Rapport-nr.: 21/ KOSTRA landbruk. En vurdering av rapporteringen for 2011
|
|
- August Krister Engebretsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rapport-nr.: 21/ KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2011
2
3 Rapport: Avdeling: KOSTRA landbruk Areal og ressurs Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Aud-Ingrid Krefting Astrid Elin Halse og Jan Terje Strømsæther Rapport-nr.: 21/2012 KOSTRA landbruk 1
4 Innhold 1 Sammendrag Innledning Kvalitetssikring forslag til forbedringer Generelt om forholdet mellom foreløpige og endelige tall Kvalitetssikring og evaluering Tiltak for bedre kvalitet i rapporteringen Omdisponert areal i Politiske mål Omdisponert areal i Hvilke formål omdisponeres arealene til? Avsluttende kommentarer til tall for omdisponert areal Antall saker og utfall av saker behandlet etter jordloven Omdisponeringssaker Delingssaker Nydyrking Antall saker og utfall av sakene behandlet etter konsesjonsloven Vanlige søknader om konsesjon, unntatt 0-grense Saker etter konsesjonsloven 9 siste ledd grense grense slektskapsunntaket satt ut av kraft Driveplikt Søknad om varig fritak for driveplikt etter jordloven Pålegg etter jordloven 8 tredje ledd Vedlegg I: KOSTRA tall Vedlegg II: KOSTRA skjema KOSTRA landbruk
5 1 Sammendrag 2011 er det syvende året kommunene har rapportert på eget landbruksskjema gjennom KOSTRA (KOmmune STat-RApportering). KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. I tillegg til rapportering på godkjent omdisponert dyrka og dyrkbart areal etter jordloven og plan- og bygningsloven (pbl.), rapporterer kommunene også på saksbehandling etter jordloven og konsesjonsloven. Rapporteringsskjema for 2011 er tatt inn i vedlegg II. Veiledning til rapporteringen ligger på internettsidene til Institutt for skog og landskap (se: Hva forteller tallene? I 2011 rapporterte kommunene å ha omdisponert totalt dekar dyrka og dyrkbar mark til andre formål enn landbruk. Omdisponeringen fordeler seg på dekar dyrka mark og dekar dyrkbar mark. Dette er 39 daa mindre omdisponert dyrka mark og daa mindre dyrkbar mark enn for Det nasjonale målet er at årlig omdisponering av dyrka mark skal være under 6000 daa. Selv om tallene for dyrka mark i 2011 ligger 11 % høyere enn målet, er dette det laveste registrerte omdisponeringstallet for dyrka mark de siste 30 år. Mer enn 2/3 av det som omdisponeres tas i bruk til bolig-, nærings- og samferdselsformål. Som i flere foregående år, blir det rapportert mindre omdisponering etter jordloven, fordelt på både dyrka og dyrkbar mark. Tabell 1: Omdisponert dyrka og dyrkbar mark etter jordloven og plan- og bygningsloven, Dekar. Jordlova Plan og bygningslov (PBL) Sum Jordlova og PBL Totalt omdisponert Dyrka mark Dyrkbar mark Sum dyrka og dyrkbar mark Dyrka mark Dyrkbar mark Sum dyrka og dyrkbar mark Dyrka mark Dyrkbar mark dyrka og dyrkbar mark Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket. Arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven er fratrukket for årene Fra og med 2010 rapporterer ikke kommunene arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven. Rogaland er det fylket hvor det ble omdisponert mest dyrka mark i 2011, til sammen 957 daa. Omdisponeringstallene var også høye i Buskerud, Oppland og Sør-Trøndelag. Omdisponeringen i disse fylkene utgjør ca 50 % av den omdisponerte dyrka mark i landet i Kommunene med høye omdisponeringstall ligger ofte i områder med svært gode vilkår for jordbruk. Vedtaksmyndighet for de fleste av landbrukets særlover er i dag lagt til kommunene. Her fikk kommunene økt myndighet fra KOSTRA landbruk 3
6 Kommunene behandlet omdisponeringssaker (jordloven 9) i Antall saker var lavere i 2011 enn antall saker i hvert av årene Gjennomsnittlig avslagsprosent for hele landet de to siste årene har vært ca 10 %. I 2011 ble det behandlet delingssaker (jordloven 12). Dette er litt høyere enn tilsvarende tall for 2010, men noe lavere enn foregående år. Avslagsprosenten for 2011 på landsbasis var ca 9 %, noe som er litt høyere enn i fjor, men i samme størrelsesorden som i perioden etter På landsbasis ble det godkjent nydyrking av i alt daa i Gjennomsnittsarealet som tillates oppdyrket i hver enkelt sak er 25,6 daa i 2011, mot 29,3 daa i Antall søknader gikk ned med 8,3 % fra 2010, til 632 søknader i De høyeste tallene for godkjent nydyrking finner vi i Hedmark (3 473 daa), Nord-Trøndelag (2 219 daa), Rogaland (1 812 daa), Nordland (1 597 daa) og Oppland (1 170 daa). Disse fylkene står for 65 % av alt godkjent nydyrka areal i I 2011ble det behandlet i alt søknader om konsesjon i kommunene. Til sammen 2312 søknader ble innvilget, hvorav ca. halvparten ble innvilget med vilkår. Avslagsprosenten i 2011 var 3 %. Fra 2009 skal det også rapporteres på eiendomsoverdragelser som ikke er konsesjonspliktige, men hvor erververen blir pålagt å søke konsesjon dersom vedkommende ikke vil bosette seg på eiendommen som er overdratt (konsesjonsloven 9 siste ledd). I 2011 ble det behandlet 379 slike saker. Av disse ble ca. 90 % innvilget. Av de 231 sakene som ble innvilget med vilkår, var det vanligste vilkåret senere tilflytting (180 saker), fulgt av upersonlig boplikt (44 saker). Antall søknader om konsesjon i kommuner som har innført forskrift om null-grense gikk opp fra 175 i 2010 til 197 i av disse ble avslått. Dette gir en avslagsprosent på ca. 14 %, som litt høyere enn de nærmeste foregående år. I 2011 ble det behandlet i alt 69 søknader om fritak fra driveplikt. Det ble innvilget 40 varige fritak fra driveplikten. 29 søknader ble avslått. I tillegg er det fattet 26 vedtak om å gi pålegg om drift etter jordloven 8 tredje ledd. Hvor riktige er tallene? Mange kommuner gir tilbakemelding på at skjemaet oppfattes som omfattende og arbeidskrevende å fylle ut, og flere tar opp spørsmål om hvordan skjemaet skal forstås. Praktisk talt alle slike spørsmål kan man finne svar på i veiledningen, men vi må være åpne for at veiledningen kan gjøres bedre. Dette tyder på at det fortsatt kan forekomme feil i utfyllingen av skjemaet. Statistisk sentralbyrå foretar kontroller av skjemaene og følger opp kommuner som ikke besvarer i det hele tatt, eller besvarer skjemaet inkonsistent eller mangelfullt. Byrået erfarer at svarprosenten og utfyllingsgraden i skjema blir noe bedre år for år. Ut over dette er det vanskelig å vurdere kvaliteten på tallene. Stadig høyere svarprosent, særlig ved foreløpig rapportering, og at kommunene får mer erfaring og bedre rutiner for rapportering, er forhold som gir grunn til å tro at tallene for de 4 KOSTRA landbruk
7 siste årene er av bedre kvalitet enn de første årene kommunene rapporterte på landbruk i KOSTRA. SLFs anbefalinger KOSTRA-tallene er sentrale for å vurdere om vi kan nå målene innen jordvern- og eiendomspolitikken. Det er derfor viktig å arbeide videre med å sikre god kvalitet i rapporteringen. Vi vurderer det fortsatt slik at utfordringene er størst når det gjelder kvaliteten på tallene for omdisponering av arealer. Som tidligere år anbefaler SLF at det arbeides med å samle inn data om omdisponering etter plan- og bygningsloven ved hjelp av digitale reguleringsplaner. Den nye plan- og bygningsloven pålegger kommunene å føre et planregister, og kart- og planforskriften stiller krav til felles teknisk standard ved utarbeidelse av reguleringsplaner. For de kommunene som forvalter alle reguleringsplaner som digitale kart, og gir SSB tilgang til disse, bør det ikke være nødvendig å rapportere omdisponering etter plan- og bygningsloven på KOSTRAskjema. Dette vil etter alt å dømme gi enklere rapportering, og i tillegg bedre kvalitet. For omdisponering etter jordloven, bør man se på mulighetene for å hente informasjonen direkte ut av kommunenes saksbehandlingssystemer. Som tidligere vurderer SLF det slik at følgende tiltak er viktige for å bidra til god kvalitet på tallene i KOSTRA: Fylkesmennene må minne om areal- og saksrapportering i dialogen med kommunene, oppfordre kommunene om å bruke hjelpeskjemaet fortløpende gjennom året, samt bruke KOSTRA-tallene aktivt i dialogen med kommunene. Kartforskriften pålegger nå alle kommuner å ha et planregister, og å utarbeide planene etter samme standard. SSB bør utvikle løsninger for analyse av digitale reguleringsplaner fra sentrale plandatabaser der kommunene legger inn alle vedtatte planer som digitale kartfiler. Dette bør utvikles gradvis, slik at de kommunene som tilgjengeliggjør plandataene, slipper å rapportere dette også i KOSTRA-skjemaet. Det må legges til rette for at kommunene kan rapportere på enklest mulig måte, og arbeidet med et nasjonalt planregister er sentralt for å lette kommunenes rapporteringsbyrde. Ajourholdet av arealressurskart (AR5) kan utvikles til å produsere statistikk over faktiske endringer i jordbruksareal (og ikke bare planlagte endringer, slik som med KOSTRA). Dette krever økt frekvens på det periodiske ajourholdet av AR5. Det bør undersøkes om informasjon fra saksbehandling etter jord- og konsesjonsloven som kommunene legger inn i digitale sak/arkivsystemer kan overføres i digital form til SSB. Dette krever trolig et standardiseringsarbeid. Dersom denne datakilden i sin helhet skal erstatte KOSTRA-skjema, må det trolig registreres flere opplysninger om sakene i sak/arkivsystemene enn det som gjøres i dag. KOSTRA landbruk 5
