Høring - finansiering av private barnehager

Transkript

1 Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sandefjord kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: kerstin.skofteland@sandefjord.kommune.no Innsendt av: Kerstin Skofteland Innsenders e-post: kerstin.skofteland@sandefjord.kommune.no Innsendt dato: 8/20/2015 Hvilken kommune? (f.eks. X kommune): Sandefjord kommune Kommune (Offentlig) Stilling: Leder barnehagemyndighet Jeg bekrefter at uttalelsen er sendt inn på vegne av hele kommunen.

2 Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Videreføring av dagens modell Dagens modell ivaretar prinsippene for rammefinansiering, ved at politikerne gis mulighet til å prioritere mellom de ulike kommunale tjenestene ut fra der behovene til en hver tid er størst. En felles nasjonal sats hensyntar ikke inntektsforskjellene mellom kommunene. "Rike" kommuner har større mulighet til å gi et bedre tilbud, noe som igjen fører til at den nasjonale satsen i neste runde vil øke. Dersom kommuner med lavt inntektsnivå blir tvunget til å øke tilskuddet til private barnehager, vil dette i neste omgang gå ut over andre kommunale velferdstjenester. Ved å beholde dagens finansieringsmodell sikres det at det fortsatt er en sammenheng mellom den enkelte kommunes økonomiske rammebetingelser og kommunens tjenestetilbud. Modellen er nå utprøvd på de fleste områder, og det er ikke lenger mye klager. De senere årene har det vært relativt jevne satser, og satsene har stemt når avregning skjer. Dette ivaretar forusigbarheten, som er viktig for å opprettholde ro og godt samarbeid i sektoren. To år gamle regnskap som grunnlag gir større forutsigbarhet for alle parter. Sektoren er nå utbygd, og det er liten variasjon i barnetallene fra år til år. Dette sikrer bedre forutsigbarhet. Nasjonal sats kan gi store negative utslag i kvalitet i kommunale barnehager dersom kommunen må spare inn på driften. Ved en forhåndsbestemt nasjonal sats til de private barnehagene vil all innsparing måtte foretas i de kommunale barnehagene. Ved videreføring av dagens modell vil innsparing fordeles på kommunale og private barnehager. Uansett vil ulike driftsbetingelser kunne få svært uheldige konsekvenser for sektoren som helhet mht. samarbeid, både mellom de private barnehagene og kommunen som barnehagemyndighet og mellom kommunale og private barnehager Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? Påslag for pensjonsutgifter vil innebære en forenkling i forhold til dagens system. Det vil også gi en mer likeverdig behandling av kommunale og private barnehager. Det er en fordel at ikke svingninger i de kommunale pensjonsutgiftene får innvirkning på tilskuddet til de private barnehagene. Dette gir økt forutsigbarhet, både for de private barnehagene og for kommunen. Det er erfaringsmessig viktig at utøvelsen av skjønn i tilskuddsberegningen begrenses. Sandefjord kommune mener derfor at det bør innstilles på et påslag for pensjonsutgifter uten en søknadsbasert ordning for merkostnader som skal skjønnsmessig vurderes. Det kan imidlertid være risiko for at noen private barnehager blir underkompensert i så stor grad at pensjonsutgiftene gjør det umulig å drive videre. Sandefjord kommune mener derfor at det bør foreslås en overgangsordning, eller at det presiseres klare kriterier for når private barnehager kan få tilleggskompensasjon for pensjonsutgifter, for eksempel slik KS skisserer i sitt høringssvar.

