedlagte endringsforskrift. Q-meieriene AS (Q-meieriene), Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL) og Tine BA (Tine) er positive til at innfrakttillegget økes. Tine viser til at kostnadene har økt fra 2006 og vil øke ytterligere til 2008 ikke minst som følge av endringer i betingelsene for kjøre- og hviletid. Videre mener Tine at det bør legges inn årlig justering i henhold til en transportkostnadsindeks. Q-meieriene mener at modellen bør revurderes før det har gått 10 år. Norges Bondelag mener den ajourførte modellen bør beholdes i minimum 10 år slik at ordningen ikke gir incentiv til nedleggelse av meierianlegg. SLF mener kostnadsgrunnlaget som er lagt til grunn i høringsbrevet, men med de justeringene som er redegjort for i første avsnitt under punkt 2.1, gir et godt uttrykk for det faktiske kostnadsnivået og er et egnet grunnlag for å revidere satsene fra SLF informerte videre i høringsbrevet om at man tar sikte på løpende vurdering av satsene basert på relevante kostnadsendringer i forbindelse med den årlige fastsettelsen av satser i prisutjevningsordningen for melk. Økte kostnader blant annet som følge av nye bestemmelser om kjøre- og hviletid, vil kunne inngå i en slik vurdering. Når det gjelder selve

3 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 8 beregningsmodellen for innfrakt legges det opp til at den oppdaterte mottaksstrukturen i modellen beholdes for en periode på minimum 10 år i henhold til St. prp. nr. 77 ( ). Q-meieriene og NBL støtter forslaget om 95 % kostnadsdekning, men mener at denne bør gjelde pr. aktør. Disse høringsinstansene hevder at Q-meieriene får dekket 62 % av inntransportkostnadene mot forutsatt 95 % noe som også er konkurransevridende i forhold til Tine. Endringen i innfrakttilskudd må ikke endre konkurranseforholdet mellom aktørene. Tine har anmerkninger til utgangsnivået for kostnadene i modellen, men er tilfreds med at det nå blir bedringer i underdekningen i inn- og overføringskostnadene for Tine Råvare. Tine vil beregne overføringskostnader på nytt og forankre disse med øvrige aktører. For øvrig fremhever Tine som positivt at kostnader for inntransport av geitmelk er tatt med. Langsiktighet i ordningen er viktig for Tine. Norges Bondelag mener det bør være tilnærmet full kostnadsdekning i ordningen, men at det er viktig med en egenandel for å hindre overkompensasjon. Videre forutsetter Bondelaget at økte innfraktkostnader i forbindelse med nedleggelse av anlegg belastes den enkelte meieriaktør. SLF viser til at innfraktordningen skal bidra til å utjevne melkepris til produsent uavhengig av geografisk lokalisering av produksjon. Det er videre lagt til grunn i ordningen at alle aktører tildeles lik tilskuddsats pr. kommune for lik aktivitet og at melken skal transporteres inn til nærmeste basismeieri. En kostnadsdekning på 95 % innebærer dermed at 95 % av kostnadene totalt sett i modellen skal dekkes uten at dette er knyttet til den enkelte aktør eller geografisk område. Tilskuddet skal kun dekke kostnader frem til nærmeste basismeieri og ikke transport helt frem til aktørenes produksjonsmeierier. Dersom man korrigerer Q-meierienes beregning for dette, vil dekningsgraden være vesentlig høyere enn 62 %. Likevel ser vi at Q-meieriene har høyere kostnader enn de får dekket gjennom denne modellen. For å kompensere for en større del av Q-meierienes kostnader, har SLF derfor valgt å ta ut Q-meierienes anlegg som basismeierier i modellen og ta ut Q-meierienes kostnader fra modellen. En minstegrense for innfraktsatsen pr. kommune vil også bidra til økt kostnadsdekning for Q-meieriene. Dette medfører at Q-meieriene vil få økt sitt gjennomsnittlige innfrakttilskudd fra 12,4 øre/liter til 18,3 øre/liter innveid melk. SLF viser til at innfraktordningen nå er oppdatert fra 84 til 40 basismeierier og at kostnadene også er oppdatert. Forutsatt at transportene som gjennomføres fra melkeprodusent til produksjonsmeieri er uendret som en følge av disse endringene, innebærer oppdateringen av innfraktordningen at transportavstandene mellom basismeieri og produksjonsmeieri i gjennomsnitt blir kortere. Med dette som bakgrunn viste vi i høringen til at dette innebærer at kostnader forbundet med transport mellom basismeieri og produksjonsmeieri blir tilsvarende redusert. SLF viser til at Tine som markedsregulator i henhold til forskrift (FOR nr. 1602) om markedsregulators forsyningsplikt i melkesektoren i tillegg til noteringsprisen, har anledning til å belaste mottaker for overføringskostnader mv. som er knyttet til forsyningsplikten ( 8). SLF er kjent med at Tine over tid har hatt en underdekning på sine overføringstransporter fra

