Rapport. KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2008

Transkript

1 Rapport KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2008 Rapport-nr.: 15/ september 2009

2 Rapport: Avdeling: KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2008 Areal og ressurs Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Geir Grønningsæter Erik Anders Aurbakken Rapport-nr.: 15/2009 KOSTRA landbruk 1

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Sammendrag... 5 Hva forteller tallene?... 5 Hvor riktige er tallene?... 7 SLFs anbefalinger Innledning Revisjon/kvalitetssikringstiltak forslag til forbedringer Generelt om forholdet mellom foreløpige og endelige tall Forbedringer i kartgrunnlag og skjema Effekt av revisjon/kvalitetssikring Tiltak for bedre kvalitet i rapporteringen Omdisponert areal i Politiske mål Omdisponert areal Hvilke formål omdisponeres arealene til Avsluttende kommentarer til tall for omdisponert areal Antall saker og utfall av saker behandlet etter jordloven Omdisponeringssaker Delingssaker Nydyrking Antall saker og utfall av sakene behandlet etter konsesjonsloven og odelsloven Vanlige søknader om konsesjon, unntatt 0-grense grense Boplikt KOSTRA landbruk

4 Vedlegg: I tabeller for 2008 og tidsserier II KOSTRA spørreskjema for 2008 Liste over figurer og kart Figur 1: Antall kommuner som har rapportert omdisponering ved pbl og antall planer rapportert fra kommunene Figur 2: Omdisponert areal etter plan- og bygningsloven og jordlova fordelt på dyrka og dyrkbar mark, perioden Figur 3:Årlig omdisponert dyrka og dyrkbar mark fordelt på plan- og bygningsloven og jordlova - hele landet, Figur 4:Antall samtykker til omdisponering etter jordloven og omdisponert areal i dekar, Figur 5: Fordeling av omdisponert areal dyrka mark etter lovgrunnlag og fylke Figur 6: Fylkesvis fordeling av omdisponert areal dyrka og dyrkbar mark etter plan- og bygningsloven, Figur 7: Fylkesvis fordeling av omdisponert areal dyrka og dyrkbar mark etter jordlova, Areal omdisponert til skogplanting er ikke med Kart 1: Omdisponert dyrka mark , kommuner Figur 8: Utfall av delings- og omdisponeringssaker avgjort i førsteinstans (unntatt 2004). Antall vedtak Figur 9: Andelen avslåtte søknader om omdisponering i prosent av antall søknader. Hele landet og hvert fylke. Årene 2005 til Figur 10: Andelen avslåtte søknader om deling i prosent av antall søknader. Hele landet og hvert fylke. Årene Figur 11: Antall vilkår satt i nydyrkingssaker , og hensyn bak vilkårene. Hele landet.26 Figur 12: Antall dekar omsøkt areal og antall dekar tillatt nydyrket areal, Kart 2: Tillatt nydyrka areal, kommuner Figur 13: Søknader om konsesjon antall saker avgjort i førsteinstans og utfall av sakene. Årene KOSTRA landbruk 3

5 Figur 14: Søknader om konsesjon fordelt på fylker. Antall saker, avslag og innvilget med vilkår og innvilget uten vilkår, Figur 15: Konsesjonssaker innvilget på vilkår. Prosentandel av alle innvilgede søknader i hele landet og i hvert fylke, Figur 16: 0-grensesaker behandlet i kommunene, antall innvilgede saker og antall avslag, Figur 17: Fritak fra boplikt, antall saker innvilget varig fritak, tidsbegrenset fritak og avslag, Figur 18: Fritak fra boplikt, antall saker innvilget varig fritak, tidsbegrenset fritak og avslag, fylkene, Figur 19: Søknader om fritak fra boplikt. Andelen avslag i prosent av alle saker. Hele landet og fylkene, Liste over tabeller Tabell 1: Oversikt omdisponert areal etter jordloven og pbl , dekar... 5 Tabell 2: Svarprosent for spørsmål om omdisponering Foreløpige og endelige tall Tabell 3: Forskjell mellom foreløpige og endelige tall for omdisponering etter pbl. Dekar, fylker, 2007 og Tabell 4: De 20 kommunene som har omdisponert mest dyrka mark i hvert av årene , dekar Tabell 5: Omdisponert areal etter jordlova og pbl fordelt på formål, Dekar og prosent Tabell 6: Utfall av behandling av søknader om nydyrking. Årene , hele landet.. 26 Tabell 7: De 20 kommunene som har tillatt mest nydyrka areal i hvert av årene , dekar KOSTRA landbruk

6 Sammendrag I tildelingsbrevet fra Landbruks- og matdepartementet er Statens landbruksforvaltning (SLF) bedt om å avgi en rapport om KOSTRA rapporteringen for Denne rapporten er et svar på dette oppdraget. Rapporten sendes Landbruks- og matdepartementet, Sekretariatet for KOSTRA landbruk i Statistisk sentralbyrå, samt fylkesmennene. SLF har tidligere lagt fram tilsvarende rapporter for rapporteringsårene 2005, 2006 og er det fjerde året der kommunene har rapportert på et eget landbruksskjema gjennom KOSTRA (KOmmune STat-RApportering). Rapporteen dekker aktivitet i kommunene i KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. I tillegg til rapportering på godkjent omdisponert dyrka og dyrkbart areal etter jordloven og plan- og bygningsloven (pbl), rapporterer kommunene også på saksbehandling etter jordloven, konsesjonsloven og odelsloven. Rapporteringsskjema for 2008 er tatt inn i vedlegg. Veiledning til rapporteringen ligger på internettsidene til Institutt for skog og landskap (se: Hva forteller tallene? I 2008 ble det rapportert omdisponert daa etter jordlova og pbl, daa dyrka mark og daa dyrkbar mark til andre formål enn landbruk. Dette er 600 daa mindre omdisponert dyrka mark og 400 daa mer dyrkbar mark enn for Det meste av reduksjonen i omdisponert dyrka mark, skjer for saker etter jordlova, hele 400 daa. Det er også omdisponert noe mindre dyrkbar mark etter jordlova enn i 2007, men her skjer det en økning for saker etter pbl. Det er positivt at omfanget av omdisponert areal dyrka mark nå viser en klar reduksjon, men det vil fortsatt være krevende å nå målet om å halvere omdisponeringen, som innbærer at denne skal reduseres til daa dyrka mark pr. år. Tabell 1: Oversikt omdisponert areal etter jordloven og pbl , dekar Jordlova Plan og bygningslov (PBL) Sum Jordlova og PBL Totalt Dyrkbar Dyrkbar Dyrkbar mark Sum Dyrka mark mark Sum Dyrka mark mark omdisponert dyrka og År Dyrka mark dyrkbar * *For 2005 er det trukket fra spesialområde friområde. Areal til skogplanting og arealer regulert til landbruk er trukket i fra. Omdisponert areal i 2008 er klart lavere enn i perioden Rutinene for innrapportering ble lagt om fra og med 2005, noe som etter alt å dømme medførte en god del underrapportering. Det er derfor ikke lett å si hvor mye av reduksjonen som var reell, og hvor mye som skyldes feil og mangler i 2005 og Svarprosent og utfyllingsgrad i skjemaene ble bedre for 2007 og Det er derfor grunn til å anta at reduksjonen vi nå ser, viser en reell nedgang i forhold til årene før 2005, selv om det fortsatt er noe usikkerhet i tallene. Reduksjon i omdisponert areal inntreffer samtidig med en liten nedgang i planaktiviteten i kommunene. Antall vedtatte regulerings- og bebyggelsesplaner har gått ned fra i 2006 til i 2008, dvs. med 12 %. Samtidig har antall innsigelser fra landbruksmyndighetene KOSTRA landbruk 5

