Høring - finansiering av private barnehager

Transkript

1 Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Stokke Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: elisabeth.joranlid@stokke.kommune.no Innsendt av: Elisabeth Jøranlid Innsenders e-post: elisabeth.joranlid@stokke.kommune.no Innsendt dato: 8/20/2015 Hvilken kommune? (f.eks. X kommune): Stokke Kommune (Offentlig) Stilling: Barnehagesjef Jeg bekrefter at uttalelsen er sendt inn på vegne av hele kommunen.

2 Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Videreføring av dagens modell Kommunens ansvar som barnehagemyndighet og forvalter av tilskuddene til de ikkekommunale barnehagene er komplekst. Denne kompleksiteten dreier seg om forhold av grunnleggende betydning for en hel sektor. Stokke kommune støtter imidlertid intensjonen i høringen om en forenklet og mer treffsikker tilskuddsordning. Begge de foreslåtte modellene har i så måte styrker og svakheter. Til en viss grad ivaretar også nasjonal sats-modellen en gjenspeiling av de politiske prioriteringene på kommunenivå, om enn i mindre grad enn ved viderføring av regnskapsmodellen. Det er likevel overordnet for Stokke kommune at barnehagesektoren skal være gjenstand for samme lokaldemokratiske styring som andre sektorer. Prinsippene bak rammefinansiering må gjelde fullt ut, også for denne sektoren. Implesitt i forslaget om innføring av nasjonal sats ligger det at satsen skal justeres lokalt. Den lokale justeringen gjøres med utgangspunkt i bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i de kommunale barnehagene. Det innebærer at kommunestyrets prioriteringer i kommunebudsjettet vil påvirke tilskuddssatsen til de private barnehagene, men ikke i like stor grad som det dagens finansieringsmodell gjør. Slik sett bryter en tilskuddsberegning basert på nasjonale satser med prinsippene bak rammefinansiering og vil i prinsippet svekke det lokale selvstyret. Hensynet til kommunens helhetlige ansvar for et likeverdig barnehagetilbud bestående av kommunale og private barnehager må veie tungt. Innføring av en nasjonal sats vil bety at kostnadsnivået i de private barnehagene ikke påvirkes i samme grad av for eksempel kostnadseffektivisering i de kommunale barnehagene, og dette vil redusere kommunens styringsmulighet i barnehagesektoren sett under ett. Tilskuddsutmåling basert på gjennomsnittlige kostnader på landsbasis vil kunne medføre større forskjeller i rammebetingelsene mellom barnehagene innenfor samme samme kommune. God kommuneøkonomi og høy politisk prioritering av barnehager kan gi de kommunale barnehagene bedre vilkår enn de private, og vice versa. En slik ubalanse i forholdet mellom barnehagene ser vi som en uheldig, utilsiktet konsekvens som også kan få betydning for eierstrukturen i sektoren, og slå ulikt ut fra kommune til kommune ut fra økonomi. En utvikling som synes lite ønskelig i et lokaldemokratisk perspektiv. Nåværende tilskuddsordning er tid- og ressurskrevende for administrasjonen. I mindre kommuner med forholdsvis få private barnehager brukes det etter Stokkes oppfatning uforholdmessig mye av den samlede kapasiteten på tilskuddsberegningen. De foreslåtte forenklingene ved en eventuell viderføring av regnskapsmodellen vil ikke forhindre dette, slik innføring av en nasjonal sats langt på vei ville bidra til. Dette tilsier at det bør være være mulig for kommuner som fatter vedtak om det, å beregne tilskudd ut fra nasjonal sats med lokal justering. Det er viktig at en slik sats følger samme prinsipper for beregning av pensjon som ved lokal beregning Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter?

