BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER"

Transkript

1 BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER TEMPO konferanse 20. mars 2012 Erik Trømborg Institutt for naturforvaltning, UMB

2 TEMA Hvorfor biodrivstoff? Fordeler og ulemper Status for biodrivstoff Teknologiske hovedretninger Globalt potensial Mat vs energiproduksjon Potensial og muligheter i Norge Oppsummering

3 HVORFOR BIODRIVSTOFF? Argumenter for: Fornybar energi Kan brukes i dagens forbrenningsmotorer med få tilpasninger Høy energite het rekkevidde på biler, fly, båter På markedet i dag Gir reduserte CO 2 utslipp i politiske regnskaper og over tid også i atmosfæren Verdiskaping +? - Argumenter mot: Konvertering av biomasse til drivstoff har lav energieffektivitet Dyr metode for å redusere klimagassutslippene Lang tilbakebetalingstid for CO 2 Begrenset potensial Gir økt konkurranse om arealer og biomasse matvarepriser/ sikkerhet, sult Økt biomasseuttak/ produksjon negativt for biodiversiteten, vannkvalitet, jordsmonn Umoden teknologi, bruk i Norge må foreløpig basere seg på import Lokal forurensning, lagringsegenskaper mv

4 STATUS 1,8 % av det globale drivstoff forbruket i 2008 Tilsvarer ca 3% av global matvareproduksjon Ca 32% av maisproduksjonen i USA, 58% av sukkerroer i Brasil, 60% av rapsproduksjonen i EU går til biodrivstoff (2008) EU mål: 10% biodrivstoff i På global basis kan biodrivstoff utgjøre 5 6% av oljeforbruket i 2030 (EIA) Ulike scenarier for kostnader for andre generasjon: Econ Pøyri: 7 11 kr/liter bensin/diesel eqv. ( øre/kwh) IPCC SRREN: 3,2 4,6 kr/liter (33 46 øre/kwh) med biomassekostnader på 3 14 øre pr kwh

5 Første generasjon (biodiesel og bioetanol) Laget av jordbruksprodukter (mais, raps, sukker) eller fettholdig avfall Tilgjengelig på markedet i dag Begrenset råstoffpotensial i Norge (lite dyrket areal + jordbrukspolitikk) Begrenset CO 2 potensial Bekymringer rundt tilgang på råstoff, påvirkning på biodiversitet, effekt på matvarepriser 5

6 Andre generasjon biodrivstoff Biodiesel og etanol fra cellulose Lages av råvarer som ikke brukes til mat (cellulose fra skogråstoff, avfall, alger) = større energipotensial Større CO 2 potensial Ingen direkte konkurranse med mat Mange teknologiske retninger i testpilot demofaser Ser ut til å bli en utvikling mot svært store anlegg rimelig råstofftilgang sentralt På sikt kan opp til ca 45% av energien i biomassen bli drivstoffenergi Fremtidige produksjonskostnader usikre: 7 11 kr/liter = det dobbelte av dagens produksjonskostnader for fossilt drivstoff Planters cellevegg: et svært kompleks, tett og robust nettverk av sukkerpolymerer; lignin kommer i tillegg 6

7

8 Globale ressurser 600 EJ Kilde: SRREN Bioenergy/ipcc 2011

9 TWh Potensialet for bioenergi i Europa (EU-25) Jordbruk Skogråstoff Avfall Kilde: EEA 2006

10 BIODRIVSTOFF OG MATVAREPRISER OECD FAO Agricultural Outlook Ethanol Biodiesel OECD FAO Agricultural Outlook kt mat, mill liter Mat Ethanol Biodiesel

11 BIODRIVSTOFF OG MATVAREPRISER II Matvareprisene økte med 140% fra 2002 til 2007 Pristigningen skyldes en kombinasjon av flere faktorer inkludert økte drivstoff og kunstgjødselpriser og etterspørselen etter biodrivstoff 10 30% av prisstigningen for matoljer og mais skyldes biodrivstoffproduksjon (OECD FAO 2008) Målet med 10% biodrivstoff kan oppnås men medfører en 15% økning i antall mennesker ( mill) som blir utsatt for sult (IIASA 2009) INSTITUTT FOR NATURFORVA LTNING Kan kompenseres ved økt produktivitet i landbruket og bare overskuddet av mat bør brukes til biodrivstoff Produksjon av 2. generasjon på arealer som ikke brukes til mat og forproduksjon gir muligheter for miljømessig bedre løsninger

