Markedsrapport 3. kvartal 2016

Transkript

1 Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene som følge av negative utsikter og økt usikkerhet. Oppfatningen snudde fort til å håpe at Brexit først og fremst påvirker Storbritannia, og at den første markedsreaksjonen etter at beslutningen ble kjent, var for stor. Til tross for at den siste tids nøkkeltall for Storbritannia har vært noe svake, steg det britiske aksjemarkedet i juli. Noe av forklaringen ligger i pundsvekkelsen som gjør britiske selskaper mer konkurransedyktige. I tillegg ventes det økte offentlige investeringer og at den engelske sentralbanken vil kutte renten og fortsette en ekspansiv pengepolitikk i lang tid fremover. Sommeren var uvanlig rolig og aksjemarkedene beveget seg nokså sidelengs i august. Ved utgangen av august hadde det vært 38 handledager på rad med mindre enn én prosent endringer i indeksverdien opp eller ned. Årsaken til dette er vel en kombinasjon av få store overraskelser den siste tiden, samt roligere markeder i ferieperioden. Investeringsanslag for petroleumsnæringen i Norge for 2017 kom noe lavere enn tidligere anslag. Investeringene innen utvinning av olje, gass og rørtransport ansås til 150,5 mrd. kr. Reduksjonen i disse anslagene kommer på toppen av et fall i investeringene i fjor på 15 %. Arbeidsledigheten i Norge har så langt klart seg relativt bra, til tross for nedgangen i oljeinvesteringene. Boligprisene her til lands fortsetter å stige. Fra juni til juli steg prisene med 1,0 % når man justerer for sesongvariasjoner. Siste 12 måneder har prisene steget med hele 8,8 %. De regionale forskjellene i prisutviklingen øker. Ytterpunktene siste 12 måneder er Oslo, der prisene steg med 15,2 % og Stavanger, der prisene falt med 6,3 %. Etter noen rolige måneder i aksjemarkedet var volatiliteten tilbake i september. I løpet av måneden opplevde vi svingninger på +/- 2 % for de brede indeksene, blant annet grunnet enighet i OPEC om kutt i oljeproduksjon og usikkerhet rundt søksmål mot storbanken Deutsche Bank. 1

2 Den kanskje viktigste økonomiske hendelsen i Norge sist kvartal var sentralbankmøtet 22. september. Styringsrenten ble som ventet holdt uendret på 0,5 %. Den største overraskelsen var at sentralbanken nå signaliserer at det er relativt liten sannsynlighet for at renten skal settes ytterligere ned. I sommer var det høy sannsynlighet for at nok et rentekutt ville komme, men det kan nå se ut til at vi har nådd rentebunnen. Samtidig signaliseres det at styringsrenten trolig vil holdes på dagens nivå i lang tid. Overraskende høy inflasjon den siste tiden, samt noe høyere økonomisk vekst og kapasitetsutnyttelse taler for uendret rente. I tillegg kan stadig stigende boligpriser føre til ubalanser i det finansielle systemet. Samtidig er veksten i norsk økonomi moderat og kapasitetsutnyttelsen under normalnivået. Kronen styrket seg mot euroen og dollar like etter rentemøtet. Mot slutten av måneden har kronen styrket seg videre som følge av stigende oljepris. Oljeprisen steg med rundt USD 3 per fat på tampen av måneden. Bakgrunnen for økningen er at OPEC avholdt et ekstraordinært møte, der medlemslandene kom til enighet om å redusere oljeproduksjonen med 0,5-1,0 millioner fat per dag. Om produksjonskuttet overholdes vil det føre til en tidligere balanse mellom tilbud og etterspørsel i oljemarkedet. Hvert enkelt OPEC-land ønsker å produsere mest mulig olje, så det vil trolig føres tøffe forhandlinger for å fordele produksjonskuttene. Det er tydelig at forventningene til enighet rundt produksjonskutt i dette møtet var små siden markedsreaksjonen ble så stor. Kronen styrket seg og oljetunge Oslo Børs steg på nyheten. 2

