KOSTRA - Vurdering av rapportering på landbruk for 2009

Transkript

1 Landbruks- og matdepartementet Vår dato: Vår referanse: /360 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Tidsserier KOSTRA Postadresse: Pb Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Fakturaadresse: Statens landbruksforvaltning, Fakturamottak SSØ, Pb Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Faktura e-post: Internett: Org.nr: NO MVA Bankkonto: KOSTRA - Vurdering av rapportering på landbruk for 2009 Statens landbruksforvaltning har fått de endelige KOSTRA-tallene for landbruk for rapporteringsåret 2009 fra SSB. Vi gjør her en foreløpig vurdering av tallene og kommer tilbake med mer detaljerte analyser i SLFs KOSTRA-rapport som legges fram 1. oktober. Omdisponering av areal Tabell 1 Omdisponering til andre formål enn landbruk endelige tall pr. juni Omdisponert til annet enn landbruk v/pbl og jordloven, daa Herav dyrka jord, daa Antall kommuner som har oppgitt omdisponering v/ pbl Areal til skogplanting og regulert til landbruk er trukket fra, men areal omdisponert til annet landbruksområde etter jordloven er inkludert, da vi antar at slike saker i de fleste tilfeller medfører byggetiltak Med en omdisponering av daa dyrka mark for 2009 vil det være en betydelig utfordring å nå halveringsmålet som innebærer at en i 2010 ikke skal omdisponere mer enn daa dyrka mark. En må i så fall redusere omdisponeringen med ca 31 % fra 2009 til Svarprosenten og utfyllingsgrad i skjemaene gir grunn til å tro at tallene i KOSTRAlandbruk blir av noe bedre kvalitet for hvert år. Dette gjelder også tallene for omdisponering av arealer, hvor det er grunn til å tro at det tidligere har vært stor usikkerhet i tallene, særlig for de to første årene etter omleggingen av rapporteringen i Når tallene for omdisponert areal økte etter 2005, skyldtes dette først og fremst forbedring i rapporteringen

2 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 5 og i liten grad en reell økning i omdisponeringen. Denne økningen flater ut for 2008 og Det er nok fortsatt en del feil i rapporteringen, men dette er i form av både over- og underrapportering og gjelder i større grad tallene for dyrkbare arealer, enn for dyrka mark. Samlet gir dette grunnlag for å si at den årlige omdisponeringen av dyrka mark nå har stabilisert seg på et nivå rundt daa. Tallene for 2009 viser at den samla omdisponeringen av dyrka og dyrkbar mark nå er på et klart lavere nivå enn for årene før en nedgang på godt over daa. Omdisponeringen av dyrka mark har gått ned med i størrelsesorden daa i forhold til perioden før Vi ser at omdisponert dyrka mark øker med ca. 400 daa fra 2008 til 2009, og at omdisponering av dyrkbare arealer reduseres, selv om tallene her er noe mer usikre. Det behandles gradvis færre søknader og omdisponeres mindre arealer etter jordlova. Reduksjonen fra 2008 til 2009 er på hele 800 daa, hvorav nesten 400 daa er dyrka mark. En gradvis større andel av omdisponeringen skjer altså etter plan- og bygningsloven. Dette utgjør 78 % av alt areal omdisponert til annet enn landbruk. Areal til skogplanting ligger på et litt høyere nivå enn tidligere år, 728 daa. Hoveddelen av dette er dyrka mark, med 514 daa. Som tidligere er boliger det formålet det omdisponeres mest areal til (3 459 daa), mens det også er omdisponert forholdsvis store arealer offentlig trafikkområde (2 138 daa) og til forretninger, kontor og industri (1 673 daa). Som for 2008 er det rapportert nokså høye tall for areal regulert til landbruk, 1438 daa. Dersom man tar med rapportert areal til skogplanting og regulert til landbruk, viser statistikken at det for 2009 er rapportert omdisponert daa etter jordlova og daa etter plan- og bygningsloven, til sammen daa. Dette omfatter daa dyrka mark og daa dyrkbar mark. I tabell 1 på side 1 er areal til skogplanting og regulert til landbruk trukket i fra for å få fram tall for reelle omdisponeringer. Fylkesvis fordeling I likhet med foreløpige tall, så viser de endelige tallene at omdisponeringen av dyrka mark er mer konsentrert til noen regioner enn tidligere. Fylkene Rogaland, Møre og Romsdal og Sør Trøndelag står for 48 % av all dyrka mark omdisponert til annet enn landbruk. Omdisponeringen av dyrkbar mark er jevnere fordelt mellom fylkene. Som tidligere er det betydelige svingninger i omdisponeringene fra år til år for det enkelte fylke. Som for tidligere år er det for Rogaland og flere fylker på Østlandet rapportert høye omdisponeringstall for både dyrka og dyrkbar jord. Rogaland skiller seg ut ved å være det fylket hvor det er rapportert det høyeste tallet for omdisponert dyrka mark både etter jordlova og plan- og bygningsloven, med henholdsvis 259 og daa. Hedmark, Rogaland og Troms er de fylkene med høyest tall for omdisponering etter jordlova og disse tre fylkene står for hele 40 % av alt areal omdisponert etter jordlova. Antall kommuner som har oppgitt omdisponering etter plan- og bygningsloven viser en klar økning fra de to foregående år. Dette skjer ved at det er flere kommuner i Hordaland, Sognog Fjordane, Møre og Romsdal og trøndelagsfylkene som oppgir tall her. I fylkene på