4 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 8 basismeieri til produksjonsmeieri og at de har varslet de berørte aktørene i markedsordningen for melk om at de vil foreta en gjennomgang av overføringskostnadene så snart vilkårene for ny innfraktordning er på plass. Endringene i innfraktordningen medfører som nevnt at overføringskostnadene reduseres. Dette innebærer at Tine kan foreta visse endringer i beregningene for overføringskostnader uten at dette vil ha en negativ påvirkning på aktørenes totale råvarekostnader (sum av noteringspris, sats i PU og overføringskostnad). 2.2 Distribusjon av flytende melkeprodukter Forslaget om avvikling av gjeldende distribusjonstillegg og innføring av en kompensasjon for distribusjon av flytende melkeprodukter i Nord-Norge vil bli gjennomført som foreslått i høringsbrevet med virkning fra Det vil i tillegg bli beholdt et tilskudd til meieriselskap som produserer og selger konsummelk til barnehager, barne- og ungdomskoler og videregående skoler, jf. 8 i LMDs endringsforskrift av NBL er positiv til at avvikling av distribusjonsordningen ser ut til å bli gjennomført på en ikke-konkurransevridende måte. Q-meieriene er enig i forslaget om å fjerne distribusjonstilskuddet samt at det gis avgiftsreduksjon i flytende prisgrupper og at det opprettholdes et tilskudd i Nord-Norge, men påpeker at reformen deregulerer meierimarkedet ytterligere og kan føre til ulik pris på flytende melkeprodukter. Q-meieriene savner en konsekvensutredning med hensyn til bortfall av distribusjonstilskuddet. Tine viser til at flat sats i Nord-Norge kan føre til at transport til/fra spesielle kundegrupper må faktureres særskilt. Tine ber om at tilskuddet i Nord-Norge vurderes med hensyn på forutsetninger og knyttes til distribusjonsruter i grisgrendte strøk og med kundestruktur og skolemelkleveranser som kriterium. Tine mener prinsipielt at konsekvensen for den enkelte aktør bør klarlegges i forhold til forutsetningen om konkurransenøytralitet. SLF viser til arbeidet i og rapporten fra den partssammensatte arbeidsgruppen med hensyn på endringer i fraktordningene samt St. prp. nr. 77 ( ) og Stortingets vedtak av vedrørende bortfall av det generelle distribusjonstilskuddet. Når det gjelder prissetting i markedet, viser SLF til at det ved innføring av prisutjevningsordningen i 1997 ble forutsatt at markedsregulator skulle foreta en kostnadsbasert prissetting på sine meieriprodukter i forhold til råvareverdiene i ordningen. SLF ser det som en avgjørende forutsetning for å ivareta hensynet til konkurransenøytralitet at endringene i fraktordningene hensyntas ved prissetting i markedet. Når det gjelder distribusjon i Nord-Norge, blir det som nevnt over fra innført en særskilt sats for distribusjon av flytende melkeprodukter på 13 øre/liter distribuert melk som kompensasjon for merkostnader ved å levere i dette området. Etter SLFs vurdering vil en flat sats innebære en forenkling. SLF mener derfor fortsatt at tilskuddet bør gis i form av en flat sats på 13 øre/liter distribuert melk. Likeledes blir det fra innført en egen sats for distribusjon av konsummelk til skoler og barnehager. SLF viser til LMDs endring i prisutjevningsforskriften der departementet vedtar å beholde tilskudd til distribusjon av skolemelk gjennom prisutjevningsordningen som følge av bortfall av den generelle distribusjonsordningen. På bakgrunn av dette innfører SLF en særskilt tilskuddsats for levering av konsummelk til skoler og barnehager på 17 øre/liter distribuert melk fra De økte felleskostnadene i ordningen som følger av denne endringen, vil imidlertid bli finansiert på samme måte som kompensasjonen knyttet til distribusjon i Nord- Norge.

