Forslag til endring i forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrsproduksjon

Transkript

1 Høringsinstansene, jf liste Vår dato: Vår referanse: /384 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Landbruks- og matdepartementet Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Org.nr: NO MVA Bankkonto: Høring Forslag til endring i forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrsproduksjon Statens landbruksforvaltning (SLF) sender med dette forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon ut på høring. Bakgrunnen for høringen er at det er 7 år siden de standardiserte satsene for erstatningsberegning etter offentlig pålegg i husdyrproduksjon sist ble justert. Forslaget som nå sendes på høring er en oppdatering av satsene. Høringsfrist: Mandag Høringsuttalelsene merkes 10/00896 og sendes Statens landbruksforvaltning, Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo eller postmottak@slf.dep.no.

2 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 5 Innledning Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon (heretter kalt forskriften) ble vedtatt i 2004, og de standardiserte satsene i gjeldende forskrift ble utredet av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) i Satsene i forslaget som nå sendes på høring, baserer seg i all hovedsak på utredning gjennomført av NILF i 2010, på oppdrag fra SLF etter anbudskonkurranse. Forslaget innebærer en oppdatering av satsene for de mest vanlige husdyrproduksjonene, jf i forskriften. SLF anbefaler i hovedsak å benytte NILFs beregnede satser og viser ellers til kommentarer under den enkelte. Satsene for radioaktivitet har ikke vært gjenstand for en egen satsutredning i denne omgang. SLF har likevel anbefalt en endring av satsene og viser til kommentar under 24. Merknader til de enkelte bestemmelser 19 Fraktkostnader Når det gis pålegg om nedslakting av dyr som benyttes eller er tiltenkt benyttet i egen avl, hjemler 19 erstatning for utgifter til frakt av nye dyr tilbake til eiendommen. Erstatningen utmåles etter standardiserte satser. I gjeldende forskrift er det en sats for småfe (uavhengig av dyrets alder) og to satser for storfe (hhv kalv/voksne dyr) og to satser for svin (smågris/voksne dyr). De gjeldende satsene er basert på at NILF i sin utredning i 2003 innhentet fraktsatser fra Gilde-bedrifter. I tråd med dette har NILF benyttet Norturas omsetnings- og fraktsatser i beregningen av forslag til nye standardiserte satser for frakt. I NILFs beregning utgjør omsetningssatsen, dvs. en sats som skal dekke Norturas kostnader til administrasjon av livdyromsetningen, en stor andel. SLF har fått opplyst fra Nortura at omsetningssatsen belastes kjøper og selger. Omsetningssatsen er ikke beskrevet som en del av beregningen av fraktsatser i NILFs utredning fra Praksis på området erstatning etter matloven har hittil vært å erstatte fraktkostnader som nevnt ovenfor. Verken praksis eller matlovens 22 tilsier at omsetningssats til dekning av administrasjonskostnader er en del av det erstatningsmessige tapet. SLF anbefaler derfor at erstatningssatsen for frakt ikke inkluderer omsetningssatsen. NILF har i sin beregning av fraktsatser, basert på Norturas satser, foretatt en inndeling av storfe i 4 ulike kategorier av dyr. For småfe har NILF beregnet egne satser for sau og lam. NILF foreslår også egne fraktsatser for Nord-Norge. Totalt foreslår NILF 16 ulike satser for frakt.

3 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 5 Med sikte på målsettingen om forenklet forvaltning, både med tanke på saksbehandling og vedlikehold av satser, anbefaler SLF å videreføre samme antall satser for frakt som er i gjeldende forskrift. Dette innebærer å beholde nasjonal sats uavhengig av landsdel og å beholde inndelingen i to dyrekategorier for storfe og svin og en for småfe. SLF anbefaler at de to kategoriene fôringskalv under 120 kg og livkvige/ku legges til grunn for fraktsatser for storfe og at kategoriene livlam og livsau legges til grunn for en felles sats per dyr for småfe. SLF anbefaler å legge NILFs satsberegning for fraktkostnader uten omsetningskostnader til grunn for de nevnte kategorier av dyr. For fjørfe anbefaler SLF å videreføre at det ikke gis erstatning for frakt av dyr tilbake til eiendommen. 20 Standardsatser for småfe Ved beregning av satser for småfe, har NILF i sin utredning støttet seg på grunnlagsmateriale og beregninger knyttet til erstatning ved tap til fredet rovvilt. Dette innebærer at satsen som foreslås er beregnet ut i fra de samme prinsipper og med tilsvarende grunnlagstall som grunnverdien i rovviltsatsen. SLF anser at satsen i denne paragrafen, som også benyttes til erstatningsutmåling etter Tap av sau på beite, og rovviltsatsen dermed er uten ubegrunnede ulikheter, slik SLF har presisert i oppdraget til NILF. Et avvik fra det som er nevnt ovenfor er at NILF i sin utredning foreslår et tillegg per lam tiltenkt slakt på kr 76,- ved økologisk drift. Bakgrunnen for NILFs forslag er tilskudd til lammeslakt, som innebærer at det gis tillegg for økologiske lammeslakt i bestemte klasser. SLF har fått opplyst fra NILF at dette tillegget ikke har vært tatt med i beregningen av grunnverdien i rovviltsatsen tidligere år, og at de heller ikke er bedt om å inkludere et slikt tillegg ved årets beregning av rovviltsats. Etter SLFs vurdering kan det være aktuelt å beregne egne satser eller gi et tillegg for økologisk drift ved utmåling av erstatning etter denne forskriften. Dette bør imidlertid gjøres samtidig for alle produksjoner. SLF vil komme tilbake til en vurdering av tillegg for økologisk produksjon på et senere tidspunkt. På denne bakgrunn anbefaler SLF å ikke inkludere tillegget for bruk som drives økologisk i erstatningssatsen for småfe nå. SLF vil også peke på en viktig forskjell mellom landbrukets to ordninger for erstatning av småfe/sau på den ene siden og rovvilterstatning på den andre. Forskrift om erstatning for tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av fredet rovvilt ( nr 720), hjemler rett til å erstatte følgekostnader, herunder tapte produksjonstilskudd, tapt tilskudd til lammeslakt og tapt avløsertilskudd. Dette betyr at erstatningsutmålingen etter tap til rovvilt gjøres ved bruk av sats for grunnverdien jf ovenfor, og ved en beregning av følgetapet. NILF fastsetter hvert år satser for grunnverdi og følgetap på oppdrag fra DN. I erstatningsordningen etter offentlige pålegg har man ikke rett på å få dekket følgekostnader. Matloven og 2. ledd gir ingen hjemmel til å erstatte følgetap. I NILFs beregning av ny sats for søyer er det tatt med elementer som etter SLFs vurdering er å anse som følgetap. Denne forskriften hjemler som nevnt ovenfor ikke erstatning for

