Landbruksavdelingas rolle i plansaker og jordlovsaker

Transkript

1 Landbruksavdelingas rolle i plansaker og jordlovsaker klimaskifte for jordvernet by og land spennende planleggingsutfordringer Kirsten Indgjerd Værdal landbruksdirektør Fylkesmannens landbruksavdeling Innherred samkommune 24. januar 2008 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

2

3

4

5

6

7 L O K A L T FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Internasjonale rammer Norsk landbruk Nasjonal politisk vilje H A N D L I N G S R O M

8 Norges areal i % 3 % 22 % Jordbruksareal i drift Skog Annet 75 % Nord-Trøndelags landareal, % 4 % 3 % totalt landareal km2 69 % 12 % 12 % Jordbruksareal i drift - H-bonitet - M-bonitet - L-bonitet Annet areal

9 Verdal kommune Levanger kommune 6 % 22 % 72 % 22 % Jordbruksareal i drift Produktiv skog Annet areal 36 % Jordbruksareal i drift Produktiv skog Annet areal 42 %

10 Jordlova - formål.mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Ein samfunnsgangleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltninga av arealressursane skal være miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.

11 Jordlova - 9 Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.

12 Plan- og bygningslovens 2 Formål Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser og om utbygging. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår.

13 Omdisponert dyrka mark etter jordlov og plan- og bygningslov i Norge i Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0 Pbl Jordlov Daa dyrka mark

14 Omdisponert dyrka jord i Nord-Trøndelag etter disp/jordlov og reguleringsplan

15

16 Jordvernbrev fra MD og LMD Nasjonalt mål: av Halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010, jf. St.prp.nr.1 ( ) daa 0 daa / daa

17 St.prp.nr.1 ( ) for LMD Departementet meiner at det framleis er nødvendig med sterk merksemd kring jordvern både lokalt og sentralt dersom det skal vere mogleg å nå målet. Ein legg derfor opp til ei meir restriktiv linje i arealdisponeringa. Det er sett ned ei jordverngruppe som skal vurdere dei verkemiddel ein har i dag og sjå på nye verkemiddel for å styrkje jordvernet.

18 Fylkeslandbruksstyrets rolle/ Fylkesmannens rolle Fylkeslandbruksstyra er statlege organ under Landbruks-og matdepartementet. Fylkeslandbruksstyra har eit særleg ansvar for sikring av landbruket sine arealressursar.

19 Fylkeslandbruksstyrets rolle/ Fylkesmannens rolle Plansaker Fylkeslandbruksstyret uttalelsesorgan/innsigelsesmyndighet (regionale/nasjonale interesser). Plansaker med areal <15 da dyrka jord og <50 da annet areal delegert til fylkesmannen. Statens landbruksforvaltning er gitt anledning til å fremme innsigelse mot kommunale arealplaner der fylkesmannen har innstilt på innsigelse og fylkeslandbruksstyret ikke følger opp.

20 Innsigelse Grunnlag for innsigelse gjelder spørsmål som er: - Av nasjonal eller regional betydning - Eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende myndighets saksområde. - Eller hvis planforslaget er i strid med bestemmelser i loven, statlig planretningslinje eller bestemmelse, eller overordnet plan

21 Fylkeslandbruksstyrets rolle/ Fylkesmannens rolle Jordlovsaker Fylkeslandbruksstyret klageorgan (etter ), jf. rundskriv M-6/2003. Fylkesmannen/fylkeslandbruksstyret kan i tillegg overprøve en sak av eget tiltak, jf. forvaltningslovens 35. Fylkesmannen kan da vurdere både lovanvendelse og skjønnsutøvelse. Dispensasjonssaker 7 Pbl. Fylkesmannen uttalelsesorgan. Fraråde = råd, Går i mot og ber om å bli orientert om et evt. positivt vedtak = vil vurdere å påklage et evt. positivt vedtak (skal ikke være omkamp på et positivt jordlovsvedtak).