5 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 8 NBL mener det ikke er heldig at man i nordområdet får avgiftsreduksjon og oppnår å beholde distribusjonstilskuddet. Dette gir dobbelt inndekning i følge NBL. Norges Bondelag mener en særordning for Nord-Norge er helt nødvendig. SLF gjør oppmerksom på at det generelle distribusjonstilskuddet faller bort i hele landet inkludert Nord-Norge samtidig som det er innført en avgiftsreduksjon i de prisgrupper som har mottatt tilskuddet. Distribusjon av flytende melkeprodukter i Nord-Norge blir kompensert gjennom en sats som er satt tilnærmet lik differansen mellom gjennomsnittlig tilskuddsats i Nord-Norge og Sør-Norge i den tidligere distribusjonsordningen, utregnet til 12,7 øre/liter distribuert melk. Ny tilskuddsats fra er således fastsatt til 13 øre/liter distribuert melk i Nord-Norge, jf. SLFs høringsbrev av Kostnader ved distribusjon av flytende melkeprodukter i Nord-Norge vil således bli kompensert med en tilskuddsats på 13 øre/liter mot gjennomsnittlig 61,4 øre/liter i gjeldende satser. Etter SLFs vurdering innebærer dette ingen dobbelt dekning av kostnader. 3. Avgifter og tilskudd pr prisgruppe Når det gjelder endringene i fraktordningene som følger av St. prp. nr. 77 ( ), Innst. S. nr. 285 ( ) og LMDs brev av fører disse til netto reduserte felleskostnader i ordningen og dermed endringer i satsene for resten av gjeldende avtaleår. Endringene i PU-satsene som en følge av disse føringene, blir 32 øre/liter i redusert avgift i prisgruppene 1, 2, 3 og biproduktgruppe B1. For alle andre pris- og biproduktgrupper blir det ingen endringer i avgifter og tilskudd. Reviderte satser for avgifter og tilskudd fremgår i endret satsforskrift. 3.1 Volumprognoser og melkeanvendelse Fire høringsinstanser har kommet med høringsinnspill vedrørende volumprognosene og melkeanvendelsen. SLF viser til at avtalepartenes vedtak av som medfører en økt prognosert melketilgang på 45 mill. liter for kvoteåret 2007/2008, innebærer en dårligere gjennomsnittlig melkeanvendelse enn forutsatt i gjeldende satsvedtak. Endret melkeanvendelse vil imidlertid ikke bli belastet prisgruppene med 2 øre/liter i økte avgifter eller reduserte tilskudd som foreslått i høringsbrevet, jf. tabell 2. Synnøve Finden ASA (Synnøve Finden) og NBL viser til at endret melkeanvendelse skyldes prognosefeil og manglende oversikt hos markedsregulator og som ikke bør belastes øvrige aktører. NBL mener et eventuelt melkeunderskudd kan dekkes ved å redusere merkevareeksporten. NBL stiller også spørsmål ved om man vil få inn 45 mill. liter melk og ber spesielt om at man ikke øker både likviditetsreserven og volumprognosen for B3 fløte til industri. Q-meieriene mener endringene skyldes prognosefeil og feilberegnet likviditetsbehov og at eventuelle justeringer bør gjøres Norges Bondelag støtter forslaget om lik belastning i alle prisgrupper med 2 øre/liter på grunn av endret melkeanvendelse. SLF viser til at alle prisgrupper ved denne satsendringen i prinsippet blir negativt berørt av den dårligere melkeanvendelsen. Dette er et forhold som normalt finansieres av alle prisgruppene samlet. Ut fra likviditetssituasjonen i ordningen, hensynet til rammevilkårene for aktører i prisgrupper som ikke er direkte berørt av bortfallet av distribusjonsordningen, og at dette skjer midt i avtaleåret, har SLF etter en samlet vurdering valgt å ikke belaste

