NMBU Johnny Ødegård
|
|
|
- Alfhild Andresen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NMBU 2013 Johnny Ødegård
2 TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning MNOK Driftsresultat MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av sentrallagre 4 terminaler Hel- og deleide datterselskaper Ansatte Ca Råvare levert (melk ku og geit) 1424 millioner liter melk
3 2000 MNOK i omsetning internasjonalt Omsetning pr marked i MNOK i 2011: TINE-merker USA Australia Canada UK Russland Tyskland Sverige/Danmark Andre
4 Stor i Norge liten i verden Omsetning Markedsandeler ost i Norden 100% 90% 80% 34% 35% 32% 26% 32% Other 70% 60% 50% 40% 30% 49% 57% 5% 63% 54% 12% 36% Valio Arla Norrmejerier Lactalis Tine / Wernersson 20% 10% 0% 4% 7% 8% 5% 3% 20% 1% 4% 16% Sweden Denmark Norway Finland Total Nordic market
5 Datterselskaper 5
6 Markedsordning for melk sett fra Østfold Prinsippskisse av en enkeltvirkende markedsregulator uten gyro-heng eller overliggende politikk-aksellerator
7 tilskudd avgifter, skattelettelser, investeringsstøtte, prisstøtte, arealstøtte, dyrestøtte arbeidskraftstøtte, lovreguleringer, monopoler, eksportstøtte, boplikt, konsesjonskrav osv osv Verktøykassa
8 Grunnmuren i melkepolitikken Importvernet Kvoteordningen Prisutjevning melk Markedsregulering Økonomien i melkeproduksjon
9 Import av meierivarer WTO EU/EØS Frihandelsavtaler Stortinget
10 Importvernet svekkes gradvis Vanlig melk: Tollsats 388 % (ca 15 kr pr kg) Var tidligere 4,46 kr pr kg Smaksatt melk: Tollsats 2,12 NOK pr kg RÅK-vare, ingen prosenttoll 10
11
12 Markedsregulering - hvorfor? Noen særtrekk ved melkemarkedet
13 Melk er ferskvare Svært kort holdbarhet uten bearbeiding Stor andel omsettes som ferskvare
14 Lang «ledetid» september 2013 juni 2014 juni 2016
15 En kontinuerlig melkestrøm Må ta vare på melka hver dag, hele året
16 «Hele» melka må brukes
17 20 liter melk +
18 Nordmenn drikker mindre melk Kilde: Opplysningskontoret for meieriprodukter/melk.no og SSB
19 Mathallen Melkeinngang
20 Produksjon av ost må tilpasses tilgangen på melk
21 Produksjon av skummetmelkpulver i
22 22
23 Følsom for frakt
24 Umulig å regulere markedet med råvareimport
25 Finansiering av markedsregulering Omsetningsavgift inn fra ALLE melkeprodusenter Overproduksjonsavgift Markedsreguleringsfondet administreres av SLF og godkjennes av Omsetningsrådet Dekning for ulike kostnader: Reguleringstiltak, Regulerings-kapasitet, Faglige tiltak Oppkjøp av kvoter Kvotesalg ved kvoteutvidelse Administrasjon av SLF og OR samt kvoteordningen
26 Ansvarsdeling - teori Staten Midlertidige tollreduksjoner Maks toll Målpris Markedspris Markedsregulering (samvirkeorganisasjonene) Overproduksjon Underdekning
27 Målpris Jul/nyttår-> Påske->_ TINE Råvare Basispris 2013 v/kfl
28 Priser og økonomi Målpris fastsatt av Stortinget Samlet pris bonde Etterbetaling Omsetningsavgift Kostnader TINE Råvare Kostnader TINE Industri Utbetalingspris bonde Noteringspris LIK pris til TINEs industri og alle andre aktører Markedspris
29 TINE Råvare Basispris 2013 v/kfl <- 5,05
30 Prisutjevning Utjevning av lønnsomhet ved ulik melkeanvendelse Utjevning av inntransportkostander Konkuransepolitikk Ymse
31
32 PU avlaster jordbruksoppgjøret
33 Konkurransepolitiske tiltak Tiltak Redusert avgift /økt tilskudd Distribusjonstillegg for melkeprodukter (kun Q-meieriene) Volum distribusjonstilskudd flytende Sats 27 øre 50 øre Inntill 100 millioner liter (50 mill kroner) Særskilt kapitalgodtgjørelse 32 øre (variabel)
34 Kvoteordningen Opprinnelig formål: Unngå overproduksjon for å sikre inntekter i melkeproduksjon Tillegg Styre strukturutviklingen Styre regional fordeling av melkeproduksjon
35 Kvoteordningen Ulike regelverk for enkeltbruk og samdrifter Ingen reell forskjell på enkelt bruk med leid kvote og samdrifter med passive medlemmer Fritt fram for nyetablering betyr at «alle» kan omgå kvotetaket for enkeltbruk Reel begrensning i dag er liter