3 For Stokke innebærer forslaget om et pensjonspåslag på 14 % store merkostnader i forhold til i dag. Forslaget er det samme i begge finansieringsmodellene. Det er positivt at dette dermed ikke påvirker vurderinger for og imot de to alternative finansieringsmodellene. Den foreslåtte sjablonberegningen av pensjonsutgifter virker hensiktsmessig, men det vil være utfordrende å komme fram til et påslag som treffer godt i forhold til de reelle utgiftene som hver barnehage har til pensjon. Pensjonskostnadene i den enkelte barnehge burde, utfra kostnadsdekningsprinsippet, være grunnlaget for pensjonstilskudd. Behovet for en forenkling av tilskuddsberegningen gjør at vi allikevel støtter forslaget om et sjablonmessig påslag. Et så treffsikkert nøkkeltall som mulig vil være avgjørende for hvordan dette vil slå ut i praksis, både med tanke på kostnadsdekning, kostnadsnivå, klagefrekvens etc. Et påslag på 14 % vil i følge PWC gi kostnadsdekning i 2016 for omlag 80 % av barnehagene som omfattes av deres undersøkelse. En målsetting som kan synes hensiktsmessig, ut ifra behovet for forenkling og håndterbarhet. Spørsmålet er om disse barnehagene, 165 PBLbarnehager, er representative. Det går fram av den samme rapporten at gjennomsnittlige brutto pensjonsutgifter i 2015 anslås til 11,7 prosent, og det kan tyde på at et noe lavere prosentpåslag vil treffe bedre i forhold til barnehagenes reelle pensjonskostnader i svært mange kommuner. Prosentpåslaget skal fastsettes i forskrift. Det synes rimelig med ny beregning av pensjonspåslag hvert tredje eller fjerde år, slik det foreslås. Vi støtter KS som i sitt høringssvar mener det bør skilles mellom innskuddsbaserte og ytelsesbaserte ordninger. Prosentpåslaget kan for eksempel innrettes med separate prosentsatser for innskuddsbasert og ytelsesbasert pensjonsordning. Tilskuddet vil da utmåles ut fra hvilken pensjonsordning barnehagen faktisk har for sine ansatte. Dette gir økt treffsikkerhet og kan også ha en stimulerende effekt med tanke på mer likeverdige lønns- og arbeidsbetingelser i kommunale og private barnehager Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? For å fange opp svingningene i pensjonskostnadene på en god nok måte, antar Stokke kommune at en søknadsbasert ordning for barnehager som kan dokumentere særskilt høye pensjonsutgifter vil være nødvendig. Dette som en konsekvens av sjablonberegningen. Vi ser imidlertid at den skjønnsmessige vurderingen kan bli problematisk. Dersom pensjonspåslaget fastsettes til 14 % i forskrift, som foreslått, vil de fleste barnehagene (ca 80 %) få dekket sine kostnader innenfor dette. Jo lavere påslag, jo større behov for en søknadsbasert ordning. Vi støtter derfor at behovet vurderes innen Muligheten til å få dekket særlig høye pensjonskostnader bør være begrenset til kommunens eget nivå på pensjonsutgiftene Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats?

4 Det er komplisert for kommunen å fastsette satser for kapitaltilskudd ut fra egne kapitalkostnader. Det er heller ingen logisk sammenheng mellom kommunens egne kapitalkostnader og hva en privat barnehage i samme kommune har behov for i kapitaltisludd for å dekke sine kostnader. Kapitalkostnadselementet utgjør samtidig lite i forhold til det samlede tilskuddet, under 5 %. Behovet for forenkling gjør at Stokke kommune derfor støtter forslaget om at kapitaltilskuddet skal beregnes ut fra nasjonal sats per plass og oppholdstime. Forutsigbarhet for barnehageeierne taler også for dette Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Stokke kommune støtter forslaget om at det skal beregnes nasjonale gjennomsnittlige kapitalkostnader for grupperte treårsklasser, og at det skal gis gradert kapitaltilskudd ut fra dette. Det synes hensiktsmessig at tilskuddet beregnes likt for 3 år. Dette vil gi nødvendig forutsigbarhet både for barnehagene og kommunen Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Godkjenningsår I høringsnotatet drøftes det om byggeår eller godkjenningsår skal være utgangspunket for klassifiseringen. Utdanningsdirektoratet går inn for godkjenningsår. Stokke kommune er enige i at det stilles krav om ny godkjenning etter barnehageloven 10 for at barnehagen skal kunne få økt kapitaltilskudd Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Behovet for å forenkle tilskuddsberegningen og redusere administrasjonsarbeidet i kommunene er sentralt når dagens finansieringssystem skal endres. Direktoratet legger vekt på at det er svært få kommuner som har både kommunale og private familiebarnehager og dermed må beregne egen driftstilskuddssats. Omfanget av familiebarnehager tilsier uforholdmessig stor ressursbruk. Forslaget tar høyde for lokal justering for arbeidsgiveravgift.