8 2 Innledning KOSTRA (KOmmune STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet er det syvende året kommunene rapporterer på eget landbruksskjema gjennom KOSTRA. Denne rapporten dekker aktiviteten i Det rapporteres på omdisponert dyrka og dyrkbart areal etter plan- og bygningsloven (pbl.) og etter jordloven, samt på øvrig saksbehandling etter jordloven og konsesjonsloven. Før 2005 ble resultatinformasjon på disse områdene innhentet via saksbehandlingssystemet AJOUR. Kommunene var pålagt å bruke AJOUR t.o.m I perioden ble omdisponering etter pbl. rapportert i KOSTRA på skjema for Kulturminner, natur og nærmiljø (KNNM) var et unntaksår når det gjaldt rapportering om praktisering av jord- og konsesjonslovgivningen, fordi AJOUR var tatt ut av bruk uten at nytt system for rapportering var på plass. I tidsseriene i denne rapporten mangler derfor tall for 2004, med unntak av tall for omdisponert areal og godkjent nydyrket areal. Omdisponeringstallene for perioden er ikke direkte sammenlignbare med tallene for perioden Fra og med 2005 rapporteres areal berørt av alle reguleringsformål i pbl., mens det tidligere kun skulle oppgis areal som ikke lenger kunne nyttes til jord- eller skogbruk etter den vedtatte planen, herunder areal til golfbaner. KOSTRA gir informasjon om utfallet av kommunens behandling av de ulike sakstypene, og dette rapporteres for hver sakstype for hele året under ett. Det legges ikke inn opplysninger om hver enkelt sak. Ettersom rapporteringen ble lagt om med virkning fra 2005, er det betydelig usikkerhet i tallene for dette året, og dels for de påfølgende to årene. Tallene for omdisponert areal økte påfallende mye da kommunene begynte å rapportere i KOSTRA i 2002, for så å gå påfallende mye ned da rapporteringene ble flyttet til landbruksskjema i I perioden er det gradvis flere kommuner som har rapportert, og SLF antar at kvaliteten på tallmaterialet som en følge av dette også gradvis har blitt bedre. Vi har ikke gjengitt hele tallmaterialet i denne rapporten. Dette finnes på KOSTRA sidene hos SSB, mens noen samletabeller ligger under tema Areal. Vi har tatt med et utdrag av data for 2011, samt oppdaterte tidsserier på nasjonalt nivå. Disse følger i vedlegg 1. 6 KOSTRA landbruk
9 3 Kvalitetssikring forslag til forbedringer Statens landbruksforvaltning 3.1 Generelt om forholdet mellom foreløpige og endelige tall Fristen for foreløpig rapportering er 15. februar, og for endelig rapportering er fristen i juni. Rapporteringen av foreløpige tall gir en indikasjon på om kommunene har etablert gode rutiner for å rapportere på landbruksområdet i KOSTRA. Antall kommuner som sender inn landbruksskjema, og utfyllingsgraden i disse, sier imidlertid ikke i seg selv noe om kvaliteten på de endelige tallene som foreligger i midten juni. I 2011 var det 403 av 430 kommuner (94 %) som hadde rapportert ved foreløpig rapportering. Som tidligere år har det vært mange endringer i tallene fra foreløpig til endelige tall. Ved endelig rapportering i 2011 har 99 % av kommunene levert skjema for landbruk, dvs. at kun 4 kommuner ikke har rapportert. Tabell 2: Foreløpige og endelige tall for andel kommuner som har rapportert, og antall dekar omdisponert areal, samt %-vis endring mellom foreløpige og endelige tall, Foreløpige tall Endelige tall Endelige tall i % av foreløpige Sum jordlo v og PBL År Andel kommuner Omdisp etter jordlov Omdisp etter PBL Sum jordlov og PBL Andel kommuner Omdisp etter jordlov Omdisp etter PBL Sum jordlov og PBL Jordlo v PBL % % % 129 % 124 % % % % 110 % 111 % % % % 104 % 104 % % % % 98 % 100 % % % % 104 % 104 % % % % 102 % 97 % % % % 107 % 108 % Tallene inkluderer alle formål (reguleringsformål landbruk og spesialområde, samt areal til skogplanting er inkludert) Kvalitetssikring og evaluering Kommunene kan hente KOSTRA-skjema fra internett, og sender inn skjema via en onlineløsning. Dette gjør at kommunene kan legge tallene inn i et elektronisk skjema og overføre dette elektronisk til byrået. Ved å unngå føring av tallene på papirkopier, og inntasting på skjema, reduseres arbeidsmengden og faren for feil. Som tidligere tilbyr Institutt for skog og landskap, i samarbeid med SLF, en kartløsning der kommunene kan søke opp eller zoome seg inn på et kartutsnitt og beregne det arealmessige omfang av dyrka og dyrkbar jord som blir berørt i en enkeltsak eller en reguleringsplan. Det er også mulig å laste opp egne digitale reguleringsplaner og foreta en overlay-analyse av disse mot arealressurskart AR5. Tilbakemeldingene fra kommunene tyder på at det oppleves som arbeidskrevende å fylle ut skjema, og at veiledningen kunne vært bedre. Dette gir grunn til å tro at det stadig er en del feil i rapporteringen, men det er vanskelig å anslå omfanget av disse. KOSTRA landbruk 7
10 Kvalitetssikring av rapporteringen skjer i regi av SSB. Byrået gjennomfører maskinelle kontroller av skjema som sendes inn, og foretar purringer på kommuner hvor skjema mangler, eller er ufullstendig utfylt. I disse purringene brukes vurderinger som innhentes fra landbruksavdelingene hos Fylkesmannen. Landbruksavdelingene baserer seg på hvilke saker embetene har hatt på høring, og vurderer så om enkelte kommuner kan antas å ha vedtatt arealplaner som medfører omdisponering uten at dette er innrapportert. Evaluering av siste rapportering er kort omtalt i rapporten fra Arbeidsgruppe KOSTRAlandbruk for Det er 4 kommuner som ikke har rapportert for Jordbruksmessig var Vestvågøy (1860) den største av disse kommunene, med dekar jordbruksareal i drift i 2011, og rundt 160 aktive jordbruksbedrifter. Bremanger (1438) hadde dekar jordbruksareal i drift og knapt 100 jordbruksbedrifter, mens Bokn (1145) hadde dekar og 50 jordbruksbedrifter. På landsbasis hadde disse 4 kommunene til sammen 0,5 prosent av jordbruksarealene i drift og 0,7 prosent av jordbruksbedriftene i Dette ansees for å være av forholdsvis liten betydning for kvaliteten på tallene. Arbeidsgrupperapporten gir ikke noen vurdering av kvaliteten på de innrapporterte tallene Tiltak for bedre kvalitet i rapporteringen Framover vil overgang fra manuell rapportering til arealrapportering via digitale planer, og innhenting av data om enkeltsakene fra kommunenes saksbehandlingssystem, være de tiltak som vil kunne bety mest for å forbedre kvaliteten på rapporteringen. Utfordringene knyttet til kvalitet er først og fremst å fange opp alle planer/enkeltsaker i kommunene når rapporten skal sendes inn. Det kan ikke utelukkes at en del kommuner har vedtatt omdisponering, men ikke oppgir noe tall for dette. Det at et lite antall kommuner ikke sender inn skjema betyr trolig mindre. Følgende tiltak vurderes som viktige for å bidra til god kvalitet på tallene i KOSTRA: Fylkesmennene må minne om areal- og saksrapportering i dialogen med kommunene, oppfordre kommunene om å bruke hjelpeskjemaet fortløpende gjennom året, samt bruke KOSTRA-tallene aktivt i dialogen med kommunene. Kartforskriften pålegger nå alle kommuner å ha et planregister, og å utarbeide planene etter samme standard. SSB bør utvikle løsninger for analyse av digitale reguleringsplaner fra sentrale plandatabaser, der kommunene legger inn alle vedtatte planer som digitale kartfiler. Dette bør utvikles gradvis, slik at de kommunene som tilgjengeliggjør plandataene, slipper å rapportere dette også i KOSTRA-skjemaet. Det må legges til rette for at kommunene kan rapportere på enklest mulig måte, og arbeidet med et nasjonalt planregister er sentralt for å lette kommunenes rapporteringsbyrde. Ajourholdet av arealressurskart (AR5) kan utvikles til å produsere statistikk over faktiske endringer i jordbruksareal (og ikke bare planlagte endringer slik som med KOSTRA). Dette krever økt frekvens på det periodiske ajourholdet av AR5. Det bør undersøkes om informasjon fra saksbehandling etter jord- og konsesjonsloven som kommunene legger inn i digitale sak/arkivsystemer kan overføres i digital form til SSB. Dette krever trolig et standardiseringsarbeid. Dersom denne datakilden i sin helhet skal erstatte KOSTRA-skjema, må det trolig registreres flere opplysninger om sakene i sak/arkivsystemene enn det som gjøres i dag. 8 KOSTRA landbruk