12 BIODRIVSTOFF OG MAT - NOEN PARADOKSER ØKTE MATPRISER GIR ØKTE INNTEKTER : Jordbrukets utgjør en stor del av økonomien i mange land: 25 50% av BNP Etiopia Malawi Nepal Kenya Sudan 15 25% av BNP Uganda Vietnam Pakistan Albania VESTLIGE LAND KASTER MYE MAT: Avfallsmengden i Norge er større enn skogavvirkningen (10, 9 mill tonn) Ca 30% gjenvinnes 1,8 mill tonn våtorganisk avfall i Norge i 2008, hvorav 1 mill tonn matavfall Mengden husholdningsavfall har økt med 60% siste 10 år

13 BIOMASSEPOTENSIALER I NORGE 16 Teknisk/økonomisk potensiale 14 Dagens bruk for energiproduksjon TWh Kilder: KanEnergi 07, Langerud et al 2007

14 BIODRIVSTOFF I NORGE POTENSIALE OG VERDISKAPING PÅ KORT SIKT Ressurser nok til å doble bioenergiproduksjonen i Norge Skogressursene sentrale på kort og mellomlang sikt, men: Stabil tømmeravvirkning, ca 30% tømmerimport i et normalår Biomassetilgangen bestemmes i stor grad av etterspørselen i skogindustrien Lite som tyder på økt aktivitet hvis ikke tømmerprisene stiger Økt tilgang 4 5 TWh en realistisk ambisjon uten vesentlige endringer i rammevilkårene. En stor andel av dette vi gå til varmeproduksjon de neste 20 årene Vi kan få en vridning fra masse og papir til bioenergi Lite infrastruktur for vannbåren varme og dyr biomasse i biodrivstoffproduksjon en utfordring for biodrivstoff produksjon i Norge

15 PRODUKSJON AV BIODRIVSTOFF I NORGE PÅ LENGRE SIKT (+ 20 ÅR) Høyere oljepriser og teknologisk utvikling gjør produksjon av biodrivstoff mer lønnsomt Biodrivstoff gir høyere klimagassgevinster når det fossile alternativet blir tjæresand, drivstoff fra kull osv Energieffektivisering, urbanisering og ny teknologi kan gi en vridning av bruk av biomasse fra varme til drivstoff og kjemikalier Økt tilgang på biomasse hvis etterspørselen fra papirindustrien reduseres, samlet tilgang avhengig av etterspørsel i trelastindustrien Høyere biomassepriser og mindre oljepenger inn økonomien kan gi økt uttak av biomasse Marine biomasseressurser kan bli lønnsomme å utnytte

16 OPPSUMMERING Lavere energibruk er helt sentralt for å møte energi og klimautfordringene Effektivisering, elektrifisering og mer kollektiv transport bør være de viktigste virkemidlene for en mer klimavennlig transportsektor Det vil være behov for fornybart drivstoff med høy energite het biodrivstoff vil ha en rolle i fremtidens transportsystem (fly, båt, tungtransport, deler av persontransporten Tidsperspektivet for omganget av biodrivstoff bestemmes av teknologiutvikling og politikk Redusert tilgang på fossile energiressurser vil på sikt gi økt etterspørsel etter biomasse til energiproduksjon og større press på arealressursene økte u ordringer med å ivareta matvaresikkerhet, fordelingsspørsmål og biodiversitet

17

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning TEMAER Bærekraftighet Dagens bruk av bioenergi Biomasseressurser Tilgjengelighet og

Detaljer

Myter og fakta om biodrivstoff

Myter og fakta om biodrivstoff Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til

Detaljer

Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge

Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge Erik Trømborg, NMBU KLD seminar 20. januar 2017 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 NOEN DILEMMAER/VURDERINGER Det fornybare samfunnet

Detaljer

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree 1 Bioenergipolitikken velment, men korttenkt CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree 1 2 Bioenergi Biodrivstoff (flytende) Flis Pellets (Hel) ved Bioetanol Biodiesel

Detaljer

Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor

Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor (hans.hoen@umb.no) TEMAER Bærekraftighet - Eksempel skog Bioenergi Ta med

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder

Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder Biomasse er biologisk materiale fra levende eller nylig døde organismer, som trær, avlinger, gress, matavfall, røtter m.m. I sammenheng med

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges

Detaljer

Et konkurransedyktig grønt næringsliv

Et konkurransedyktig grønt næringsliv Et konkurransedyktig grønt næringsliv Akademikernes høstkonferanse 2015 Gisle Løhre Johansen Konserndirektør FoU og Forretningsutvikling Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse

Detaljer

Om drivstoffpyramider og livssyklusanalyser Eric L. Rambech & Valentin Vandenbussche