36
37
38
39 Begrensende faktorer Hva er den mest begrensende faktoren for å øke din produksjon? (en valgmulighet).
40 Utvikling i antall melkekyr Mathallen Kilde: Kumelkprognosen juni 2013
41 Ymse
42 Melkepris Det er lett å øke melkeprisen på kort sikt Slutte å investere Slutte å bruke midler på markedsføring Slutte med forskning og utvikling Kutte ut eksport og osteproduksjon Kutte ut alle småprodukter og nisjer med lav inntjening Selge ut virksomhet og bruke gevinsten til å styrke melkepris på kort sikt
43 Hva er Norges konkurranseulempe?
44 Avlingsnivå
45
46 Bruksstørrelse EU-Norge 70% Bruksstørrelse 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 5-<20 ha 20-<50 ha > = 50 ha
47 (International Farm Comparison Network) Verden % vis fordeling på ulike gårdstørrelser Antall kyr \ gård Gårder Kyr Verden gårder >100 kyr Presentasjons tittel Presentasjons forfatter Gårder Kyr 48
48 dekar i Østfold
49 Jylland Danmark
50 Nebraskar USA dekar
51 5 millioner dekar i Nordsjøen
52 Grenser for hvor effektive vi kan bli i Norge
53 Har vi råd til et eget landbruk?
54 1939 2,9 mill innbyggere sysselsatte i jordbruket 7 innbyggere pr sysselsatt i jordbruket
55 2009 4,8 mill innbyggere sysselsatte i jordbruket 89 innbyggere pr sysselsatt i jordbruket
56 Melkemengden år for år Kilde: Kumelkprognosen sept 2014
NMBU Johnny Ødegård
NMBU 2016 Johnny Ødegård Start Om TINE Samvirket TINE Verdikjeden Marked og produkter Samfunnsansvar og miljø Rammebetingelser Framtidsutsikter Konsernledelse TINE Gruppa 2014 Flytende produkter Faste
Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016
Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative
SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER
SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER Jordbrukssamvirket får politisk støtte Jordbrukssamvirket er en del av det korporative styringssystemet. Samvirket skal ivareta bøndenes interesser og har ansvar for å gjennomføre
MEIERILEVERANSE AV KUMELK
Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. september 2015 1 550 1 525 1 500 1 475 1 450 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Mill. liter 1 500 1 541 1 526 1 501
Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter
Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%
TINE fra unike råvarer til kvalitetsmerkevarer
TINE fra unike råvarer til kvalitetsmerkevarer Marked og produkter Samfunnsansvar og miljø Rammebetingelser Framtidsutsikter Konsernledelse TINEs visjon «Sammen skaper vi ekte matopplevelser folk vil ha»
MEIERILEVERANSE AV KUMELK
Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. juni 2015 1 550 1 525 1 500 1 475 1 450 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Mill. liter 1 511 1 500 1 541 1 526 1
MEIERILEVERANSE AV KUMELK
Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. november 2015 1 INNHOLD MEIERILEVERANSE AV KUMELK 2011 2015... 2 ENDRINGER I PROGNOSENE... 3 KVOTEORDNINGEN FOR MELK... 4 PROGNOSE FOR
Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla
Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-
MEIERILEVERANSE AV KUMELK
Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. mars 2013 1550 1525 1500 1475 1450 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Mill. liter 1519 1520 1511 1500 1541 1526 1501
Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen
Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik
MEIERILEVERANSE AV KUMELK
Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. mai 2013 1550 1525 1500 1475 1450 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Mill. liter 1519 1520 1511 1500 1541 1526 1501
Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg
Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro! Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til
MEIERILEVERANSE AV KUMELK
Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. juni 2014 1550 1525 1500 1475 1450 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Mill. liter 1520 1511 1500 1541 1526 1501 1506
TINE er det kun melk i en kartong?