3 Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? Sandefjord kommune støtter forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager som kan dokumentere særskilt høye pensjonsutgifter. Merkostnadene som godtgjøres bør begrenses av kommunens eget nivå på pensjonsutgiftene. Enkelhet og treffsikkerhet er to motstridende mål når det gjelder finansiering av de private barnehagene. Større treffsikkerhet er det viktigste med omlegging av kompensasjon for pensjon i tilskuddsmodellen. For å få til dette må sjablongtillegget legges lavere enn foreslått og kommunene må påregne et større omfang av søknader fra private barnehager om ekstra kompensasjon til dokumenterte pensjonsutgifter. Det foreslås at en søknadsordning skal baseres på kommunens skjønn ved behandling av søknader. Dette er svært uheldig, og kan føre til at kommunene behandler søknader ulikt, og at mange vedtak blir påklaget. Dersom det innføres en søknadsordning bør det gis klare retningslinjer for hvordan kommunene skal behandle søknader. Hva er vesentlig høyere pensjonskostnader og hva skal til for at barnehagens drift svekkes vesentlig? Skal det vurderes ut fra dagens drift i den enkelte barnehagen, eller skal det vurderes ut fra hva som anses å være tilfredsstillende drift i forhold til barnehagelovens bestemmelser eller andre barnehager i kommunen? Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Kommunen benytter nasjonal sats i dag, men mener det fortsatt bør være frivillig å benytte nasjonal sats eller beregne kapitalkostnad for barnehager selv Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Sandefjord kommune oppfatter at treårige kapitalklasser gir et kapitaltilskudd til den enkelte barnehage som gjennomsnittlig vil være treffsikkert i forhold til faktiske kostnader, samtidig som det gir bedre forutsigbarhet og mulighet til å planlegge når investeringer og større vedlikeholdsarbeider kan utføres Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Byggeår

4 Vi har krysset av for byggeår som grunnlag for å beregne kapitaltilskuddet, men mener det er flere forhold enn byggeår og godkjenningsår som bør vurderes når plassering i kapitalklasse skal fastsettes. Det er fordelaktig at det fastsettes en minimumsats som alle barnehager er garantert. Det er også rimelig at det gis mulighet for barnehager med vesentlig høyere kapitalkostnader å søke om et høyere tilskudd. Plassering av barnehagene i kapitalklasser bør derimot kunne vurderes ut fra faktiske kostnader, i hvert fall som en overgangsordning. Det er ikke alltid praktisert at en barnehage er godkjent på nytt etter barnehageloven 10 etter en større oppgradering. Ofte er det kun miljørettet helsevern som har laget ny godkjenning. Mange barnehager har derfor foretatt oppgraderinger eller mindre endringer innenfor allerede godkjent areal, men sitter fortsatt med en godkjenningsdato før disse barnehagene vil kun ha krav på minimumstilskuddet. Dersom disse barnehagene nå søker om ny godkjenning vil de få godkjenningsdato 2015, og dermed skulle plasseres i øverste kapitalklasse. Dette kan igjen være urimelig høyt. Det bør være mulig, i hvert fall som en overgangsordning, å plassere barnehager som søker om ny godkjenning for å få økt sin kapitaldekning i den kapitalklassen som ligger nærmest barnehagens faktiske kostnadsnivå. I høringsbrevet trekkes det frem at kommunen kan vurdere finansiering etter barnehageloven 14 når en barnehage søker om ny godkjenning. Det vil ofte ikke være en reell vurdering. For det første har kommunen behov for barnehageplassene, og det er derfor ikke realistisk at tilsagnet om tilskudd skal revurderes. For det andre vil det i en del tilfeller være urimelig overfor barnehagen. Dette gjelder for eksempel når barnehagen pålegges å gjøre endringer og oppgraderinger etter forskrift om miljørettet helsevern. Dersom svært mange barnehager i kommunen ønsker å gjøre oppgraderinger når det blir mulig å få dette finansiert vil det kunne innebære en betydelig merkostnad for kommunen. Det er selvfølgelig bra at kommunens barnehager rustes opp, men med en ordning der kommunen blir forpliktet til å utbetale et høyere kapitaltilskudd når private barnehager får ny godkjenning på grunn av oppgraderinger, har ikke kommunen mulighet til å prioritere og styre når dette skal skje. En konsekvens av dette kan bli at det må foretas innsparinger andre steder i kommunen, for eksempel i de kommunale barnehagene. Dette kan føre til økte forskjeller i barnehagetilbudet innad i kommunen. Det bør derfor legges inn en mer realistisk sikring en ny vurdering av barnehageloven 14 for å sikre lokalt selvstyre og prioriteringseffektivitet. Søknad om kompensasjon for ekstra høye kapitalkostnader: Hva tilsier at en privat barnehageeier ikke ønsker å foreta utbedringer/renovering av eksisterende barnehage når muligheten for å få offentlig finansiering er så god? Det bør legges inn en bedre sikring av at kommunen må kunne gi tilsagn før barnehagen faktisk sitter med høye kapitalkostnader som er berettiget til dekning fra kommunen Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Ikke aktuelt for kommunen i dag, men familiebarnehager bør behandles på samme måte som ordinære barnehager. Evt. kan det være frivillig å benytte nasjonal sats dersom kommunen har få familiebarnehager, eller at kommunens familiebarnehager gir et svært ulikt tilbud i forhold til de private.