5 Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Åpen barnehage er en spesiell form for barnehage som det er mange kommuner som mangler erfaring med. Av de kommunene som har slike barnehager, er det få som har både kommunale og private åpne barnehager. Når det totalt er få åpne barnehager er det vanskelig å få fram et godt beregningsgrunnlag, både kommunalt og nasjonalt. Selv om det er utfordringer knyttet til datagrunnlaget for beregningen av satsen, kan nasjonal sats være et godt utgangspunkt for å gi barnehagene et rimelig nivå på tilskuddet. Noe som kan stimulere til opprettelse av flere åpne barnehager, også i kommuner som i dag ikke har dette tilbudet. For å gjøre tilskuddet mer treffsikkert, foreslår Utdanningsdirektoratet at endelig sats i den enkelte kommune fastsettes på bakgrunn av arbeidsgiveravgiftsonen til denne kommunen, på samme måte som det foreslås for familiebarnehager. Dette virker hensiktsmessig Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Stokke kommune støtter forslaget om ikke å viderføre bestemmelesen om minimumssats. Kommunen forutsetter at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2016 legger inn midler i kommunenes frie inntekter som fullt ut dekker denne økningen Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift?

6 Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? Nei Det er unødvendig å beholde bestemmelsen Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? Stokke kommune har ingen innvendinger til at bestemmelsen fjernes Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? Vet ikke Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Nei Viktige forutsetninger av betydning for tilskuddsberegningen vedtas i statsbudsjettet og fristen bør derfor forskyves til etter at statsbudsjettet er lagt fram Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse?

7 Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? Nei Det bør være mulighet for korrigering i tilfeller der det har vært endringer i løpet av året som har påvirket bemanning og kostnader i de kommunale barnehagene Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Vi støtter KS i at det er viktig at samme tolkning blir gjort gjeldende for pedagog- og arealnorm Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing?

8 Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? Metoden som brukes i dag, gir et godt anslag på nasjonale gjennomsnittlige kostnader i kommunale barnehager. Den er velprøvd og akseptert i fagmiljøet. Med de korrigeringer som er foreslått av både PWC og Telemarksforskning støtter vi at metoden videreføres Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Nei Den nasjonale satsen bør inkludere alle kommuner, også Oslo Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? Forslaget om å justere den nasjonale satsen lokalt basert på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift er et godt forslag som gir kommunen nødvendig innflytelse på tilskuddet, dersom nasjonal sats-modellen blir valgt. Vigtigste faktor er bemanningen; økt bemanningstetthet i kommunale barnehager vil gi høyere satser, lavere bemanning vil påvirke satsene i motsatt retning. Arbeidsgiveravgiften er også en relevant indikator å legge til grunn. Stokke kommune støtter for øvrig KS sin uttalelse om at det bør kunne justeres også for lønnsnivå, der dette avviker vesentlig fra grunnalget for den nasjonal satsen. Lønnsnivå bør vurderes på nytt når tall for dette foreligger per kommune Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven?

9 Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? Stokke kommune legger til grunn at bemanningstettheten skal regnes ut fra antall ansatte i grunnbemanningen i direkte arbeid med barn. Vi viser for øvrig til Ks' uttalelse vedr. behovet for samordning av rapporteringsmetoden som benyttes i KOSTRA, BASIL og ev. andre relevante statistikker Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? Merkostnader som påføres kommunen ved endringer i tilskuddsordningen må kompenseres i rammeoverføringene Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? Stokke kommune er en kommune med 5 ikke-kommunale barnehager med plass til ca 35 % av barna. Forvaltningen av tilskuddsordningen medfører fortsatt en uforholdmessig stor arbeidsmengde i administrasjonen, og en forenkling av regelverket ses på som nødvendig. Tidligere erfaring med håndteringen av regelverket tilsier at nye endringer vil medføre behov for opplæring. Kommunen vil påpeke nødvendigheten av at det fra statlig hold blir satt av ressurser til dette, og at det blir gitt tilstrekkelig med tid før den nye ordningen iverksettes. Det foreslås i høringen at ny tilskuddsordning skal gjelde allerede fra Dette mener Stokke kommune er for tidlig, med tanke på forsvarlig opplæring, informasjon og saksbehandling. Tidspunkt for iverksettelse bør utsettes til Kommunen vil bemerke at den korte høringsfristen ikke gjorde det mulig å behandle denne viktige høringen i det politiske organ som normalt behandler slike saker, nemlig

10 formannskapet. Stokke var en av flere kommuner som via Fylkesmannen i Vestfold ba om utsatt frist, men dette ønsket ble ikke imøtekommet. Høringssvaret er derfor behandlet i hovedutvalget for Oppvekst, Kunnskap og kultur ( HOOK). 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Stokke kommune har, innenfor tidsfristen som er gitt, ikke kommenarer til de enkelte forskriftstekstene med merknader. Generell kommentar