17/09. ammekyr. og ammeku. behandlet. og ammekyr på. i at det for. Utdrag av. Telefaks: Kontaktperson. o:

Transkript

1 Rundskriv 17/09 Kontaktperson Vår dato Vår referanse Rundskrivet erstatter: Vedlegg: Kopi til: Fylkesmennene Kommunene n: For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Jan Endre Aasmundtveit ( ), Jon Løyland ( ), Sverre Saxebøl ( ) o: e: /046.1 Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@slf.dep.no Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Informasjon om feil utbetalt produksjonstilskudd etter søknadsomgangen august og videre oppfølging 1. Om utmålingsreglene I mange år har det vært egne rubrikker for oppføring av melkekyr og ammekyr på søknadsskjemaet for produksjonstilskudd. Melkekyr har vært kodet med kode 120 og ammekyr med kode 121. Før jordbruksoppgjøret 2008, ble melkeku og ammeku behandlet som en felles dyregruppe ved utmåling av husdyrtilskudd. Det vil si at det var felles satser for melkekyr og ammekyr, og antallet dyr i kode 120 og 121 ble lagt sammen ved beregningen av tilskudd. Ved jordbruksoppgjøret 2008 som fikk virkning fra og med søknadsomgangen for produksjonstilskuddd i august 2008, ble det bestemt at melkekyr og ammekyr skal behandles som separate dyregrupper med egne tilskuddssatser for hver av dyregruppene. Samtidig ble det gjort avgrensinger i definisjonen av ammekyr for å gi en tilstrekkelig avgrensing mellom melkeproduksjon og spesialisert storfekjøttproduksjon. Avgrensingen består i at det for enkelte grupper foretak ble satt krav om at ammekyr må være minst 50 prosent kjøttferase. På søknadsskjemaet for augustomgangen 2008 skulle alle ammekyr fortsatt føres i kode 121, men ammekyr som tilfredsstiltee kravet om minst 50 prosent kjøttferase, skulle også føres i en ny kode 118. Utdrag av de relevante satsene og definisjonene fra jordbruksavtalen er gjengitt på neste side.

2 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 6 Tabell 6.3 Foreløpige satser, kr per dyr per år, for utbetaling i 2009 Dyreslag Intervall Sats i kr/dyr/år 1) Melkeku, 2) Ammeku 2) Maksimalt antall dyr støtteberettiget Storfe 2) ) For melkeku, ammeku, storfe, melkegeit, melkesau, avlsgris, verpehøner og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess utbetales tilskuddet med grunnlag i 50 % av sats for dyr på registreringsdato 31. juli og 50 % av sats for dyr på registreringsdato 1. januar. Definisjon av dyreslag: Melkeku: Ku som har kalvet minst en gang og som er satt inn i produksjon av melk innenfor gjeldende ordninger om produksjonsregulering av melkeproduksjon. Ammeku: Ku som har kalvet minst en gang og som ikke er melkeku. For foretak o der eier/medeier av foretaket også er deltaker i samdrift i melkeproduksjon eller o som driver storfekjøttproduksjon på eiendom eid helt eller delvis av deltaker i samdrift i melkeproduksjon eller o som driver storfekjøttproduksjon på eiendom hvor annet foretak driver melkeproduksjon gis det tilskudd som ammeku for kyr av minst 50 pst. av kjøttferaser spesifisert av SLF. Slike dyr regnes sammen med avkom av slike dyr som et eget dyreslag i forhold til unntaksbestemmelsene i produksjonstilskuddsforskriften og avløserforskriften for foretak eid av deltaker i samdrift i melkeproduksjon. For de nevnte typer foretak gis det ikke tilskudd for andre kyr. For foretak som driver melkeproduksjon, gis det tilskudd som ammeku for kyr av minst 50 pst. av kjøttferasene spesifisert av SLF. Andre kyr som ikke er melkekyr, gis det tilskudd for som storfe (uthevet av SLF i dette rundskrivet). Storfe: Øvrig storfe som ikke er melkeku eller ammeku. For foretak o der eier/medeier av foretaket også er deltaker i samdrift i melkeproduksjon eller o som driver storfekjøttproduksjon på eiendom eid helt eller delvis av deltaker i samdrift i melkeproduksjon eller o som driver storfekjøttproduksjon på eiendom hvor annet foretak driver melkeproduksjon gis det tilskudd som storfe for avkom av ammekyr av minst 50 pst. av kjøttferasene referert i definisjonen av ammeku.