7 økt de siste årene og det ble lagt ned hele 70 innsigelser i 2007 og 60 i 2008 (inkludert innsigelser fra SLF). Dette er omtrent dobbelt så mange som i En gjennomgang av tallene for omdisponering viser at de 20 kommunene som hvert av de siste 4 årene har rapportert høyest tall, står for nær 50 % av all omdisponert dyrka mark det enkelte år. En rekke av disse kommunene ligger i Sør-Norge. Dette gir grunn til å anta at en stor del av disse omdisponeringene går på bekostning av noen av de mest verdifulle jordressursene vi har landet. Vedtaksmyndighet for de fleste av landbrukets særlover er i dag lagt til kommunene. Her fikk kommunene økt myndighet fra Antall omdisponeringssaker (jordloven 9) avgjort i førsteinstans har, med unntak av i 2007, vist en svak årlig reduksjon siden Reduksjonen fra 2007 til 2008 er noe større enn tidligere år, fra til saker, dvs. en nedgang på 13 %. Det er også noe færre kommuner som har rapportert at de har behandlet omdisponeringssaker etter jordlova, 306 kommuner i 2008, mot kommuner de 3 foregående år. Som for 2007, er andelen saker som er avslått noe høyere enn før. Andel avslag var 9 % i 2005 og 2006, mens i 2007 og 2008 var den 12 %. Antall delingssaker (jordloven 12) som er avgjort i førsteinstans har vist en klar årlig reduksjon siden rapporteringen ble lagt om i Fra 2007 til 2008 har antall saker gått ned fra saker i 2007 til i 2008, dvs. 6 % færre. Reduksjonen fra 2005 til 2008 er på hele 20 %. Andelen saker som avslås har økt siden 2005, hvor det var 7,6 % avslag. I 2008 var andelen avslag 10,3 %, mot 10,4 % i Tillatt nydyrket areal har hatt en jevn økning over flere år, også fra 2007 til I 2008 ble det tillatt nydyrket daa, daa mer enn i 2007 og nesten daa mer enn i Omsøkt areal for nydyrking er noe høyere i 2008 enn tidligere, men det ble avslått søknader av et klart større arealmessig omfang enn tidligere. Andelen søknader som blir avslått er som tidligere liten, og ligger på 1,9 % for Nydyrkningen har lagt seg på et vesentlig høyere nivå enn snittet for 4-årsperioden før 2005, som var mellom og daa årlig. De fylkene som godkjenner mest nydyrka areal er Hedmark, Oppland, Rogaland, Nord- Trøndelag og Nordland. Disse 5 fylkene stod i 2008 for 65 % av alt godkjent nydyrka areal i landet, mot 70 % i 2007, 65 % i 2006 og 56 % i En betydelig andel av nydyrkingen er konsentrert til et fåtall kommuner. De 20 kommunene som har godkjent mest nydyrka areal, stod for ca. 50 % av alt godkjent nydyrka areal hvert av de fire siste årene. Det er behandlet omtrent like mange konsesjonssaker i kommunene i 2008 som i de 2 foregående år, rundt Dette er noe færre enn i Det er også omtrent like mange kommuner som har rapportert behandling av konsesjonssaker i 2008 som de 3 foregående år. Som tidligere avslås en liten andel av søknadene, kun 3 %. Det stilles vilkår i rundt 60 % av de sakene hvor konsesjon innvilges. Andel innvilgede saker med vilkår var 65 % i 2007 og 60 % i Som tidligere år er det vilkår om personlig boplikt som i størst grad blir brukt. Antall søknader om fritak fra den lovbestemte boplikten har gått noe ned fram til 2007, men viser en liten økning fra 2007 til I 2008 behandlet kommunene 932 søknader om fritak fra boplikten. Som i 2007 ble det gitt varig fritak i rundt 35 % av sakene og tidsbegrenset 6 KOSTRA landbruk

8 fritak i ca. 65 % av de sakene som innvilges. I 2002 og 2003 var andelen som fikk varig fritak henholdsvis 50 % og 58 %. Kommunene gir nå i langt mindre grad enn tidligere varige fritak. I 2008 ble det gitt avslag i 65 saker, noe som kun utgjør 7 % av alle behandlede saker. Avslagsprosenten har tidligere ligget mellom 8 og 10 %. Det ble behandlet noe flere konsesjonssaker som følge av såkalt 0-grense i 2008 enn i 2007, hhv. 190 og 146. Av disse ble konsesjon innvilget i 169 saker, og avslått i 19 saker. Dette gir en avslagsprosent på 9,5 %, mot rundt % for årene Hvor riktige er tallene? Det er vanskelig å vurdere kvaliteten på tallene ut fra tallmaterialet og revisjon av rapporteringen alene. Som tidligere år har SLF sett på antall kommuner som har sendt inn skjema og utfyllingsgraden i skjema, samt rapportering på planlegging. Ut fra en samlet vurdering av flere ulike forhold som kan sies å indikere hvilken kvalitet det er på rapporteringen, vurderer vi tallene for 2008 å være av noe bedre kvalitet enn for Vurderingen bygger på følgende forhold: nær alle kommunene har sendt inn skjema, men antall kommuner som har rapportert ved publisering av foreløpige tall har imidlertid ikke økt det er gravis færre kommuner som har vedtatt 4 planer eller flere, men som rapporterer null daa omdisponert areal, rundt 100 for 2006 og 2007, og 74 for 2008 antall vedtatte reguleringsplaner gikk ned med 12 % fra 2007 til 2008, men noe flere kommuner oppgir å ha omdisponert areal etter pbl (gradvis flere kommuner oppgir tall etter pbl, fra 140 i 2005, til 199 i 2008) 2008 er det fjerde året kommunene rapporterer på landbruksskjema, slik at flere kommuner er kjent med oppgaven og rutinene knyttet til rapporteringen På den annen side tyder tilbakemeldinger fra kommunene i kommentarfeltet i KOSTRAskjemaet på at det er flere uklarheter knyttet til veiledningen, og at det er arbeidskrevende å fylle ut skjemaet riktig. Også vurderingene fra fylkesmennene kan tyde på at det er vedtatt flere planer som berører dyrka eller dyrkbar mark, enn det kommunene har rapportert Det er derfor fortsatt behov for å følge med på kvaliteten i KOSTRA-rapporteringen. Samlet mener SLF likevel at omdisponeringstallene for 2008 sannsynligvis har mindre feil enn tallene for 2005 og Vi har hatt en reell reduksjon i omdisponeringen både etter jordlova og plan- og bygningsloven i 2008 i forhold til perioden Vi mener det er grunnlag for å si at KOSTRA tallene for jordlov, konsesjonslov og odelslov er av samme kvalitet som tidligere år, selv om sammenlikningen av tall mellom år viser en del variasjoner som er vanskelige å forklare. Også materialet innhentet for ulike undersøkelser av kommunenes praksis innenfor jord- og konsesjonslovene viser at antallet saker kommunene har behandlet og utfallet av sakene, i svært mange tilfelle avviker noe fra tallene kommunene har rapportert i KOSTRA. KOSTRA landbruk 7