TINE er det kun melk i en kartong? Hensikt: Vise at TINE er mer enn melk i en kartong og at vi jobber med mer enn melk. Si litt om kompetansen bak og noen tanker og om behovet fremover Innhold: Kort om
MEIERILEVERANSE AV KUMELK
Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. januar 2013 1550 1525 1500 1475 1450 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Mill. liter 1519 1520 1511 1500 1541 1526
BØRSMELDING TINE GRUPPA
BØRSMELDING TINE GRUPPA 4. TINE hadde i en omsetning på 15, 9 mrd kroner, en økning på 3,9 prosent fra. Utviklingen karrakteriseres som tilfredsstillende, men heving av resultatmarginene er nødvendig for
MEIERILEVERANSE AV KUMELK
Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. mars 2015 1 550 1 525 1 500 1 475 1 450 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Mill. liter 1 511 1 500 1 541 1 526 1
Ny beregningsmodell for innfrakttilskudd og sats til spesiell kapitalgodtgjøring -
Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 17/184-03.04.2017 Ny beregningsmodell for innfrakttilskudd og sats til spesiell kapitalgodtgjøring - 1. INNLEDNING Landbruks- og
MEIERILEVERANSE AV KUMELK
Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. mai 2015 1 INNHOLD MEIERILEVERANSE AV KUMELK 2011 2015... 2 ENDRINGER I PROGNOSENE... 3 KVOTEORDNINGEN FOR MELK... 4 PROGNOSE FOR MEIERILEVERANSE
Samvirke, trenger vi det? 1
Samvirke, trenger vi det? 1 TINEs historie 1854 Meieridrift settes i gang i Norge/samvirke i fjellet 1856 Rausjødalen Meieri etableres, med 40 andelshavere 1860 Tekniske nyvinninger og meieriskoler 1881
MEIERILEVERANSE AV KUMELK
0 Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. mars 2014 1550 1525 1500 1475 1450 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Mill. liter 1520 1511 1500 1541 1526 1501
MEIERILEVERANSE AV KUMELK
Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. mai 2014 1550 1525 1500 1475 1450 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Mill. liter 1520 1511 1500 1541 1526 1501 1506
MEIERILEVERANSE AV KUMELK
0 Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. februar 2014 1550 1525 1500 1475 1450 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Mill. liter 1520 1511 1500 1541 1526 1501
MEIERILEVERANSE AV KUMELK
Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. juni 2013 1550 1525 1500 1475 1450 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Mill. liter 1519 1520 1511 1500 1541 1526 1501
Rapport 2004-120. hvem melkes, hvem skummer fløten?
Rapport 2004-120 Prisutjevningsordningen for melk hvem melkes, hvem skummer fløten? ECON-rapport nr. 2004-120, Prosjekt nr. 43300 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645- 749-5 RAR/AUG/OSH/pil, BTE, 21. desember
MEIERILEVERANSE AV KUMELK
Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. september 2013 1550 1525 1500 1475 1450 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Mill. liter 1520 1511 1500 1541 1526 1501
Landbrukspolitiske veivalg
Landbrukspolitiske veivalg Forelesning i ECN 260 Landbrukspolitikk Handelshøyskolen NMBU 14. november 2018 Eystein Ystad 14.11.2018 1 SÆRPREG VED LANDBRUKSPRODUKSJON Biologisk produksjon Jord, planter,
BØRSMELDING TINE GRUPPA
BØRSMELDING TINE GRUPPA 1. TINE økte i 1. sin omsetning med 12 % til 4.071 MNOK i forhold til første (3.635 MNOK). Pressede marginer og kostnadsøkning gjorde likvel at resultatet ble 10 MNOK, mot 53 MNOK
Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015
Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Det pågår en dramatisk endring i markedet for norske meieriprodukt. Vi ser en sterk og ukontrollert
Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom
Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom Kurs i landbrukspolitikk NL medlemsmøte 19. februar 2019 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Størrelsen på verdenshandelen med mat 10-15
Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?
Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.
Utvikling av melk og kjøttproduksjon på melkebruket i Hedmark og Vestoppland
Utvikling av melk og kjøttproduksjon på melkebruket i Hedmark og Vestoppland Økt storfekjøttproduksjon i Hedmark FMLA Hedmark Tiltaksplan for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark 2014-2017 Delprosjekt/Tiltak:
Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør
Adressater i henhold til liste Vår dato: 10.06.2013 Vår referanse: 201300503-12/515.1 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Forskrift, tabeller, liste over adressater Landbruks- og matdepartementet
Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)
Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)
Hvorfor produsere mat i Norge?
Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk
Innst. 154 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:14 S (2014 2015)
Innst. 154 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:14 S (2014 2015) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Storberget,
Norsk meieripolitikk i lys av EU Elisabeth Morthen Konserndirektør
Norsk meieripolitikk i lys av EU Elisabeth Morthen Konserndirektør Statistikk EU Norge Befolkning 498 mill 4,8 mill Melk 132,6 mrd liter 1,5 mrd liter Landbrukspolitikk 0,39 % av GDP 0,43 % av GDP Bygdeutviklingsmidler
Høringsnotat fra Landbruks- og matdepartementet av 29. januar 2013
Forslag til justeringer i prisutjevningsordningen for melk Høringsnotat fra Landbruks- og matdepartementet av 29. januar 2013 1. INNLEDNING 1.1 Høring av PU-forskrift Etter SLFs evaluering av de konkurransepolitiske
Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag
Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? når Norge er: våtere kaldere brattere mer avsides og dyrere enn andre land Økt norsk matproduksjon Mat er
Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.