Om drivstoffpyramider og livssyklusanalyser Eric L. Rambech & Valentin Vandenbussche BIOGASS OG RESTEN Om drivstoffpyramider og livssyklusanalyser Eric L. Rambech & Valentin Vandenbussche Planen Om Endrava Drivstoffpyramider Livssyklusanalyser Produksjon CO 2 Avhending Bruk Om Endrava

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Per Kristian Rørstad Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning

Detaljer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

BIOENERGI. -Teknologier, potensiale, utfordringer. Erik Trømborg, institutt for naturforvaltning

BIOENERGI. -Teknologier, potensiale, utfordringer. Erik Trømborg, institutt for naturforvaltning BIOENERGI -Teknologier, potensiale, utfordringer Erik Trømborg, institutt for naturforvaltning 2111 2005 Plan for forelesningen Kort om utfordringer i det norske energimarkedet Hva er bioenergi? Teknologier

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Forest based bioenergy in Norway: Economic potential, market interactions and policy means

Forest based bioenergy in Norway: Economic potential, market interactions and policy means Forest based bioenergy in Norway: Economic potential, market interactions and policy means SAMSTEMT PROSJEKT NR 969159570 Delfinansiering fra Statkraft SF og Agder Energi as Erik Trømborg og Birger Solberg

Detaljer

Bærekra'ig skogråstoff 0l biodrivstoff i Norge potensial og miljøhensyn

Bærekra'ig skogråstoff 0l biodrivstoff i Norge potensial og miljøhensyn Bærekra'ig skogråstoff 0l biodrivstoff i Norge potensial og miljøhensyn Erik Trømborg, NMBU Zero 28.2.2017 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 BÆREKRAFTIG SKOGBRUK I NORGE? Hva er et bærekrahig

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Hvorfor og hvordan ble Borregaard et selskap i verdensklasse

Hvorfor og hvordan ble Borregaard et selskap i verdensklasse Hvorfor og hvordan ble Borregaard et selskap i verdensklasse Gudbrand Rødsrud Vitenparken, Ås, 10.11.2015 Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS Det handler om å komme inn i den positivt

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 16.06.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? ved Arild Vatn, UMB Innlegg på jubileumskonferansen 28. mai 2009 Innledning Temaene mat miljø klima henger nært sammen Matproduksjonen avhenger av miljøet/klimabetingelsene

Detaljer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi

Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi Helge Berglann Klimaseminar SLF, 16.01.2012 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket

Detaljer

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for

Detaljer

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? Per Kristian Rørstad Inst. for naturforvaltning, UMB Norsk senter for bioenergiforskning Fagdag i fornybar energi, UMB, 20. okt. 2011 MÅLENE FOR FORNYBAR ENERGI/KLIMA

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter

Detaljer

ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN

ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN Skog & Tre 31/5-2011 Torjus Folsland Bolkesjø Institutt for naturforvaltning, UMB Global energibruk i 2008 fordelt

Detaljer

Bioenergi, bærekraft og klima: Hva mener vi med bærekraftig bioenergi?

Bioenergi, bærekraft og klima: Hva mener vi med bærekraftig bioenergi? Bioenergi, bærekraft og klima: Hva mener vi med bærekraftig bioenergi? Foredrag på konferansen Fra skog til bioenergi Tromsø 13.3.2012 Birger Solberg Professor INA/UMB TWh 16 14 12 10 8 6 4 Råstoff-potensialet

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif Skog og klima Skog og Tre 2011 Elin Økstad, Klif Klifs rolle på skog og klima Årlig klimagassregnskap til FNs klimapanel utslipp/opptak Utrede tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 09.09.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Satsing på bærekraftig industri i Norge

Satsing på bærekraftig industri i Norge Satsing på bærekraftig industri i Norge, 16. august 2012 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri 2050 - To viktige politiske visjoner for Norge Bærekraftvisjonen: En politikk som vektlegger en forvaltning

Detaljer

Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard. David Vaaler, senioringeniør miljø/energi

Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard. David Vaaler, senioringeniør miljø/energi Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard David Vaaler, senioringeniør miljø/energi Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse gir høy verdiskaping

Detaljer

"Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter"

Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter "Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter" Tune Rotary 11. Mars 2015 Dag Arthur Aasbø Direktør Organisasjon og samfunnskontakt Borregaard gjennom 125 år Fra manuelt arbeid - til kunnskapsindustri

Detaljer

Hvor mye biomasse og til hvilken pris? Per Kr. Rørstad, MINA/NMBU. Skogbasert biodrivstoff og biokull i Agder

