Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør

Transkript

1 Adressater i henhold til liste Vår dato: Vår referanse: /515.1 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Forskrift, tabeller, liste over adressater Landbruks- og matdepartementet Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@slf.dep.no Internett: Org.nr: NO MVA Bankkonto: Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør Statens landbruksforvaltning (SLF) har vedtatt endring i forskrift av 29. juni 2007 nr. 904 om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør (satsforskriften). Endringsforskriften er vedlagt dette brevet. De endrede satsene trer i kraft 1. juli Innledning Vi viser til SLFs brev av 22. mars 2013 hvor forslag til endringer i satsforskriften ble sendt på høring. Forslaget i høringsbrevet inneholdt nye satser for avgifter og tilskudd i pris- og biproduktgruppene, nye innfraktsatser, ny sats for kapitalgodtgjørelse, endret produksjonsfløteverdi og ny sats for prognosert tilvirkningsverdi på smør. SLF legger til grunn Landbruks- og matdepartementets (LMD) vedtak av 29. mai 2013 med justeringer i forskrift om prisutjevningsordningen for melk av 29. juni 2007 nr. 832 (prisutjevningsforskriften). I forhold til SLFs høringsnotat er satsen for differensierte avgifter og tilskudd økt med 2 øre, mens satsen for særskilt distribusjonstilskudd til Q- meieriene er økt med 5 øre. Justeringene som ble vedtatt innebærer at satsen for differensierte avgifter og tilskudd økes til 27 øre og satsen for særskilt distribusjonstilskudd til Q-meieriene reduseres til 50 øre, mens volumgrensen økes med 20 mill. liter til 100 mill. liter i forhold til inneværende satsår. Endringene vil tre i kraft fra 1. juli 2013 og er innarbeidet i dette vedtaket. I høringsbrevet av 22. mars 2013 ble det tatt forbehold om mulige endringer som følge av jordbruksoppgjøret for Partene i jordbruksoppgjøret hadde i følge sluttprotokollen ingen merknader til de foreslåtte satsene i høringsbrevet. SLF har mottatt fire skriftlige uttalelser til høringsbrevet. Sentrale innspill fra høringsinstansene omtales under.

2 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 8 I forhold til forslaget som var på høring er det gjort følgende endringer: Volumprognosen er økt for prisgruppe 7. Likviditeten er bygd ned med ytterligere 1 øre/liter. Avgiften i prisgruppe 1 er redusert med ytterligere 2 øre/liter og avgiften i prisgruppe 4 er redusert med ytterligere 1 øre/liter. Avgiften i biproduktgruppe 4 og 5 er redusert med ytterligere 2 øre/liter. Utover dette blir endringsforslagene som fremkommer av høringsbrevet vedtatt i sin helhet. Nedenstående tabell oppsummerer endringene fra gjeldende til nye satser for pris- og biproduktgruppene. Vi viser også til vedlagte tabell 2 og 3 som inneholder et mer detaljert oppsett. Tabell 1: Fra gjeldende til nye PU-satser (kr/l)* Gjeldende satser i denne høringen Endring Nye satser fra 1. juli 2013 Prisgruppe 1 1,61-0,03 1,58 Prisgruppe 2 1,82-0,01 1,81 Prisgruppe 3 0,00 0,00 0,00 Prisgruppe 4 1,44-0,02 1,42 Prisgruppe 5-0,46-0,01-0,47 Prisgruppe 6-0,35-0,01-0,36 Prisgruppe 7-0,91-0,01-0,92 Prisgruppe 8-1,02-0,01-1,03 Prisgruppe 9-0,84-0,01-0,85 Prisgruppe 10-1,17-0,01-1,18 Prisgruppe 11-1,09-0,01-1,10 Prisgruppe 12-1,43 0,00-1,43 Biproduktgruppe 1 13,57 0,00 13,57 Biproduktgruppe 2-5,78 1,00-4,78 Biproduktgruppe 3-7,87 1,00-6,87 Biproduktgruppe 4 2,30-0,07 2,23 Biproduktgruppe 5 1,62-0,07 1,55 Biproduktgruppe 6 1,50 0,00 1,50 *positive tall er avgift, negative tall er tilskudd SLF viser til prisutjevningsforskriftens 4 femte ledd siste setning og gjør oppmerksom på at det ikke kan gis tilskudd pr. liter anvendt melk i prisgruppene 1-11 som overskrider tilskudd pr. liter anvendt melk i prisgruppe 12. Dersom tilskuddsats (inkl. sats for differensierte avgifter og tilskudd) i prisgruppene 1-6 og 8-11 for meieriselskap som ikke er tilknyttet Tine SA overstiger tilskuddsats i prisgruppe 12, vil samlet tilskuddsats bli avkortet. For satsåret 13/14 medfører dette en avkorting på 2 øre/liter i prisgruppe 10 1 (modnede oster, 1 Tilskuddsats i prisgruppe 10 pluss differensiert sats blir på (-1,18-0,27=) -1,45 kr/liter, som er 2 øre/liter høyere enn tilskuddsatsen i prisgruppe 12 som er på -1,43 kr/liter.