LØNNSOMHET OG FORNYING Sammendrag Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. Konkurransen i meierisektoren er
EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag
EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv
Høringsinnspill, endringer i prisutjevningsordningen for melk
TINE BA Christian Frederiks plass 6, Postboks 25, 0133 Oslo Telefon: 22938800 Telefaks: E-post: [email protected] www.tine.no Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Dato: 14. juni 2007
Høringssvar - Forenkling av prisutjevningen for melk 1. Høringsnotatets omfang og tolking av Stortingets bestilling
Høringssvar - Forenkling av prisutjevningen for melk Vi viser til Landbruks- og matdepartementets (LMD) høringsnotat av 29. januar 2016 om «Forenkling av prisutjevningen for melk», og oversender med dette
P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. mandag 24. februar kl (Møte nr )
P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg mandag 24. februar kl. 10.00 (Møte nr. 2 2003) Møtet ble satt kl.10.00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Harald
Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag
Landbrukspolitikk Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Rogaland Bondelag Største fylkeslag 6 376 medlemmar. Norges Bondelag 63 000 medlemmar. Viktige arbeidsområde: Politisk kontakt Medlemskontakt Organisasjonsarbeid
Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag
Landbrukets økonomiske Situasjon og utfordringer i betydning i Trøndelag melkeproduksjon Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand,
Landbrukspolitikk Jordbruksforhandlinger Inntekt virkemidler. Berit Hundåla
Landbrukspolitikk Jordbruksforhandlinger Inntekt virkemidler Berit Hundåla Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping
NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG
NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG Landbruks- og matdepartementet Landbrukspolitisk avdeling Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 219/0Go/6-2011 Dato: 1. mars 2011 Høring forslag til endringer i
ECN260 Robust Landbruk. Skrevet av Kristi Wettern og Silje Klo Hansen
ECN260 Robust Landbruk Skrevet av Kristi Wettern og Silje Klo Hansen Innhold Innledning:... 2 Dagens situasjon... 3 Toll - Kvote - Import... 5 Tollreguleringer... 6 Markedsregulering:... 6 Konsesjonsordninger...
Mottakere i henhold til liste
Mottakere i henhold til liste Vår dato: 20.06.2016 Vår referanse: 16/267-12 Deres dato: Deres referanse: Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte
Distribusjon av matspesialiteter. Kick-off i LogiMat 12. juni 2012
Distribusjon av matspesialiteter Kick-off i LogiMat 12. juni 2012 TINEs visjon «Vi skal være Norges viktigste verdiskaper» TINEs retning TINE skal være en ledende leverandør av merkevarer innen mat og
Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel
Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor
Rapport-nr.: 22/ Evaluering av konkurransepolitiske tiltak i prisutjevningsordningen for melk
Rapport-nr.: 22/2012 31.10.2012 Evaluering av konkurransepolitiske tiltak i prisutjevningsordningen for melk Rapport: Avdeling: Evaluering av konkurransepolitiske tiltak i prisutjevningsordningen for
Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring
Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 25.10.2017 Lars Fredrik Stuve Stortinget har gitt Norske Felleskjøp fornyet tillitt som markedsregulator
Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring
Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 7.11.2017 Ole N. Skulberg Stortinget har gitt Norske Felleskjøp fornyet tillitt som markedsregulator
Utfordringer og muligheter
Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark
Svar på høring - nye forskrifter i prisutjevningsordningen for melk
Fornyings- og administrasjonsdepartementet Steinar Hauge Postboks 8004 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2007/538-4 Saksbeh.: Marianne Dahll Dato: 11.06.2007 MAB MADA 411.2 Erlend Smedsdal Svar på høring
ENDRING I FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR
Adressater iht liste Vår dato: 09.06.2008 Vår referanse: 200801138-/515.0 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Forskrift, tabeller, satser innfrakttillegg, liste over adressater Landbruks- og
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet
ENDRING I FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR
Vår dato: 18.12.07 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Adressater iht liste 200704706 EHO Forskrift, tabeller, satser innfrakttillegg, liste over adressater Landbruks- og matdepartementet
OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren 2014. Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk
OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3005 Økonomi
Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.
Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.2014 Ås Disposisjon Jordbrukspolitikken i Europa EU Sveits Norge Jordbrukspolitiske
Markedsmekanismer for en markedsregulator
Markedsmekanismer for en markedsregulator Formålet med markedsbalanseringen Å sikre avsetning for bonden sine råvarer til forutsigbar og stabil pris. Markedsreguleringen er ikke til for å redusere risiko
Evaluering av konkurransefremmende tiltak i prisutjevningsordningen for melk RAPPORT NR. 23 /
Evaluering av konkurransefremmende tiltak i prisutjevningsordningen for melk RAPPORT NR. 23 / 2017 01.06.2017 Rapport: Avdeling: Evaluering av konkurransefremmende tiltak i prisutjevningsordningen for
