Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

Transkript

1 Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Mai 2015 Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 1

2 Det internasjonale perspektivet I en liten, åpen økonomi vil utviklingen i betydelig grad preges av internasjonale begivenheter og trender Norsk landbruk er mer politisk og økonomisk skjermet enn andre næringer Likevel er norsk landbruks framtid sterkt knyttet til det som skjer internasjonalt, spesielt i 1. De internasjonale landbruksvaremarkedene 2. Oljemarkedet Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 2

3 Norsk landbruk og verden Nødvendig å analysere og forstå oljemarkedet og internasjonale matvaremarkeder for å utforme en fornuftig landbrukspolitikk og for å kunne ha kvalifiserte meninger om norsk landbruk i 2030 Oljeprisens betydning for Norges evne til å subsidiere landbruket? Oljeprisens betydning for internasjonal matforsyning? Kortsiktig prisusikkerhet landbruksprodukter? Langsiktig forsyningssikkerhet? Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 3

4 Næringssubsidier jord- og skogbruk (mill. kr. løpende priser)

5 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4, Jordbrukets andel av total produksjon, %

6 Har norsk landbruk en internasjonale fallskjerm? Er det økende usikkerhet i de internasjonale matvaremarkedene? Bør vi bekymre oss for volatile matvarepriser? Går de internasjonale matvareprisene opp? Får Malthus rett etter 200+ år?

7 atforsyning og -sikkerhet Norge har en sjølforsyningsgrad på langt over 100% Noen av verdens største nettoeksportører av korn ligger i våre nærområder Flere land i våre nærområder har et betydelig ikkeutnyttet potensiale for å øke matproduksjonen betydelig Norge er en integrert del av et internasjonalt avtaleverk som reduserer risiko og stimulerer produksjon

8 Matvaremarkedene er mer stabile nå enn tidligere Vanlig påstand: «matforsyningen er mer usikker enn tidligere som følge av politisk uro, klimaendringer osv.» Faktum: Matvaremarkedene er mindre urolige i dag enn f.eks. på 1970-tallet Dramatiske begivenheter slår ut, men bearbeides raskt gjennom bedre fungerende markeder og internasjonal handel Selv store dramatiske intenasjonale begivenheter (Ukraina, Syria,..) bearbeides raskt i de internasjonale matvaremarkedene

9 ovedtrekk ved de internasjonale atvaremarkedene siden 1970 Prisene er periodevis ustabile, men ikke så ustabile som på og til dels 1990-tallet Mer effektiv internasjonal handel og fungerende forsikringsmarkeder stabiliserer priser over tid og geografisk og har gjort oss bedre rustet til å håndtere sjokk. Vi vil fortsatt få perioder med sterk prisoppgang, men hovedtrenden er økt produksjon og ingen sterk langsiktig prisøkning de nærmeste årene Det er liten grunn til å tro at norsk landbruk vil reddes av en oppfyllelse av Malthus spådommer fra 1790-tallet

10 Global produksjon (millioner tonn) Moderne teknologi + kapitalisme Mais Ris Hvete Soya 1990/ / /

11 aveste hvetepris på fem år 1200 Wheat c/bu

12 aveste sukkerpris på fem år 40 Sugar c/lb

13 ealprisen hvete ,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 140,0 160,0 180,0 200,0 Jan-60 Jul-61 Jan-63 Jul-64 Jan-66 Jul-67 Jan-69 Jul-70 Jan-72 Jul-73 Jan-75 Jul-76 Jan-78 Jul-79 Jan-81 Jul-82 Jan-84 Jul-85 Jan-87 Jul-88 Jan-90 Jul-91 Jan-93 Jul-94 Jan-96 Jul-97 Jan-99 Jul-00 Jan-02 Jul-03 Jan-05 Jul-06 Jan-08 Jul-09 Jan-11 Jul-12 Jan-14

14 Hva vil skje de nærmeste åra? Prognoser for internasjonal kornproduksjon: Større areal og høyere avlinger som følge av bedre agronomi, bioteknologi og mer innsats av kunstgjødsel Vedvarende lave oljepriser vil gjøre det enda mindre lønnsomt å benytte mais til drivstoff. Store mengder mais vil flyte over i matvaremarkedet Enda mindre lønnsomt å produsere sukker for drivstoff. Store sukkerarealer vil finne andre anvendelser Russland og Ukraina: Enda mer avhengig av korneksport

15 Konsekvenser for norsk landbruk? Det er liten grunn til å tro at norsk landbruk vil «reddes» av internasjonal matusikkerhet og varig høye priser Tvert imot kan mye tyde på at produksjonsvekst ute kan gjøre norsk landbruk enda mer konkurranseutsatt enn tidligere Dersom oljeprisen forblir lav..

16 Totalt areal 9,7 mill.daa 9,9 mill.daa Fulldyrka areal 8,3 mill. daa 8,1 mill. daa Antall bruk Daa/bruk Bruk med korn Bruk med potet Bruk med ku (<10) (24) Bruk med sau (63)

17 5 år tilbake 15 år fram? daa/bruk 230 daa/bruk??? 4 kuer/bruk 24kuer/bruk??? 0 sau/bruk 60 sau/bruk???

18 Struktur og produksjon oppsummert En jevn strukturendring, til dels smertefull Jevnt og trutt færre bruk, siste 15 år fra 70 til 40 Omtrent samme dyrka areal (en liten nedgang de siste 10 årene) Jevnt større enheter Større produksjon av viktige varer. Kjøttproduksjon 1999: tonn. 2014: tonn Stort og økende innslag av deltidsbønder Ikke så veldig god lønnsomhet på de fleste bruk

19 cenario 1: Nedbygging Reduksjon i arealer gjengroing Langt færre bruk, mindre produksjon Ingen endring i bruksstruktur, «biter seg fast» Enda dårligere lønnsomhet

20

21 cenario 2: Videreføring av trenden iste 40 år Omtrent samme areal, kanskje litt ned i marginale områder og i de mest sentrale pressområdene Jevnt færre, men større bruk Mer effektive bruk, relativt mindre subsidier, omtrent samme, eller litt høyere lønnsomhet som følge av effektivisering Omtrent samme totalproduksjon Alle selv de minste aften- og helgebønder driver konvensjonelle bedrifter. Svak lønnsomhet for nesten alle

22 Werenskiold, 1885

23 Scenario 3: Omstilling og høyere lønnsomhet Omtrent samme areal Langt færre konvensjonelle bruk Kraftig økning i bruksstørrelsene i konvensjonell produksjon Sterk vekst i nisje- og spesialprodukter Todeling av landbruket: Konvensjonelt landbruk + kultur- og nisjelandbruk «To næringer» - brukbar lønnsomhet i begge

24 Norsk landbruk 2030: Robust og tilpasset 2013: Ca bruk 226 daa gjennomsnitt Ca bruk med ku 24 kuer per bruk Ca bruk med sau 63 sauer per bruk 2030: Ca bruk 280 daa i gjennomsnitt, men større variasjon Ca bruk med ku 70 kuer per bruk Ca bruk med sau 120 sauer per bruk Ca bruk med spesialprodukter innen grønsaker, kjøtt,.