Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management

Transkript

1 Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management Ås

2 Disposisjon Jordbrukspolitikken i Europa EU Sveits Norge Jordbrukspolitiske veivalg Hva er handlingsrommet? Hva kan vi velge? Hvordan bør vi velge?

3

4 Mål EU Sveits Norge Sikre forsyninger Stabilisere markedene Rimelige priser Markedsorientering og forbrukerforhold (fra 2003) Risk management (fra 2008) Rural development (fra 2000) Øke produktivitet Rimelig levestandard Miljø (fra 1992) Klima (ny) Matsikkerhet Markedsorientering Desentral bosetting Rimelig inntekt Bærekraftig jordbruk Matsikkerhet (økt matproduksjon og forbrukerinteresser) Landbruk over hele landet (areal og bosetting) Økt verdiskaping Inntektsmulighet på linje med andre samfunnsgrupper Bærekraftig landbruk (jordvern, mangfold, klima)

5 Virkemidler Handelspolitikk (Tollsatser, tollkvoter, eksportstøtte) Markedsregulering Tilskudd EU Sveits Norge Avtaler om handelsliberalisering med bearbeidede landbruksvarer (RÅK) Frihandel på ost Forhandlinger om frihandel på mat Offentlig Tilskudd til lagring Melkekvoter avskaffes 2015 Direkte støtte uavhengig av produksjon, men knyttet til drift Miljøprogram Rural development Offentlig Tilskudd til lagring Melkekvoter avskaffet 2009 Areal- og dyretilskudd med distriktsprofil Tollfri kvote for EU på ost m.m. Markedsregulator Målpris Melkekvoter Konsesjonsgrenser Areal- og dyretilskudd med struktur- og distriktsprofil

6 EUs og CAPs budsjett (2008) Annet Forvaltning Markedsregulering 100 % 80 % Forvaltning Annet Fisk Bygdeutvikling Andre direkte tilskudd SFP 60 % Jordbruk Andel BNP 100 % 40 % 80 % 60 % 40 % 20 % Infrastruktur, regionalpolitikk, forskning m.m. Andel MVA Toll 20 % 0 % Utgifter Inntekter 0 % 125 mrd. ~ mrd kr

7 EUs og CAPs budsjett ( , )

8 Forventet utviklings i CAPs budsjett frem mot 2020

9 EUs jordbruksreform 2013

10 Medlemslandenes finansielle posisjon relatert til CAP (mill euro)

11 Virkemidler - Sveits Prinsipp Felles finansiering, små kantonale unntak Mindre markedsregulering Gradvis fjerning av administrative priser tom 2004 Prisreduksjon ned mot EU Frihandelsavtale med EU på ost siden 2007 Fjerning av melkekvoter fra 2009 Bilaterale avtaler med EU på RÅK (sjokolade) Forhandlinger om frihandelsavtale med EU på mat siden 2008 Bortfall eksportstøtte fra 2009 Mer direkte tilskudd Generelle areal- og dyretilskudd Spesifikke miljøtilskudd «Grønn» prisstøtte til ost

12 Virkemidler - Sveits

13 Ressurser 2010 EU Sveits Norge Areal (mill daa) Bruk (antall) Størrelse 143 (EU-27) (daa per bruk) Strukturutvikling 1524 (CZ) 34 (RO) 629 (DK) 431 (SE) 359 (FI) ( ) Støtte (kr per daa) -3.1% % % (kr per bruk)

14 Produksjon og handel EU Sveits Norge Selvforsyningsgrad (%)? Handelsposisjon Verdens største matimportør Verdens nest største mateeksportør Relativ stor matimportør Relativ stor eksportør av ost Relativ stor matimportør Liten mateksportør

15 Disposisjon Jordbrukspolitikken i Europa EU Sveits Norge Jordbrukspolitiske veivalg Hva bestemmer handlingsrommet? Hva kan vi velge? Hvordan bør vi velge?