3 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 6 2. Feilen som er gjort ved beregning av tilskudd Feilen gjelder totalt 376 foretak som har melkekyr (kode 120) og ammekyr (kode 121), men der ingen av ammekyrne tilfredsstiller kravet om minst 50 prosent kjøttferase (kode 118). For foretak hvor en eller flere av ammekyrne (kode 121) tilfredsstiller rasekravet og er ført i kode 118, er beregningene riktige. Feilen består i at foretak som har melkekyr (kode 120) og ammekyr (kode 121), men ikke har noen ammekyr som tilfredsstiller kravet om 50 prosent kjøttferase (kode 118) har fått utmålt tilskudd for ammekyrne (kode 121) etter satsene for ammeku, mens riktig utmåling ville ha vært etter satsen for storfe, jf. definisjonen av ammeku: For foretak som driver melkeproduksjon, gis det tilskudd som ammeku for kyr av minst 50 pst. av kjøttferasene spesifisert av SLF. Andre kyr som ikke er melkekyr, gis det tilskudd for som storfe De endelige satsene for husdyrtilskudd for søknadsomgangen i august 2008 ble fastsatt lik de foreløpige satsene. Fordi satsene som er oppgitt i tabellen i jordbruksavtalen gjelder for året, er satsen per søknadsomgang halvparten av det som er oppgitt i tabellen, ettersom det er to søknadsomganger per år. Dette innebærer at det i intervallet 1-25 ammekyr er beregnet 1277 kroner for mye per dyr, og i intervallet ammekyr 107 kroner for mye per dyr. Hoveddelen av foretakene som har mottatt feilutbetaling har i denne saken mottatt 1 000,- til 5 000,- kr for mye. Av de 367 foretakene er det 8 som har mottatt mellom ,- og ,- kr for mye. I tillegg kan det være enkelte søknader som er tatt opp til manuell behandling. Også disse kan ha fått en feil utmåling idet hjelpeberegningene har vært feil. 3. Omgjøring av utbetalingsvedtak og innkreving av feilutbetalinger 3.1 Omgjøring av utbetalingsvedtakene Feilutbetalingene skyldes at systemet for behandling og beregning av tilskuddene ikke var i samsvar med reglene fastsatt i jordbruksavtalen. Dette førte til at det faktisk ble utbetalt feil beløp, noe som også går fram av vedtakene. Det dreier seg her om en faktisk feil ved vedtakene. Dette innebærer igjen at vedtakene om utbetaling er fattet på feil grunnlag. Denne feilen har også virket bestemmende inn på vedtakets innhold. Utbetalingsvedtakene må derfor anses ugyldige, og de kan gjøres om på grunnlag av forvaltningsloven 35 første ledd bokstav c.

4 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av Innkreving av feilutbetalinger I forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 14 første ledd heter det: Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter 12 og 13, kan kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Tilsvarende gjelder der foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget. I denne saken er det spørsmål om innkreving av feilutbetalingen fordi tilskuddsmottaker av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget. Bestemmelsene sier at beløpet kan kreves tilbake. Dette innebærer at det må gjøres en helhetsvurdering, der hensynet til oppretting av feilen må veies opp mot hensynet til parten som faktisk har mottatt pengene. I denne saken har det gått forholdsvis kort tid siden utbetalingen skjedde, noe som taler for at feilen korrigeres. Videre kan det ikke legges til grunn at tilskuddsmottaker har mottatt pengene i aktsom god tro. Tilskuddsmottaker har ved innlevering av søknad (ved underskrift eller ved innsending av elektronisk søknad) avgitt en erklæring på at han er kjent med regelverket, herunder bestemmelsene i jordbruksavtalen. De aktuelle bestemmelsene som denne saken gjelder er også uttrykkelig beskrevet i jordbruksavtalen: For foretak som driver melkeproduksjon, gis det tilskudd som ammeku for kyr av minst 50 pst. av kjøttferasene spesifisert av SLF. Andre kyr som ikke er melkekyr, gis det tilskudd for som storfe. En tilskuddsmottaker må regnes som en selvstendig næringsdrivende, som forventes å kjenne det regelverket han driver sin virksomhet innenfor. Det må derfor legges til grunn en streng aktsomhetsnorm overfor tilskuddsmottaker. Statens landbruksforvaltning har etter en samlet vurdering funnet at vilkårene for innkreving av beløpene er oppfylt. 4. Videre oppfølging 4.1 Innkreving ved motregning/krav om tilbakebetaling Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 14 åpner for innkreving av feilutbetalt tilskudd enten ved motregning i senere tilskuddsutbetalinger eller ved krav om tilbakebetaling. Forskriften tar ikke stilling til hva som skal prioriteres. I henhold til rundskriv 60/07 fra SLF er det utstedelse av faktura som bør prioriteres, så sant det ikke dreier seg om et mindre beløp og/eller at det ikke er lenge til neste utbetaling. I denne saken dreier det seg om et forholdsvis stort antall tilskuddsmottakere, der det er samme årsak som ligger til grunn for feilutbetalingene. Hensynet til likebehandling tilsier at innkrevingen, så langt det er mulig, gjennomføres på samme måte overfor alle. For å sikre en lik håndtering, og dermed også sikre en effektiv innkreving av feilutbetalingene, ser vi i denne saken behov for at motregning i senere tilskuddsutbetalinger benyttes for samtlige.