11 4 Omdisponert areal i Politiske mål Norge har begrensede arealer for matproduksjon, og det har lenge vært et politisk mål å verne om god dyrka og dyrkbar jord. Det er et vedtatt mål å begrense den årlige omdisponeringen av jordbruksjord til under 6000 dekar dyrka mark, jf. Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken velkommen til bords. Et slikt mål gjør det nødvendig med pålitelige data om den årlige omdisponeringen av dyrka mark. Det er fortsatt nødvendig å arbeide for å bedre kvaliteten på denne datainnsamlingen. Dette gjelder både tiltak som gir bedre arealopplysninger under arbeid med arealplansaker som berører landbruksareal, og tiltak for å bedre innrapporteringen av hvor mye areal blir omdisponert Omdisponert areal i 2011 Nasjonalt nivå I 2011 rapporterte kommunene å ha omdisponert totalt dekar dyrka og dyrkbar mark til andre formål enn landbruk, fordelt på dekar dyrka mark og dekar dyrkbar mark. Dette er 39 daa mindre dyrka mark og daa mindre dyrkbar mark enn i Tabell 3: Omdisponert dyrka og dyrkbar mark etter jordlova og plan- og bygningsloven, dekar, Dyrka mark Jordlova Plan og bygningslov (PBL) Sum Jordlova og PBL Dyrkbar mark Sum dyrka og dyrkbar mark Dyrka mark Dyrkbar mark Sum dyrka og dyrkbar mark Dyrka mark Dyrkbar mark Totalt omdisponert dyrka og dyrkbar mark Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket. Arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven er fratrukket for årene Fra og med 2010 rapporterer ikke kommunene arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven. Selv om omdisponeringen av dyrka mark i 2011 ligger 11 % høyere enn målet på 6000 dekar, er dette det laveste registrerte omdisponeringstallet for dyrka mark siste 30 år. Trenden de siste årene har vært positiv med tanke på å nå jordvernmålet. Også tallene for dyrkbar mark er vesentlig lavere enn de har vært de siste årene. Den samlede omdisponeringen i 2011 er klart lavere enn i perioden Rutinene for kommunenes rapportering ble lagt om fra og med 2005, noe som etter alt å dømme medførte en god del underrapportering. Den markante reduksjonen vi ser for 2005 og 2006 skyldes derfor med stor sannsynlighet feil og mangler i rapporteringen. Svarprosent og utfyllingsgrad i skjemaene er blitt bedre de siste fire årene. Det er derfor grunn til å anta at reduksjonen vi nå ser, sammenlignet med årene før 2005, er reell. Det er fortsatt noe usikkerhet knyttet til tallene, som det er vanskelig å anslå omfanget av. Rapporteringen for omdisponert areal i KOSTRA ble endret for rapporteringsåret 2010 som følge av at plan- og bygningsloven ble KOSTRA landbruk 9
12 endret i er det første året vi regner med at hovedtyngden av rapporteringen skjer etter planer behandlet etter ny lov. Det er vanskelig å si om dette kan ha gitt noe utslag i kvaliteten på rapporteringen. Figur 1: Omdisponert areal fordelt på dyrka og dyrkbar mark, sum jordlov og plan- og bygningslov , dekar Dyrkbar mark Dyrka mark * Den stiplete linjen viser jordvernmålet for årlig omdisponert areal dyrka mark på under 6000 dekar. Areal til skogplanting og areal regulert til landbruk er trukket fra. * I tall for 2005 er det trukket fra dyrkbart areal regulert til friluftsområde. Som i flere foregående år, blir det rapportert mindre omdisponering etter jordloven, av både dyrka og dyrkbar mark. I 2011 er det i tillegg en klar nedgang i omdisponert dyrkbar mark etter plan og bygningsloven, jf tabell 3. Det er positivt at arealdisponeringen i økende grad skjer ved planer etter pbl. og ikke ved enkeltsaker etter jordlova. Antall innvilgede søknader om omdisponering etter jordloven har i 2011 sunket til 1267, sammenlignet med 1461 innvilgede søknader i Andelen avslåtte søknader er ca 10 prosent i KOSTRA landbruk
13 Figur 2: Årlig omdisponert dyrka og dyrkbar mark fordelt på pbl. og jordloven, , dekar Jordlov Plan- og bygningslov Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket. Arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven er fratrukket for årene *For 2005 er ca daa dyrkbar mark som er regulert til spesialområde friluftsområde trukket fra. Figur 3: Antall samtykker og omdisponert areal etter jordloven , dekar Omdisponert dyrka og dyrkbart areal etter jordlova Ant. Samtykker til omdisponering For 2004 mangler oppgave over antall samtykker. Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket. Økningen i antall samtykker fra 2003 til 2005 skyldes trolig endringer i måten det rapporteres på, jf omtale under pkt 5.1. KOSTRA landbruk 11
14 Fylkesnivå I det følgende vises en del tall og presentasjoner for omdisponering på fylkesnivå. Det er da viktig å minne om at disse sakene ikke er avgjort på fylkesnivå, men i den enkelte kommune. Figur 4: Fordeling av omdisponert areal dyrka mark etter lovgrunnlag og fylke, 2011, dekar Jordloven Plan- og bygningsloven 0 Også i 2011 er det i Rogaland det er omdisponert mest dyrka mark, til sammen 957 daa. Dette er imidlertid en nedgang på over 30 % fra 2010, da nesten daa ble registrert omdisponert. Omdisponeringen har også vært høy i Buskerud, Oppland og Sør-Trøndelag. Det alt vesentlige av denne omdisponeringen er vedtatt gjennom reguleringsplaner. I Buskerud står regulering av golfbane for nesten 500 daa, mens i Oppland står samferdselsanlegg for 80 % av omdisponeringen i De mest benyttede arealformålene fylkene sett under ett har her vært nærings-, bolig- og samferdselsformål. De fire nevnte fylkene stod for ca 50 % av den omdisponerte dyrka marka i Figur 5 nedenfor viser en fylkesfordelt, kumulativ fremstilling av omdisponert dyrka mark etter plan- og bygningsloven fra 2005 til Figuren viser at det de siste årene er omdisponert mest dyrka mark gjennom reguleringsplaner i Rogaland, til sammen i overkant av daa. I Sør-Trøndelag er det omdisponert rundt daa gjennom reguleringsplaner i samme periode. 12 KOSTRA landbruk
15 Figur 5: Fylkesvis fordeling av omdisponert areal av dyrka mark etter pbl. samlet for årene Areal regulert til landbruk er ikke inkludert. Dekar Figur 6 viser tilsvarende fremstilling for omdisponering etter jordloven. Her er forskjellen mellom fylkene mindre. Hordaland, Møre- og Romsdal, Nordland og Troms ligger høyest med omdisponering på rundt daa dyrka mark for perioden. Figur 6: Fylkesvis fordeling av omdisponert areal dyrka mark etter jordloven samlet for årene Areal til skogplanting er ikke inkludert. Dekar KOSTRA landbruk 13
16 Kommunenivå Antall dekar omdisponert areal viser en viss konsentrasjon til noen fylker. Dette går også igjen på kommunenivå. Dersom vi ser på de 20 kommunene som til sammen har omdisponert mest dyrka mark i løpet av 7-årsperioden , finner vi at disse til sammen omdisponerte daa, som utgjør 32 % av all omdisponering av dyrka mark i perioden. De tre øverste kommunene Sola, Trondheim og Sandnes sto for 10 % av all omdisponeringa av dyrka mark på landsbasis i denne perioden. Tre av de fem øverste kommunene ligger i Rogaland. De fem kommunene som har omdisponert mest dyrka mark i 2011 er Hurum (658 daa), Trondheim (323 daa), Sandnes (295 daa), Sola (285 daa) og Eidsberg (263 daa). Dette utgjør 27 % av all omdisponert dyrka mark i Tabell 4. De 20 kommunene med mest dyrka mark omdisponert til andre formål enn landbruk i perioden Omdisponert dyrka Kommune mark , daa 1124 Sola Trondheim Sandnes Fredrikstad Time Sandefjord Melhus Gjesdal Klepp Nes (Ak.) Ørsta Hurum Bergen Ringsaker Sør-Odal Gran Kvam Lørenskog Stange Stjørdal 426 Sum Areal regulert til landbruk og areal omdisponert til skogplanting er ikke med. Når vi ser på den summerte rangeringen for perioden, ser vi at de fleste av disse kommunene ligger i områder med svært gode vilkår for jordbruk. En stor del av denne omdisponeringen går derfor på bekostning av noen av de mest verdifulle jordressursene vi har. Omdisponeringen er et resultat av lovlig fattede vedtak, hovedsakelig som følge av planprosesser etter plan- og bygningsloven. Likevel mener vi det er dekning for å kunne si at summen av en slik arealforvaltning er i strid med målet i arealpolitikken om at de beste jordressursene skal ha et strengt vern mot omdisponering. 14 KOSTRA landbruk
17 4.3. Hvilke formål omdisponeres arealene til? Når kommunene rapporterer i KOSTRA, skal antall dekar omdisponert areal, både for reguleringsplaner og enkeltsaker etter jordloven, fordeles på en hel rekke ulike reguleringsformål. Hensynet til jordvernet skal avveies mot andre hensyn i arealplanleggingen, og etter jordloven kan hensynet til å verne om arealressursene vike for andre viktige samfunnshensyn. Tallene fra KOSTRA viser hvilke andre samfunnsformål landbruksarealene tas i bruk til i omdisponeringssaker. Tabell 5. Omdisponert areal etter jordlova og plan og bygningsloven fordelt på formål, 2011, dekar Formål Dyrka jordlov Dyrka pbl Sum dyrka Dyrkbar jordlov Dyrkbar pbl Sum dyrkbar Sum d + db Boligbebyggelse Fritidsbebyggelse Næringsbebyggelse Offentlig eller privat tjenesteyting Annen bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grønnstruktur Golfbane Forsvarsformål Annet landbruksformål jordloven* LNFR der landbruk er utelukket LNFR spredt utbygging Bruk og vern av sjø og vassdrag Kombinasjoner av hovedformål pbl Sum omdisponert Skogplanting * Areal til annet landbruksformål etter jordloven anser vi blir permanent omdisponert, slik at dette tas med på linje med ulike utbyggingsformål. For 2011 ser vi at det som i tidligere år er boliger, næringsbebyggelse og samferdselsanlegg som står for størst forbruk av dyrka og dyrkbar jord samlet sett. Ser vi kun på kolonnen for omdisponert dyrka mark, går det frem at det også her er boliger, næringsbebyggelse og samferdselstiltak som tar klart mest areal. Disse formålene sto for 68 % av den omdisponerte dyrka marka i Tallene for 2011 viser at hele 33 % av boligbebyggelsen på dyrka mark ble godkjent gjennom omdisponeringstillatelse etter jordloven. 1/3 av boligbyggingen på dyrka mark i 2011 ble altså godkjent uten bruk av reguleringsplan. Når det gjelder fritidsbebyggelse på dyrka mark, ble 63 % godkjent gjennom omdisponering etter jordloven i Areal som tas i bruk til landbrukets egen byggevirksomhet krever ikke omdisponeringssamtykke etter jordloven. Nye store driftsbygninger, lagre, parkerings- og snuplasser, gjødselskummer mv. fanges dermed ikke opp i KOSTRA-statistikken med mindre de behandles som reguleringsplan. Dette siste forekommer sjelden. Bygningsregisteret (GAB) viser at det føres opp ca slike bygg hvert år. Det omdisponeres dermed betydelige arealer til landbruksbygg hvert år, men vi har ikke opplysninger om hvor stor andel av disse arealene som er dyrka eller dyrkbar mark. KOSTRA landbruk 15