16 Hva bestemmer handlingsrommet?

17 Naturgitte forhold: Agronomiske muligheter for bedre arealutnyttelse Tilgjengelig jordbruksareal: 11,3 mill daa Dagens areal: 9,9 mill daa Matproduksjon (GJ) Dagens areal Tilgjengelig jordbruksareal Dagens vekstskifte derav fra gras/grovfôr (50%) «Agronomisk optimalt» vekstskifte derav fra gras/grovfôr (+4 %) (44 %) (- 7 %) (+ 16 %) (46 %) (+ 7 %) Kilde: Arnoldussen et al. (2014). Økt matproduksjon på norske arealer. AgriAnalyse Rapport

18 Naturgitte forhold: To virkemiddelregimer i Jordmod Kilde: Arnoldussen et al. (2014). Økt matproduksjon på norske arealer. AgriAnalyse Rapport

19 Teknologi forskning.no, Byavisa, Productivity isn t everything, but in the long run it is almost everything. A country s ability to improve its standard of living over time depends almost entirely on its ability to raise its output per worker. Paul Krugman The Age of Diminishing Expectations (1994)

20 Markedsforhold: Importen øker Matimport, (mill kg) Kilde: SSB, utenrikshandelsstatistikk

21 Markedsforhold: Vi blir stadig rikere, men få Erkjennelser fra nyere handelsteori Forutsetninger Konsumenter liker variasjon Ingen produkter er like Ser bort fra handelspolitikk Resultater: Symmetrisk handel mellom like land Høyere import i land med høyere kjøpekraft/lønnskostnader lavere antall produktvarianter høyere faste kostnader Det er ikke samfunnsøkonomisk effektiv at norsk matindustri alene tilfredsstiller norske konsumenters ønske om variasjon >>

22 Politiske og økonomiske rammer utenfor norsk jordbruks- og matpolitikk Regjeringen, Statsbudsjett

23 Jordbrukspolitiske veivalg: Hva kan vi velge? Forhold innenfor jordbruksavtalen Prisbestemmelser og målpriser Nivå og fordeling av budsjettstøtte Markedsordninger og markedsregulering Forhold utenfor jordbruksavtalen Grensevern og importbestemmelser Skatt og avgifter Administrative og juridiske virkemidler Begrensninger WTO (gul boks) WTO (blå boks, grønn boks) WTO (eksportstøtte) Begrensninger WTO (markedsadgang), EØS (tollkvoter m.m.)

24 Hva kan vi velge? Prisutvikling bygg ( ) Kilde: OECD (2014). PSE-database

25 Hva kan vi velge? Prisutvikling melk ( ) Kilde: OECD (2014). PSE-database

26 Hva kan vi velge? Prisutvikling storfe ( ) Kilde: OECD (2014). PSE-database

27 Hva kan vi velge? Andel skjermingsstøtte ( ) Kilde: OECD (2014). PSE-database

28 Hva kan vi velge?: Importvern Illustrasjon slakt av lam (2010) Kilde: Nortura, WTO

29 Hva kan vi velge?: Importvern Illustrasjon for fast ost (2010) Kilde: TINE, WTO

30 Hva kan vi velge?: Importvern Illustrasjon for fast ost (kr/kg) ( ) : observerte priser, : anslag Kilde: NILF, OECD, WTO

31 Jordbrukspolitiske veivalg: Hvordan bør vi velge? Noen prinsipper til diskusjon Målretting Tinbergen-regel: Ett virkemiddel per mål Transaksjonskostnader Kombinasjon av virkemidler ofte mer effektive Skille mellom inntekt og eksternaliteter/fellesgoder Insentiv-kompatibilitet Avveining av samfunnskostnad og -nytte Avveining mellom andre samfunnsformål

32 Jordbrukspolitiske veivalg: Hva skjer i praksis? Og hvorfor? «De jordbruspolitiske tiltak har etter hvert blitt meget kompliserte og uoversiktlige. Det er derfor vanskelig å konkretisere nettovirkningen av dem, og de administrative utgiftene de har medført har vært relativt høye. Dette gjelder også for de økonomiske støttetiltak enten de er gitt som direkte tilskott eller lån. Etter departementets mening er det behov for en forenkling av gjeldende tilskotts- og låneformer.» St.meld. nr. 64 ( ) «Om jordbrukspolitikken» Landbruksdepartementet 1964 «Det vil bli behov for betydelige forenklinger og mer grovmaskethet i virkemiddelbruken framover. En avgjørende test på forhandlingssystemets levedyktighet er om det er i stand til å gjennomføre det.» Almar Sagelvmo, Landbruksdirektør Landbruksdepartementet 2000