5 Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Det bør være mulig for kommunen å beregne sats selv. Det bør imidlertid være mulig for kommunen å velge å benytte nasjonal sats, siden det ofte er store forskjeller i tilbudet som gis i kommunale og private åpne barnehager Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Å bruke folkeregistrert bosted som grunnlag vil samsvare med den kommunen som får tildelingen i rammetilskuddet. Det vil trolig ikke bli noe stort omfang, men i de tilfellene det gjelder vil det være en fordel å slippe skjønnsmessig vurdering Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Er uansett planlagt og sikrer likeverdighet mellom de private barnehagene. Det forutsettes at det tas høyde for dette i statsbudsjettet for Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? Følger av barnehagelovens 14 tredje ledd Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? Kommunene kan ha flere utfordringer for eksempel i forbindelse med dimensjonering av tilbudet som kan gi høye kostnader for enkelttiltak eller perioder. Dette bør ikke være med i

6 ordinær drift ettersom det er utfordringer de private barnehagene ikke trenger å forholde seg til. Se for øvrig kommentar under spørsmål 15 om barnehager i midlertidige lokaler Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? Vår erfaring er at dette forekommer svært sjelden. Vi mener imidlertid at dette bør videreføres for å sikre at kommunene kan opprettholde drift i barnehager som ellers ville blitt for dyre, men som gir et verdifullt tilbud til kommunens innbyggere Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? Ny finansieringsmodell innebærer usikkerhet som gjør at det kan bli endringer i eierstrukturen i barnehagesektoren. Dersom private barnehager velger å avvikle driften kan kommunen bli ansvarlig for å skaffe barnehageplasser raskt for å oppfylle sin plikt til å gi barnehageplass til alle med rett i henhold til barnehageloven 12 a. Det betyr at kommunen kan måtte opprette plasser på kort varsel, for eksempel i form av midlertidige brakkeløsninger mens det bygges nye barnehager. Slike løsninger kan innebære store kostnader i forbindelse med opp- og nedrigging. I tillegg kan det påløpe ekstra kostnader i forbindelse med administrasjon ved opprettelse av plasser på kort varsel. Bosetting av flyktninger er allerede en utfordring siden disse barna bosettes gjennom hele året, og det er derfor vanskelig å finne ledige barnehageplasser når barna kommer til kommunen. Barn som bosettes etter søknadsfristen kan måtte vente i over et år før de har rett til barnehageplass. Alle barn som kommer som flyktninger til kommunene har behov for barnehageplass. Dersom det i de kommende årene skal bosettes et økt antall flyktninger vil det kunne bli behov for å opprette nye barnehageplasser raskt. Selv om barna ikke har rett til plass når de kommer har kommunen et moralsk ansvar for at barna blir tatt godt i mot, og at integrering og språkopplæring kan starte så raskt som mulig Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd?

7 Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Det bør ikke være krav til at satsen skal fastsettes innen 31. oktober, men det bør være krav til at det offentliggjøres en midlertidig sats innen denne datoen. Endelig sats bør fastsettes i kommunens budsjettbehandling Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? Hvordan skal utbetaling av tilskudd håndteres dersom satsen er påklaget og klagebehandlingen ikke er endelig avgjort på tidspunktet for utbetalingen? Det er lite trolig at en eventuell klagebehandling fra Fylkesmannen er avgjort før tilskuddsutbetalingen i januar i tilskuddsåret. Hva med eventuelle klager på kapital og pensjonstilskudd? Hvis en barnehage har fått avslag på ekstra pensjonstilskudd skal det vurderes bl.a. ut fra vesentlige følger for driften. Satsen for driftstilskuddet vil ha betydning for denne vurderingen Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger?

8 I utgangspunktet bør antall telletidspunkt være opp til den enkelte kommune. Dette må imidlertid ses i sammenheng med valg av modell. Dersom modellen med nasjonal sats velges vil kommunenes telletidspunkt ha betydning for tilskuddssatsen også i andre kommuner. Det bør derfor fastsettes faste rapporteringstidspunkt for beregning av sats, selv om kommunene har flere telletidspunkt for egen tilskuddsberegning Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? Det er bra at metoden for beregning av nasjonal sats vurderes fortløpende. Dersom det skal gjøres store endringer i metoden bør dette ut på høring Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt?