18 4.4 Avsluttende kommentarer til tall for omdisponert areal Omdisponeringen av dyrka mark har hatt en fallende tendens de siste årene. Som vi har sett, er omdisponeringen av dyrka mark i 2011 den laveste som er registrert de siste 30 åra. Selv om man fortsatt ligger 11 % over målet om årlig omdisponering av dyrka mark under 6000 daa, har utviklingen vært positiv de siste årene med tanke på å nå dette målet. Også omdisponeringstallene for dyrkbar mark er lavere i 2011 enn de har vært de siste årene. Det ser ut til at sterkt fokus på jordvern gjennom mange år har gitt resultater. Både sentrale, regionale og lokale myndigheter ser ut til å legge mer vekt på jordvern nå enn for 10 år siden. Bedre utnyttelse av både ubebygde og tidligere bebygde arealer kan være forhold som bidrar til en positiv utvikling. Det vil likevel være svært utfordrende å holde dette, eller et lavere, nivå på omdisponeringen over mange år. Det er et stort arealpress i mange byregioner med verdifulle jordbruksarealer, og det er mange større samferdselsprosjekter under planlegging som kan legge beslag på viktige jordbruksarealer. Ledige eller lavt utnyttede arealer vil etter hvert bli brukt opp, tidligere godkjent arealer vil bli regulert og fremtidig utbyggingsbehov vil gi seg utslag i fornyet etterspørsel etter å regulere nye områder med dyrka eller dyrkbar mark til ulike utbyggingsformål. Det vil derfor være behov for fortsatt sterkt fokus på jordvernet og arbeid for økt bevissthet om langsiktige utbyggingsstrategier som i mindre grad legger beslag på verdifulle jordbruksarealer, særlig i de regionene med størst utbyggingspress. 16 KOSTRA landbruk
19 5 Antall saker og utfall av saker behandlet etter jordloven 5.1. Omdisponeringssaker Jordloven har et forbud mot å nytte dyrka og dyrkbar mark til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Dersom grunneieren ønsker å bruke dyrka eller dyrkbar mark til annet enn jordbruksproduksjon, må det søkes om tillatelse til omdisponering etter jordloven 9. I mange tilfeller ønsker grunneier også å dele fra det arealet som det er aktuelt å omdisponere, slik at det også fremmes søknad om deling etter jordloven 12. Selv om det ikke uttrykkelig søkes om samtykke til omdisponering i en delingssøknad, skal saken likevel regnes med under omdisponering dersom delingssøknaden omfatter dyrka og dyrkbar mark, og formålet med søknaden innebærer at slikt areal skal tas i bruk til annet enn jordbruksformål. Figur 7: Utfall av søknader om omdisponering etter jordloven 9 i perioden Antall saker Samtykker i alt Avslag i alt Tall mangler for 2004 Figuren over viser utviklingen i utfallet av omdisponeringssøknader. Tallene for omdisponering viser antall tillatelser som er gitt det enkelte år. Dette betyr imidlertid ikke at arealet faktisk er tatt i bruk til et annet formål det året. En tillatelse til fradeling og/eller omdisponering etter jordloven er gyldig i tre år. Dersom tiltaket ikke er påbegynt innen tre år, faller tillatelsen bort. Figuren viser at det er en markert endring i antall samtykker i alt fra 2003 til Dette kan både skyldes endring i rapporteringssystemet (KOSTRA tok over for AJOUR), og at kommunene fra fikk myndighet til å avgjøre alle delings- og omdisponeringssaker etter jordloven. Tidligere ble en del av disse sakene avgjort av fylkesmann/fylkeslandbruksstyre som førsteinstans. KOSTRA landbruk 17
20 I rapporteringen gjennom KOSTRA skal delingssøknader som samtidig innebærer omdisponering av dyrka eller dyrkbar mark også registreres som en omdisponeringssak. Dette medfører at det rapporteres langt flere omdisponeringssaker fra 2005 enn tidligere år. Antall søknader om omdisponering som er behandlet av kommunene viser en nedadgående tendens for perioden etter 2005, med unntak for 2010, hvor antall saker går litt opp igjen. KOSTRA-tallene gir ingen forklaring på hvorfor vi ser denne utviklingen med hensyn på antall behandlede søknader om omdisponering. I 2011 ble det behandlet i alt 1404 søknader om omdisponering etter jordloven 9. Andelen saker som ble avslått var 9,8 %, omtrent den samme som foregående år. Disse søknadene fordeler seg på i alt 305 kommuner. Andelen saker som ble avslått er noe lavere enn i perioden , men omtrent like stor som avslagsprosenten i Ser en på utviklingen i avslagsprosent for den perioden vi har data fra ( ), viser det seg at avslagsprosenten har variert en god del fra år til år (fra 15,1 % til 3,0 % av sakene). Avslagsprosenten for 2011 er derfor innenfor det som må sies å være normal variasjon. Antall kommuner som har behandlet omdisponeringssaker etter jordloven har gått ned i årene etter I 2011 var det 305 kommuner som hadde behandlet slike saker, mot gjennomsnittlig 323 kommuner i perioden Som omtalt i kap 4.2. har også antall dekar som er omdisponert etter jordloven vist en nedadgående tendens i perioden. Det er positivt for arealpolitikken at antall omdisponeringssøknader og antall dekar omdisponert areal etter jordloven går ned. Tendensen henger trolig sammen med at behovet for utbyggingsareal fanges opp i planprosesser etter plan- og bygningsloven i form av reguleringsplaner, eller ved å legge ut areal til byggeområde i kommuneplanens arealdel. Fylkesvis fordeling Figur 8: Saker behandlet etter jordloven 9 og utfall av sakene. Antall saker Avslag 40 Innvilget KOSTRA landbruk
21 Av figur 8 går det fram at antall søknader om omdisponering i 2011 er høyest i kommunene i fylkene fra Hordaland og nordover, med unntak av Finnmark. Dette samsvarer med fordeling av totalt omdisponert areal etter jordloven Delingssaker Jordloven 12 inneholder et forbud mot å dele eiendom som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk. Dersom grunneieren for eksempel ønsker å dele fra ei tomt, må det søkes om samtykke til deling etter jordloven. Av samme grunner som for omdisponeringssakene er ikke rapporteringen av delingssaker for årene direkte sammenlignbar med årene før 2005, se omtale under punkt 5.1. Figur 9: Antall søknader om deling og utfall av sakene i perioden Samtykker i alt Herav med formål tilleggsjord Avslag i alt I 2011 ble det behandlet søknader om deling i kommunene. Dette tallet er litt høyere enn tilsvarende tall fra 2010, men noe lavere enn foregående år. Tidsserien viser at det har vært en nedgang i antall behandlede delingssaker hvert år siden 2005 t.o.m. 2010, mens det altså har vært en liten økning i I 2005 ble det behandlet slike saker. Avslagsprosenten for 2011 er i gjennomsnitt på 8,9, noe høyere enn foregående år, men i samme størrelsesorden som vi har sett i perioden etter KOSTRA landbruk 19
22 Figur 10: Antall søknader om deling etter jordloven 12 fordelt på fylker, Innvilget Tilleggsjord Avslag 0 Som det går fram av figur 10, er det betydelig forskjell mellom fylkene med hensyn på antall søknader om deling. 20 KOSTRA landbruk
23 5.3. Nydyrking For å nydyrke et areal må eieren søke kommunen om tillatelse. Dette skjer gjennom forskrift om nydyrking, som har hjemmel i jordloven. LMD har utformet et eget skjema for søknad om nydyrking. Kommunene rapporterer i KOSTRA om utfall av behandlede søknader. Tallene viser blant annet antall saker der det er gitt tillatelse til nydyrking og eventuelt hvilke vilkår som er satt, samt antall avslåtte saker. Tallene sier ikke hvorvidt, eller når, disse arealene faktisk vil bli dyrket opp. Dersom tiltaket ikke er påbegynt innen tre år etter at tillatelsen ble gitt, faller tillatelsen bort. Tabell 6. Utfall av behandling av søknader om nydyrking, Antall tillatelser Tillatt Omsøkt Antall Antall Avslags- nydyrket nydyrket søknader uten vilkår med vilkår avslag prosent areal - daa areal - daa ,5 % ,8 % ,6 % ,2 % ,0 % ,7 % ,7 % Tallene for godkjent nydyrket areal har økte jevnt i flere år, men gjorde et ekstraordinært hopp opp til daa i Det er rimelig å anta at høringen av forslaget om endringer i forskriften om nydyrking, som bl.a. foreslo forbud mot nydyrking av myr, kan ha bidratt til et ekstra høyt aktivitetsnivå i Tallene for 2011 tyder på at aktiviteten nå nærmer seg et mer normalt nivå, men ligger likevel over nivået fra årene før Antall søknader gikk ned med 8,3 % fra 2010, til 632 søknader i På landsbasis ble det godkjent nydyrking av i alt daa. Gjennomsnittsarealet som tillates oppdyrket i hver sak er 25,6 daa i 2011, mot 29,3 daa i Figur 11: Antall dekar omsøkt og antall dekar tillatt nydyrket areal, Omsøkt nydyrket areal Tillatt nydyrket areal KOSTRA landbruk 21
24 De høyeste tallene for godkjent nydyrking finner vi i Hedmark (3 473 daa), Nord-Trøndelag (2 219 daa), Rogaland (1 812 daa), Nordland (1 597 daa) og Oppland (1 170 daa). Disse fylkene står for 65 % av alt godkjent nydyrka areal i KOSTRA-tallene viser at nydyrkingen er ujevnt fordelt geografisk. De 20 kommunene som har godkjent mest areal i perioden , står for 36 % av alt areal godkjent for nydyrking i landet disse 7 årene. Nydyrkinga skjer i hovedsak i husdyrproduksjonsområder, der vi antar at krav om spredeareal er en viktig drivkraft bak nydyrkinga. Tabell 7. De 20 kommunene som har godkjent mest nydyrket areal, Godkjent nydyrka areal Kommune , daa 1702 Steinkjer Hå Tynset Alvdal Lyngen Fræna Time Vindafjord (+ Ølen tom 2005) Overhalla Tolga Lesja Namdalseid Levanger Alstahaug Folldal Ringsaker Hjelmeland Smøla Midtre Gauldal Leirfjord 1134 Sum KOSTRA landbruk