22 MD-brev 4.mai 1998 (jf m/ld) til fylkesmennene Behandling av dispensasjoner etter pbl 7 og forholdet til behandling etter jordloven I disp.saker som gjelder fradeling/omdisponering av landbrukseiendom i LNFområder kreves det tillatelse til fradeling/omdisponering både etter pbl, jf. 7 og 63 (deling av eiendom), og etter jordloven 9 og 12 Søknaden bør først vurderes ift. pbl. Framgangsmåte: Saken sendes først på lokal høring (internt i kommunen landbruk, miljø osv) vedr. spm. om disp etter pbl 7 Deretter tas saken opp i ft. jordloven..

23 Hva er planlegging Privat planlegging Enkeltindivider forvalter egne ressurser Oppgavene er ofte av enklere og mer kortsiktig natur Planleggingen er ikke underlagt offentlighet Offentlig planlegging Forvalter verdier som tilhører fellesskapet eller private Har oppgaver som først kan løses på lang sikt Har et åpent system med påvirkning og innsyn Mål og midler er under løpende politisk ansvarlige

24 PBL er en prosesslov Den setter rammer for hvordan planarbeidet skal foregå. Den fastsetter hvem som skal delta. Den definerer produktet som prosessen skal føre fram til.

25 Kommuneplanenes arealdel Grundig og god prosess snu alle steiner Oppdatert - slik at politikere har eierskap til den Langsiktige arealdisponeringsgrep Klare og definerte grenser Ikke skrevet i sand!!!!!

26 Fylkesmannens rolle Bl.a. gjennom å ivareta landbrukets arealinteresser i plansammenheng og enkeltsaker, skal fylkesmennene bidra i arbeidet mot målsettingen om at årlig omdisponering av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen Dialog -Fokusere på sammenheng mellom langsiktige arealdisp.grep og håndtering av enkeltsaker etter jord-og konsesjonslov

27 Jordverngruppa ledet av Jon Ola Syrstad, landbruksdirektør Rogaland gi en status på arbeidet med å nå målsettingen om at årlig omdisponering av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen 2010 vurdere eksisterende virkemidler for et sterkt jordvern vurdere behovet for nye virkemidler videre skal gruppa: gi råd til departementet i forbindelse med arbeidet med ny plan- og bygningslov avholde tematiske møter

28 Klimaskifte for jordvernet Syrstad-utvalgets rapport - Takten på omdisponering av verdifulle jordressurser er høyere enn det politiske målet tilsier - Det er usikkert om målet om å halvere omdisponeringen innen 2010 vil kunne nås

29 Jordverngruppas vurdering av de eksisterende virkemidlene Planprosessene er hovedarena for arealforvaltning Pbl har virkemidler, men de blir ikke utnyttet godt nok: Kommunene prioriterer ikke jordvern tilstrekkelig Regionale organer bruker ikke innsigelse/klage i stor nok grad Viktige nasjonale hensyn mekles bort for regionale kompromisser Riksrevisjonen dokumenterer at utviklingen ikke er i tråd med nasjonale mål og retningslinjer jfr Dok. nr. 3:11 Jordverngruppa mener at dagens jordlov ikke ivaretar jordvernet godt nok Jordvernet har ikke sterk nok vekt i samferdselssaker transportutbygging som legger til rette for å dreie utbyggingsmønsteret må prioriteres bl.a. i NTP

30 Utdrag fra forslag til nye virkemidler: det utarbeides nye Rikspolitiske retningslinjer for jordvern jordlova styrkes som virkemiddel for jordvern: - landbrukets bygninger underlegges kravet om omdisponeringstillatelse - beslutningen om overføring av avgjørelsesmyndigheten til kommunene vurderes pånytt - lovhjemmel for Fylkesmannen til å føre tilsyn med kommunene det utarbeides en hjemmel for vern av jordressurser støtte til planlovutvalgets forslag om styrking av virkemidler i plan- og bygningsloven som gir anledning til å regulere arealbruken, herunder i vareta jordvern det tas initiativ fra sentrale myndigheter til igangsetting av regionale planprosesser

31 En klump jord En klump jord er en helligdom på like fot med Stonehenge, Keopspyramiden, Milanos katedral og TajMahal. En klump jord vi ikke har drept og strødd for ørkenvinder, har et fruktbart mørke, tett av liv, verdifullere enn børsen i New York, London og Tokyo. Harald Sverdrup