3 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 8 industrimarkedet), jf. vedlagte tabell 2. For de aktører dette gjelder, vil avkorting i tilskuddsutbetalingen for prisgruppe 10 bli foretatt i avregningen i melkeregnskapet. Dersom det oppstår behov for å styrke ordningens likviditet i løpet av avtaleåret, kan det bli aktuelt å øke avgiftene og redusere tilskuddene per prisgruppe og øvre grense for prisuttak justeres i så fall tilsvarende ned. 2. Avgifter og tilskudd per pris- og biproduktgruppe 2.1 Volumprognoser og melkeanvendelse SLF har oppdatert volumprognosene for satsåret 13/14 med utgangspunkt i prognoseutvalgets maiprognose. Kumelkvolumet er derfor justert med 3,4 mill. liter, fra mill. liter til 1 533,4 mill. liter. Økningen gjøres i prisgruppe Likviditet I forhold til SLFs høringsforslag til nye satser i prisutjevningsordningen, er prognosen for melkevolum endret. Videre er prisdifferensieringen endret for noen av pris- og biproduktgruppene (jf. pkt. 2.3) og noen av satsene som fastsettes i PU-forskriften er endret (jf. LMDs vedtak av 29. mai 2013). Disse endringene fører til økte utbetalinger i PUordningen i forhold til høringsforslaget. SLF har vurdert likviditetssituasjonen i ordningen på nytt og ut fra en helhetsvurdering velger vi å bygge ned likviditeten ytterligere med 1 øre/liter. Samlet likviditetsnedbygging for kommende periode blir på 2 øre/liter. 2.3 Prisdifferensiering Tine SA (Tine) viser til sitt brev av 15. februar 2013 der de omtalte differensieringen mellom de ulike gruppene og ønsker å tydeliggjøre dette. Tine påpeker at sure smaksatte produkter møter tydelig konkurranse fra importerte produkter, og anbefaler at 1-øringen som i høringsforslaget er lagt på ost omfordeles til sure smaksatte produkter. Norges Bondelag viser også til samme brev fra Tine, og ber SLF ta hensyn til innspillene fra markedsregulator om å differensiere mer mellom de ulike hovedanvendelsene enn den foreslåtte generelle endringen på 1 øre per liter. Norges Bondelag mener at det er særlig sure smaksatte og ikke smaksatte produkter i dagligvaremarkedet (prisgruppe 1 og 2) som bør få større avgiftslette. Dette begrunnes med at sure smaksatte produkter møter stor konkurranse fra importerte produkter og at ikke smaksatte produkter har en nedgang i konsum per innbygger. SLF viser til at satsendringen på 1 øre/liter i høringsforslaget var en konsekvens bl.a. av nedbygging av likviditet i ordningen, og ble fordelt på de fleste prisgruppene i ordningen. SLF ser hen til høringsinnspillene og velger å redusere avgiften i prisgruppe 1 ytterligere, med 2 øre/liter i forhold til høringsforslaget, til en sats på 1,58 kr/liter. SLF vil samtidig følge markedssituasjonen for ost nøye fremover. Q-meieriene AS (Q-meieriene) og NHO Mat og Drikke mener at det ikke er likebehandling når produkter som konkurrerer i samme kategori får forskjellig avgiftsbelastning. De påpeker at Skyr (som er et produkt i prisgruppe 4, fersk ost) belastes med en avgift per beger som er nesten det tredobbelte av det et tilsvarende beger med yoghurt belastes med. Begge mener at det bør gjøres en elastisitetsbasert evaluering av innovasjoner og lanseringer av produkter som har større melkeforbruk bak solgt kvantum enn de øvrige i samme kategori, og ved

