Høring - finansiering av private barnehager

Transkript

1 Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Fauske kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: inger.lise.evenstrom@fauske.kommune.no Innsendt av: Inger-Lise Evenstrøm Innsenders e-post: inger.lise.evenstrom@fauske.kommune.no Innsendt dato: 8/17/2015 Hvilken kommune? (f.eks. X kommune): Fauske kommune Kommune (Offentlig) Stilling: Enhetsleder barnehage

2 Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Videreføring av dagens modell Dagens modell legger opp til en likebehandling av barnehager i samme kommune, uavhengig av eierskap. Det er likevel viktig at modellen justeres slik at det i større grad tas hensyn til reelle pensjonskostnader i ikke-kommunale barnehager. Slik det er i dag mottar ikke-kommunale barnehager en urimelig stor andel av innbetalt pensjon i kommunale barnehager, noe som i realiteten fører til at en ikke-kommunal barnehager har bedre økonomi enn en kommunal barnehage. Et tillegg til videreføring av dagens modell er å åpne for muligheten av at den enkelte kommune, etter lokalt vedtak, selv kan velge å følge nasjonal sats fastsatt av utdanningsdirektoratet. (slik det er i dag med kapitaltilskudd, der kommunen selv kan velge å følge nasjonal sats, eller beregne egen sats for kapitaltilskudd) Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? Et påslag for pensjonsutgifter vil være mer treffende enn dagens løsning til finansiering, der de ikke-kommunal barnehagene i sin helhet får tilskudd ut fra kommunens pensjonskostnader samlet sett. Pensjon til ikke-kommunale barnehager bør beregnes og kompenseres i hht den enkelte barnehages virkelige pensjonsutgifter, et sjablongpåslag er i så måte den nest beste løsningen Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? Ved innføring av sjablongtillegg på pensjon vil de aller fleste få dekket sine utgifter. Høringsnotatet viser til at rund 80 % av de ikke-kommunal barnehagene får dekket sine utgifter med et påslag på 14 %, justeres dette ned til 12 % vil ca 62 % av de ikkekommunale barnehagene få dekket sine utgifter. Dette betyr i praksis at en den barnehager fortsatt vil tjene på å ha et fastsatt sjablongtillegg på 14 %. De barnehagene som ikke får dekket sine utgifter innenfor de 14 % kan etter dokumentasjon og søknad få vurdert ytterligere kompensasjon. Det er viktig at dokumentasjonskravet er tydelig i forhold til hva som kreves for å få innvilget ytterligere kompensasjon. Det må være et tak på hvor mye som dekkes, og merkostnadene kan ikke overstige det kommunen selv betaler i pensjon.

3 Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Selv om at et fåtall av kommunene i dag benytter muligheten til selv å beregne kapitaltilskuddet, så må denne muligheten fortsatt finnes. Det må heller gjøres enklere for den enkelte kommune å beregne egne kapitaltilskudd, i stede for å fjerne muligheten helt. Det er hele veien snakk om et likeverdighetsprinsipp mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager, og ved å kun ha nasjonal sats for kapitaltilskudd fravikes dette prinsippet ganske markant. Satsene som fremkommer i høringsnotatet vil føre til en betraktelig økning i kostnadene til kapitaltilskudd for flere kommuner, deriblant Fauske kommune Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Kapitaltilskudd som settes lik for en 3 års periode vil bli mer forutsigbart for barnehagen, uavhengig av modell for beregning av sats Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Byggeår Byggeår kan gi bedre utgangspunkt for verdivurdering, da denne i mange tilfeller er ulik godkjenningsår. kapitaltilskuddet må fortsatt beregnes pr barn som reelt går i barnehagen. Tilskuddet bør ta høyde for at private barnehager som leier barnehagebygg, får kapitaltilskudd til dekning av kapitaldelen av husleien, på linje med barnehager som eier barnehagebygget selv Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Pålagt nasjonal sats for beregning av tilskuddet til private familiebarnehager vil bryte med prinsippet om rammefinansiering og likeverdighetsprinsippet. Nasjonal sats vil kunne føre til at kommunale og private familiebarnehager finansieres ulikt innad i kommunen, ettersom kommunale familiebarnehager fortsatt vil være underlagt lokalpolitiske prioriteringer.

4 Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Også åpen barnehage må være gjenstand for lokalpolitiske prioriteringer Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Kommunen har en plikt til å tilby barnehageplass til barn bosatt i egen kommune. Velger en familie å ha barnet i en barnehage i annen kommune, er det fortsatt bostedskommunen som har finansieringsplikten for denne barnehageplassen. Her følges nasjonal sats ved refusjon mellom kommunene. Det må også åpnes for at barn som går i kommunal barnehage, men er bosatt i annen kommune, får finansiert sin barnehageplass fra bostedskommunen Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Dette forutsetter at rammeoverføringene til kommunene øker, for å dekke den økte kostnaden til barnehageplass Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? Det er viktig å definere hva ordinær drift av barnehage er, derfor må begrepet fortsatt tas med. Det kan være uforutsette ting som gjør at det ikke er ordinær drift, som fører til økte kostnader i en kommune. Eksempelvis brann, vannskader e.l. som gjør at det må finnes midlertidige lokaler i en periode. Det vil være urimelig at ikke-kommunale barnehager nyter godt av økt husleie i en slik periode.

