Forslag til endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven

Transkript

1

2 Forslag til endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven OBS! OBS! Ingenting er vedtatt Bruk gjeldende regelverk fullt ut Presentasjon ved seniorrådgiver jurist Nanna Aaby Kommunesamlinga Jeløy radio

3 Hva ønsker regjeringen? Regjeringen oppsummerer det slik i ny jordbruksmelding Meld. St. 11 ( ) under punkt 1 Innledning: (Bortsett fra dette omhandler Jordbruksmeldinga ikke eiendomslovgivninga) «Regjeringen er opptatt av å styrke den enkelte bondes råderett over egen eiendom. I juni 2016 sendte derfor regjeringen forslag til endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven på høring. Forslagene skal føre til færre konsesjonssøknader og delingssøknader, og til at færre erverv enn i dag skal underlegges priskontroll. Færre vil få boplikt ved erverv av landbrukseiendom. Forslagene innebærer i sum at private parter vil bruke mindre tid på søknader, og at det frigjøres ressurser i offentlig forvaltning.»

4 Historikk - Hva har skjedd? Regjeringen foreslo å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven i Prop. 124 L ( ). Vedtak i Stortinget Næringskomiteens Innst. 153 L ( ) av Stortingets flertall (H, FrP, KrF og V) vedtok å sende proposisjonen tilbake til regjeringen, og ba dem legge fram en ny proposisjon om endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven Stortinget ga én klar beskjed til landbruksforvaltningen: Konsesjonslovens bestemmelser om priskontroll skal følges (brevet fra Listhaug gjelder ikke) Regjeringen (Landbruks- og matdepartementet LMD) sendte på høring forslag til lovendringer

5 Hovedpunktene i Stortingets vedtak beskjed til regjeringen om å vurdere disse endringene: Heve grense for priskontroll ved overdragelsessum til kr 3,5 mill ved eiendom med bolighus. (Er iverksatt av LMD ) Heve arealgrensene til 35 dekar dyrka jord for konsesjonsplikt ved erverv av bebygd eiendom og lovbestemt boplikt + tilsvarende for odlingsjord Unnta skogen fra priskontroll ved rene skogeiendommer og ved kombinerte jord- og skogeiendommer Ikke nødvendig med samtykke til deling eller konsesjon til eiendommer ved overdragelse som tilleggsjord som har tilstøtende grenser, ligger i nærheten av, og/eller forpaktes Fastsette i forskrift avgrensingene av beløpsgrenser og arealgrenser for praktisering av priskontroll.

6 1. LMD vedtok å heve beløpsgrensa for priskontroll fra 2,5 til 3,5 mill ved overdragelse av eiendom med bolighus Oppfølgning av Stortingets vedtak av Rundskriv M-2/2016 sendt ut (!) Presiserer her også at konsesjonslovens regler om priskontroll skal følges (brevet fra Listhaug ble sendt )

7 2. LMD la fram høringsbrev med begrunnede forslag til lovendringer Regjeringen la fram flere forslag til lovendringer enn Stortinget ba dem om å vurdere Forslagene er oppsummert i vår høringsuttalelse av , se neste side

8

9 Våre vurderinger i høringsuttalelsen sammendraget (1): «Fylkesmannen i Østfold støtter forslagene om at det fastsettes i lov og forskrift regler som per i dag kun framgår av rundskriv. Det aktuelle her er at arealgrensen for priskontroll tas inn i konsesjonsloven og beløpsgrensen for priskontroll ved erverv av landbrukseiendom med brukbart bolighus fastsettes i forskrift. Vi støtter dessuten forslaget om at vedtak om tilbakebetaling av tilskudd gjøres til tvangsgrunnlag for utlegg.»

10 Våre vurderinger i høringsuttalelsen sammendraget (2): Fylkesmannen i Østfold vurderer at lovendringsforslagene for øvrig samlet sett innebærer at store deler av landbrukets arealressurser på lang sikt kan unntas både fra konsesjonsbehandling og jordlovbehandling. Vi anser at en slik utvikling ikke er i tråd med grunnleggende prinsipper som norsk landbrukspolitikk til nå har blitt bygget på, slik det er formulert i konsesjonsloven 1: «Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet». En grunntanke bak lovgivningen har vært at den som eier landbrukseiendom forvalter denne på vegne av fellesskapet. Vi har problemer med å se at de fleste lovendringsforslagene støtter opp om det som til nå har vært de omforente nasjonale målene for norsk landbruk om økt matproduksjon og et bærekraftig landbruk.»