25 I 2011 ble det stilt vilkår av hensyn til natur og miljø i 57 % av sakene der godkjenning er gitt. Antall vilkår satt i nydyrkingssaker er høyere enn antall saker der det er satt vilkår, fordi det ofte stilles flere vilkår i samme sak. Figur 12: Antall vilkår satt i nydyrkingssaker og hensyn bak vilkårene, Hele landet. 250 Biologisk mangfold 200 Kulturminner 150 Landskapsbildet 100 Friluftsliv Antall saker med vilkår om reduksjon i godkjent nydyrka areal Tallene for 2010 viser en markant økning i godkjent nydyrket areal registrert som A-område for biologisk mangfold i 2011 (832 daa) sammenlignet med 2010 (158 daa) og foregående år. I tillegg ble 193 daa registrert som B-område for biologisk mangfold godkjent nydyrket i KOSTRA landbruk 23
26 6 Antall saker og utfall av sakene behandlet etter konsesjonsloven Ved nyttårsskiftet 2011/2012 fant SLF ut at det sannsynligvis var mye feil i rapporteringen for 2010 når det gjaldt konsesjonssaker. Dette antok vi skyldtes at rapporteringsskjema for 2010 var lite pedagogisk oppbygd bl.a. med hensyn til rekkefølgen på spørsmål knyttet til konsesjon. Ved en ringerunde til 12 kommuner som til sammen hadde rapportert inn 93 vilkår om personlig boplikt på søknader om konsesjon etter konsesjonsloven 9 siste ledd ("slektskapskonsesjon"), fikk vi bekreftet at 90 av disse vilkårene var feilført, og at dette i mange tilfeller skyldtes at hele saken skulle vært ført som ordinær konsesjonssak. Vi er derfor ganske sikre på at det er rapportert for få ordinære konsesjonssaker og for mange slektskapskonsesjonssaker i I rapporteringsskjemaet for 2011 er rekkefølgen på spørsmålene endret, slik at det først spørres om ordinære konsesjonssaker, deretter om slektskapskonsesjon. I tillegg er alternativet vilkår om personlig boplikt ved slektskapskonsesjon fjernet, og dette er forklart nærmere i veiledningen til skjemaet Vanlige søknader om konsesjon, unntatt 0-grense Konsesjonsloven fastsetter at det er nødvendig med konsesjon for å erverve fast eiendom. Formålet med konsesjon er å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Unntakene fra konsesjonsplikten er så omfattende at det i praksis bare må søkes konsesjon ved en liten andel av ervervene av eiendomservervene. Konsesjonsloven ble endret med virkning fra I og med at tallene for perioden etter dette tidspunkt ikke er direkte sammenlignbare med tallene for tidligere år, finner SLF det mest hensiktsmessig å begynne en ny serie med rapportering fra dette tidspunkt Tabell 8. Vanlige søknader om konsesjon i perioden Antall saker. Innvilget Innvilget med vilkår På vilkår Innvilget Pers. Upers. Avslagsprosent Søknader Uten vilkår etter 11 i alt boplikt boplikt Avslag i alt % % % Som det går fram av tabellen ovenfor, ble det i 2011 behandlet langt flere konsesjonssaker av denne type enn foregående år. SLF antar at hovedårsaken til denne endringen er omleggingen av rapporteringsskjema som omtalt ovenfor. Vi antar at det er rapporteringen i 2010 som har et for lavt tall, og at rapporteringen for 2011 gir et mer korrekt bilde. 24 KOSTRA landbruk
27 I 2011 ble det behandlet i alt 2374 vanlige søknader om konsesjon. Av disse ble 2312 søknader innvilget, hvorav cirka halvparten ble innvilget på vilkår. Det går ikke fram av rapporteringen gjennom KOSTRA hvilke typer vilkår det her dreier seg om, utover at det ble satt vilkår om personlig boplikt i 645 saker, og upersonlig boplikt i 82 saker. Gjennomsnittlig avslagsprosent i 2011 er 3. Dette er i samme størrelsesorden som den avslagsprosenten vi finner for avgjørelser etter gammel konsesjonslov, samt for siste halvår 2009 og hele Figur 13: Andelen vanlige konsesjonssaker som er innvilget uten vilkår, med vilkår og avslått, fordelt på fylke Avslag Innvilget med vilkår Innvilget uten vilkår 0 Som vi ser av figur 13 varierer antall behandlede saker mye fylkene imellom. Det samme er tilfelle med andelen søknader som blir avslått. Det kan være grunn til å peke på at Hordaland ikke har avslått en eneste søknad om konsesjon etter at den nye konsesjonsloven trådte i kraft I denne perioden ble det behandlet i alt 285 vanlige konsesjonssøknader i dette fylket. Hordaland er også det fylket som i gjennomsnitt har den laveste andelen saker der det ble satt vilkår for konsesjon. Dette kan peke i retning av at praksis i konsesjonssaker i Hordaland er noe mer liberal enn i resten av landet. På landsbasis ble 50 % av alle konsesjonssøknader innvilget med vilkår i Det er betydelig forskjell mellom fylkene med hensyn på andelen søknader som innvilges på vilkår. Andelen saker som innvilges på vilkår var i 2011 høyest i Hedmark, der det ble satt vilkår i 81 % av sakene, mens den var lavest i Nordland med 34 % av sakene Saker etter konsesjonsloven 9 siste ledd Med lovendringen fra oppsto en ny type konsesjonssaker. Disse er overdragelser som i utgangspunktet ikke er konsesjonspliktige (nær slekt eller odelsberettigete), men innebærer at den nye eieren er pålagt å søke konsesjon dersom vedkommende ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen. KOSTRA landbruk 25
28 Tabell 9. Antall søknader om konsesjon etter konsesjonslovens 9 siste ledd, og utfall av sakene Søknader om konsesjon i medhold av konsesjonsloven 9 siste ledd Innvilget Søknader innvilget med vilkår Pers. boplikt Upers. boplikt Tilflytting senere Avslagsprosent Søknader i alt Uten vilkår På vilkår I alt Avslag ,2 % ,0 % * ,3 % 379 I 2011 ble det behandlet i alt 379 slike saker. Det er en markert nedgang i antall saker sammenlignet med foregående år. Vi regner med at dette skyldes forholdene vi har omtalt ovenfor, og at dette sannsynligvis er et riktigere omfang på denne type saker enn det vi fikk innrapportert i Av samme grunn antar vi at den høyere avslagsprosenten i 2011 er korrekt. Av de innvilgede søknadene ble ca 68 % innvilget på vilkår i I gjennomsnitt ble det i 2011 satt vilkår om senere tilflytting i ca 44 % av sakene, mens det ble satt vilkår om upersonlig boplikt i ca 11 % av sakene. Figur 14: Fylkesvis fordeling av antall saker etter konsesjonsloven 9 siste ledd Avslag Innvilget med vilkår Innvilget uten vilkår 0 Som det går fram av figur 14, varierer antall saker av denne type mye mellom fylkene, og det er også stor variasjon i andelen avslag og bruk av vilkår. 8 fylker har ingen avslag. I Telemark ble 10 av 17 søknader avslått, og i Troms er tilsvarende tall at 7 av 16 søknader ble avslått. Ut fra generell kunnskap om utfordringer i bosettingsmønsteret i disse fylkene, fremstår rapporteringen som rimelig grense For å ivareta hensynet til fast bosetting kan den enkelte kommune søke om å få innføre forskrift etter konsesjonsloven 7. En slik forskrift setter konsesjonsfriheten ut av spill for hele eller deler av kommunen, og omfatter eiendommer som er eller har vært nyttet til 26 KOSTRA landbruk
29 helårsbolig eller er regulert til boligformål. Erverv av slike boliger til fritidsformål utløser da konsesjonsplikt. Figur 15: Søknader om konsesjon som følge av at kommunene har innført forskrift etter konsesjonsloven 7 (0-grense saker), antall saker og utfall Innvilget Avslag I alt 65 kommuner har oppgitt at de har innført forskrift om nedsatt konsesjonsgrense i KOSTRA. SLF sin liste over nullgrense-kommuner viser at det pr var 66 kommuner som hadde slik forskrift, mot 65 året før. Krødsherad har fortsatt forskrift etter gammel lov. Antallet kommuner som tallene for figuren refererer seg til, vil altså variere noe over tid. Krødsherad kommune har fortsatt forskrift hjemlet i den gamle konsesjonsloven, og tall for Krødsherad er trukket ut av tallmaterialet her. I tillegg hadde i alt 11 av de 66 kommunene innført forskrift pr der slektskapsunntaket i konsesjonsloven 5 var opphevet. Som det går fram av figuren ovenfor har antallet slike saker vist en stor variasjon i perioden , med en topp i 2009 med 255 behandlede saker. I 2011 ble det behandlet 197 slike saker i førsteinstans av kommunene, hvorav 28 saker ble avslått og de øvrige innvilget. Dette gir en avslagsprosent på ca 14, som er litt høyere enn de nærmeste foregående år, men litt lavere enn vi så i perioden grense slektskapsunntaket satt ut av kraft Endringen i konsesjonsloven som trådte i kraft åpnet for at kommunene etter søknad kan innføre lokal forskrift som setter slektskapsunntaket i konsesjonsloven ut av kraft. En slik forskrift innebærer at også nære slektninger av tidligere eier må søke konsesjon dersom de ønsker å nytte en tidligere helårsbolig til fritidsformål. Ved utgangen av 2011 var det 11 kommuner som hadde innført slik forskrift. I 2011 ble det behandlet i alt 7 slike saker. Av disse sakene ble 1 søknad avslått, de øvrige søknadene ble innvilget. KOSTRA landbruk 27
Rapport-nr.: 19/ KOSTRA landbruk. En vurdering av rapporteringen for 2012
Rapport-nr.: 19/2013 01.10.2013 KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2012 Rapport: Avdeling: KOSTRA landbruk Areal og ressurs Dato: 01.10.13 Ansvarlig: Bidragsyter: Aud-Ingrid Krefting Jan
DetaljerKOSTRA - Vurdering av rapportering på landbruk for 2009