9 Dersom det hensyntas i rammetilskuddet at det blir beregnet en høyere sats når Oslo er med, er det greit at beregningen gjøres ved å inkludere Oslo. Det er bra at det skal vurderes fortløpende om Oslo skal være med i grunnlaget. Dersom det viser seg at avviket mellom sats med og uten Oslo blir betydelig bør Oslo trekkes ut Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? Bemanningstetthet: Innrapportering av bemanning i Basil innebærer at alt personale skal innrapporteres. Det må settes kriterier for hvilke personale som skal være med i tellingen. Spesielt må det fastsettes hvordan personale som arbeider med styrket tilbud skal innrapporteres. De private kan ikke pålegges bemanningstetthet. Det betyr at en eventuell satsing på bemanningstetthet i kommunale barnehager vil øke tilskuddet, men økningen er ikke garantert å gå til økt bemanning i de private barnehagene. Satsen bestemmes altså utfra faktorer i de kommunale barnehagene som kommunen ikke har styring over i de private. Dette kan føre til ulik kvalitet i kommunale og private barnehager. Kommunene vil få insentiv til å redusere bemanningen for å redusere satsen og tilskudd til private. Dette vil gå utover kvaliteten i de kommunale barnehagene. Dersom mange kommuner gjør dette vil det også gi lavere satser på sikt ettersom satsene beregnes på grunnlag av kommunenes kostnader i egne barnehager, og dermed risikeres det ytteligere svekket kvalitet og høyere risiko for at private drivere avslutter driften med de konsekvenser det har for kommunen. Sandefjord kommune støtter forslaget om at en nasjonal sats kan justeres lokalt. Det er imidlertid viktig at kommunen får anledning til å pålegge de private barnehagene samme bemanningstetthet som i de kommunale dersom dette skal være utslagsgivende for tilskuddssatsen. Arbeidsgiveravgift: OK at satsen justeres for dette. Gjenspeiler kostnadene, og er et objektivt kriterie Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett?

10 Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? Det bør presiseres hvilket personale som skal være med i beregningsgrunnlaget. BASIL rapporterer alt barnehagens personale uavhengig av arbeidsoppgaver, og det bør være kun personale som arbeider med barna og barnehagens pedagogiske arbeid som teller med. Det bør også presiseres om og evt. hvordan personale som arbeider med styrket innsats til barna med spesielle behov og flerspråklige barn skal beregnes Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? De økonomiske konsekvensene vil ha ulike utfall i kommunene avhengig av fordelingen mellom kommunale og private barnehager. Dette bør hensyntas når de ulike kompensasjonene skal beregnes, i hvert fall i en overgangsperiode Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? Omfanget av merarbeidet ved søknader på godtgjøring for ekstra høye utgifter til kapital og pensjon, avhenger av antalle private barnehager i kommunen. Det samme vil gjelde på klagebehandlingen, som sannsynligvis vil bli enkeltklager. Det er risiko for at barnehager som har vært oppgradert i senere år vil søke om ny godkjenning nå for å bli lagt inn i en årsklasse som gir høyere kapitaltilskudd. Dette har en økonomisk konsekvens, i tilegg til at det blir økt administrasjon i forbindelse med godkjenningene. Det legges opp til skjønnsmessig behandling ved flere av punktene i forslaget. Skjønnsmessige vurderinger har en tendens til å øke risikoen for uenighet og klager, og bør unngås der det er mulig. Kommunenes ulike økonomiske belastninger som følge av disse forhold bør hensyntas.

11 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Generell kommentar Høringen er behandlet i Skole- og barnehageutvalget 19. august 2015 Skole- og barnehageutvalgets vedtak: 1. Sandefjord kommune støtter videreføring av dagens modell. 2. Sandefjord kommune støtter prosentpåslag for pensjon. Eventuell kompensasjon for særdeles høye pensjonskostnader må ikke være skjønnsbasert. 3. Sandefjord kommune støtter byggeår som grunnlag for kapitaldekning. 4. Sandefjord kommune slutter seg til vedlagte høringssvar om ny forskrift om finansiering av private barnehager.