Økende matvarepriser. Underliggende årsaker og virkning innenfor EU
|
|
- Else Borgen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Økende matvarepriser Underliggende årsaker og virkning innenfor EU
2 Innhold Bakgrunn Drivkreftene bak prisveksten Inflasjon i EU Kommisjonens tiltak Oppsummering
3 Bakgrunn De siste to årene har verdensmarkedsprisene på flere jordbruksprodukter hatt en betydelig vekst. Omfanget av prisoppgangen har skapt en makroøkonomisk ubalanse over hele verden.
4 Drivkreftene bak prisveksten Utviklingen kan tilskrives både strukturelle og midlertidige forhold. Kombinasjonen av disse forholdene har skapt meget stramme markedsforhold
5 Drivkreften bak prisveksten Gradvis økning i global etterspørsel. Lavere vekst i avkastning på kornavlinger. Vekst i produksjonskostnadene. Nye markeder for landbruksprodukter. Klimatiske forhold, som tørke i Australia. Lave lagerbeholdninger Prisvekst i energimarkedet Kursfallet til USD Fremvekst av spekulasjon i råvaremarkedene
6 Drivkreftene bak prisveksten En gradvis økning i global etterspørsel Endringer i befolkningsmønstre som følge av økonomisk vekst og urbanisering har bidratt til å øke etterspørselen etter landbruksprodukter. Økt velstand har ført til et større forbruk av kjøtt- og meieriprodukter.
7 Drivkreftene bak prisveksten En gradvis økning i global etterspørsel Urbanisering fører til endrede forbruksmønstre av flere grunner: Større tilgjengelighet av ulike matvarer i urbane markeder. Den urbane livsstilen foretrekker matvarer med kortere tilberedningstid. Eksponering til nye matvarer, for eksempel mat fra andre kulturer. Lavere transaksjonskostnader: urbane forbrukere opplever ikke ulempen av å selge råvarer billig for å kjøpe dyre ferdigvarer. Overforbruk: høyere andel matvareressurser blir ikke nyttet og ender opp som avfall.
8 Drivkreftene bak prisveksten En gradvis økning i global etterspørsel I Kina er kjøttforbruket mer enn doblet siden midten av 1980-tallet. Mellom 200 og 250 millioner kilo mer korn går til storfeproduksjon nå enn for 20 år siden. Økt forbruk av kjøtt bidrar til å presse prisen på kornprodukter oppover.
9 Drivkreftene bak prisveksten En gradvis økning i global etterspørsel Utviklingen er likevel verken uventet eller hurtig, og kan derfor ikke forklare den eksplosive prisveksten alene. Samtidig er endringene vedvarende, noe som vil bidra til at prisene holder seg på et høyt nivå også i tiden fremover.
10 Drivkreftene bak prisveksten Redusert vekst i avkastning på kornavlinger Særlig hvete har hatt en svak vekst i avkastningen på avlingene. En slik utvikling bidrar til å øke knappheten i markedet. Veksten i avkastningene i EU-15 har vist tegn på nedgang de siste ti årene. Dette kan bety at produksjonskapasiteten er nær det teknisk mulige. Utsikten til fremtidig vekst er også hindret av krav til høyere produksjonsstandarder og strengere miljølovgivning, samt restriksjoner på nødvendige ressurser som for eksempel vann.
11 Drivkreftene bak prisveksten Økte energipriser Moderne landbruksproduksjon er avhengig av oljebaserte innsatsfaktorer som drivstoff og kunstgjødsel. Det er en antatt tett sammenheng mellom oljeprisen og matvareprisene
12 Drivkreftene bak prisveksten Økte energipriser Figuren viser den antatt tette sammenhengen mellom matvareprisene og oljeprisen:
13 Drivkreftene bak prisveksten Biodrivstoff I 2005 ble det produsert nærmere 37,5 milliarder liter bioetanol og biodiesel. Produksjonen av etanol er dominert av USA og Brasil, mens EU står for om lag 95 prosent av biodieselproduksjonen. Insitamenter for produksjon av biodrivstoff har fått bønder til å legge om til å dyrke energivekster i stor skala.