3 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 5 Østlandet er antall kommuner med omdisponering etter plan- og bygningsloven omtrent uendret. Utfyllingsgrad og kvalitet Fristen for foreløpig rapportering er 15. februar og for endelig rapportering er fristen i juni. Siden 2005 har det gradvis vært færre kommuner som ikke har sendt inn skjema. De siste årene har det vært mellom 5 og 8 ulike kommuner som ikke har sendt inn skjema. For 2009 er det 8 kommuner som ikke har sendt inn skjema og alle disse er små utkantkommuner. Vi vurderer det slik at dette bortfallet har svært liten betydning for å anslå omfanget av omdisponeringen for landet som helhet. Som tidligere år har det vært mange endringer i tallene fra foreløpig til endelige tall. Tall for samlet omdisponering til andre formål enn landbruk i 2008 økte likevel kun med 103 daa fra 15. mars til endelige tall forelå i juni Dette henger sammen med at mange kommuner har rettet tallene ved å legge inn lavere tall. Nydyrking Tillatt nydyrket areal, daa Godkjent nydyrket areal har vist en jevn økning over flere år, noe som også er tilfelle fra 2008 til Det er de samme fylkene som går igjen med høyest aktivitet. I 2009 har Hedmark, Rogaland, Nord-Trøndelag og Nordland nesten 60 % av all godkjent nydyrking. I Hedmark og Nord-Trøndelag ble det godkjent til sammen daa for nydyrking i Det ble fremmet noe færre søknader i 2009 enn i Antall og type vilkår knyttet til de innvilgede søknadene, er omtrent som tidligere år, og det stilles oftest vilkår om biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbildet. Kun 2 % av søknader blir avslått. I 2009 er arealet som ikke er godkjent for nydyrking 631 daa som er noe mindre enn i 2008 (1 045) og 2007 (714). SLF anser disse tallene for generelt mer pålitelige enn tallene for omdisponering.

4 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 5 Saker etter jord- og konsesjonslovene Antall saker tall tall tall Deling Omdisponering Konsesjon gaml. lov * * Konsesjon ny lov 587* 599* Konsesjon, ny 9 335* 365* 0-grense** Boplikt * 543* Driveplikt 21 * 22* *På grunn av lovendringene pr omfatter tallene kun ett halvår. **Omfatter også saker etter gammel lov fra Smøla og Krødsherad. Deling jordlova 12 Det behandles et gradvis lavere antall delingssaker hvert år saker i 2009 som er ca 8 % færre saker enn i kommuner oppgav å ha behandlet delingssaker i 2009, mot 391 og 399 i hhv og Avslagsprosenten for 2009 er 9,7 % som er ca 0,7 % lavere enn de to foregående år. Her er det klare fylkesvise variasjoner, der kommunene i Akershus, Oppland, Rogaland og Hordaland avslår % av søknadene, mens kommuner i Buskerud, Aust- og Vest-Agder, Nord Trøndelag, Nordland og Troms, avslår 5-7 % av søknadene. Konsesjon unntatt 0-grense Da loven ble endret pr , har det liten hensikt å sammenlikne tallene for 2009 med tidligere år. Her viser vi bare til tallene i vedlagte tidsserier. Saker etter ny 9, siste ledd Med lovendringen fra oppstod en ny type konsesjonssaker. Disse gjelder for overdragelser som i utgangspunktet ikke er konsesjonspliktige, og innebærer at den nye eieren blir pålagt å søke konsesjon dersom vedkommende ikke ønsker å bosette seg på eiendommen. Det ble behandlet 365 slike søknader i søkere fikk konsesjon uten vilkår. I 129 saker ble det stilt vilkår om personlig boplikt, i 21 saker vilkår om upersonlig boplikt og i 35 saker ble det stilt vilkår om tilflytting senere, kun 12 søknader ble avslått. Se nærmere omtale under boplikt nedenfor. Konsesjon 0-grense Antall null-grensesaker viser en betydelig økning fra 2008 (187) til 2009 (255), mens antall kommuner med null-grenseforskrift er uendret. Andelen avslag på landsbasis var 10 % i 2009, men har vært høyere tidligere, helt oppe i 18 % i 2006.

5 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 5 Boplikt Antall søknader om fritak fra den lovbestemte boplikten er 543 i 2009 mot 932 i Da denne type saker opphørte fra 1. juli 2009 kan man si at søknadsmengden var omtrent på samme nivå som tidligere år forutsatt at søknadene fordeler seg likt over året. 11,4 % avslag er den høyeste avslagsprosenten vi har registrert i tidsserien fra Det ser ut til at kommunenes praksis med hensyn på å stille vilkår i saker der det blir innvilget fritak, er nokså lik i 2009 med de foregående år. Summerer vi fritakssøknadene med søknadene om konsesjon etter ny 9 siste ledd (se over) ser vi at det til sammen var 908 søknader som er i samme størrelsesorden som antall bopliktssaker i 2008 (932) og 2007 (911). Driveplikt Med virkning fra har jordlova en bestemmelse om plikt til å drive jordbruksarealer. Det er kun 17 kommuner som har behandlet til sammen 22 saker etter nye reglene. 4 søknader er gitt varig fritak fra driveplikten, 11 er gitt tidsbegrenset fritak fra driveplikten og 7 søknader er avslått. I tillegg er det fattet 2 vedtak om å gi pålegg om driveplikt etter jordloven 8, tredje ledd. Med hilsen for Statens landbruksforvaltning Geir Grønningsæter seksjonssjef Erik Anders Aurbakken seniorrådgiver