9 SLFs anbefalinger KOSTRA-tallene er sentrale for å vurdere om vi kan nå målet om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen Det er nå iverksatt en rekke endringer i både jord- og konsesjonslovene og i pbl, noe som vil by på utfordringer for mange kommuner. Vi kan ikke se bort i fra at merarbeidet knyttet til å følge opp lovendringer gjør at mindre ressurser er tilgjengelige for å registrere omfanget av bl.a. omdisponert areal og rapportering av dette. Den nye plan- og bygningsloven pålegger kommunene å føre et planregister, mens kartforskriften sier hvilken teknisk standard som skal følges. Dette vil bidra til at et økende antall kommuner bruker digitale verktøy gjennom hele prosessen knyttet til saksbehandling, vedtak og forvaltning av plandata, og at planene er på samme tekniske format. Dette vil i sin tur lette arbeidet med å beregne tall for berørte arealer av dyrka og dyrkbar mark, og gi grunn til å forvente bedre kvalitet på rapporteringen. SSB har startet et arbeid med å utrede mulighetene for å etablere en tiltaksdatabase som kommunene kan bruke ved behandling av byggesaker. Denne kan utvikles til å omfatte registrering av opplysninger om berørte arealer, slik at kommunene lettere kan føre en løpende oversikt over dette året igjennom. Som tidligere vurderer SLF det slik at følgende tiltak er viktige for å bidra til god kvalitet på tallene i KOSTRA: fylkesmennene må ha en god dialog med kommunene om betydningen av god rapportering, og bruke tallene aktivt i dialogen med kommunene SSB bør utvikle løsninger for uthenting av digitale planer fra en nasjonal eller flere regionale databaser hvor kommunene legger inn alle vedtatte planer som digitale kartfiler. Dette må utvikles gradvis, slik at de kommunene som tilgjengeliggjør plandataene, slipper å rapportere dette også i KOSTRA-skjema. SSB bør utvikle en tiltaksdatabase hvor kommunene kan legge inn nøkkelinformasjon om enkeltsaker etter pbl og enkelte av særlovene KOSTRA-skjema med tilhørende veiledning må gjennomgås og oppdateres som følge av endringene i pbl og i jord- og konsesjonslovene 8 KOSTRA landbruk

10 2. Innledning KOSTRA (KOmmune STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet er det fjerde året der kommunene rapporterte på et eget landbruksskjema gjennom KOSTRA. Denne rapporten dekker aktiviteten i Det rapporteres på omdisponert dyrka og dyrkbart areal etter plan- og bygningsloven (pbl) og etter jordlova, samt på øvrig saksbehandling etter jord-, konsesjons- og odelsloven. Før 2005 ble resultatinformasjon på disse områdene innhentet via saksbehandlingssystemet Ajour som kommunene var pålagt å bruke t.o.m I perioden ble omdisponering etter pbl rapportert i KOSTRA på skjema for Kulturminner, natur og nærmiljø (KNNM) var et unntaksår når det gjaldt rapportering om praktisering av jord- og konsesjonslovgivningen fordi Ajour var tatt ut av bruk, uten at nytt system for rapportering var på plass. I tidsseriene i denne rapporten mangler derfor tall for 2004, med unntak av for omdisponert areal og nydyrket areal. KOSTRA gir informasjon om utfallet av kommunens behandling av de ulike sakstypene, og dette rapporteres for hvert enkelt år under ett. Det legges ikke inn opplysninger om hver enkelt sak. Ettersom rapporteringen ble lagt om fra 2005, har det knyttet seg noe usikkerhet til kvaliteten på tallene. Tallene for omdisponert areal viser en påfallende økning da kommunene begynte å rapportere i KOSTRA i 2002, og en like påfallende reduksjon da rapporteringene ble flyttet til landbruksskjema i I de første årene etter 2005 er det en del feil og mangler i rapporteringen og litt lav utfyllingsgrad på noen spørsmål. I perioden er det gradvis flere kommuner som har rapportert, og SLF antar at kvaliteten på tallmaterialet gradvis har blitt bedre. Vi har ikke gjengitt hele tallmaterialet i denne rapporten. Dette finnes på KOSTRA sidene hos SSB, mens noen samletabeller ligger under tema Areal. Vi har imidlertid tatt et utdrag av data for 2008 samt oppdaterte tidsserier på nasjonalt nivå. Disse følger i vedlegg 1. KOSTRA landbruk 9

11 3. Revisjon/kvalitetssikringstiltak forslag til forbedringer 3.1 Generelt om forholdet mellom foreløpige og endelige tall Kommunenes rapportering av de foreløpige tallene økte klart fra 2005 til I 2008 var det imidlertid 10 færre kommuner enn i 2007 som hadde sendt inn skjema pr Det var derimot 2 kommuner mer som hadde rapportert pr i 2008 enn det var i Tabellen under viser % -andelen kommuner som har rapportert omdisponering av arealer, omdisponerte arealer i absolutte tall og hvor store endringer i % det har vært mellom foreløpige og endelige tall for de årene dette foreligger for. Tabell 2: Svarprosent for spørsmål om omdisponering Foreløpige og endelige tall. År Antall kommuner Foreløpige tall Endelige tall Endelige tall i % av foreløpige Omdisp. Omdisp. etter PBL D+Db Sum jordloven og PBL Antall kommuner etter jordloven D+Db Omdisp. etter PBL D+Db Sum jordloven og PBL Jordloven PBL Sum jordloven og PBL Omdisp. etter jordloven D+Db % * * * 93 % * * * % * * * 95 % * * * % * * 91 % * 128 % * % % % 129 % 124 % % % % 110 % 111 % % % % 104 % 104 % % % % 98 % 100 % *For foreligger ikke foreløpige tall for begge lovene. Svar- % er beregnet kun ut fra tall for pbl. Tallene inkluderer alle formål (reguleringsformål landbruk og spesialområde, samt areal til skogplanting er inkludert). Det er litt mindre endringer fra foreløpige til endelige tall for hvert år som går. Dette gjelder kun når vi ser hele landet under ett. Hvis vi tar hensyn til de kommunene som legger inn lavere tall ved endelig rapportering enn ved foreløpige, er endringene av samme størrelsesorden som tidligere. 3.2 Forbedringer i kartgrunnlag og skjema De to siste rapporteringsårene har kommunene kunnet hente kart for dyrka og dyrkbar mark via internett og sende inn skjema via en online-løsning. SLF har gitt Institutt for skog og landskap i oppdrag å utvikle en tjeneste på sine nettsider for visning av arealressurskart, med funksjon for inntegning og beregning av størrelsen på arealer. Tjenesten var i drift fra årsskiftet 2007/08, og vil lette kommunenes arbeid med å beregne størrelsen på berørt dyrka og dyrkbart areal i de sakene som skal rapporteres. I 2008 er tjenesten videreutviklet med bedre søkeverktøy og en funksjon for opplastning av lokalt lagret digitalt reguleringsplankart for overlayanalyse mot arealressurskartet. SSBs on-line rapporteringsskjema legger til rette for at kommunene kan legge alle tallene direkte inn i et elektronisk skjema og ikke via papirkopier som senere overføres til elektronisk skjema slik kommunene gjorde før. Det er rimelig å tro at dette bidrar å minske faren for feilrapportering. Fra 2007 har skjemaet et felt for å legge inn tilleggsopplysninger, spørsmål eller forklaringer knyttet til rapporterte tall. For 2008 ble det lagt inn kommentarer fra 61 kommuner (flere kommuner kommenterte flere ulike problemstillinger): 10 KOSTRA landbruk