14 Drivkreftene bak prisveksten Biodrivstoff I USA går en tredel av maisavlingene til produksjon av bioetanol. En hemmelig rapport fra verdensbanken gjengitt i The Guardian hevder at 75 prosent av veksten i matvareprisene kan tilskrives biodrivstoff. EUs biodrivstoffmålsetting som ble inkludert i Kommisjonens klimapakke lagt frem i januar i år har kommet under sterk kritikk tatt i betraktning av utviklingen på matvareprisene.
15 Drivkreftene bak prisveksten Klimatiske forhold Tørke og flom har ført til underdekning av enkelte avlinger. I Australia har tørke halvert hveteavlingen. Med verdensmarkedet dominert av noen få store produsenter kan selv små endringer i produksjonen til nøkkeleksportører ha betydelig virkning på prisutviklingen. Global oppvarming kan føre til at værforhold får økt betydning for prisutviklingen fremover.
16 Drivkreftene bak prisveksten Eksportrestriksjoner og markedshindrende tiltak At verdensmarkedet for handel med matvarer er et tynt marked der kun en liten andel av den totale produksjonen blir handlet, medfører at eksportbegrensende tiltak i enkelte land kan få stor betydning for utviklingen av verdensmarkedsprisen. Bare syv prosent av den totale risproduksjonen handles internasjonalt. Eksportrestriksjoner på ris hos store risprodusenter som Vietnam og Kina kan dermed ha hatt en større innvirkning på utviklingen i risprisen enn andre forhold.
17 Drivkreftene bak prisveksten Spekulasjon og en svekket dollar Om lag 19 prosent av alle riskontrakter er holdt av ikke-kommersielle investorer, det vil si investorer som kan ha til hensikt å spekulere for profittmaksimering. Økningen i spekulering ut fra profittmulighetene har ført til økt volatilitet på fremtids- og spotmarkedene for landbruksprodukter.
18 Drivkreftene bak prisveksten Spekulasjon og en svekket dollar Kursfallet til USD har også bidratt til å presse prisene. Virkningen av vekslingskursen har medført at prisveksten for produkter omsatt i USD fremstår som ekstremt høy. Tabell 1: Vekst i hveteprisen, justert for dollarfall og inflasjon. Endring i prosent, januar 2000 januar 2008 Hvete, USD/tonn - nominell +240 % Hvete, USD/tonn - inflasjonsjustert +172 % Hvete, EUR/tonn - nominell +134 % Kilde: Baltzer, Hansen og Lind, 2008
19 Inflasjon i EU De økte prisene på landbruksprodukter og andre råvarer har bidratt til å øke inflasjonen i EU. Matvareinflasjonen (utenom tobakk og alkohol) i EU har økt fra 2,7 prosent per år i juni 2007 til 6,9 prosent i juni Prisveksten har vært mest markant på bearbeidede produkter.
20 Inflasjon i EU Den gjennomsnittlige økningen i matvareprisene på konsumentnivå i EU-27 som har kommet som et resultat av prisøkningen på landbruksprodukter i perioden mellom februar 2007 og februar 2008, er beregnet til fem prosent, noe som har redusert den gjennomsnittlige kjøpekraften til en EU-husholdning med 0,7 prosent.
21 Inflasjon i EU Høye priser har bare unntaksvis ført til bedre kår for produsentene. Kornprodusenter har kunne dratt nytte av situasjonen. Kjøtt- og melkeprodusenter har tapt på høye forpriser. Landbrukets sesongbetoning gjør det vanskelig for bøndene å møte den økende etterspørselen raskt nok.
22 Kommisjonens tiltak EU-kommisjonen har presentert tre komplementære tiltak mot prisveksten: Tiltak for å mildne de kortsiktige virkningene av matvareprisveksten. Tiltak for å øke tilgangen til landbruksprodukter på lengre sikt. Tiltak for å bidra til en global handling for å takle virkningen på de fattigste delene av befolkningen verden rundt.