4 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 8 behov kan dette medføre at nye grupper opprettes i PU. Q-meieriene poengterer at dette er tilfellet med Skyr, og ønsker at Skyr-produktene får en egen PU-gruppe fra 1. juli SLF viser til at prisgruppestrukturen er hjemlet i prisutjevningsforskriften som fastsettes av LMD. SLF innplasserer meieriprodukter i pris- og biproduktgrupper med bakgrunn i grad av samhørighet med tilsvarende produkter i gruppen, men innplasseringen kan vanskelig fange opp alle konkurranseflater mellom de ulike meieriproduktene. Ved den årlige fastsettelsen av nye satser for prisgruppene, sikter SLF mot å ivareta en størst mulig andel av melkeanvendelsen i de ulike prisgruppene. En relativt liten andel av anvendt melk i prisgruppe 4 gikk i 2012 til produksjon av Skyr. SLF vil påpeke at det også er andre produkter i prisgruppe 4 med samme konkurranseflate som Skyr. Samtidig er det også øvrige produkter i gruppen som må hensyntas. SLF registrerer at det er volumøkning i gruppen, men velger etter en helhetsvurdering å redusere avgiften i prisgruppe 4 med 1 øre/liter i forhold til høringsforslaget, til en sats på 1,42 kr/liter. Norges Bondelag mener at med en stadig økende etterspørsel etter fettholdige meieriprodukter generelt, og smør spesielt, bør det være mulig å ta ut en høyere pris i markedet. Norges Bondelag mener derfor at tilskuddet for fløte til smør i dagligvare (biproduktgruppe 2) bør reduseres noe mer enn de foreslåtte 1,00 kr per liter fløte. NHO Mat og Drikke er kritisk til at biprodukttilskuddet til industri (biproduktgruppe 3) foreslås redusert med 1 krone, da dette vil føre til en forverret konkurransesituasjon for sjokoladeindustrien og spesielt for iskremindustrien. Markedssituasjonen ved vesentlige prisøkninger tilsier en 100 prosent kompensasjon for RÅK-industrien. NHO Mat og Drikke synes prinsipielt at det er uheldig at industrien er avhengig av prisnedskrivning, men med stadig økende forskjeller mot omverdenen er dette en forutsetning for at RÅK-industrien skal overleve. Tine gir sin tilslutning til de foreslåtte endringene i biproduktgruppe 2 og 3. SLF viser til at satsendringer i biproduktgruppe 2 og 3 må ses i sammenheng med produksjonsfløteverdien (jf. pkt. 4). Totalt vil derfor råvarekostnadene for produkter i biproduktgruppe 2 og 3 øke med 2 kr/liter anvendt fløte fra 1. juli 2013, gitt SLFs forslag om økt produksjonsfløteverdi på 1,00 kr/liter. Når det gjelder biproduktgruppe 2, vil SLF bemerke at det er gjort betydelige endringer i råvarekostnad (produksjonsfløteverdi + sats) for denne gruppen de siste årene. På sikt mener SLF at ytterligere endringer bør gjøres trinnvis og ut fra den til en hver tid gjeldende markedssituasjonen. Ved satsfastsettelsen vurderes helheten i prisutjevningsordningen, herunder også forhold knyttet til pris- og biproduktgrupper som er aktuelle for RÅK-industrien. De siste årene har det vært en utvikling i markedssituasjonen hvor det selges relativt mer av de fete meieriproduktene, og SLF mener at økt differensiering mellom magre og fete produkter også bør gjelde for biproduktgruppe 3. SLF overvåker kontinuerlig konkurransesituasjonen til norsk RÅK-industri og virkemidler benyttes for å gi denne industrien råvarepriskompensasjon. Virkemidler er tollsatser og tilskudd. Er prisforskjellen mellom norske- og internasjonale råvarer 2 større enn det tollsatsen alene dekker, kan det gis tilskudd gjennom RÅK for å dekke hele prisdifferansen. 2 I RÅK-sammenheng menes det her f. eks. ost, skummetmelkpulver, osv, som inngår som råvare til videre bearbeiding av produkter i RÅK-industrien.

5 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 8 En økning i norske råvarepriser vil svekke konkurransesituasjonen for industri som bruker norske råvarer hvis de internasjonale råvareprisene er stabile eller reduseres. Inneværende år har imidlertid de internasjonale meieriprisene steget og denne utviklingen er positiv for konkurransesituasjonen til industri som bruker norske råvarer. I dagens situasjon mener vi derfor at selv med en økning av prisene på enkelte meieriråvarer, som følge av justering av PU-satsene, vil det være råvarepriskompensasjon for bruk av norske råvarer. Med hensyn til RÅK-industriens konkurransekraft vil SLF også bemerke at flere av råvarene får redusert avgift/økt tilskudd med nye PU-satser. Dette gjelder for eksempel for ost og skummetmelkpulver. SLF vil vurdere konkurransesituasjonen for RÅK-industrien på nytt når markedsprisen blir fastsatt som følge av målprisøkningen på melk. SLF vil følge markedssituasjonen videre, men ut fra en helhetsvurdering gjør vi ingen ytterligere satsendringer i biproduktgruppe 2 og 3 enn foreslått i høringsbrevet. Tine skriver at den samlede effekten av økt produksjonsfløteverdi og reduksjonen av avgift i biproduktgruppe 4 og 5 gir økt råvarekost for mysost. Tine viser til at mysostsalget over en lang periode har vært synkende, og mener det er viktig at den beskjedne veksten som har vært det siste året videreføres. Norges Bondelag mener at myseprodukter til dagligvare og industri (biproduktgruppe 4 og 5) bør få ytterligere avgiftslette enn de 5 øre per liter som er foreslått. Disse avgiftslettene bør komme på bekostning av redusert avgift og økt tilskudd til produkter i de andre prisgruppene. SLF viser til at anvendelsen av myse har gått ned i 1. tertial 2013 i forhold til samme periode i fjor, i følge rapporteringer til prisutjevningsordningen. Vi har derfor gjort en ny vurdering av satsene for mysostprodukter, og velger å redusere satsene i biproduktgruppe 4 og 5 med ytterligere 2 øre/liter. Satsen i biproduktgruppe 4 blir dermed 2,23 øre/liter og satsen i biproduktgruppe 5 blir 1,55 øre/liter. 3. Frakttillegg Tine viser til at tilskudd til dekning av inntransportkostnaden skal i teorien dekke all oppsamling og inntransport fra melkeprodusent til noteringspunktet, mens transport fra noteringspunkt og til meieri skal dekkes av mottakende meieri. Tine har forstått SLF slik at en del av inntransporten skal forbli udekket. Tine viser til sitt brev av 15. februar 2013 der de foreslo en økning i inntransportdekningen på 3,8 prosent, som inkluderer underdekning fra tidligere år. Med en slik justering vil det i 2013 fremdeles foreligge en underdekning på anslagsvis 3,5 prosent av oppsamlings- og inntransportkostnadene, fratrukket kostnadene etter noteringspunktet. Tine mener det prinsipielt er riktig å bruke transportkostnadsindeksen for lastebiler framfor utviklingen i Tine Råvares inntransportkostnader. På den måten maksimeres incentivet til effektivisering. SLF viser til at innfrakttillegget omfatter meieriselskap som henter melk hos melkeprodusent og som utjevner for fraktkostnader mellom egne leverandører (jf. prisutjevningsforskriftens 8). I St. prp. nr. 77 ( ) Om jordbruksoppgjøret 2007 endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m. fremgår det at innfraktordningen skal gi tilnærmet, men ikke full kostnadsdekning. SLF har lagt til grunn en kostnadsdekning på 95 prosent (jf. SLFs

6 Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 8 høringsbrev av 15. oktober 2007). Dette innebærer at 95 prosent av kostnadene totalt sett i modellen skal dekkes uten at dette er knyttet til den enkelte aktør eller geografisk område (jf. SLFs vedtaksbrev av 18. desember 2007). I forbindelse med endringene som ble gjennomført i fraktordningene fra 1. februar 2008 informerte SLF om at vi vil foreta en løpende vurdering av satsene for innfrakttillegg basert på relevante årlige kostnadsendringer. SLF har i år, som tidligere år, lagt til grunn Statistisk sentralbyrås kostnadsindeks for lastebiltransport (tankbil, 3-akslet bil uten henger) så lenge Tines kostnadsøkning er på minst dette