TILLEGGSLISTE III FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TILLEGGSLISTE III FOR FORMANNSKAPET TID: kl. 10:00 STED: EIDSVERKET, BJØRKELANGEN Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på mail til Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl..08:15 SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 195/14 KLAGE ANGÅENDE VEI TIL EIENDOMMEN 76/15 Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

2 SAK NR.: 195/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 14427/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3447 Saksbeh.: Ingrid Hedum Arkivnøkkel.: GA 76/15 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 Kommunestyret / KLAGE ANGÅENDE VEI TIL EIENDOMMEN 76/15 Vedlegg: 1. Vedtaksbrev om fradeling fra kommunen, datert Kart over mulige veitraseer 3. Brev fra Fylkesmannen datert Brev fra Fylkesmannen datert Vedtaksbrev fra Fylkesmannen datert Brev fra Statens vegvesen datert Brev fra kommunen, datert Vedtaksbrev fra kommunen, datert Søknad om ny veitrase, datert Vedtaksbrev fra kommunen, datert Klagebrev datert Vedtaksbrev fra kommunen datert Brev fra Fylkesmannen, datert Saksopplysninger: I 2011 ble det søkt og fattet vedtak om fradeling av boligtomt på eiendommen 42/1 (vedlegg 1). Vedlagt søknaden var det et kart over hvilke alternativer for vei søker ønsket (vedlegg 2). Per Fjeld fikk fradelingstillatelse under forutsetning av at det skulle bygges en ny veitrase fra eksisterende gårdsvei og opp til tomten. I dette tilfellet ble ikke noe dyrka mark berørt av tiltaket. Videre i vedtaksbrevet står det at kommunen ikke vil godkjenne at veien legges på dyrka eller dyrkbar mark. Vedtaket ble ikke påklaget. Tiltakshaver bruker nå en driftsvei til skog med en egen utkjøring til fv 231. Det ble søkt om dispensasjon for denne utkjøringen, administrasjonen hadde negativ innstilling, men dispensasjonen ble godkjent av Formannskapet. Fylkesmannen i Oslo og Akershus frarådet først om å gi dispensasjon i brev datert (vedlegg 3) og brev datert (vedlegg 4). Etter at Formannskapet godkjente omdisponeringen til tross for negative innstillinger opphevet Fylkesmannen vedtaket som ble fattet av Formannskapet i brev datert (vedlegg 5). I tillegg har Statens Vegvesen sagt nei til ny utkjøring på fv 231, se sak datert (vedlegg 6).

3 Opphevingen av vedtaket fra Fylkesmannen og avslaget fra Statens vegvesen medfører at eieren av fradelt tomt nå bruker en ulovlig utkjøring. I tillegg har eier tatt seg til rette og opparbeidet driftsveien uten søknad om omdisponering av dyrka jord. Kommunen har i brev datert gjort tiltakshaver oppmerksom på at veien skal stenges med bom (vedlegg 7). Noe som ikke har blitt gjort. Det ble i samme tidsrom søkt om fradeling av en boligtomt i umiddelbar nærhet. De fikk innvilget samme veitrase som Per Fjeld. Grunnet problemer ved kjøring over en annen eiendom søkte de om omdisponering av veialternativ 1, se vedlegg 2. Denne omdisponeringen ble godkjent av kommunen, se vedlagt brev datert (vedlegg 8). Disse to boligtomtene ligger i en slik nærhet at de kan bruke samme adkomstvei til boligene sine i stedet for å ha to veier. Kommunen har fått ny søknad fra Fjeld om omdisponering av dyrka mark. Søknaden ble avslått med grunnlag i at denne omdisponeringen medførte at det ble omdisponert dyrka mark. I tillegg har det blitt omdisponert et annet areal til bygging av vei til en tomt som ligger i umiddelbar nærhet til eiendommen gnr./bnr. 76/15. Omdisponeringen som omsøkes av Fjeld medfører at det er mer dyrka mark som må omdisponeres enn i brev datert (vedlegg 8). Vedtaket ble påklaget, kommunen opprettholdt avslaget og saken ble sendt til endelig avgjørelse til Fylkesmannen, se brev datert (vedlegg 9). Fylkesmannen har bedt om å få mer utfyllende kommentarer i brev datert (vedlegg 10). Det ble bestemt at saken skulle bli tatt til opp til vurdering i Kommunestyre. Relevante bestemmelser: - Jordlova Vurderinger: Jordvern er et politisk hovedsatsningsområde i landbrukspolitikken. I st. prp. Nr. ( ) side 18 sies det bl.a.: «Innafor miljøvernpolitikken er det eit nasjonal resultmål at dyrka og dyrkbar jord blir disponert med omsyn til behova for framtidige generasjoner Det er nødvendig å leggja større vekt på samanhengane mellom eit sterkt jordvern, kulturlandskapet og miljø for å sikre verdifulle landbruksareal i eit langsiktig perspektiv» Denne uttalelsen fra stortinget er av sentral betydning for kommunens landbruksforvaltning. I jordlovens 9 første ledd står det at dyrka jord må ikke brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon og at dyrkbar jord ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Ved avgjørelse skal det blant annet tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i område, kulturlandskapet og samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Videre fremgår det følgende: Det skal og takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Etter en samlet vurdering av forholdene har vi kommet fram til at omsøkt omdisponering ikke skal skje. Begrunnelsen er: 3