Landbruks- og matdepartementet Vår dato: 14.06.2010 Vår referanse: 200905952-5/360 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Tidsserier KOSTRA Postadresse: Pb. 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse:
DetaljerRapport-nr.: 18/2014 14.06.2014. KOSTRA landbruk. En vurdering av rapporteringen for 2013
Rapport-nr.: 18/2014 14.06.2014 KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2013 Rapport: Avdeling: KOSTRA landbruk Ressurs og areal, seksjon arealbruksutvikling Dato: 27.06.14 Ansvarlig: Bidragsyter:
DetaljerRapport-nr.: 20/ KOSTRA landbruk. En vurdering av rapporteringen for 2010
Rapport-nr.: 20/2011 30.09.2011 KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2010 Rapport: Avdeling: KOSTRA landbruk Areal og ressurs Dato: 30.09.11 Ansvarlig: Bidragsytere: Geir Grønningsæter Astrid
DetaljerRapport. KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2009
Rapport KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2009 Rapport-nr.: 16/2010 1. oktober 2010 Rapport: Avdeling: KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2009 Avdeling areal og ressurs
DetaljerHjelpeskjema KOSTRA tabell 32 - Forvaltning av landbruksarealer - til bruk i kommunenes løpende saksbehandling for rapporteringsåret 2017
Hjelpeskjema KOSTRA tabell 32 - Forvaltning av landbruksarealer - til bruk i kommunenes løpende saksbehandling for rapporteringsåret 2017 2.2. Antall søknader behandlet etter jordloven 9 Har kommunen i
DetaljerRapport. KOSTRA - Landbruk En vurdering av rapporteringen for 2007
Rapport KOSTRA - Landbruk En vurdering av rapporteringen for 2007 Rapport-nr.: 1/2009 13. januar 2009 Statens landbruksforvaltning Rapport: Avdeling: KOSTRA - Landbruk En vurdering av rapporteringen for
DetaljerRapport. KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2008
Rapport KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2008 Rapport-nr.: 15/2009 23. september 2009 Rapport: Avdeling: KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2008 Areal og ressurs Dato:
DetaljerStatens landbruksforvaltning
2 Rapport: Avdeling: KOSTRA - Landbruk En vurdering av rapporteringen for 2005 ARA Dato: 20.10.2006 Ansvarlig: Bidragsytere: Geir Grønningsæter Astrid Elin Halse og Erik Anders Aurbakken Rapport-nr.: 16/2006
DetaljerKOSTRA - Landbruk En vurdering av rapporteringen for 2006
Rapport KOSTRA - Landbruk En vurdering av rapporteringen for 2006 Rapport-nr.: 20/2007 12. november 2007 2 Rapport: Avdeling: KOSTRA - Landbruk En vurdering av rapporteringen for 2006 ARA Dato: 12.11.2007
DetaljerOmdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven til andre formål enn skogplanting
Vedlegg til Statens landbruksforvaltning sine kommentarer til foreløpige KOSTRA tall for 2010 - (mars 2011) OMDISPONERING AV DYRKA OG DYRKBAR JORD TIL ANDRE FORMÅL ENN LANDBRUK. 2005-2010* Omfatter ikke
DetaljerVeiledning til rapporteringen på skjema 32 i KOSTRA. Forvaltning av landbruksarealer 2015
Veiledning til rapporteringen på skjema 32 i KOSTRA Forvaltning av landbruksarealer 2015 Innledning Kommunenes vedtak om omdisponering av landbruksarealer etter plan- og bygningsloven og jordloven, samt
DetaljerSum jordlov og plan- og bygningslov Jordlov Plan- og bygningslov. Omdisp. av. Omdisp. av dyrka jord (unntatt til. Omdisp. av dyrkbar jord (unntatt til
Vedlegg til Statens landbruksforvning sine kmentarer til endelige KOSTRA tall for 2011 - (Juni 2012) OMDISPONERING AV DYRKA OG DYRKBAR JORD (Daa) Sum jordlov og plan- og bygningslov Jordlov Plan- og bygningslov
DetaljerFylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2015
Unntatt offentlighet Rapport Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2015 Rapport-nr.: Rapport: Avdeling: Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova
DetaljerFylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2016
Unntatt offentlighet Rapport Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2016 Rapport-nr.: 15.6.2017 Rapport: Avdeling: Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova
DetaljerKOSTRA landbruk Ei vurdering av rapporteringa for 2016 RAPPORT NR. 24 /
KOSTRA landbruk Ei vurdering av rapporteringa for 2016 RAPPORT NR. 24 / 2017 30.06.2017 Rapport: Avdeling: KOSTRA landbruk Ei vurdering av rapporteringa for 2016 Ressurs og areal Dato: 30.06.17 Ansvarleg:
DetaljerVedlegg til Statens landbruksforvaltning sine kommentarer til endelige KOSTRA tall for (juni 2011)
Vedlegg til Statens landbruksforvning sine kmentarer til endelige KOSTRA tall for 2010 - (juni 2011) OMDISPONERING AV DYRKA OG DYRKBAR JORD (Daa) Følgende 11 kmuner har ikke rapportert på KOSTRA -landbruk:
DetaljerJordvern og bygningsbruk
Jordvern og bygningsbruk Dagsseminar for kommunene i Rogaland om bruk av ledige driftsbygninger Stavanger 16. februar 2012 Seksjonssjef Geir Grønningsæter Nasjonale mål for jordvern og kulturlandskap -
DetaljerNedgang i omdisponert dyrka jord, - både nasjonalt og i Trøndelag
Nedgang i omdisponert dyrka jord, - både nasjonalt og i Trøndelag Kommunene i Trøndelag sto for hele 21% av omdisponert dyrka jord i Norge i 217, og det omdisponeres mest til bolig. Endelige tall fra KOSTRA
DetaljerJordlov, konsesjonslov. Ingebjørg Haug
Jordlov, konsesjonslov Ingebjørg Haug Tema 1. Driveplikt etter jordlova 2. Deling etter jordlova 3. Konsesjon virkemiddel ved omsetting av fast eiendom Konsesjonsplikt Overdragelser som ikke trenger konsesjon
DetaljerREFERAT fra møte i Arbeidsgruppa for KOSTRA Landbruk
bbj, 17.03.2016 REFERAT fra møte i Arbeidsgruppa for KOSTRA Landbruk 17.03.2016 Til stede: Aud Sissel Meringdal (LMD), Anne Berit Ulstad (LMD), Morten Ingvaldsen (LMD - fylke), Jan Terje Strømsæther (Landbruksdirektoratet),
DetaljerKOSTRA landbruk Ei vurdering av rapporteringa for 2014 RAPPORT NR. 28 /
KOSTRA landbruk Ei vurdering av rapporteringa for 2014 RAPPORT NR. 28 / 2015 21.07.2015 Rapport: Avdeling: KOSTRA landbruk Ressurs og areal Dato: 05.08.15 Ansvarlig: Bidragsytere: Aud-Ingrid Krefting
DetaljerBoplikt på boligeiendommer i Tana kommune - Vurdering av innføring av nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense) etter 7 i konsesjonsloven.
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: L70 Arkivsaksnr: 2016/840-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 46/2016 02.06.2016 Boplikt på boligeiendommer i Tana kommune
DetaljerArealpolitikk og jordvern
Arealpolitikk og jordvern Kommunekonferanse Bergen, 28-29- oktober 2008 Seniorrådgiver Erik Anders Aurbakken, SLF Statens landbruksforvaltning Forvalter virkemidler gjennomfører landbrukspolitikken Jordbruksavtalen
DetaljerVeiledning til rapporteringen på skjema 32 i KOSTRA. Forvaltning av landbruksarealer 2016
Veiledning til rapporteringen på skjema 32 i KOSTRA Forvaltning av landbruksarealer 2016 Innhold: 1. Innledning... 2 2. Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter plan- og bygningsloven... 2 3. Omdisponering
DetaljerNASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER
NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER Plan- og byggesakskonferansen 21.11.2016 Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver Landbruksdirektoratet iverksetter landbrukspolitikken og handelspolitikken
DetaljerBÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN
BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/16624/BEPED 27.01.2015 Høringsuttalelse - Forslag om å oppheve konsesjonsloven
DetaljerOmdisponert dyrka mark Telemark
Vedlegg 2: Arealtall for Telemark KOSTRA-TALL Tallmaterialet i tabell 1-4 nedenfor viser at jordvernet i Telemark har endret seg over en ti-års periode. KOSTRA-tallene for 2016 er de laveste målt i perioden
DetaljerFolkevalgtopplæring. Lampeland mars 2012 Anna Arneberg Fagansvarlig jordbruk
Folkevalgtopplæring Lampeland 5.-6. mars 2012 Anna Arneberg Fagansvarlig jordbruk Jordvern Fradelingssaker- jordloven ( 9 omdisponering og 12 fradeling ) Konsesjonssaker- konsesjonsloven Bo- og driveplikt-
DetaljerLANDBRUKETS SÆRLOVER OG JORDVERNET. Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver - Landbruksdirektoratet
LANDBRUKETS SÆRLOVER OG JORDVERNET Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver - Landbruksdirektoratet JORDVERN Jordvern: Sikre jorda som ressurs for fremtidig matproduksjon Mye gjengroing og nydyrking uansett
DetaljerVår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 08/493-5/CA V60 &18 03.11.2008 FORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT FOR NEDSATT KONSESJONSGRENSE FOR BEBYGD EIENDOM
HAMARØY KOMMUNE Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 08/493-5/CA V60 &18 03.11.2008 MELDING OM POLITISK VEDTAK FORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT FOR NEDSATT KONSESJONSGRENSE FOR BEBYGD EIENDOM Kommunestyret
DetaljerKOSTRA landbruk Ei vurdering av rapporteringa for 2015 RAPPORT NR. 16 /
KOSTRA landbruk Ei vurdering av rapporteringa for 2015 RAPPORT NR. 16 / 2016 30.06.2016 Rapport: Avdeling: KOSTRA landbruk Ressurs og areal Dato: 01.07.16 Ansvarleg: Bidragsytarar: Aud-Ingrid Krefting
DetaljerReferat fra møte i arbeidsgruppa for KOSTRA Landbruk
Sak 1 bbj, 23.9.2015 Til stede: Aud Sissel Meringdal(LMD), Anne Berit Ulstad (LMD), Morten Ingvaldsen (LMD - fylke), Jan Terje Strømsæther (Landbruksdirektoratet), Sissel Ferstad (KMD), Ole O. Moss (SSB),
DetaljerDyrkbar jord er ofte skogsmark og myrer som er vurdert å være dyrkbare.