23 Kommisjonens tiltak Tiltak mot høye matvarepriser på kort sikt Kommisjonen har etablert seks områder for tiltak mot virkningen av matvareprisveksten på kort sikt: Overvåking av prisutviklingen. Justeringer i Den felles landbrukspolitikk. Tiltak for de mest ressurssvake samfunnsgruppene. Utredning av funksjonaliteten til verdikjeden for matvarer. Tiltak mot markedsforstyrrende elementer. Analyse av rollen til spekulative investeringer i prisveksten.
24 Kommisjonens tiltak Tiltak for å sikre matforsyningen på lengre sikt På lengre sikt vil EU-kommisjonen sette i gang tiltak knyttet til: EUs biodrivstoffmålsetting. Styrking av landbruksrelatert forskning. Opprettholde en årvåken, men åpen GMO-politikk. Kommisjonen mener tiltak innen disse områdene er viktige for å øke tilgangen på landbruksprodukter og dermed sikre matforsyningen.
25 Kommisjonens tiltak Tiltak for å bidra til global handling Økningen i matvareprisene rammer først og fremst utviklingsland og fattige lag av befolkningen. For å motarbeide de negative effektene av en varig prisoppgang er det nødvendig med internasjonalt samarbeid. Kommisjonens handlingsplan nevner flere områder der internasjonal handling kan bidra til å motvirke en matvarekrise.
26 Kommisjonens tiltak Tiltak for å bidra til global handling Kommisjonen fremhever blant annet viktigheten av å: Fullføre Doha-forhandlingsrunden i WTO Styrke toll- og kvotefri markedsadgang for de minst utviklede landene. Økte investeringer i rural utvikling, matvaresikkerhet, landbruk og styrking av politiske institusjoner. Forhindring av konflikter over knappe ressurser.
27 Oppsummering Befolkningsvekst, urbanisering og velstandsøkning vil fortsette å øke etterspørselen etter landbruksprodukter. Samtidig vil klimaendringer som følge av global oppvarming kunne ha vesentlig virkning på produksjonen. En situasjon der landbruksproduksjonen ikke klarer å holde følge med etterspørselen har kommet som et resultat av en global brist på investeringer i landbruket et område det haster å øke fokus på. Med andre ord er det lite som tyder på at matvareprisene vil synke tilbake til de historisk lave nivåene de har ligget på de siste tretti årene. EU-kommisjonen gir med noen av sine tiltak inntrykk av å bevege seg i riktig retning på dette området, men løfter må følges opp med handling om de skal være av betydning.
28
Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet
Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet 03.09.2008 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4
DetaljerLandbrukets Utredningskontor. Økte matvarepriser. Underliggende årsaker og virkningen i EU. Anders Andgard
Landbrukets Utredningskontor Økte matvarepriser Underliggende årsaker og virkningen i EU Anders Andgard Notat 4 2008 Forord Etter en langvarig periode med lave priser, har verdensmarkedsprisene for flere
DetaljerMatproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad
Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i
DetaljerInternasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge
Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver
DetaljerFinnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo
Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo 03.09.08 Drivere i det globale spillet Etterspørselssida Demografi Økonomisk utvikling Energimarkedene Kvantumsmarked
DetaljerUtvikling i internasjonale råvaremarkeder
Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall
Detaljermatvareprisene ZERO-RAPPORT 2009 årsaker til prisstigningen og prisprognoser frem til 2030 Cedric Baum
matvareprisene årsaker til prisstigningen og prisprognoser frem til 2030 ZERO-RAPPORT 2009 Cedric Baum Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er en miljøstiftelse som skal bidra til å begrense klimaendringene
DetaljerMatvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov
Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele
DetaljerInternasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.
Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Mai 2015 Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 1 Det
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerOECD-FAO Agricultural Outlook 2011. OECD-FAO Utsikter for landbruket 2011. Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk
OECD-FAO Agricultural Outlook 2011 Summary in Norwegian OECD-FAO Utsikter for landbruket 2011 Sammendrag på norsk Dette er den syttende utgaven av Utsikter for landbruket og den syvende utgaven utgitt
DetaljerSvensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS
Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter
Detaljer...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang
...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de
DetaljerECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad
ECN260 Landbrukspolitikk - Hvorfor eget emne? Hvorfor fortjener dette politikkområdet et eget kurs? - Hva er «politikk»? Definisjoner - Hvordan? - Opplegget 2018 Sigurd Rysstad Tittel på presentasjon Norges
DetaljerOmverdenen til norsk landbruk og matindustri
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 17.02.2011 Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Program Introduksjon ved Ola Chr. Rygh Rapporten presenteres:
DetaljerLandbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013
Landbruksmarkedene ute og hjemme i 2012 25. februar 2013 Program 13:00 Første del Velkommen, Marit Jerven Utviklingen i verdens matproduksjon, Elin Røsnes Korn avlingssvikt og høye priser, Mona N. Østby
DetaljerNok mat til alle og rent vann.
Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om
DetaljerInternasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom
Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom Kurs i landbrukspolitikk NL medlemsmøte 19. februar 2019 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Størrelsen på verdenshandelen med mat 10-15
DetaljerPrognoser for marked, produksjon og inntekt for landbrukssektoren i EU
Landbrukets Utredningskontor Prognoser for marked, produksjon og inntekt for landbrukssektoren i EU 2008-2015 Anders Andgard Notat 1 2009 Forord Notatet presenterer prognoser for landbrukssektoren i EU
DetaljerMatvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling
Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3
DetaljerEndringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08
Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Disposisjon Hva har skjedd Hva skjer og hvorfor Blaff -- eller Cheap no more? (The Economist) 2 Det kongelige
DetaljerBærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg
Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig
DetaljerRetten til mat er en menneskerett
Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder
DetaljerOmverdenen til norsk landbruk og matindustri
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 17.02.2010 2010 Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Program Introduksjon ved Ola Chr. Rygh Rapporten
DetaljerMakrokommentar. November 2018
Makrokommentar November 2018 Blandete novembermarkeder 2 November var i likhet med oktober en måned med store svingninger i finansmarkedene, og temaene er stadig politisk usikkerhet, handelskrig og svakere
DetaljerGlobal oppvarming: En framtid du ikke vil ha
Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Thomas Cottis Høgskolelektor, bonde og klimaekspert Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer
DetaljerLandbrukspolitiske veivalg
Landbrukspolitiske veivalg Forelesning i ECN 260 Landbrukspolitikk Handelshøyskolen NMBU 14. november 2018 Eystein Ystad 14.11.2018 1 SÆRPREG VED LANDBRUKSPRODUKSJON Biologisk produksjon Jord, planter,
DetaljerMakrokommentar. August 2019
Makrokommentar August 2019 Svake august-markeder Det ble en dårlig start på måneden da det 1. august, via Twitter, kom nyheter om eskalering av handelskrigen mellom USA og Kina. Markedsvolatiliteten økte,
DetaljerHvor står forhandlingene mellom Mercosur og EFTA?
Hvor står forhandlingene mellom Mercosur og EFTA? Fagdirektør Magnar Sundfør Agri Analyse 1 Dagsorden Handel med varer EFTAs handelsavtaler og norske bilaterale avtaler Handtering av jordbruksprodukter
DetaljerMed dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var:
Oljeprisen faller videre Uendret rente fra Norges Bank men nedjustering i rentebanen Svak forventet produksjonsvekst Svak konsumentindeks Litt opp på arbeidsledigheten Lave / Fallende renter Svak NOK og
DetaljerMarkedsrapport 3. kvartal 2016
Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene
DetaljerTilbud og etterspørsel av jordbruksvarer... 25
Forord... 11 Forkortelser.... 15 Kapittel 1 Vil jordbruket lykkes?... 17 Utfordringen i dag... 19 Problemstillingene... 23 Kapittel 2 Tilbud og etterspørsel av jordbruksvarer... 25 Hvor dyrkes hva?...