12 23 kommentarer gjelder spørsmålene om omdisponering av arealer 5 kommuner viser til at en annen avdeling (planavdeling, byutvikling, byggesaksavdeling eller lignende) må besvare spørsmålene hva gjelder pbl 6 kommuner som kommenterer tekniske forhold vedrørende skjemaet, og 3 av disse opplyser at de har hatt problemer med pålogging, utfylling eller innsending av skjema Dette tyder på at det fortsatt er en del underrapportering, i større grad for saker etter pbl, enn for særlovene. Det er også mange tilleggsopplysninger og kommentarer om hvordan spørsmålene om konsesjon og boplikt er å forstå. Praktisk talt alle disse spørsmålene kan besvares ut fra eksisterende veiledningstekst. Framover vil det derfor være størst behov for å oppdatere veiledningen i lys av lovendringene, og ikke fordi veiledningen er ufullstendig. 3.3 Effekt av revisjon/kvalitetssikring SSB gjennomfører maskinelle og manuelle kontroller og purringer overfor kommunene. Gjennomføring og resultater er omtalt i rapporten fra Arbeidsgruppe KOSTRA-landbruk for Her framgår det at SSB kontaktet 107 kommuner som ikke hadde lagt inn noen tall for omdisponering etter pbl. 61av disse bekreftet at tallet skulle være null, 2 kommuner la inn nye tall, mens hele 44 kommuner lot være å besvare henvendelsen. Ytterligere 58 kommuner hadde ikke lagt inn noe tall verken for jordlova eller pbl, og også disse ble purret. Her var det kun 1 kommune som la inn nye tall, 35 kommuner bekreftet at det skulle være null, mens 22 kommuner ikke besvarte henvendelsen. I tillegg har det, som for de to foregående år, blitt innhentet vurderinger av kvaliteten på rapporteringen fra fylkesmannens landbruksavdelinger i 15 av fylkene. Landbruksavdelingenes vurderinger gjaldt i hovedsak omdisponering av arealer ved pbl, og i mindre grad tall om særlovene. Dette bygger på at Fylkesmannen som høringsorgan etter pbl, har et visst kjennskap til planaktiviteten i kommunene. Kommuner hvor Fylkesmannen antok det kunne være feil, har blitt purret av SSB. Fylkesmennene hadde merknader til tall fra i alt 53 kommuner, og det var 6 av disse som endret tallene (i tillegg til rettelsene omtalt over). Revisjon og kvalitetssikring bidro altså ikke til endringer for et stort antall kommuner. Utfordringene framover knyttet til forbedring av rapporteringen vil først og fremst være å heve kvaliteten på de dataene som rapporteres, og ikke å øke svarprosenten i form av antall kommuner som sender inn skjema. I tillegg er det en god del kommuner som på eget initiativ har endret sine tall. Rettelser og endringer går i begge retninger (i noen tilfeller høyere og i noen tilfeller lavere tall enn opprinnelig rapportert), slik at de samlet sett ga lite utslag for hele landet. Om man ikke tar hensyn til dette, vil endringene framstå som store, hele daa i brutto endringer. KOSTRA landbruk 11

13 Tabell 3: Forskjell mellom foreløpige og endelige tall for omdisponering etter pbl. Dekar, fylker, 2007 og Omdisponering etter plan- og bygningsloven Sum dyrka og dyrkbart areal 15. mars Sum dyrka og dyrkbart areal 15. juni Differanse Økning/reduksjon mellom Sum dyrka og dyrkbart Sum dyrka fra foreløpige til foreløpige og areal 15. og dyrkbart endelige tall endelige tall' mars areal 15. juni I denne tabellen er alle reguleringsformål inkludert, også landbruk. Økning/reduksjon fra foreløpige til endelige tall Differanse mellom foreløpige og endelige tall' Landet Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjorda Møre og Romsd Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Figur 1: Antall kommuner som har rapportert omdisponering ved pbl og antall planer 250 Antall kommuner som har rapp. omdisponering v. PBL 200 Antall planer vedtatt - verdi på Y aksen ganges m rapportert 50 fra kommunene Antall kommuner vedtatt >4 planer, men null daa omdisponert Antall planer vedtatt i kommuner som >4, men null daa - verdi Y akse ganges m Den røde søylen viser hvor mange av kommunene som har vedtatt mer enn 4 planer, men ikke rapportert å ha omdisponert noe areal. Den grønnes søylen bygger på en opptelling av hvor mange planer som er vedtatt i disse kommunene. For tall over antall planer skal verdien på Y- aksen multipliseres med 10. For å vurdere kvaliteten på omdisponert areal etter plan- og bygningsloven, har SLF sett på hvordan dette har utviklet seg over tid sammenlignet med antall regulerings- og 12 KOSTRA landbruk

14 bebyggelsesplaner som er vedtatt i kommunene de respektive år. Vi har gått ut i fra at det er en generell sammenheng mellom planaktivitet og omdisponering av areal, at store avvik mellom disse faktorene kan indikere feil i rapporteringen av omdisponert areal. Figuren over viser at antallet kommuner som har rapportert at de har omdisponert noe areal etter pbl har økt de siste årene, til tross for at antall vedtatte reguleringsplaner er redusert. Vi har også gjort en opptelling av antall kommuner som har vedtatt 4 reguleringsplaner eller flere, men som ikke har rapportert å ha omdisponert noe areal etter pbl. Som figuren viser, økte dette tallet brått fra 2004 til 2005, for deretter å avta. Også antall planer vedtatt i slike kommuner avtar (her er ikke tatt med planer vedtatt i Oslo, som ligger på rundt 100 pr. år). Samlet sett mener vi de ovenfor omtalte sammenhengene indikerer at rapporteringen for 2008 er bedre enn for de 3 foregående årene. Det er ikke noen direkte sammenheng mellom antall planer vedtatt og antall daa dyrka eller dyrkbar mark som omdisponeres, særlig ikke i kommuner med store byer og tettsteder, men det at disse faktorene samvarierer i større grad enn for foregående år, støtter likevel denne antagelsen. Tallene fra KOSTRA er noe høyere enn det som framkommer når SLF har undersøkt konsesjons- og delingspraksisen i hhv 71 og 86 kommuner. For de aller fleste av disse kommunene er avviket mellom tall fra KOSTRA og fra undersøkelsene 1 eller 2 saker, enten det gjelder innvilgede konsesjoner eller delingssamtykke. Men det er også noen få kommuner som har relativt store avvik, og for noen av disse kan det se ut som om sakene er ført feil i skjema (antallet rapporterte konsesjonssaker innvilget uten vilkår, skulle vært ført på saker hvor det er stilt vilkår og vise verca.). Når vi ser alle kommunene som er undersøkt under ett blir avviket i størrelsesorden % for innvilgede saker. For avslåtte saker er avviket helt oppe i 50 %. Det er vanskelig å si noe sikkert om årsakene til disse avvikene, men vi kan ikke utelukke at de i noen tilfeller skyldes at kommunene ikke har sendt inn alle behandlede saker til undersøkelsene. 3.4 Tiltak for bedre kvalitet i rapporteringen SLF anbefaler at arbeidet med å forbedre kvaliteten på rapporteringen i hovedsak videreføres. Framover vil overgang til digitale planer og bruk av en tiltaksdatabase for enkeltsakene være de tiltak som betyr mest her. Utfordringene knyttet til kvalitet er først og fremst å få kommunene til å fange opp alle planene/enkeltsakene når rapporten sendes inn, og ikke å purre for å øke svarprosenten i form av antall innsendte skjema. Hovedproblemet er at mange kommuner ikke oppgir noe tall, til tross for at de har fattet planvedtak som medfører omdisponering, samt at det er en del feil i de tallene som sendes inn. Som tidligere vurderer SLF det slik at følgende tiltak er viktige for å bidra til god kvalitet på tallene i KOSTRA: fylkesmennene må ha en god dialog med kommunene om betydningen av god rapportering, og bruke tallene aktivt i dialogen med kommunene SSB bør utvikle løsninger for uthenting av digitale planer fra en nasjonal eller flere regionale databaser hvor kommunene legger inn alle vedtatte planer som digitale kartfiler. Dette må utvikles gradvis, slik at de kommunene som tilgjengeliggjør plandataene, slipper å rapportere dette også i KOSTRA-skjema. SSB bør utvikle en tiltaksdatabase hvor kommunene kan legge inn nøkkelinformasjon om enkeltsaker etter pbl og enkelte av særlovene KOSTRA-skjema med tilhørende veiledning må gjennomgås og oppdateres som følge av endringene i pbl og i jord- og konsesjonsloven KOSTRA landbruk 13