Innledning Dette er statistikk for omdisponering av dyrka og dyrkbar jord som følge av enkeltvedtak etter jordloven og regulering etter plan- og bygningsloven. Det vil si at omdisponering først blir registrert
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mariann Fredriksen Arkiv: L30 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mariann Fredriksen Arkiv: L30 Arkivsaksnr.: 17/1700-27 Klageadgang: Ja Administrasjonssjefens innstilling: 1. Plan- og Næringsutvalget tar klagen til følge
DetaljerHøringsuttalelse fra Landbruksdirektoratet - forslag til lov om endring av konsesjonsloven m.v
Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 26.09.2016 Vår referanse: 16/28390-5 Deres dato: Deres referanse: 16/570 Høringsuttalelse fra Landbruksdirektoratet - forslag til lov
DetaljerForslag til endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven
Forslag til endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven OBS! OBS! Ingenting er vedtatt Bruk gjeldende regelverk fullt ut Presentasjon ved seniorrådgiver jurist Nanna Aaby Kommunesamlinga Jeløy
DetaljerSaksfremlegg. Arkivsak: 14/1372 Sakstittel: HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKTEN
GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 14/1372 Sakstittel: HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKTEN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Saken
DetaljerForslag til lovendringer i konsesjonsloven og jordlova mv.
Forslag til lovendringer i konsesjonsloven og jordlova mv. Lovsamling 1. juni 2017 Øivind Fredlund Fylkesmannen i Vestfold, Landbruksavdelingen 1 Fra Innst. 153 L (2015-2016) om opphevelse av priskontroll
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK
Bruk av rapporteringshjemmelen i Hedmark. Kola Viken, 19. oktober 2011 Seniorrådgiver Jon Jamtli 1 Rapporteringshjemmel i jordloven 3. Handsaming av landbrukssaker Kommunen, fylkesmannen og fylkeskommunen
DetaljerSøknad om dispensasjon fra arealplanen for fradeling av tilleggstomt, gnr 82/7 - Søarnøy
Arkivsaknr: 2016/1311 Arkivkode: 82/7 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 18.04.2017 Søknad om dispensasjon fra arealplanen for fradeling av tilleggstomt, gnr 82/7 - Søarnøy
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING
LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkivsak: 17/1700-29 Arkivkode: L30 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/19 Plan- og næringsutvalget 05.06.2019 Administrasjonssjefens
DetaljerOm jord, jordvern og omdisponering av jord i Oslo og Akershus
LANDBRUKSAVDELINGEN Om jord, jordvern og omdisponering av jord i Oslo og Akershus Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Jord blir til Jord blir til når bergarter brytes ned gjennom erosjon og forvitring.
DetaljerSaksgang Møtedato Sak nr Fylkesutvalget /14
Arkivsak-dok. 201409313-2 Arkivkode ---/V60/&13 Saksbehandler Karl-Otto Mauland Saksgang Møtedato Sak nr Fylkesutvalget 04.12.2014 151/14 Høring - Forslag om oppheving av lov om konsesjon ved erverv av
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK
Kommunen som landbruksmyndighet. Jord og konsesjonsmyndighet (juridiske virkemidler) Tynset, 28. januar 2015 Seniorrådgiver Jon Jamtli 1 Juridiske virkemidler Bestemmelse om deling av landbrukseiendom
DetaljerInnspill til strategier for jordvernet
Innspill til strategier for jordvernet Regional plan for arealbruk i Trøndelag (RPA) Anne Caroline Haugan Avdeling for plan og næring RPA: EN PLAN FOR HELE FYLKET Den første regionale planen for arealbruk
DetaljerDeres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2014/ Astri Christine Bævre Istad Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten
Averøy kommune Landbruks- og matdepartementet postboks 8007 Dep 0030 OSLO Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2014/2405-4 Astri Christine Bævre Istad 18.12.2014 Høring - Forslag om
DetaljerBosetting. Bruk av juridiske virkemidler i konsesjonsloven og odelsloven
Bosetting Bruk av juridiske virkemidler i konsesjonsloven og odelsloven 1. INNLEDNING Formål Regjeringen ønsker å legge til rette for at landbrukseiendommenes ressurser på en best mulig måte skal kunne
DetaljerInnherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen
Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: MARHOV 2016/5504 Dato: 08.12.2016 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom:
DetaljerSaksbehandler: Øystein Jorde Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/2046 SØKNAD OM KONSESJON PÅ GNR/BNR 59/2 I ØYER KOMMUNE SØKER: FRANTS EIRIK KVAM
Saksbehandler: Øystein Jorde Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/2046 SØKNAD OM KONSESJON PÅ GNR/BNR 59/2 I ØYER KOMMUNE SØKER: FRANTS EIRIK KVAM Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): -Søknad om
DetaljerKonsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll. Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep.
Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep.no Konsesjonsloven Lov av 28.11.2003 nr 98, sist endret i 2009. 1 formål:
Detaljerved erverv av fast eiendom mv.
Statens landbruksforvaltning Les rettledningen på side 3 og 4 før blanketten fylles ut. Erververs (ny eiers) navn (slektsnavn, for- og mellomnavn) Egenerklæring om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom
DetaljerVerdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning
Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: MARHOV 2018/5184 Dato: 19.06.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: ///
DetaljerNy nasjonal jordvernstrategi Plan, bygg og landbruk Plansamling Stavanger
Ny nasjonal jordvernstrategi Plan, bygg og landbruk Plansamling Stavanger 28.04.16 v/dagfinn Hatløy seniorrådgivere i arealforvaltning Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga 1 Arealressursar i Matfylket
DetaljerLars Martin Julseth landbrukssjef i Follo
Lars Martin Julseth landbrukssjef i Follo Jordloven Kap. I. Formålet med loven Kap. II. Virkeområdet for loven Kap. III. Landbruksmyndighet i kommune og fylke Kap. IV. Vern av dyrka og dyrkbar jord m.v.
DetaljerEVA LAUGSAND, FRADELING AV TOMT TIL GAMMEL HUSMANNSPLASS, GNR 70/3 - HUSTAD
Arkivsaknr: 2015/422 Arkivkode: 70/3 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato EVA LAUGSAND, FRADELING AV TOMT TIL GAMMEL HUSMANNSPLASS, GNR 70/3 - HUSTAD Rådmannens forslag til vedtak:
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING
LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Gbnr 112/018 Arealoverføring til gbnr 112/038 Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkivsak: 17/1700-24 Arkivkode: L30 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/19
DetaljerReguleringsplaner (1)
Reguleringsplaner (1) Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Trondheim, 24. januar 2012 Reguleringsplan som virkemiddel Et produkt basert på virkemidler og prosess gitt i pbl Allmenne
DetaljerSaksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 63/ Formannskap 66/
Saltdal kommune Arkiv: V00 Arkivsaksnr: 2008/368 Saksbehandler: Marianne Hoff Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 63/08 06.05.2008 Formannskap 66/08 15.05.2008 Sign. Eksp. til: Landbruks-
DetaljerMelding om vedtak: Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten
Samfunnsutvikling Det kongelige landbruks- og matdepartementet Postboks 8007, Dep.Teatergata 9 0030 OSLO postmottak@lmd.dep.no Deres ref. Vår ref. Dato 14/05710-8 15.12.2014 Melding om vedtak: Høring -
DetaljerSaksfremlegg. Arkivsak: 12/1062 Sakstittel: SØKNAD OM VARIG FRITAK FRA BOPLIKT PÅ GNR. 49 BNR1 OG 5 I GRATANGEN KOMMUNE
GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/1062 Sakstittel: SØKNAD OM VARIG FRITAK FRA BOPLIKT PÅ GNR. 49 BNR1 OG 5 I GRATANGEN KOMMUNE Innstilling:... &&& Sett inn saksutredningen over (IKKE RØR DENNE
DetaljerForvaltning av strandsonen langs sjøen. - Hva skjer i Lofoten?
Forvaltning av strandsonen langs sjøen - Hva skjer i Lofoten? Forvaltning av strandsonen langs sjøen RAMMER Plan- og bygningsloven - 1-8 o o o o o I 100 metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal
DetaljerForslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring.
Ås kommune Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Saksbehandler: Lars Martin Julseth Saksnr.: 14/03827-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet
DetaljerNord-Aurdal kommune Utvalgssak. Forslag om oppheving av konsesjonsloven og boplikten - høring
Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 14/10193 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 04.12.2014 054/14 weslag Kommunestyret 18.12.2014 099/14 weslag Forslag om oppheving av konsesjonsloven
DetaljerSøknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbolig - gbnr 155/18
Saksframlegg Arkivnr. 142 Saksnr. 2014/2800-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 16.02.2015 Saksbehandler: Håvard Kvernmo Søknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbolig -
DetaljerMELDING OM POLITISK VEDTAK - HØRING - ENDRING OG JORDLOVEN BESTEMMELSER OM BO- OG DRIVEPLIKT M.M
MELHUS kommune Arealforvaltning Saksbehandler: Tlf.. 72858175 Kristin Riaunet _. Vår dato Vår referanse 21.04.2008 08/445-5 Arkivkode V00 &13 tdep, Det Kongelige Landbruks- og matdepartement Postboks 8007
DetaljerUtvalgssaker Høring - Forslag om endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odelsretten og åsetesretten Saken gjelder:
Sandnes kommune - rådmannen Arkivsak-dok. 16/08886-2 Saksbehandler Daniela Dobbert Behandles av Sakstype Møtedato Formannskapet 2015-2019 Utvalgssaker 29.08.2016 Høring - Forslag om endring av lov om konsesjon,
DetaljerTema 3 Jordvern. Vedlegg:
REGULERINGSPLAN FOR LANDBASERT FISKEOPDRETTSANLEGG MED TILHØRENDE SLAKTERI OG INFRASTRUKTUR KONSEKVENSUTREDNING Tema 3 Jordvern Konsekvensutredning for: Tiltakshaver Kommune Konsulent Prosjekt nr. / navn
DetaljerForvaltning av strandsonen langs sjøen. - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen?