4 1. Som forklart ovenfor, jordvern er et politisk hovedsatsningsområde i landbrukspolitikken nasjonalt og er derfor av sentral betydning for kommunens landbruksforvaltning og strategi for vern av dyrket og dyrkbar mark. Et lite tiltak kan se ut å ha liten betydning sett fra den enkelte grunneiers perspektiv. Men kommunen må «sikre verdifulle landbruksareal i eit langsiktig perspektiv». Hvert inngrep som omdisponerer dyrka og dyrkbar jord til en annen arealbruk har mulighet til og kan forårsake fremtidige vanskeligheter for drift av landbrukseiendommen. Samlet blir mange små omdisponeringer til mange mål dyrka jord som ikke kan brukes til matproduksjon i fremtiden. 2. Det har blitt omdisponert et areal til veitrasse i umiddelbar nærhet som medfører minimalt med omdisponering av dyrka jord (vedlegg 7). Kommunen mener at eier av gnr./bnr. 77/9 og eier av gnr./bnr. 76/15 skal benytte samme veitrasse. Eier av eiendommen gnr/bnr 76/15 tegnet inn dette alternativet også selv ved søknad om fradeling av tomta (vedlegg 2). 3. Kommunen må forvalte på vegne av fremtidige generasjoner og grunneiere, dagens situasjon er derfor lite relevant. Det kan ikke utelukkes at omdisponering av dette arealet medfører at den dyrka jorda blir av en slik størrelse at hele teigen går ut av produksjon. Dette pga. større maskiner og redskap krever større areal, ikke mindre. 4. Tiltakshaver har selv tatt seg til rette og omgår lovlige beslutninger. Eier av eiendommen gnr./bnr. 76/15 har fått godkjent en veitrasse som de selv har søkt om og som kommunen har godkjent. Økonomiske vurderinger: Ingen økonomiske innvirkninger. Alternativer og konsekvenser: Praksisen for saksbehandling for kommunen er at ved søknad om omdisponering av dyrka mark så skal tiltak som påvirker minst mulig dyrka mark tilstrebes. Det er kun tiltak som vil bedre produksjonen på landbrukseiendommen og omdisponering for viktige samfunnsmessige interesser som kan medføre godkjenning av omdisponering. Dette med hensyn til satsningsområdet angående jordvern i Landbrukspolitikken. Alternativet i denne sak er at eier av gnr./bnr. 77/9 og eier av gnr./bnr. 76/15 benytter samme areal som allerede er omdisponert for bygging av vei (se vedlegg 7). Dette medfører at det omdisponeres mindre dyrka jord. I tillegg vil det for landbrukseiendommen som helhet være negativt hvis omsøkt areal blir omdisponert da dette vil redusere arealets størrelse og produksjonsevne. Å gi dispensasjon til en slik omdisponering vil medføre presedens i lignende saker, noe som vil gi uheldig virkning på sikt. Det er også viktig å gi likebehandling i henhold til omdisponering av dyrka mark. 4

5 Konklusjon: Rådmannen fraråder omdisponering. Rådmannens innstilling:. Omdisponering avslås med hjemmel i Jordlova 9. 5