15 4. Omdisponert areal i Politiske mål Norge har lite jordbruksarealer av høy kvalitet, og det har lenge vært et politisk mål å verne om god dyrka og dyrkbar jord. Det er et vedtatt mål at den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene skal være halvert innen år 2010, jf. bl.a. St.prp. nr. 1 ( ) for budsjetterminen 2005 og St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. De mest verdifulle jordressursene er konkretisert til særlig å gjelde dyrka mark, jf. rapporten Klimaskifte for jordvernet (januar 2008). Det nevnte jordvernmålet ble her konkretisert slik at det betyr at det ikke kan omdisponeres mer enn daa dyrka jord pr. år innen 2010, dersom jordvernmålet skal nås. En slik konkret målsetting gjør det nødvendig med pålitelige data om årlig omdisponert areal dyrka jord. Det er fortsatt nødvendig å arbeide for å bedre kvaliteten på denne datainnsamlingen. Dette gjelder både tiltak som gir bedre arealopplysninger under arbeid med arealplansaker som berører landbruksareal, men også tiltak for å bedre innrapporteringen av hvor mye areal som er vedtatt omdisponert. Slike tiltak er også foreslått av Jordverngruppa som i rapporten Klimaskifte for jordvernet har vurdert tiltak og virkemidler for å nå målet om å halvere den årlige omdisponeringen. 4.2 Omdisponert areal Tall for omdisponering etter pbl ble samlet inn via fylkesmennene og kommunene fram til 2001, noe man hadde svært ujevne erfaringer med. Fra 2002 ble tallene samlet inn via KOSTRA, først for reguleringsplaner, og fra 2003 for regulerings- og bebyggelsesplaner i form av et spørsmål om samlet omdisponert dyrka eller dyrkbar mark. Dette lå på skjema for Kulturminner, natur og nærmiljø. Rapporteringen ble flyttet til et eget landbruksskjema fra og med rapporteringsåret 2005, samtidig som det ble tatt inn en rekke spørsmål om praktisering av jordlov, konsesjonslov og odelslov. Tall for perioden er ikke direkte sammenlignbare med tallene for perioden Fra og med 2005 rapporteres areal berørt av alle reguleringsformål i pbl, mens det tidligere kun skulle oppgis areal som ikke kunne nyttes til jord- eller skogbruk etter den vedtatte planen, herunder areal til golfbaner. I behandling av 2005-tallene har SLF derfor trukket fra tall for friområde, fellesområde og spesialområde (dette omfattet ca daa dyrkbart areal fordelt på 3 planer). Etter dette er tallene for 2005 sammenlignbare med tall fra tidligere år. For 2006, -07 og -08 er det ikke gjort slike korreksjoner, da det ikke er rapportert tilsvarende store saker, og fordi slike reguleringsformål ikke berører på langt nær så store arealer (hhv. ca. 800, og daa). I det følgende fokuserer vi på omdisponert areal til andre formål enn landbruk, slik at areal til skogplanting etter jordloven og arealer regulert til landbruk er holdt utenfor. Areal omdisponert til annet landbruksområde etter jordlova er inkludert, da vi antar at dette ofte gjelder bygge- og anleggstiltak som medfører nedbygging av jorda (dvs. ridehaller, utleiehytter, servicebygg mv. som ledd i næringsutvikling). 14 KOSTRA landbruk

16 Figur 2: Omdisponert areal etter plan- og bygningsloven og jordlova fordelt på dyrka og dyrkbar mark, perioden (daa). Reguleringsformål landbruk og areal til skogplanting er trukket fra. Gjennomsnittsnivået for årlig omdisponert areal dyrka mark for 10-årsperioden før 2004, samt det nasjonale politiske målet om å halvere den årlige omdisponeringen av dyrka jord, er illustrert med linjer. For 2005 er ca daa dyrkbar mark som er regulert til spesialområde friluftsområde trukket fra. Samlet omdisponert areal for 2008 er klart lavere enn i perioden , men ca. 45 % høyere enn det som var registrert for Av samlet omdisponert areal på ca daa i 2008, utgjorde dyrka mark ca daa og dyrkbar mark ca daa. Omdisponert areal har økt etter 2005, og mer for dyrkbar enn dyrka mark, men tallene for 2005 og 2006 er som tidligere nevnt usikre. Økningen i omdisponert areal har skjedd ved saker etter pbl, da antall omdisponeringssaker etter jordlova stort sett har gått ned. Figur 3: Årlig omdisponert dyrka og dyrkbar mark fordelt på plan- og bygningsloven og jordlova - hele landet, (daa) Jordlova Plan og bygningslov (PBL) * KOSTRA landbruk 15

17 Areal omdisponert ved jordlova har gått jevnt nedover siden 2001, med unntak av for Også antall saker er noe lavere for hvert år som går, men økte noe fra 2006 til Antall samtykker økte derimot kun med 1 sak. Både antall saker og antall samtykker er noe lavere for 2008 enn foregående år. Andelen avslag gikk opp fra rundt 6 % til 9 % da rapporteringen ble lagt om i I 2007 og 2008 ble ca. 12 % av sakene avslått, se mer omtale i punkt 5.1. Areal omdisponert etter pbl viser derimot påfallende store svingninger. Økningen fra 2001 til 2002, samt reduksjonen fra 2004 til 2005, må ses i sammenheng med omlegging av rapporteringen, jf. omtale i punkt 2. Når tallet for omdisponert areal øker jevnt etter 2005, skyldes det etter vår vurdering først og fremst at rapporteringen blir bedre, og i mindre grad en reell økning i omdisponeringen. Tallet for 2008 er trolig mer pålitelig enn for de foregående år. Siden økningen flater ut fra 2007 til 2008, antar vi at dette er reelt. Det er grunn til å tro at det fortsatt er en del underrapportering etter pbl, men av klart mindre omfang enn tidligere. Figur 4: Antall samtykker til omdisponering etter jordloven og omdisponert areal i dekar, Antall samtykker til omdisponering Omdisponert areal dyrka og dyrkbart areal etter jordlova For 2004 mangler oppgave over antall samtykker. Økningen i antall samtykker fra 2003 til 2005 skyldes trolig endringer i måten det rapporteres på, jf omtale under pkt 5.1. I det følgende vises en del tall for omdisponering i de ulike fylkene, selv om disse sakene ikke er avgjort på fylkesnivå men i den enkelte kommune. 16 KOSTRA landbruk