nivået. SLF opprettholder forslaget til innfraktsatser fra høringsbrevet. NHO Mat og Drikke stiller spørsmål ved at innfrakttilskuddet indeksreguleres årlig, mens andre frakttilskudd ikke reguleres. De viser til at frakttilskuddet til Q-meieriene har hatt samme sats per liter siden 2007, mens innfrakttilskuddet har økt med 39 prosent i samme periode. NHO Mat og Drikke mener at dette ikke er likebehandling. SLF viser til at innfrakttillegget i prisutjevningsordningen er et virkemiddel for å bidra til geografisk utjevning som gjelder for alle meieriselskaper som selv henter melk hos melkeprodusent (som omtalt ovenfor). Gjeldende beregningsmodell for innfrakt ble gjennomgått i 2007 og innført med virkning fra 1. februar Den oppdaterte mottaksstrukturen i modellen ble vedtatt for en periode på minimum 10 år i henhold til St. prp. nr. 77 ( ), mens satser for innfrakttillegg fastsettes årlig av SLF som redegjort for ovenfor. Distribusjonstillegget til Q-meieriene er særskilt begrunnet. Q-meieriene gis et særlig tillegg for å utjevne for de relativt sett høyere distribusjonskostnadene som dette selskapet har i forhold til Tine, jf. Landbruksdepartementets høringsnotat av 2. september Sats for distribusjonstillegg til Q-meieriene fastsettes av LMD og er endret med virkning fra 1. juli Tiltaket skal videre evalueres om fem år, jf. LMDs vedtaksbrev av 29. mai Produksjonsfløte NHO Mat og Drikke viser til at de allerede i 2007 påpekte manglende sammenheng mellom produksjonsverdien for fløte og betalingsvilligheten i markedet. Det påpekes at produksjonsverdien settes for lavt og at den ikke er markedstilpasset. Det er videre manglende forholdsmessighet mellom melkepris og fløteverdi som innebærer en forverring av uavhengige meieriers marginrom. Q-meieriene poengterer også at det er et gap mellom utviklingen i råmelkprisen og produksjonsfløteverdien, og at dette er med på å undergrave prinsippet om lik tilgangspris på melkeråstoff. Q-meieriene spiller inn at produksjonsfløteverdien må settes til minimum kr 21,56 per liter. Både Q-meieriene og NHO Mat og Drikke mener at produksjonsfløteverdien bør følge noteringsprisen på melk. Videre hevder NHO Mat og Drikke at underprising av fettverdi også er et effektivt hinder for at uavhengige meierier kan etablere konkurranse innenfor én prisgruppe samt hindre nyetableringer i meierimarkedet. SLF viser til at produksjonsfløteverdien fastsettes på skjønnsmessig grunnlag og den er ikke direkte koblet til utviklingen i f.eks. målprisen på melk. SLF vektlegger også andre forhold som fettbalansen og etterspørselen etter magre vs. fete melkeprodukter, samt muligheten for prisuttak i biproduktgruppene 1-3. Følgelig er produksjonsfløteverdien økt betydelig mer i perioden etter 1. juli 2011, hvor det har vært fløteunderskudd i markedet, enn i perioden , gitt SLFs forslag i høringen.

7 Statens landbruksforvaltning Side: 7 av 8 For kommende satsår prognoserer SLF med 1533,4 mill. liter kumelk. Om en forutsetter et fettinnhold i melka på ca. 4,2 prosent utgjør dette ca. 170 mill. liter fløte. SLFs forslag hvor produksjonsfløteverdien øker med 1 kr/liter fløte utgjør med andre ord ca. 170 mill. kroner i økte råvarekostnader for melkeproduktene. I tillegg kommer også virkningen av endring i øvrige satser for tilskudd og avgifter i ordningen samt økt målpris. SLF vil følge med på utviklingen i fløtebalansen, og mener at ytterligere endringer bør gjøres trinnvis og ut i fra den til en hver tid gjeldende markedssituasjon. SLF opprettholder forslaget om å øke produksjonsfløteverdien til 19,00 kr/liter fra 1. juli Tilvirkningsverdi på smør Prognosert tilvirkningsverdi på smør settes til 46,53 kr/kg smør, som foreslått i høringsbrevet og basert på en produksjonsfløteverdi på 19,00 kr/liter fløte. 