6 Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 8 prisgruppene for endret melkeanvendelse nå. Dette medfører at endringene som gjennomføres fra kun vil føre til endringer i satsene i prisgruppene 1, 2, 3 og biproduktgruppe B1. Dersom det oppstår behov for å styrke likviditeten i prisutjevningsordningen i løpet av 1. halvår 2008, kan det bli aktuelt å øke avgifter og redusere tilskudd pr. prisgruppe og justere ned øvre grense for prisuttak tilsvarende. 3.2 Prisdifferensiering SLF har i prisdifferensieringen søkt å videreføre nåværende rammebetingelser for flest mulig grupper ved denne endringen. I forhold til det som er foreslått i høringen, har SLF i den endelige satsfastsettelsen lagt til grunn endringer i prisutjevningsordningen for melk som fastsatt i endret prisutjevningsforskrift fra LMD av om en særskilt sats til meieriselskap som leverer konsummelk til skoler og barnehager. Satsen på 17 øre/liter distribuert melk inngår i felleskostnadene og belaster disse i inneværende avtaleår med 3 mill. kroner tilsvarende 0,2 øre/liter. Norges Bondelag mener at innsparingen ved bortfall av distribusjonstilskuddet også bør anvendes til økt tilskudd i prisgruppe 5 modnet ost industri for å øke konkurransekraften til norsk ost. SLF viser til at netto frigjorte midler fra endringene som gjøres i fraktordningene med virkning fra blir tilbakeført til prisgrupper og en biproduktgruppe som har mottatt distribusjonstilskudd. Ved hver ordinær satsfastsettelse foretas en nøye vurdering av forholdet mellom prisgruppene. SLF har valgt å ikke foreta den type justering nå, men dette vil bli en del av den ordinære fastsettelsen av avgifter og tilskudd. NBL påpeker at merkevareeksport ikke bør være med i prisutjevningsordningen. Ved å fjerne merkevareeksport som prisgruppe i PU vil man i følge NBL kunne redusere øvrige prisgrupper med 14 øre/liter anvendt melk. SLF viser til at merkevareeksport er en prisgruppe i prisutjevningsordningen på linje med andre prisgrupper i ordningen. LMD har ikke lagt opp til endring i prisgruppene fra og SLF har heller ikke vurdert dette forholdet i forbindelse med endringene som nå gjøres i fraktordningene. Synnøve Finden påpeker at Tine må sørge for at sluttbrukerprisene samsvarer med PUsatsenes nivåer. NBL mener at SLF må sørge for at Tine opprettholder marginrommet på flytende produkter. Begge viser til at det ikke er tilstrekkelig å forutsette dette. Q-meieriene forutsetter videre at endringen ikke reduserer marginrommet i meierisektoren. Norges Bondelag forutsetter at økte kostnader som følge av endringene tas ut gjennom økte priser i sluttmarkedet og ikke påvirker avregningspris til melkeprodusentene. SLF forutsetter at Tine har en kostnadsbasert prissetting i markedet som forutsatt ved innføring av prisutjevningsordningen i SLF foretar hvert år i forbindelse med satsfastsettelsen en vurdering av markedsprisuttak for de ulike prisgrupper og benytter dette som sentralt grunnlag for fastsettelsen av avgifter og tilskudd i prisutjevningsordningen. Tine hevder at bortfall av distribusjonstilskudd ikke kan anses som argument for prisøkning ettersom tillegget tilbakeføres til de prisgrupper som omfattes av tilskuddet og fører til

7 Statens landbruksforvaltning Side: 7 av 8 reduserte avgifter på konsummelk. Videre antar Tine at satsendringer som skyldes likviditet og endret melkeanvendelse ikke er argument for prisøkning i markedet. SLF omtaler i høringsbrevet nettovirkning av endringene som gjøres. Bortfall av distribusjonstilskuddet i kombinasjon med økt innfrakttilskudd finansiert av flytende melk i dagligvaremarkedet, medfører behov for prisøkning i markedet for prisgruppene 1, 2, 3 og biproduktgruppe B1, dvs. grupper som tidligere mottok distribusjonstilskudd. Øvrige kostnadsendringer knyttet til endringer i overføringskostnader og foredlingsvirksomheten i Tine Industri vil også måtte påvirke endelig prisuttak i markedet. 