18 Figur 5: Fordeling av omdisponert areal dyrka mark etter lovgrunnlag og fylke 2008 (daa) Jordlova Plan- og bygningsloven I 2007 stod fylkene Rogaland, Akershus og Hordaland for hele 50 % av alt omdisponert areal etter pbl. En stor del av våre mest verdifulle jordbruksarealer ligger i disse tre fylkene. I 2008 er det seks fylker som har nokså høye tall, hvor Østfold, Rogaland og Sør-Trøndelag har høyest. Dette er fylker med store befolkningskonsentrasjoner og pressproblemer, men som også har store arealer med verdifulle jordressurser. Det høye tallet for Finnmark skyldes en stor reguleringsplan for næring i Kautokeino kommune. Vi skal se litt på variasjoner i omdisponert areal både etter plan- og bygningsloven (figur 6) og jordlova (figur 7) fra år til år i fylkene og samla på kommunenivå (kart 1). Det er store variasjoner fra år til år i mange fylker, jf figur 6. Store vei- og samferdselsplaner, samt golfbaner, er nok noe av årsaken til dette. Feil i rapporteringen er også en del av årsaken. Telemark, Agder-fylkene og de 3 nordligste fylkene har i flere år hatt lave tall for omdisponert areal etter pbl, men noe høyere tall for omdisponering etter jordlova. Av Figur 7, som viser tall for omdisponert areal etter jordlova, ser vi at det kun er 3 fylker (Telemark, Vest-Agder og til dels Sogn og Fjordane) som har nokså stabile tall disse 5 årene. Siden tallene stammer fra et stort antall enkeltsaker hvor hver er av nokså lite arealomfang, framstår disse svingingene som noe påfallende. I noen tilfeller vil større golfbaner eller massetak gjøre et visst utslag. For de fleste fylkene i Sør-Norge viser omdisponeringen etter jordlova en avtagende tendens, mens i Hedmark, Troms og Finnmark er det klart høyere tall for 2008 enn for de foregående år. KOSTRA landbruk 17

19 Figur 6: Fylkesvis fordeling av omdisponert areal dyrka og dyrkbar mark etter plan- og bygningsloven, Areal regulert til landbruk er ikke med (daa) Merk at Y-aksen har annen skala enn i figur 7. Figuren under viser at det gradvis omdisponeres mindre areal etter jordlova, men her er det store variasjoner mellom fylkene. Figur 7: Fylkesvis fordeling av omdisponert areal dyrka og dyrkbar mark etter jordlova, Areal omdisponert til skogplanting er ikke med (daa) Merk at Y-aksen har annen skala enn i figur KOSTRA landbruk

20 Fordeling av omdisponert dyrka mark på kommunenivå er illustrert med kart 1. Kommunene er inndelt i klasser ut fra antall dekar omdisponert areal og gitt ulike farger på kartet. For kommuner med stort flateinnhold kan dette blåse opp omfanget av omdisponeringen. Den motsatte virkningen inntreffer for kommuner med lite flateinnhold. KOSTRA landbruk 19

21 Statens landbruksforvaltning Kart 1: Omdisponert dyrka mark , kommuner 20 KOSTRA landbruk

22 Alle reguleringsformål med unntak av landbruk er med, mens areal omdisponert til skogplanting er trukket fra. I denne rapporten har SLF gjort en sortering av kommunene ut fra hvor mye dyrka mark de rapporterer å ha omdisponert til andre formål enn landbruk. Denne viser at de 20 kommunene som hvert av de siste 4 årene har rapportert høyest tall, står for 40 til 50 % av all omdisponert dyrka mark det enkelte år. Det er også flere kommuner som går igjen på denne topp-20 lista i 2 eller flere år, i alt 16 kommuner. Tabell 4: De 20 kommunene som har omdisponert mest dyrka mark i hvert av årene , dekar kommuner med mest omdisponert dyrka mark Antall daa omdisp kommuner med mest omdisponert dyrka mark Antall daa omdisp kommuner med mest omdisponert dyrka mark Kommuner som går igjen i 2 eller flere år er skrevet med fete typer. Antall daa omdisp kommuner med mest omdisponert dyrka mark En rekke av kommunene vist i tabellen over ligger i Sør-Norge, i områder med svært gode vilkår for jordbruk. Det er derfor grunn til å anta at en stor del av disse omdisponeringene går på bekostning av noen av de mest verdifulle jordressursene vi har landet. 4.3 Hvilke formål omdisponeres arealene til Hvilken vekt som skal legges på jordvernet i arealplanleggingen, vil i noen grad bero på hvilke formål et areal søkes omdisponert til. Det er derfor av interesse å se hvilke andre samfunnsformål landbruksarealene tas i bruk til i omdisponeringssaker. Rapporteringen på plansaker hadde ingen opplysninger om dette før 2005, mens for jordlovssaker ble oppgaver over omdisponert areal fordelt på noen få hovedformål. Her er andre formål den klart største kategorien, fulgt av boligformål, samt skogplanting med varierende og synkende tall over tid. I KOSTRA skal tallene fordeles på alle reguleringsformålene i pbl, samt underdeles for byggeområde, for saker etter begge lovverk. Også her er areal til boliger klart størst, mens det omdisponeres omtrent like mye til hvert av de tre formålene fritidsbebyggelse, forretning, kontorer og industri, og trafikkområde. Antall daa omdisp Fredrikstad Lørenskog Gjesdal Sandefjord Trondheim Nes (Ak.) Time Kvam Sør-Odal Stavanger Ringerike Hitra Sandnes Sola Gran Klepp Melhus Sandefjord Sola Lillehammer Karasjok Askøy Ørsta Eigersund Stokke Ås Trondheim Bærum Askim Ullensaker Stjørdal Flora Råde Melhus Stange Steinkjer Asker Øyer Klepp Etne Lindesnes Klepp Sandnes Verdal Sola Time Halden Kragerø Målselv Randaberg Hå Sola Gloppen Skaun Sandefjord Molde Rygge Bø (Telem.) Tinn Ullensaker Stjørdal Hjelmeland Spydeberg Spydeberg Time Eide Ullensaker Fræna Åseral Hå Sarpsborg Hå Nannestad Larvik Melhus Stokke Stryn Re Lindesnes Tingvoll 77 Sum 20 kommuner Sum 20 kommuner Sum 20 kommuner Sum 20 kommuner Sum hele landet Sum hele landet Sum hele landet Sum hele landet KOSTRA landbruk 21