5 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 6 Muligheten for slik innkreving kan begrenses av de tilfellene der det ikke søkes nytt tilskudd, eller der det ikke er dekning i neste utbetaling. Av de 376 foretakene som har mottatt feilutbetaling ved sentral utbetaling er det kun ett foretak som ikke søker om produksjonstilskudd eller avløsertilskudd for søknadsomgangen 20. januar For dette foretaket kan det bli nødvendig med innkreving ved krav om tilbakebetaling. For de 8 foretakene som kun søker avløsertilskudd vil motregningen gjennomføres i dette, så langt det er dekning. 4.2 Prosedyrer for innkreving Statens landbruksforvaltning legger til grunn at det er kommunene, som er vedtaksinstans for utbetaling av produksjonstilskudd (jf forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 10), som også formelt står bak vedtakene om omgjøring av tidligere utbetalingsvedtak og vedtak om innkreving av feilutbetalinger. Innkrevingen vil gjennomføres etter følgende prosedyrer: 1. Statens landbruksforvaltning vil med det første sende ut varselbrev til de aktuelle foretakene om mulig omgjøring og innkreving av feilutbetalingen. 2. Statens landbruksforvaltning vil produsere nye vedtaksbrev/tilskuddsbrev på vegne av kommunene. De nye vedtaksbrevene vil inneholde korrekt beregning av tilskudd og en differanseberegning som viser hvor mye som er feilutbetalt per 4. februar Det informeres om at for mye utbetalt tilskudd vil bli motregnet i utbetalingen av tilskudd i juni eller bli krevd tilbakebetalt hvis det ikke kan motregnes. Rapporten med tilskuddsbrevene (PT-2230) gjøres tilgjengelig for fylkesmannen og kommunene gjennom WESPA. Rapportene vil bli identifisert med som kode for søknadsomgang. De nye vedtaksbrevene/tilskuddsbrevene (PT-2230) vil bli gjort tilgjengelig i WESPA for kommunene uke 12 (ca 18. mars). Sammen med disse vil det også bli gjort tilgjengelig ny hovedliste (PT-5040). Det vil bli satt en frist for kommunene for å påpeke eventuelle feil i hovedlista og tilskuddsbrevene til 3. april kl Dersom kommunen ikke melder om feil innen denne fristen, ansees dette som en godkjenning av utbetalingslisten og tilskuddsbrevene. Avvik skal meldes til fylkesmannen, som skal videreformidle dette til SLF. 3. Fylkesmannen har frist på å videreformidle eventuelle feil i hovedlista og liste med tilskuddsbrev til SLF i løpet av første arbeidsdag etter påske, 14. april. 4. Uke 16 (ca 16. april) vil SLF sende ut tilskuddsbrev til foretakene på vegne av kommunen. 5. Fylkesmannen er klageinstans for vedtaket.

6 Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 6 6. For mye utbetalt tilskudd vil bli trukket på ordinær utbetaling av produksjonstilskudd i juni. Dersom det ikke er dekning for beløpet, vil det overskytende enten blir krevd tilbakebetalt eller trukket i utbetaling i neste søknadsomgang. SLF vil forestå dette. 4.3 Særlig om oppfølging av saker som har fått manuell behandling Feilen i beregningene har fulgt med inn i perioden hvor kommunen og fylkesmannen behandler søknader manuelt. Hjelpeberegningene som tilbys av SLF har vært feil for de foretak som har både melkeproduksjon og ammekyr, men der ingen av ammekyrne tilfredsstiller kravet om 50% kjøttferase. Hjelpeberegningene er rettet fra og med kjøringen den 9. mars, men saker som er effektuert før dette må gjennomgås og sjekkes for feilutbetaling. Det bes om at fylkesmannen gjør en gjennomgang av sine egne saker, for å sikre at eventuelle feilutbetalinger korrigeres. Med hilsen for Statens landbruksforvaltning Håvard Gulliksen seksjonssjef Jan Endre Aasmundtveit seniorrådgiver