5 Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? I flere kommuner i distrikts-norge er det kommunale "utkant" barnehager, med få barn, og dermed høye driftskostnader pr barn. Det er grenser for hvor lav bemanning det er mulig å få til når barnetallet går under en avdeling, for fortsatt å ha et forsvarlig barnehagetilbud. Det vil være høyst urimelig at ikke-kommunale barnehager skal få sin andel av høye driftskostnader i slike barnehager som havner innenfor 25 % regelen. De kommunale barnehagene som drifter under denne, vil ikke nyte godt av økt tilskudd, og det vil ikke være en likeverdig behandling mellom kommunal og ikke-kommunal barnehager. I høringsnotatet fremkommer det at utdanningsdirektoratet ikke har full oversikt over bruken av 25 % regelen. Dette er i bruk og gir store utslag i kommunens beregning av driftstilskudd. Og det vil være urimelig at private barnehager får økt sine tilskudd for at kommunen er nødt til å opprettholde distrikts-barnehager med få barn. Da må det heller åpnes for at private aktører som ønsker å etablere seg i distrikter med få barn, må kunne søke om økt tilskudd for dette Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett?

6 Kommunen må ha mulighet for justering og korrigering av feil Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? Kommunens mulighet til å stille vilkår til private barnehager må fremkomme i barnehageloven Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? kommunen må ha anledning til selv å bestemme telle tidspunktene på rapportering Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? Kommuner som ønsker flere tellinger enn tidspunkt for årsmelding må få anledning til dette Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? Det må være mulig å telle flere ganger i året, for å ta høyde for endringer i bemanning og kostnader i de kommunale barnehagene Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? Forslaget støttes. Det må være samsvar i hvordan barna telles, areal og pedagognorm. Slik det er i dag er det ikke samsvar på disse områdene, noe som fører til at ikke-kommunale barnehager kan ta inn flere barn på våren og få tilskudd for disse uten å øke bemanningen.

7 Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Det støttes at barn skal regnes som under 3 år i årets 7 første måneder. Det imidlertid viktig at samme tolkning blir gjort gjeldende for pedagog- og arealnorm. Det er uheldig med ulik tolkning av når barn er under/over 3 år innenfor samme lovverk. Det er disse faktorene som i størst grad påvirker kostnadsnivået. Det er ikke uvanlig i barnehagesektoren med "merinntak" der flere barn tas inn etter nyttår fordi barna regnes som over 3 år uten at kostnadsnivået økes i form av økt bemanning. I slike tilfeller vil det ved eventuelle nye vedtak om tilskudd i vårhalvåret, utløses tilskudd som om disse barna er under 3 år samtidig som barnehagen kan ha kostnader som om de er over 3 år. Det forventer en samordning av regelverkene i forhold til når barn regnes som under/over 3 år Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? Det er viktig at kommunens mulighet til tilbakebetaling av for mye utbetalt tilskudd opprettholdes Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? Ved kommunesammenslåing vil det bli flere utfordringer på dette området. Hvis 2 kommuner som har ulik bemanningsnorm og dermed ulik kostnadsbilde for en barnehageplass slåes sammen, så vil det ta tid å finne en felles bemanningsnorm for barnehagene i den nye kommunen. Dette bør være på plass før kommunene slås sammen, for å gi den effekten som bruk av kommunens regnskap og barnetall 2 år tilbake er ment å få. Er ikke dette på plass kan dette være faktorer som totalt sett gir økte kostnader ved en kommunesammenslåing på barnehageområdet Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? se svar på sp.mål 26

8 Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? Det støttes at en valgfri nasjonal sats foretas med utgangspunkt i dagens beregning, men med mulighet for å justere for forskjeller knyttet til bemanningstetthet og nivå på pensjon i de kommunale barnehager, samt arbeidsgiveravgift Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? Utdanningsdirektoratet bes om ikke bare vurdere å publisere et regneark som kommunene kan benytte, men faktisk gjøre det. Det vil føre til færre misforståelser i beregningen og vil være mer forutsigbart for alle parter. Det er viktig at også pensjon tas hensyn til ved beregning av sats. Og sjablongtillegg som har vært oppe tidligere støttes Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? Det er viktig at barn i ikke-kommunale barnehager telles likt barn i kommunale barnehager ut fra et likeverdighetsprinsipp. Det er urimelig at en ikke-kommunal barnehage skal få tilskudd som om barn som fyller 3 år er små, når de i realiteten håndterer dem som stor. Derfor er det veldig viktig med en tydelig presisering av hvordan tilskudd skal utmåles og barna telles Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven?

9 Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? Det er viktig med en klageordning. Det må gjøres enklere for kommunene å kreve penger tilbake når det er foretatt feil i beregningene til ikke-kommunale barnehager. Slik det er i dag vanskeliggjør regelverket denne muligheten, og slik bør det ikke være Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? 6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? Det at høringsfristen ble satt over sommeren har ført til at det ikke er mulig med politisk behandling av høringsuttalelsen. Dette er svært uheldig, da utfallet vil få økonomiske konsekvenser for kommunen. 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Generell kommentar