23 For 2008 er det for første gang rapportert betydelige arealer regulert til landbruk. Undersøkelsen som SLF foretok i 2008 om kvaliteten på rapporteringen etter pbl, viste at for dette formålet var det stor underrapportering, da mange kommuner ikke anså dette for en reell omdisponering, formålet er jo fortsatt landbruk. Denne økningen er derfor neppe reell. Tabell 5: Omdisponert areal etter jordlova og pbl fordelt på formål, Dekar og prosent. FORMÅL SUM Prosent av annet enn landbruk Boliger ,8 % Fritidsbebyggelse ,4 % Forretning, industri, kontor m.v ,3 % Offentlige, allmennyttige ,9 % Annet byggeområde ,5 % Trafikkområde ,0 % Friområde ,4 % Fareområde ,2 % Spesialområde golf ,7 % Annet spesialområde ,6 % Fellesområde ,7 % Fornyelsesområde ,0 % Annet landbruksområde jordlov* ,6 % Sum annet enn landbruk ** Skogplanting Annet landbruksområde PBL* SUM - alle formål * Det ble ikke spurt om areal regulert til/omdisponert til landbruk i 2005 Når dyrka eller dyrkbar mark tas i bruk til landbruksbygg, kreves ikke søknad om omdisponering etter jordloven, da dette ikke anses som omdisponering til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon i jordlovens forstand. Nedbygging av areal til store fellesfjøs, siloer, lagerbygg og lignende fanges derfor ikke opp i KOSTRA, med mindre saken behandles som reguleringssak, noe som skjer heller sjelden. Det vil da være aktuelt med reguleringsformål byggeområde, slik at denne typen saker ikke er inkludert i tall for areal regulert til landbruk i tabellen over. For å illustrere omfanget av landbrukets egen byggevirksomhet, kan man bruke tall fra bygningsregisteret (GAB). I følge GAB ferdigstilles det rundt landbruksbygg hvert år. Samlet grunnflate for disse byggene er i størrelsesorden 500 daa. Tall for grunnflaten omfatter kun bygningskroppen, og ikke areal til vei, parkering eller utendørs lager. Det faktiske arealbeslaget er derfor vesentlig større. I GAB er det imidlertid ikke opplysninger om hvorvidt de berørte arealene er dyrka eller dyrkbare. 4.4 Avsluttende kommentarer til tall for omdisponert areal Som nevnt over, anser SLF tallene for omdisponert areal for 2008 å være noe mer pålitelige enn for er det første året etter 2005 hvor omdisponeringen av dyrka mark går ned. Tallene for 2008 er klart lavere enn for årene Det er likevel et stykke igjen før man kan slå fast at målet om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene (dyrka jord) innen 2010 er innen rekkevidde. Det framstår som en betydelig 22 KOSTRA landbruk

24 utfordring å skulle redusere årlig omdisponering av dyrka jord med ytterligere rundt daa innen ett eller to år. Det vil også by på utfordringer å holde omdisponeringen av dyrka jord på et så lavt nivå over tid. Dette henger sammen med at mange kommuner nå i noen år har kunnet ta i bruk arealer som tidligere er godkjent i gamle regulerings- eller kommuneplaner. Slike arealer utgjør en ledig buffer som før eller siden vil bli brukt opp. Følgelig vil et framtidig arealbehov gi seg utslag i nytt press på dyrka og dyrkbar mark. 5. Antall saker og utfall av saker behandlet etter jordloven 5.1 Omdisponeringssaker Det er i utgangspunktet et generelt forbud mot å nytte dyrka og dyrkbar mark til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Dersom grunneieren ønsker å bruke dyrka eller dyrkbar mark til annet enn jordbruksproduksjon, må det søkes tillatelse til omdisponering etter jordlova 9. Tidligere ble opplysninger om omdisponeringssaker hentet inn via saksbehandlingssystemet Ajour. Disse er ikke direkte sammenlignbare med det som rapporteres i KOSTRA på grunn av følgende forhold: Fra fikk kommunene myndighet til å avgjøre alle delings- og omdisponeringssaker etter jordloven i førsteinstans. Tidligere ble en del av disse sakene avgjort i førsteinstans av fylkesmann/fylkeslandbruksstyre. I rapporteringen gjennom KOSTRA skal delingssøknader som innebærer en omdisponering av dyrka eller dyrkbar mark også registreres som en omdisponeringssak. Dette medfører at det rapporteres langt flere omdisponeringssaker fra 2005 enn tidligere. Figur 8: Utfall av delings- og omdisponeringssaker avgjort i førsteinstans (unntatt 2004). Antall vedtak Omdisponering - samtykker Omdisponering - avslag Deling - samtykker Deling - avslag * KOSTRA landbruk 23

25 Ved å sammenholde figuren ovenfor med tabellen i vedlegg II med tidsserie for omdisponeringssaker, ser en at antall omdisponeringssamtykker er lite endret de siste fire årene, mens antall avslag er noe økt. Andelen avslag de siste to årene utgjør 12 % av alle behandlede saker i kommunene, mot hhv. 9,1 % i 2005 og 9,0 % i Vi må tilbake til 1987 for å finne en høyere avslagsprosent for omdisponeringssaker behandlet i førsteinstans. Andelen avslag har siden da ligget på 5-7 % (med unntak av 1995), mens etter at rapporteringen ble flyttet til KOSTRA, har den ligget på 9-12 %. Det er mulig at økningen i avslag dels henger sammen med at kommunene ønsker å styre arealbruken gjennom planer etter pbl, og dels at de legger mer vekt på jordvernet. Som det går fram av figuren nedenfor er det imidlertid store forskjeller mellom fylkene når det gjelder avslagsprosent i omdisponeringssaker. I det følgende presenteres fylkesvise tall. Det er den enkelte kommune som fatter vedtak i disse sakene. Figur 9: Andelen avslåtte søknader om omdisponering i prosent av antall søknader. Hele landet og hvert fylke. Årene 2005 til % 25 % 20 % % 10 % % 0 % Det er kun 49 saker i Finnmark, slik at endringer i praksis fra år til år her gir stort prosentvis utslag. Trenden i retning av økt andel avslag gjør seg også gjeldende når vi ser på de enkelte fylkene. De fylkene hvor vi klart ser at avslagsprosenten har økt, er Akershus, Hedmark, Oppland, Vest-Agder, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag. Det er kun i Vestfold og Aust-Agder at avslagsprosenten er klart lavere i hvert av de tre siste årene. Akershus og Rogaland er blant de fylkene som har høyest andel avslag, noe som ikke er overraskende i lys av det utbyggingspress som gjør seg gjeldende her. Som figur 7 viser, blir det heller ikke omdisponert mye areal etter jordlova i disse to fylkene. 24 KOSTRA landbruk

26 5.2 Delingssaker Jordlovens 12 inneholder et forbud mot å dele eiendom som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk. Dersom grunneieren ønsker å dele fra f.eks. ei tomt, må det søkes om samtykke til deling etter jordlova. Siden 2004 har kommunene hatt myndighet til å treffe vedtak i førsteinstans i delingssaker. På samme måte som for omdisponeringssakene er ikke opplysninger om delingssaker for årene direkte sammenlignbare med tall for saker fra før 2005, se omtale under punkt 5.1. Det er behandlet noe færre delingssaker i førsteinstans i 2008 enn i Reduksjonen er på ca. 4 %, eller 237 saker. Siden 2005 er antall behandlede saker gått ned med ca. 20 %, eller saker. Antall kommuner som rapporterer å ha behandlet delingssaker er svært stabilt i denne perioden. Vi antar derfor at tallene viser en reell nedgang i antall saker og ikke en lavere utfyllingsgrad på dette spørsmålet. I 2008 ble det i alt behandlet delingssaker, hvorav 543 ble avslått. Andelen avslag har økt fra 7,6 % i 2005 til 10,3 % i Hvis en ser lengre tilbake i tid er en avslagsprosent på over 10 % ikke uvanlig. Gjennomsnittlig avslagsprosent for delingssaker i perioden fra 1985 til 2008 er på 10,3 %. Figur 10: Andelen avslåtte søknader om deling i prosent av antall søknader. Hele landet og hvert fylke. Årene % 20 % 15 % % % 0 % Figuren ovenfor viser at det på samme måte som for omdisponeringssaker er store forskjeller mellom fylker i andelen delingssaker som er avslått. Som for omdisponeringssakene er Akershus og Rogaland blant de fylkene som har høyest andel avslag. KOSTRA landbruk 25

