Høring - finansiering av private barnehager

Transkript

1 Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Rakkerungan barnehagedrift AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: gaardsbarnehagen@gmail.com Innsendt av: Ingrid Wangensteen Innsenders e-post: gaardsbarnehagen@gmail.com Innsendt dato: 6/22/2015 Hva heter barnehagen?: Rakkerungan barnehagedrift AS Barnehage (Privat) Stilling: Daglig leder

2 Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Nasjonal sats med lokal justering Ny finansieringsmodell vil legge til rette for fremtidens satsing på kvalitet og innhold i barnehager, som nasjonal norm for bemanning innen Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Dette vil forenkle kommunens arbeid lokalt. ingen omfattende analyse av kommunale kostnader Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Dette vil føre til en mer treffsikker finansiering av kapitalkostnadene i private barnehager Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Byggeår

3 Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Igjen; lettere å beregne hva hver enkelt får i tilskudd Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Ikke angitt ja/nei Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Ikke angitt ja/nei Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Ikke angitt ja/nei Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven?

4 Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? mindre forskjellsbehandling Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? bør ha likeverdig behandling i fokus her. i tillegg vil kommunene frigjøre ressurser fra tilskuddsberegningen dersom barnehagene kan behandles helt likt.

5 Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? ønsker og beholde dagens ordning ang. telling Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? ønsker å beholde dagens ordning mht. om barnet regnes som stort eller lite. dette gir bedre forutsigbarhet, og riktighet Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing?

6 Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? man bør i alle fall sikre at en kommunesammenslåing ikke går utover de private barnehagene på den måten at tilskuddene blir drastisk lavere pga. at snittet på kostnadene blir lavere når kommunene slåes sammen Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? Dette vil føre til at hver enkelt kommune får lokalpolitisk styring av tilskuddet til barn i private barnehager gjennom politisk vedtak av bemanningen i kommunale barnehager. og dette vil igjen føre til at private barnehager vil få riktig tilskudd utfra den kvaliteten de skal levere Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett?

7 Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? En ny finansieringsmodell vil være svært forutsigbar for både private barnehager og for kommunene. Den vil også legge til rette for å være mer treffsikker med den kvaliteten kommunenes politikere ønsker at barnehager skal levere. de økonomiske konsekvensene vil som beskrevet, være minimale, men det vil være en stor fordel ved at de usikre elementene i utregningen av kostnadene i de kommunale barnehagene forsvinner. kompleksiteten i regelverket, åpningen for skjønn og frihet til ulik regnskapsføring, gjør at feilmarginene er store i dagens finansieringsmodell, og de har ikke avtatt selv etter overgangen fra budsjett til regnskap. tilskuddene vil nødvendigvis ikke jevne seg ut i ny finansieringsmodell, men de vil være riktige i forhold til den kvaliteten( bemanningen) som kommunene har bestemt gjennom lokalpolitiske vedtak Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? En ny finansieringsmodell vil føre til enorm forenkling afor kommunene og de private barnehagene. det krever ingen omfattende analyser av kommunale kostnader og de private barnehagene vil ikke trenge spesialkompetanse for å kontrollere tilskuddene. en ny modelll vil være svært forutsigbar for både kommunene og de private barnehagene. Kommunene vil få ferdig utregnede tilskuddssatser til videre benyttelse, og kan bruke de tidligere ressursene på oppfølging og kvalitetsutvikling i samarbeid med private barnehager. en ny finansieringsmodell vil øke tilliten mellom barnehagemyndigheter og private barnehager. Private barnehager vil få mer treffsikkert finansiering av både sine kapitalkostnader og sine pensjonsutgifter.

8 Kommunene kan lettvint håndtere avkortning av tilskudd, eksempelvis hvis barnehagene ikke har fullverdig pensjonsavtale. Ny finansieringsmodell vil gjøre lokalpolitikerne i stand til å ta lokalpolitiske valg som går på kvalitet. den vil også gjøre det lettere for interessegruppene å forstå bakgrunnen og konsekvensen av politiske valg og prioritering av barnehagene. i tillegg vil en ny finansieringsmodell sikre samsvar mellom bemanning i kommunale barnehager og størrelsen på tilskuddet til barn i private barnehager. DAGENS tilskuddsordning vil gjennom spesialhåndtering av ytterlige to kostnadselementer - pensjon og kapitaltilskudd - bli enda mer komplisert enn dagens modell, og vil bidra til store feilmarginer og konflikter. 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Generell kommentar Som nevnt over, så vil en ny finansieringsmodell legge bedre til rette for fremtidens satsing på kvalitet og innhold i barnehagen, som en nasjonal norm for bemanning innen Regjeringserklæringen (høyre og frp) og arbeiderpartiet lover en slik bemanningsnorm innen KrF, Venstre og Senterpartiet har alle gått til valg på bemanning i barnehagesektoren. Ny modell er laget ut i fra dette formålet som vil være den største fremtidige sikringen av kvalitet i barnehagesektoren, noe som burde være det største argumentet for en ny finansieringsmodell! det er bemanningen i de kommunale barnehagene som er den store indikatoren som beregner tilskuddet lokalt i ny finansieringsmodell, noe som vil øke samsvaret mellom bemanningen i kommunale barnehager og størrelsen på driftstilskuddet i private barnehager. For de fleste private barnehager, er dagens finansieringsmodell uforståelig, for kommunene er den komplisert og ressurskrevende, for lokalpolitikere og foreldre er den nærmest umulig å sette seg inn i. dagens modell vil pga. kompleksitet og dermed ulik forståelse, alltid måtte medføre feil og dermed klageprosesser, som igjen krever ressurser for alle parter. den er konfliktdrivende og viser årlig store feilmarginer- selv etter overgangen fra budsjett til regnskap. Ny finansieringsmodell vil heller bidra til at styring gjennom kommunal bemanningsnorm synliggjør lokaldemokratiets beslutninger bedre, kommunene vil få større frihet til å innrette egen kommunal barnehagedrift uten å måtte vurdere kortsiktiginnvirkning på tilskuddet til de private barnehagene. Kommunene vil i tillegg få langt bedre styring med hvilken kvalitet de offentlig godkjente private barnehagene forventes å levere- ettersom tilskuddene er regnet ut fra hva det koster å levere den bestilte barnehagekvaliteten ( bemanning) Håper på en ny finansieringsmodell som kan øke kvaliteten både i kommunale og private barnehager i Norge.