4 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 5 følgetap, mens livdyrverdien skal inngå i satsberegningen. Livdyrverdien for søyer ligger høyere enn ren slakteverdi. Det er liten omsetning av voksne søyer, og fastsetting av livdyrverdien medfører noe bruk av skjønn. SLF anbefaler på bakgrunn av dette at søyesatsen fastsettes med utgangspunkt i beregnet grunnverdi og en skjønnsmessig beregning av livdyrverdien, og foreslår å beholde søyesatsen lik dagens forskrift. Tap av sau på beite I Forskrift om erstatning for tap av sau på beite nr er det fastsatt at de standardiserte satsene i denne forskriften (Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon) skal benyttes ved erstatningsutmåling. SLF anbefaler å videreføre at tap av sau erstattes med samme sats på landbruksområdet og at satsen i denne forskriften fortsatt benyttes ved erstatning for tap av sau på beite. Geit NILF har i sin utredning foreslått to satser for geit, avhengig av når på året verdien skal fastsettes: Kr 2000,- 1. halvår og kr 1500,- 2. halvår. Forskjellen mellom de to satsene er begrunnet med at verdien av tapt framtidig melkeproduksjon blir mindre jo lenger ut på året geita blir avlivet. Med sikte på målsettingen om forenklet forvaltning, anbefaler SLF å videreføre 1 sats for geiter. SLF anbefaler at satsen settes til kr 1750,- 21 Standardsatser for fjørfe SLF anbefaler å følge NILFs beregninger. 22 Standardsatser for storfe SLF anbefaler å følge NILFs beregninger. 23 Standardsatser for gris SLF anbefaler å følge NILFs beregning, uten de foreslåtte tillegg. SLF anbefaler dette ut i fra målsettingen om forenklet forvaltning. 24 Standardsatser for nedfôring på grunn av radioaktivitet Det er i denne omgang ikke utredet en egen sats til erstatning ved nedfôring på grunn av radioaktivitet. Etter SLFs vurdering er det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i satsene som er satt for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite pga. rovvilt (kr 5,- pr dyr per dag for småfe og kr 14,- pr dyr per dag for storfe), fordi mange av de samme kostnadsfaktorene vil være relevante for beregning av sats for nedfôring på grunn av radioaktivitet, men med en viss tilpassning til de forhold som er spesielle for denne erstatningsordningen. Utgangspunktet for satsene for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite pga. rovvilt var NILFs beregning i 2009 av fôrkostnader ved bruk av selvkostmetoden. I selvkostberegningen forutsetter NILF imidlertid at det ikke mottas utmarksbeitetilskudd for dyr som må nedfores. Fordi det i praksis kan antas at behov for nedforing på grunn av forhøyede radioaktivitetsverdier først vil inntreffe etter en betydelig periode med utmarksbeiting, vurderer SLF at de som får pålegg om nedforing vil ha oppfylt forskriftens krav om 5 uker utmarksbeite, og motta utmarksbeitetilskudd. Det må få konsekvenser for erstatningsnivået. SLF anbefaler på dette grunnlaget at satsen settes til 5 kr for småfe. For

5 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 5 storfe foreslås samme sats som i kompensasjonsordningen for pålagt nedsanking etter vedtak av Mattilsynet dvs.14 kroner per dag. SLF vurderer og at satsene bør være mest mulig lik satsene som benyttes ved frivillig nedsanking til hjemmebeite pga. rovvilt. (F. eks er 6 kr/småfe/dag benyttet i Nord-Trøndelag og Nordland og 5 kroner i Hedmark). 25 Tapt arbeidsfortjeneste ved måling av dyr På bakgrunn av perioden som har gått siden satsene i forskriften ble justert, anbefaler SLF å øke satsen for tapt arbeidsfortjeneste fra kr 100,- til kr 130,- per dyr. Vedlegg: 1) Forslag til endring i Forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon nr ) NILFs forslag til revisjon av standardsatser for erstatning av dyr fastsatt av Landbruksdepartementet i forskrift av 21. juli Med hilsen for Statens landbruksforvaltning Gunn Eide seksjonssjef Daniel Giske seniorrådgiver