3 Kvartalet endte med en oppgang på 5 % for Oslo Børs. Verdensindeksen var også opp 5 % i lokal valuta, men styrkelsen av norske kroner gjennom kvartalet førte til en avkastning i NOK på kun 0,1 % målt i NOK. Renter og valuta Den engelske sentralbanken valgte å holde styringsrenten uendret i sitt første julimøte etter Brexit-beslutningen. Det er ventet at det vil ta noe tid før de negative økonomiske konsekvensene av Brexit kommer og sentralbanken har dermed trolig tid til å avvente situasjonen. Den amerikanske sentralbanken holdt også styringsrenten uendret i juli. Amerikansk økonomi er i bedring, og spesielt arbeidsmarkedet viser en sterk utvikling. Markedet forventet at renten vil holdes lav lenger enn det sentralbanken tidligere har signalisert. Den amerikanske sentralbanksjefen Janet Yellen holdt en viktig tale 26. august om sentralbankens pengepolitiske virkemidler. Talen ble fulgt med stor interesse av markedsaktørene fordi de håpet på ny informasjon om utviklingen til styringsrenten. Sentralbanken nærmer seg sin målsetting når det gjelder full sysselsetting og prisstabilitet. Men samtidig legges det vekt på at investeringsnivået forblir lavt, og at dollarstyrkingen gjør det vanskelig for eksport-orienterte bedrifter. Markedsaktørenes forventninger til renteheving ved neste sentralbankmøte i september økte, men majoriteten tror fremdeles at neste renteheving kommer i desember, dvs. etter presidentvalget. Det er et stort sprik mellom analytikernes forventninger og sentralbankens anslåtte utvikling. Analytikerne tror på rundt en renteheving i året de nærmeste par årene, mens sentralbanken ligger en god del høyere. 3

4 Den amerikanske sentralbanken valgte å holde renten uendret på sitt møte 21. september, men signaliserte at neste renteheving nærmer seg. Utviklingen i arbeidsmarkedet er fortsatt positiv og veksten i økonomisk aktivitet har tatt seg opp. Privat forbruk er sterkt, mens industriens investeringstakt er svak. Inflasjonen holder seg under målet på to prosent årlig rate, men dette skyldes delvis fallet i energipriser og billigere import som følge av en sterkere dollar. Tre av ti sentralbankmedlemmer stemte for renteøkning på møtet i september, så det ligger i kortene at renten er på vei opp. Men markedets forventninger til takten på rentehevinger har falt. Konsensus er dermed at renten skal opp, men i et saktere tempo enn tidligere antatt. Også i Japan ble det avholdt sentralbankmøte i september. Styringsrenten ble holdt uendret på - 0,10 %. Men det ble gjort endringer i pengepolitikken. Sentralbanken vil fremover kjøpe nødvendig beløp av obligasjoner for å holde tiårsstatsrenten rundt 0 %. Tidshorisonten for å nå inflasjonsmålet på to prosent ble også omformulert. Dette kan tolkes som en erkjennelse av at det for øyeblikket synes vanskelig å få hevet inflasjonen på kort sikt. Det blir stadig mer fokus på pengepolitikken som føres internasjonalt. Lave og til og med negative styringsrenter i kombinasjon med enorme kvantitative lettelser i form av obligasjonskjøp ser ikke alene ut til å få opp inflasjonen. Mer ekspansiv finanspolitikk, samt strukturelle reformer ser ut til å presse seg frem i flere økonomier. 4

5 Hva tror vi om markedene de nærmeste månedene? I vår allokering for de nærmeste tre måneder er vi nå nøytrale til norske aksjer. Utenlandske aksjer gis en liten undervekt som følge av den siste tids oppgang, og at det er vanskelig å se hvordan selskapsinntjeningen skal bedres fra dagens nivå. Aksjer innen fremvoksende markeder forblir nøytralvektet. For obligasjoner har vi en undervekt for utenlandske obligasjoner og en overvekt for norske obligasjoner. Vi går nå nøytralt til globale høyrenteobligasjoner. Vi tror den relativt gode løpende avkastningen gir en god kompensasjon for risikoen for denne typen obligasjoner. Pengemarkedsfond får nøytralvekt. 5