DetaljerKan jordbruket fø en verden med økt kjøpekraft og mindre olje? kampen om jordressursene. Chr. Anton Smedshaug
Kan jordbruket fø en verden med økt kjøpekraft og mindre olje? kampen om jordressursene Chr. Anton Smedshaug Disposisjon Bakgrunnen for fallende priser 1865-2005 Den nye kampen om ressursene Utfordringene
DetaljerMakrokommentar. Juli 2017
Makrokommentar Juli 2017 Flere børsrekorder i juli Oslo Børs var en av børsene som steg mest i juli, med en månedlig oppgang på 4,9 prosent og ny toppnotering ved utgangen av måneden. Høyere oljepris og
DetaljerSKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien
SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og
DetaljerFylkeshuset i Hordaland, Bergen
Fylkeshuset i Hordaland, Bergen Familielandbruk i globalt perspektiv Av totalt 570 mill. gårdsbruk er mer enn 500 mill. familiebruk, dvs. ca. 90 % 70-80 % av verdens totale jordbruksareal drives i dag
DetaljerBREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014
BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 Markedsutvikling November så lenge ut til å bli en bli en måned uten store hendelser i finansmarkedene. Mot slutten av måneden ga imidlertid Oslo Børs etter for trykket
DetaljerUtfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad
Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de
DetaljerØkologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk?
Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal 14.01.09 Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk? Hovedtrekk i handlingsplanen Veien videre; Nisje eller spydspiss? Mål for matproduksjonen
DetaljerØkonomi. mandag 29. april 13
Økonomi Penger erstatter tidligere byttehandel Skiller mellom privatøkonomi og offentlig økonomi Økonomi består av inntekter, utgifter og prioriteringer Inntekter I 2004 var 76% av arbeidsstokken ansatt
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerMarkedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date
Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder
DetaljerUtfordringer og muligheter
Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark
DetaljerVeidekkes Konjunkturrapport
Veidekkes Konjunkturrapport 20. september 2010 Rolf Albriktsen Direktør Strategi og Marked www.veidekke.no Disposisjon Viktige observasjoner Internasjonal økonomi Norge Norsk økonomi Bygg og anlegg Sverige
DetaljerStatus for bruken av norske jordbruksarealer
Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp
DetaljerInternasjonal handel og handelsavtaler
Internasjonal handel og handelsavtaler Seminar for NMBU-studenter 25. oktober 2017 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Er internasjonal handel med mat bra? I så fall hvorfor? Handel med mat er bra
DetaljerKlimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB
Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn
DetaljerMakrokommentar. Mai 2015
Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier
DetaljerMarkedsuro. Høydepunkter ...
Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt
DetaljerUtviklingen på arbeidsmarkedet
Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten
DetaljerPrisstigningsrapporten
Prisstigningsrapporten NR. 06-07/2007 www.opak.no EIENDOMSMARKEDET - LEIEPRISUTVIKLINGEN FOR KONTORLOKALER I OSLO-OMRÅDET OG I NORGES STØRSTE BYER side 2/13 Det har vært historisk høy prisstigning på leie
DetaljerAksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK
Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerOm grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2014 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerBIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER
BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER TEMPO konferanse 20. mars 2012 Erik Trømborg Institutt for naturforvaltning, UMB TEMA Hvorfor biodrivstoff? Fordeler og ulemper
DetaljerMakrokommentar. November 2014
Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans
DetaljerVann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød
Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,
DetaljerMånedsrapport Borea-fondene mai 2019
Månedsrapport Borea-fondene Mai 2019 Månedsrapport Borea-fondene mai 2019 MAKROKOMMENTAR Etter en svært god start på året i de fleste markeder, ble mai preget av sell in May and go away, et kjent utrykk
DetaljerÅpen høring i Stortingets næringskomité
Åpen høring i Stortingets næringskomité Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords (Meld. St. 9 (2011-2012)). Representanter fra Spire, Utviklingsfondets ungdom Mari Gjengedal Siv Maren Sandnæs Leder
DetaljerRedusert oljeutvinning og karbonlekkasje
1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,
DetaljerTrygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.
Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,
DetaljerJordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen
Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2018
Makrokommentar Oktober 2018 Rød oktober Oktober var preget av kraftige fall i aksjemarkedene, og normalen denne måneden var en nedgang på mellom 5 og 10 prosent. I flere fremvoksende økonomier falt aksjekursene
DetaljerMakrokommentar. Februar 2019
Makrokommentar Februar 2019 Oppgangen fortsetter Den positive utviklingen i finansmarkedene fortsatte i februar, med god oppgang på mange av verdens børser. Spesielt det kinesiske markedet utmerket seg,
DetaljerBærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Bærekraftig matproduksjon Storfe 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig matproduksjon? Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge
DetaljerOppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %
Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2014
Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske
DetaljerMakrokommentar. Januar 2018
Makrokommentar Januar 2018 Januaroppgang i år også Aksjemarkeder verden over ga god avkastning i årets første måned, og særlig blant de fremvoksende økonomiene var det flere markeder som gjorde det bra.
DetaljerBransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015
Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette
DetaljerBioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree
1 Bioenergipolitikken velment, men korttenkt CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree 1 2 Bioenergi Biodrivstoff (flytende) Flis Pellets (Hel) ved Bioetanol Biodiesel
DetaljerTi års utvikling i prisen på soya, hvete, ris og mais.
Ti års utvikling i prisen på soya, hvete, ris og mais. -En tidsserieanalyse av Anne Sophie Fredriksen Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master i samfunnsøkonomi Universitetet
DetaljerMakrokommentar. November 2017
Makrokommentar November 2017 Amerikanske aksjer videre opp Aksjeoppgangen fortsatte i USA i november, og det var nye toppnoteringer på de amerikanske børsene. Forventninger til lavere skatter, bedre lønnsomhet
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
Detaljer5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS
5 fakta om Norges handel med EU og Europa EØS 1. Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen
DetaljerFinanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/
Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http:///handelshogskolen/ Finanskrisa strukturelle forhold? 2 Finanskrisa (saue)flokkmentalitet?
DetaljerLTLs markedsbarometer
01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene
DetaljerHvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?
Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere
DetaljerAktuell kommentar Nedtur i USA krise eller velkommen avdemping for verdensøkonomien?
Nr. juli 8 Aktuell kommentar Nedtur i USA krise eller velkommen avdemping for verdensøkonomien? Hans Petter Wilse, spesialrådgiver i Norges Bank Pengepolitikk Nedtur i USA krise eller velkommen avdemping
DetaljerOlje i bakken et godt miljøtiltak?