Forvaltning av strandsonen langs sjøen - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen? Forvaltning av strandsonen langs sjøen RAMMER Plan- og bygningsloven - 1-8 o o o o o I 100 metersbeltet
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 101/30 Arkivsaksnr.: 15/
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 101/30 Arkivsaksnr.: 15/1688-12 KLAGE - BODIL SINNES - SØKNAD OM FRADELING AV BOLIGTOMT FRA GNR 101, BNR 30 Ferdigbehandles i: - Formannskapet - Dersom
DetaljerJordloven. Oversikt over reglene Eksempler Organisasjoners rolle, klageadgang etc.
Jordloven Oversikt over reglene Eksempler Organisasjoners rolle, klageadgang etc. Kort presentasjon av reglene Jordloven regulerer forholdet mellom myndighetene og privatpersoner når det gjelder bruk av
DetaljerKlimaskifte for jordvernet
Klimaskifte for jordvernet Landbruksdirektør Jon Ola Syrstad, Rogaland, leder Landbruksdirektør Astrid Aass, Buskerud Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog og landskap Fylkeslandbruksstyreleder
DetaljerKonsesjonsloven, med hovedvekt på boplikt og grense bebygd/ubebygd eiendom
Konsesjonsloven, med hovedvekt på boplikt og grense bebygd/ubebygd eiendom FMHEs fagligsamling for kommunal landbruksforvaltning 3.10.2013 aud-ingrid.krefting@slf.dep.no Konsesjonsloven 1 formål: Loven
DetaljerHøring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten
Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten
DetaljerInnherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen
Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: MARHOV 2016/9068 Dato: 18.04.2017 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom:
DetaljerSaksfremlegg. Arkivsak: 08/1169-5 Sakstittel: 56/1 - SØKNAD OM ENDRING AV VILKÅR FOR KONSESJON K-kode: V63 Saksbehandler: Torunn Engebretsen Hoel
Saksfremlegg Arkivsak: 08/1169-5 Sakstittel: 56/1 - SØKNAD OM ENDRING AV VILKÅR FOR KONSESJON K-kode: V63 Saksbehandler: Torunn Engebretsen Hoel Innstilling: Med hjemmel i konsesjonslovens 11 innvilges
DetaljerKomite næring, landbruk og miljø
Møteinnkalling Utvalg: Komite næring, landbruk og miljø Møtested: Møterom Høihjelle, Namdalshagen Dato: 24.03.2014 Tidspunkt: 14:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig
DetaljerBOPLIKT KONSESJONSGRENSE 0 PÅ KVITSØY
BOPLIKT KONSESJONSGRENSE 0 PÅ KVITSØY En veileder utgitt av Kvitsøy kommune Veilederen viser historisk bakgrunn og begrunnelsen for innføringen av boplikten på Kvitsøy. Den gir oversikt over relevante
DetaljerSaksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2
Søgne kommune Arkiv: 75/2 Saksmappe: 2014/1381-3336/2015 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 26.01.2015 Saksframlegg Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/15
DetaljerHøring fra Fylkeslandbruksstyret i Nordland - endring i odelsloven - konsesjonsloven og jordloven - bestemmelser om bo- og driveplikt mm
Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Margrethe Benson, 75 54 78 62 14.05.2008 2008/1365 520 mbe@fmno.no Deres dato Deres referanse 200800216 Landbruks- og matdepartementet
DetaljerSøknad om dispensasjon fra plan- og bygningsloven til fradeling av grunneiendom GBnr 18/9
Arkiv: 18/9 Arkivsaksnr: 2018/1757-7 Saksbehandler: Camilla Vonheim Saksframlegg Saknummer Utvalg Formannskapet Møtedato Søknad om dispensasjon fra plan- og bygningsloven til fradeling av grunneiendom
DetaljerHøringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt
ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252
DetaljerMOTEBOK. Saksnr: 14/08 Møte dato: Vår ref.: 2008/1553 Saksbehandler : Kristen Gislefoss Arkivkode:422.3
MOTEBOK Fylkeslandbruksstyret i Vest-Agder Saksnr: 14/08 Møte dato: 21.04.08 Vår ref.: 2008/1553 Saksbehandler : Kristen Gislefoss Arkivkode:422.3 Høring - forslag til endringer i odelsloven, konsesjonsloven
DetaljerBoplikt konsesjonsgrense 0 på Kvitsøy
Boplikt konsesjonsgrense 0 på Kvitsøy En veileder utgitt av Kvitsøy kommune Veilederen viser historisk bakgrunn og begrunnelsen for innføringen av boplikten på Kvitsøy. Den gir oversikt over relevante
DetaljerFet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling
Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Arkivsak: 2016/1562-4 Arkiv: V60 Dato: 26.09.2016 SAMLET SAKSPROTOKOLL Saksbehandler: Ann-Kathrine Kristensen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 134/16 Formannskapet
DetaljerNedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonslovens 7 (bopliktforskriften) eventuell endring av forskrift
Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2006/1023-8 Arkiv: V60 Saksbeh: Svein Olav Dale Dato: 13.04.2011 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Teknikk, plan- og naturkomite Kommunestyret Nedsatt konsesjonsgrense
DetaljerMelding om politisk vedtak - Høring - Endring i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven - Bestemmelser om bo- og driveplikt m.m.
MELDAL KOMMUNE ORKLA LANDBRUK Det kongelige Landbruks- og Matdepartement Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref: Oppgis ved henvendelse hit Arkivkode: Dato: 08/359-4/JORA FA-V63/ Meldal, 08.04.2008
DetaljerTILLEGGSLISTE III FOR FORMANNSKAPET
Aurskog-Høland kommune TILLEGGSLISTE III FOR FORMANNSKAPET TID: 27.10.2014 kl. 10:00 STED: EIDSVERKET, BJØRKELANGEN Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på mail til rune.holter@ahk.no Varamedlemmer
DetaljerTønsberg kommune «Soa_Navn»
Tønsberg kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Det kongelige landbruks. og matdepartement Postboks
DetaljerSaksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL
Arkivsaksnr.: 10/1871-1 Arkivnr.: GNR 51/97 Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL Hjemmel: Konsesjonsloven
DetaljerLANDBRUKSKONTORET I ASKER OG BÆRUM
LANDBRUKSKONTORET I ASKER OG BÆRUM Landbruksdepartementet Avdeling for skog- og ressurspolitikk Postboks 8007 Dep 0030 Oslo ~,LQQ.L LLLQL i 7 ki~ dkfbeh. Dato: I A sfrr Deres ref.: 2003/1708 Arkivkode:
DetaljerGnr 2 bnr 26 - Søknad om omdisponering og deling etter jordloven 9 og 12.
Dato: 15.07.15 Administrativ sak Gnr 2 bnr 26 - Søknad om omdisponering og deling etter jordloven 9 og 12. Kultur, næring, idrett og kirke/etat for landbruk GELI ESARK-5351 201521661-3 Hva saken gjelder:
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 94/1 Arkivsaksnr.: 16/2775
SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 94/1 Arkivsaksnr.: 16/2775 SØKNAD OM DISP FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV TO BOLIGTOMTER FRA ØVRE HOV GNR. 94 BNR. 1 Rådmannens
DetaljerSaksbehandler: Alf Einar Fornes Deres ref.: Vår dato: Tlf. direkte: E-post: Vår ref.: 2009/5816 Arkivnr: 422.
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Alf Einar Fornes Deres ref.: Vår dato: 21.12.29 Tlf. direkte: 74 16 82 13 E-post: aef@fmnt.no Vår ref.: 29/5816 Arkivnr: 422. Landbruks- og matdepartementet
DetaljerSøknad om dispensasjon fra kommuneplanenes arealdel - fradeling Ytterøien - gbnr 51/2
Saksframlegg Arkivnr. 142 Saksnr. 2014/3016-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Håvard Kvernmo Søknad om dispensasjon fra kommuneplanenes arealdel - fradeling Ytterøien
DetaljerKonsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom - egenerklæring
Froland ved erverv av fast eiendom - egenerklæring Rettledning Opplysning om erverver: Er det flere som erverver eiendommen sammen (sameiere), må hver enkelt fylle ut hvert sitt skjema. Hvis du bare overtar
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER JORDLOVEN Vedtatt av kommunestyret i Folldal kommune
Teknisk, Landbruk og Utvikling RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER JORDLOVEN Vedtatt av kommunestyret i Folldal kommune 14.02.2019 1. LOVGRUNNLAGET Loven Lov av 01.07.1995 nr. 8, sist endret 21.
DetaljerGrasfôra husdyr bærer jordbruket i nord
Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord De naturgitte forutsetningene for jordbruk synker med breddegraden. I Nordland, Troms og Finnmark er andelen av landets jordbruksareal henholdsvis 7, 3 og 1 prosent.
DetaljerROLLAG KOMMUNE Utvikling
ROLLAG KOMMUNE Utvikling Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2008/301 KLA.. 31 02 37 02 V60 15.05.2008 Endring i odelsloven, konsesjonsloven
DetaljerSvar - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten - anmodning om høringsuttalelse
Miljøenheten Landbruks- og matdepartement Postboks 8007 Dep N-0030 OSLO Vår saksbehandler Anne Sissel Ness Vår ref. 14/51272/ V00 &00 oppgis ved alle henv. Deres ref. 14/1567 Dato 10.12.2014 Svar - Forslag
Detaljer