6. Øvrige innspill SLF har mottatt flere innspill som gjelder prisutjevningsordningen mer generelt. Innspillene er oppsummert og kommentert samlet. Deler av innspillene vedrører forhold utenfor SLFs myndighetsområde og vil derfor ikke bli kommentert her. NHO Mat og Drikke mener at det er lite tilfredsstillende å måtte avgi høringsuttalelse på premisser som ennå ikke er endelig fastlagt. Eksempelvis må forskriften for prisutjevningsordningen være fastsatt før satsfastsettingen kan sendes på høring, og om nødvendig må dette bety utsatt iverksetting av nye satser utover 1. juli SLF vil påpeke at det allerede før inneværende avtaleår har vært varslet at det kan bli endringer i de konkurransepolitiske tiltakene. Dette fremgår i St. prp. nr. 77 ( ) der regjeringen legger opp til at man på bakgrunn av erfaringene skal evaluere tiltakene etter fem år og i mandat til evalueringen, jf. brev fra LMD 22. mai LMDs vedtak om justeringer i prisutjevningsordningen i brev av 29. mai 2013 medfører ingen endringer i satsene i satsforskriften i forhold til SLFs høringsforslag. Når det gjelder SLFs forbehold om eventuelle føringer fra avtalepartene, vil vi påpeke at det ikke er mulig å inkorporere jordbruksoppgjøret i høringen ettersom jordbruksoppgjøret ikke er klart når høringen sendes ut. Utsendelse av høringen kan ikke utsettes til etter jordbruksoppgjøret, siden høringsfristen skal være minst 6 uker og SLF må ha tid til å ferdigbehandle vedtaket i rimelig tid før de nye satsene skal tre i kraft 1. juli. Videre mener SLF at det er hensiktsmessig å benytte et mest mulig oppdatert volum- og likviditetsgrunnlag på vedtakstidspunktet. Dette vil gi et sikrere grunnlag for satsfastsettelsen og vil være mer i tråd med situasjonen i markedet for kommende avtaleår. SLF har benyttet samme praksis i hele perioden etter innføring av årlige satser i prisutjevningsordningen. På bakgrunn av høringsinnspill og en samlet vurdering opprettholder SLF tidspunkt for ikrafttredelse av nye satser til 1. juli 2013.

8 Statens landbruksforvaltning Side: 8 av 8 NHO Mat og Drikke stiller spørsmål ved at eksportrestitusjon legges inn under produktgrupper i hovedmelkeanvendelsen, mens andre konkurransepolitiske tiltak klassifiseres som felleskostnader, og mener at dette ikke er likebehandling. SLF viser til at merkevareeksport er en del av melkeanvendelsen i prisutjevningsordningen og innplassert som en egen prisgruppe, jf. prisutjevningsforskriften 4. Dette følger som en konsekvens av Stortingets ønske om at merkevareeksport bør medregnes i produksjonsnivået for melk, jf. St. meld. nr. 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon, kapittel Prisgruppen for merkevareeksport kan benyttes av alle aktørene i ordningen. I 2012 fikk tre aktører tilskudd til eksport av melkeprodukter innplassert i prisgruppe 12. Tilskudd til melk innenfor hovedmelkeanvendelsen er videre finansiert på samme måte som tilskudd gruppert innenfor felleskostnadene i ordningen. Q-meieriene spiller inn at prisutjevningsordningens satser bygger på forutsetningen om at det skal være samme marginrom for melken, uavhengig av hvilken PU-gruppe melken anvendes i. Dette forutsetter at Tine opererer med et noenlunde stabilt marginrom. Om marginrommet blir for lavt for visse produktområder, er det ikke mulig å etablere konkurranse innenfor disse områdene. Q-meieriene mener det er nødvendig at SLF etterser dette. SLF viser til at formålet med prisutjevningsordningen er å regulere prisdifferensieringen av melk som råvare til ulike anvendelser, og samtidig gi melkeprodusenter muligheter for å kunne realisere jordbruksavtalens målpriser på melk uavhengig av melkeanvendelse og lokalisering av produksjonen, jf. prisutjevningsforskriften 1. Med bakgrunn i dette forvalter SLF prisutjevningsordningen innenfor gjeldende importvern og med bakgrunn i volumutvikling, innspill vedrørende differensieringen og annen markedsinformasjon. Prisdifferensiering mellom produktgrupper gjennomføres for å bidra til at markedsprisuttaket blir slik at den avtalte målprisen kan realiseres. Når det gjelder marginovervåking og konkurransen i meieriforedlingsindustrien, viser vi til at ansvaret for kontrollen med konkurransen i denne sektoren er tillagt konkurransemyndighetene, jf. omtale i LMDs vedtaksbrev av 29. juni Med hilsen for Statens landbruksforvaltning Marit Jerven direktør Elsebeth Hoel seksjonssjef Saksbehandler: Lars Folland, seniorrådgiver, tlf Mari Holteberg Vold, rådgiver, tlf