11 Våre vurderinger i høringsuttalelsen sammendraget (3): «For rene skogeiendommer er vi enige med departementet i at andre hensyn spiller inn og at det kan være hensiktsmessig å unnta disse fra priskontroll, men at det fortsatt skal kreves konsesjon for å erverve skogeiendom. Ved å unnta rene skogeiendommer fra priskontroll, ser vi at det kan føre til at skogareal i stort omfang vil bli fradelt og solgt separat fra eiendommer som i dag består av både skog og jord. Dette vil innebære en strukturendring i landbruket, og en mulig ulempe for jordbruket, hvor skogen tradisjonelt har vært en i mange tilfeller betydelig del av ressursgrunnlaget.»

12 Meninger om lovendringsforslaget: Konsekvensene av lovforslagene er for dårlig utredet Mener Regelrådet, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Landbruksdirektoratet m.fl.

13 Hva kommer til å skje? Regjeringen (LMD) jobber med saken, etter mange høringsinnspill Regjeringen vil trolig legge fram forslag til lovendringer Frist: De bør legge fram forslaget før påske, for å rekke det før stortingsvalget. Eventuelle lovendringer vedtatt før valget vil trolig ikke tre i kraft før årsskiftet ( ) Eventuell opplæring av landbruksforvaltningen på høsten 2017.

14 Politiske signaler: JORDVERNET SKAL STYRKES + MATPRODUKSJONEN ØKES Om jordvern: Regjeringens formuleringer i jordbruksmeldinga Meld. St. 11 ( ), under punkt Bærekraftig jordbruk: «Riktig bruk av og vern om arealressursene er en forutsetning for å nå produksjonsmålet. Både mengden av og kvaliteten på jord er avgjørende for landbruket og måloppnåelsen i landbruket. Derfor er det viktig å ta vare på gode jordbruksareal og matjord gjennom å holde omdisponeringen av dyrket jord på et lavt nivå. Samtidig må jordvernet balanseres mot storsamfunnets behov. Regjeringen følger opp det fastsatte målet om at årlig omdisponering av dyrka mark ikke skal overstige dekar innen 2020.»

15 Nasjonal jordvernstrategi vedtatt av Stortinget Innst. 56 S ( ): Komiteens merknader (med mine uthevinger): «dyrka og dyrkbar jord er en viktig nasjonal ressurs. Prosessen for dannelse av god matjord tar lang tid, og nedbygging av matjord er i all hovedsak en irreversibel prosess. Komiteen viser til at matjord er en begrenset ressurs. Skal vi øke norsk matproduksjon, må vi ta vare på mest mulig matjord. Derfor mener komiteen at jordvern har stor betydning for Norge.» «Under 3 pst. av Norges totalareal er dyrka jord, og kun 1,3 pst. er egnet for dyrking av matkorn. På verdensbasis er 10,7 pst. av totalarealet dyrka jord. Norge har en vesentlig lavere andel dyrka jord enn sammenliknbare land, og er blant landene med lavest prosentandel dyrka jord i Europa.»

16 Vernebestemmelsene i jordloven Rapport fra Landbruksdirektoratet av Fra sammendraget: «På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet legger Landbruksdirektoratet her frem en utredning om muligheter for forsterkning av vernebestemmelsene i jordloven. Dette har sin bakgrunn i Stortingets behandling av regjeringens forslag til ny nasjonal jordvernstrategi. Regjeringen ble da bedt om også å utrede nye mulige tiltak for å nå den fastsatte målsettingen om omdisponering ned mot dekar årlig.» «Jordloven bør etter Landbruksdirektoratets oppfatning omfatte vurderinger av all byggeaktivitet på jordbruksareal med dette også landbrukets egen nedbygging. Det motsatte kan etter forholdene være med på å svekke legitimiteten for et sterkt jordvern i samfunnet for øvrig. Bestemmelser om plassering av driftsbygninger i landbruket bør derfor vurderes innført.»

17 Avisa Nationen lederartikkel:

18 Bonustema: Ulovlig bygd landbruksvei og tvangsmulkt En av sakene som ble trukket fram på det nylig avholdte årlige forvaltningsrettskurset, holdt av Juristenes utdanningssenter: Dom fra Agder lagmannsrett av Skogeier søkte om å bygge skogsbilvei hadde allerede bygd 250 meter Kommunen ga ikke tillatelse til å bygge veien. Avslaget var hjemlet i skogbruksloven og landbruksveiforskriften. Fylkesmannen opprettholdt kommunens vedtak, også hjemlet i skogbruksloven og landbruksveiforskriften. Fordi skogeier ikke tilbakeførte veien, ila kommunen tvangsmulkt hjemlet i planog bygningsloven (pbl) 32-5.

19 Forts: Ulovlig bygd landbruksvei og tvangsmulkt - konklusjon Lagmannsrettens dom: Vedtaket om tvangsmulkt UGYLDIG pga ulike lovgrunnlag. Kommunen kunne ha brukt skogbruksloven 23, som gir mulighet til å ilegge tvangsmulkt Pbl 32-5 gjelder «forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven (plan- og bygningsloven»).