Olje i bakken et godt miljøtiltak? NAEE høstseminar om petroleum i nordområdene 12. november 2009 Haakon Vennemo Problemstilling Er det et godt miljøtiltak å la norsk olje&gass ligge i bakken dersom togradersmålet
DetaljerMATVAREPRISER PÅ LANG SIKT Long Term Food Prices Ola Grindland Institutt for økonomi og ressursforvaltning Masteroppgave 30 stp. 2011 Forord Denne oppgaven er skrevet ved handelshøyskolen ved Universitetet
Detaljerstudere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / 18. august 2011 Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger
DetaljerWTO. http://www.publictendering.com
WTO http://www.publictendering.com WTO-forhandlinger Bakgrunn Urugay-runden 1986, Landbrukssektoren egen landbruksavtale Overgang fra kvotebasert grensevern til et tollbasert importregime Liten grad av
DetaljerHva skjer i gjødselmarkedet? Tromsø, 13. mai 2008
Hva skjer i gjødselmarkedet? Tromsø, 13. mai 2008 Hva skjer i gjødselmarkedet? 1. Markedsutvikling, ressurstilgang og priser nasjonalt og internasjonalt 2. Fosfor - nye gjødslingsnormer og endringer i
DetaljerBiodrivstoff og fattigdom
Biodrivstoff og fattigdom Satsing på biodrivstoff og konsekvenser for matvarepriser ZERO-RAPPORT - November 2007 Vegard Hole Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er en miljøstiftelse som skal bidra
DetaljerMakrokommentar. Januar 2019
Makrokommentar Januar 2019 Januaroppgang i 2019 2 Det ble en frisk start på aksjeåret 2019, med god oppgang på børsene verden over. Spesielt var det amerikanske markedet sterkt, med mellom 7 og 10 prosent
DetaljerValuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015
Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon
DetaljerMakrokommentar. Desember 2017
Makrokommentar Desember 2017 Aksjer og kryptovaluta opp i desember Det var aksjeoppgang i USA også i desember, og nye toppnoteringer for de amerikanske børsene. Oppgangen var imidlertid mer begrenset enn
DetaljerMakrokommentar. September 2018
Makrokommentar September 2018 Septemberoppgang på Oslo Børs Oslo Børs hadde en god utvikling i september og steg 3,5 prosent, ikke minst takket være oljeprisen som økte fra 77 til 83 USD pr. fat i løpet
DetaljerUten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerHALVÅRSRAPPORTER OG REVISJONSBERETNINGER / UTTALELSER OM FORENKLET REVISORKONTROLL
MeldingsID: 431723 Innsendt dato: 25.07.2017 07:00 UtstederID: Utsteder: Instrument: - Marked: Kategori: Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg: Tittel: Meldingstekst: NHY Norsk Hydro ASA XOSL HALVÅRSRAPPORTER
DetaljerEuropakommisjonens vinterprognoser 2015
Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske
DetaljerOmverdenrapport 2015. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri RAPPORT NR. 2 / 2016 12.2.2016
Omverdenrapport 2015 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri RAPPORT NR. 2 / 2016 12.2.2016 Rapport: Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015 Avdeling: Avdeling handel og industri Dato:
DetaljerKunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN
Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale
DetaljerKorn og konjunktur 2015
Korn og konjunktur 2015 Gode avlinger nasjonalt og globalt; Usikre utsikter Astrid Een Thuen Hanne Eldby Rapport 1 2015 Forfatter Tittel Utgiver Utgiversted Astrid Een Thuen og Hanne Eldby Korn og konjunktur
DetaljerSamfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking
Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen Christine Hvitsand, Telemarksforsking hvitsand@tmforsk.no 1 Utvikling av kjøttforbruket FN Miljøprogram (UNEP), FAO og World
DetaljerHovedstyremøte. 25. juni Ulike indikatorer for prisvekst. Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2002 mai Vektet median
Hovedstyremøte. juni Ulike indikatorer for prisvekst Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar mai KPI prosent trimmet snitt, Vektet median, KPI-JAE ) -, -, ) KPI-JAE: KPI justert for avgiftsendringer og uten
DetaljerE 2019E 2020E
Investeringsvurdering ABB er et teknologisk ledende industriselskap som er sterkt posisjonert innen vekstområder som industriroboter og industriell automatisering. ABB har levert stabilt gode resultater
DetaljerMyter og fakta om biodrivstoff
Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til
DetaljerHovedstyremøte. 23. april Referansebanene i PPR 1/08 med usikkerhetsvifter. Prosent. Styringsrente. Produksjonsgap KPI
Hovedstyremøte. april Referansebanene i PPR / med usikkerhetsvifter. Prosent 9% 7% % % 9 Styringsrente 7 7 9 KPI 9 7 Produksjonsgap - - - 7 9 KPI-JAE - - - - 7 9-7 9 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Pengepolitisk
Detaljer