3.3 Felleskostnader og likviditet I høringsbrevet inngikk SLFs beregninger for felleskostnader og fellesinntekter, herunder kostnader til likviditetsoppbygging for avtaleåret. Det er foretatt følgende endringer i felleskostnadene i forhold til høringsbrevet: Økte innfraktkostnader 19,1 mill. kroner 1,2 øre/liter Kostnader til distribusjon skolemelk 3,0 mill. kroner 0,2 øre/liter Nedbygging av likviditet -15,7 mill. kroner -1,0 øre/liter Reduserte kostnader biprodukter (B1) - 0,2 mill. kroner Nettoøkningen i felleskostnadene blir etter dette på 6,2 mill kroner tilsvarende 0,4 øre/liter mer enn det som er foreslått i høringen. Synnøve Finden og NBL viser til at andre prisgrupper enn 1, 2, 3 og B1 bør være upåvirket av fraktendringene. De hadde forventet at alle endringer i felleskostnadene skulle tas ut på flytende prisgrupper, også kostnader for biproduktgrupper. Dette bygger ikke på forutsigbarhet og stabile økonomiske rammer. Q-meieriene anmoder om at forslaget om å øke felleskostnadene med 33,6 mill. kroner strykes, evt. utsettes til SLF påpekte under punkt 3.1 at alle prisgrupper ved denne satsendringen i prinsippet blir negativt berørt av den dårligere melkeanvendelsen. Dette er et forhold som normalt finansieres av alle prisgruppene samlet. SLF har imidlertid valgt å ikke belaste prisgruppene for dette forholdet nå, jf. pkt 3.1 siste avsnitt. Dette medfører at endringene i fraktordningene fra kun vil føre til endringer i satsene i de flytende melkegruppene (prisgruppene 1, 2, 3 og biproduktgruppe B1). Norges Bondelag stiller spørsmål ved forslaget om å øke likviditeten med 1 øre/liter og ser ikke behov for ytterligere oppbygging av likviditetsreservene. NBL ber om at man ikke øker både likviditetsreserven og volumprognosen for B3 fløte til industri, jf. punkt 3.1. SLF har foretatt en oppdatert vurdering av likviditeten i ordningen og mener ut fra dette at det ikke bør gjøres endringer i likviditetsoppbyggingen i forhold til gjeldende satser. Dette medfører en reduksjon på 1 øre/liter i felleskostnadene som ble foreslått i høringen, og isolert sett reduserte avgifter på 2,7 øre/liter i flytende prisgrupper og biproduktgruppe B1 fra Økt fløteoverskudd (B3) som følger av økt melketilgang inngår som en del av den dårlige melkeanvendelsen på 2 øre/liter, men belastes ikke prisgruppene fra

8 Statens landbruksforvaltning Side: 8 av 8 4. Tidspunkt for gjennomføring Alle høringsinstanser med unntak av Norges Bondelag har kommentert tidspunkt for endring og er negative til endring fra Synnøve Finden er kritisk til endringer midt i et avtaleår og viser til manglende forutsigbarhet og ustabile økonomiske rammer. Q-meieriene viser til at endringstidspunktet vil medføre betydelige økonomiske tap for meieriindustrien ettersom det ikke er mulig for kundene å endre priser allerede I følge Q-meieriene er handelens tidtabell for prisendringer NBL mener også at så omfattende endringer ikke bør gjennomføres midt i avtaleåret. Stabilitet og krav til forutsigbarhet med hensyn på PU-satser bør hensyntas. Marginrommet for prisgruppene må opprettholdes, noe som blir vanskelig ettersom 2 øre/liter i endret melkeanvendelse er problematisk å få tatt ut i økte priser midt i et avtaleår. Tine viser til at de endrer priser i dagligvaremarkedet med virkning fra SLF viser til St. prp. nr. 77 ( ) Om jordbruksoppgjøret endringer i statsbudsjettet for 2007 m. m. og St. prp. nr. 1 ( ) For budsjettåret 2008 der regjeringen legger opp til at endringer i fraktordningene i prisutjevningsordningen for melk skal gjennomføres fra De foreslåtte endringene har således vært varslet i forkant av inneværende avtaleår. På bakgrunn av høringsinnspill og en samlet vurdering mener SLF det er hensiktsmessig å endre satsene for avgifter og tilskudd i prisutjevningsordningen fra LMDs endringer i prisutjevningsforskriften gjennomføres fra samme tidspunkt. Likviditetsutviklingen er beregnet på nytt ut fra dette, men fører isolert sett ikke til endringer i de foreslåtte satsene. Med vennlig hilsen for Statens landbruksforvaltning Per Skorge direktør Håvard Mjelde seksjonssjef