27 5.3 Nydyrking Før et areal kan nydyrkes må eieren ha tillatelse til dette fra kommunen. Det er utarbeidet en egen forskrift om nydyrking med hjemmel i jordloven, og et eget skjema for søknad om nydyrking. Kommunene rapporterer på basis av behandlede søknader, der det er gitt tillatelse til nydyrking, satt vilkår eller gitt avslag. Tallene sier ikke hvorvidt, eller når, disse arealene faktisk vil bli dyrket. Tabell 6: Utfall av behandling av søknader om nydyrking. Årene , hele landet. År For 2004 ble det ikke innhentet andre tall enn for tillatt nydyrket areal. Tillatt nydyrket areal har siden 2002 vist en jevn årlig økning. Økningen fra 2007 til 2008 er imidlertid noe lavere enn for de 3 foregående år. Det at økning i nydyrkingen flater ut, skyldes ikke at det er søkt om mindre areal enn tidligere, men at kommunene er noe strengere i hvor mye areal som blir godkjent, jf figur 12. Antall søknader om nydyrking har økt noe, og det har vært en liten økning i antall avslåtte søknader de siste årene, fra 0,8 % i 2006, 1,6 % i 2007 til 1,9 % avslag i Figur 11: Hele landet Antall tillatelser Tillatt Antall Antall nydyrket søknader uten vilkår med vilkår avslag Avslag - % areal - daa ,4 % ,8 % ,8 % ,4 % * ,5 % ,8 % ,6 % ,90 % Antall vilkår satt i nydyrkingssaker , og hensyn bak vilkårene Biologisk mangfold Kulturminner Landskapsbildet Friluftsliv Reduksjon i godkjent nydyrka areal Antall vilkår satt i nydyrkingssaker er høyere enn antall saker der det er satt vilkår, fordi det ofte stilles flere vilkår i samme sak. Som figuren viser, setter kommunene ofte vilkår ved tillatelse til nydyrking. Det kan se ut som kommunenes tilbøyelighet til å stille vilkår økte voldsomt fra 2005, noe som dels skyldes at det ble innvilget 100 flere saker i 2005 enn i KOSTRA landbruk

28 Rapporteringen ble lagt om fra 2005, noe som også kan ha påvirket disse tallene. Andelen saker hvor det settes vilkår har økt fra % i årene , til rundt 60 % i årene Rogaland har lenge vært det fylket hvor det er godkjent mest nydyrka areal, men i 2007 ble det godkjent litt mer areal i Nord-Trøndelag. Som tidligere har også Oppland, Hedmark og Nordland høye tall. Disse 5 fylkene stod i 2008 for 65 % av alt godkjent nydyrka areal, mot 70 % i 2007, 65 % i 2006 og 56 % i Det ble gitt tillatelser til nydyrking av 100 daa i såkalte A-områder for biologisk mangfold og 300 daa i B-områder for biologisk mangfold i Tilsvarende tall for 2007 var null daa og daa. Også i 2005 og 2006 ble det gitt tillatelse til nydyrking av til sammen 190 daa i A-områder og 650 daa i B-områder. Figur 12: Antall dekar omsøkt areal og antall dekar tillatt nydyrket areal, Omsøkt areal Tillatt areal Det foreligger ikke tall for omsøkt areal fra årene før I 2008 ble daa av de omsøkte daa, ikke godkjent. Tidligere har ikke-godkjent areal ligget mellom daa pr. år. Når godkjent nydyrka areal øker, mens landbruksareal i drift har gått noe ned de siste årene, er det grunn til å se nærmere på hvordan nydyrkingen fordeles geografisk. KOSTRA-tallene foreligger på kommunenivå, og gir i seg selv ikke mulighet til å illustrere nydyrkingen i forhold til produksjonsformer, driftsstruktur eller lignende. For slike analyser må man gå til kommunene for å hente ytterligere opplysninger. KOSTRA-tallene illustrerer at nydyrkingen er heller ujevnt fordelt geografisk. De 20 kommunene som har godkjent mest areal, står for mellom 45 og 50 % av alt areal godkjent for nydyrking i landet for hvert av de 4 siste årene. KOSTRA landbruk 27

29 Tabell 7: De 20 kommunene som har tillatt mest nydyrka areal i hvert av årene , dekar kommuner med mest nydyrka areal Tillatt nydyrka areal i daa 20 kommuner med mest nydyrka areal Tillatt nydyrka areal i daa 20 kommuner med mest nydyrka areal Tillatt nydyrka areal i daa Kommuner som går igjen i 2 eller flere år er skrevet med fete typer. Det er kjent at nydyrking av myrarealer gir utslipp av klimagasser (jr. Bioforsk-rapport Vol. 3 Nr. 9, 2008). Det skal framgå av søknadsskjema for nydyrking hva slags areal som er planlagt dyrket opp, i felt 12 i skjema: Hva slags mark skal nydyrkes (skogareal, myr, beite, m.v.). Når en stor del av nydyrkingen er konsentrert til et fåtall kommuner, vil det ikke være vanskelig å innhente ytterligere opplysninger om hvorvidt de godkjente arealene består av myr. En analyse av faktisk nydyrket areal kan også foretas. Man må da ta utgangspunkt i et oppdatert kartgrunnlag (AR5), eventuelt flybilder. Fordeling av nydyrkingen på kommunene er illustrert med kart kommuner med mest nydyrka areal Tillatt nydyrka areal i daa 1702 Steinkjer Lesja Steinkjer Fræna Hå Steinkjer Lesja Midtre Gauldal Levanger Grong Time Steinkjer Lyngen Hå Nes (Ak.) Alvdal Alvdal Sortland Hå Tynset Tynset Nes (Ak.) Eigersund Levanger Rendalen Alvdal Vega Sandnes Time Tynset Lyngen Brønnøy Sør-Odal Vestre Toten Tynset Lyngen Bardu Lund Våler (Hedm.) Eidsvoll Sortland Nordre Land Steigen Os (Hedm.) Åmli Lyngen Tolga Ringsaker Dovre Ringsaker Modum Sør-Odal Åsnes Sømna Vadsø Time Bjerkreim Time Gjesdal Rissa Gausdal Snåsa Sandnes Sortland Tingvoll Hamarøy Nordre Land Vinje Smøla Fræna Klepp Hå Gjemnes Tingvoll Vindafjord Folldal Alta Sande (Vestf.) Deatnu Tana Lesja 139 SUM - 20 kommuner 6461 SUM - 20 kommuner 5864 SUM - 20 kommuner 5767 SUM - 20 kommuner 5545 SUM hele landet SUM hele landet SUM hele landet SUM hele landet KOSTRA landbruk

30 Statens landbruksforvaltning Kart 2: Tillatt nydyrka areal, kommuner KOSTRA landbruk 29