Hvor mye biomasse og til hvilken pris? Per Kr. Rørstad, MINA/NMBU. Skogbasert biodrivstoff og biokull i Agder Hvor mye biomasse og til hvilken pris? Per Kr. Rørstad, MINA/NMBU Skogbasert biodrivstoff og biokull i Agder 20.04.2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Norwegian Centre for Sustainable

Detaljer

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Riktig bruk av biomasse til energiformål Riktig bruk av biomasse til energiformål TREFF Tre For Fremtiden Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruket og Treforsk Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier

Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier Karin Øyaas (PFI) 27.01.2011 PFI Uavhengig forskningsinstitutt Lokalisert i Trondheim, Norge FoU på prosesser/produkter basert på lignocellulose

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Agenda Norges klimamål og status Dagens virkemidler og dems effekt Vedtatte

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Bioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS

Bioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS Bioenergi målsettinger, resultat og videre satsing Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal + 6 C Vi diskuterer som om dette vil skje, - men gjør lite Skogbruket leverer løsninger Mill. m 3. Råstofftilgang

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Høringsinnspill opptrappingsplanen for biodrivstoff

Høringsinnspill opptrappingsplanen for biodrivstoff Klima- og miljødepartementet postmottak@kld.dep.no Høringsinnspill opptrappingsplanen for biodrivstoff Vi viser til høringsbrev og notat av 10.7.17 om endringer i produktforskriften og opptrappingsplanen

Detaljer

BIO-DRIVSTOFF. Morten Simonsen. Vestlandsforsking

BIO-DRIVSTOFF. Morten Simonsen. Vestlandsforsking BIO-DRIVSTOFF Morten Simonsen Vestlandsforsking 8/3/2010 Innhold Innledning... 4 Etanol... 4 Transport... 4 Sukkerroe... 4 Sukkerrør... 6 Hvete... 7 Mais... 9 Etanolestimat fra DeLucchi... 10 Oppsummering...

Detaljer

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Energiproduksjon - Status og utfordringer Energiproduksjon - Status og utfordringer Nordland Fylkeskommunes KLIMA- OG ENERGISEMINAR 26. og 27. februar 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Geir Taugbøl Bodø 26.februar 2009

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden. Avfall i nytt fokus Johnny Stuen

Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden. Avfall i nytt fokus Johnny Stuen Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden Avfall i nytt fokus 29.3.17 Johnny Stuen Vi vil overlevere byen til neste generasjon i en bedre miljøtilstand enn vi selv overtok den Oslos bærekraftvisjon 50%

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor BIOJETFUEL FRA SKOG Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig BÆREKRAFTIG

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot 2050 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Seminar 4. mai 2009 18 16 14 Alle land

Detaljer

Enovas (nye) satsing mot industrien. Norsk Energis årsmøte 2010 Marit Sandbakk, Områdeleder Industri Enova

Enovas (nye) satsing mot industrien. Norsk Energis årsmøte 2010 Marit Sandbakk, Områdeleder Industri Enova Enovas (nye) satsing mot industrien Norsk Energis årsmøte 2010 Marit Sandbakk, Områdeleder Industri Enova Utgangspunkt for Enovas utvikling av sitt tilbud til industrien Utviklingen i industriens energibruk

Detaljer

LUFTFARTSKONFERANSE 11.03.2014 BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi

LUFTFARTSKONFERANSE 11.03.2014 BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi LUFTFARTSKONFERANSE 11.03.2014 BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi GJENNOMGANG AV: Mål med prosjektet Metode og prosess

Detaljer

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo 03.09.08 Drivere i det globale spillet Etterspørselssida Demografi Økonomisk utvikling Energimarkedene Kvantumsmarked

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet 03.09.2008 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4

Detaljer

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus Oppland fylkeskommune, Konferanse Strategisk kollektivplan 2. juni 2016 Pernille Aga, prosjektleder Fossilfri 2020, Ruter Ruter bestiller

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Tømmer på tanken når erstatter det mat på tanken?

Tømmer på tanken når erstatter det mat på tanken? Tømmer på tanken når erstatter det mat på tanken? Klaus Schöffel NHO næringspolitisk seminar, 16.10.2008 Oktober 2008 Tilbakeblikk: Mat på tanken Rudolf Diesel: "the "the engine can can be be fed fed with

Detaljer

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Detaljer

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse.

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse. Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse. Heidi S. Nygård, PhD-student (heidi.nygard@umb.no) Samling i Energinettverket, Jægtvolden Fjordhotel Fredag 9. september 2011 Bakgrunn 2003 2006 Høgskolen

Detaljer

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2

Detaljer

Veien til et klimavennlig samfunn

Veien til et klimavennlig samfunn Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol Vincent Eijsink & Svein Horn Universitet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap http:///ikbm/ http://pep.umb.no

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer