Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030"

Therese Andresen
8 år siden
Visninger:

1 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk Avd.dir. Toril Borvik

2 Administrasjonsbygget på Haraldrud

3 Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon Energiforbruk som følge av tjenesteproduksjon Energiproduksjon fra avfall Matavfall til biogass Restavfall til fjernvarme Deponigass til energi

4 Visjon: Renovasjonsetaten (REN) Fremtidsrettet verdiskapende avfallshåndtering Ansvarsområde: Kap selvkost: RENs forvaltningsdel skal ivareta kommunens ansvar og myndighet innen den tvungne kommunale renovasjon (husholdningsavfall) på en miljø- og kostnadseffektiv måte. Kap næring: Tilbudet til næringslivet er rettet mot næringsdrivende med mindre mengder avfall, som kan levere med samme mottaksbetingelser som for husholdningene. I tillegg har kommunen tilbud til næringslivet for levering av mindre mengder farlig avfall.

6 Henteordning: Tjenesteproduksjon i tall Ca 7 mill tømminger per år/ per uke husstander med to typer avfallsbeholdere Bringeordning: Over besøk på 2 store og 7 minigjenbruksstasjoner /hageavfallsmottak + 1 mobil 846 returpunkter for glass og metall (desember 2013) 44 miljøstasjoner for farlig avfall Bydelsinnsamling for farlig avfall m/ca 1000 stoppesteder 1 gang/år Juletreinnsamling hver januar m/ ca 1000 stoppesteder Flere ordninger vurderes

7 Avfallspyramiden/Avfallshierarkiet Husholdningsavfall 2013: 2 % til ombruk 37 % til materialgjenvinning 58 % til energigjenvinning 3 % til deponi 360 kg avfall per innbygger Mål: 50 % materialgjenvinning Maks 0,3 % farlig avfall Doble ombruksandelen

8 Restavfallsbeholderen ,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 2,1 2,4 3,9 47,5 35,0 50,2 3,5 1,4 1,4 26,8 26,3 22,9 19,4 15,8 11,6 10,7 8,6 10,4 5,0 4,8 9,4 5,1 13,8 28,2 5,2 27,6 20,9 20,8 20,2 12,2 22,7 4,7 34,2 32,5 29,2 33,7 82,0 91,1 97,4 58,5 64,1 68,2 56,2 7,9 9,2 4,5 6,0 5,9 13,8 6,1 9,7 4,5 6,6 12,1 4,5 5,3 5,5 33,3 32,8 32,7 28,0 33,2 34,8 41,5 kg/innb kg/innb kg/innb kg/innb kg/innb kg/innb kg/innb ,1 EE-avfall og farlig avfall Papir, papp og kartong Glass-/metallemballasje Plastemballasje i blå poser Plastemballasje i restavfallet Plastemballasje til emb. Matavfall i grønne poser Matavfall i restavfallet Tekstiler Hageavfall/planterester Restavfall/øvrig

9 Utvikling i tonn og besøk på gjenbruksstasjonene

10 Trender Befolkningsvekst økte avfallsmengder Framskrivning avfall nasjonalt (SSB): Avfallsmengdene vil øke parallelt med økonomisk utvikling (BNP) Vekst i husholdningsavfall 49 % fra 2010 til 2020 Bygg- og anleggsavfall vil øke med 69 % fram mot 2020 (inkl sammensatte materialer med farlig avfall) Sammensetning avfall fordeling av materialer nokså uforandret Andelen papir vil avta noe Andel betong vil øke

11 Energibruk i REN 2030: Kommunalt ansvar for husholdningsavfall gjelder Kommunen ivaretar koordinering av innsamling og håndtering av ulike avfallstyper Godt utbygd infrastruktur for ulike bosteder Optimal plassering av bringeordninger Økt regionalt samarbeid for å videreutvikle tjenestetilbudet Tilbud om tjenester til mindre næringsvirksomheter Ønsket effekt: redusert energibruk ved effektivisering av administrasjon (bygg) og transport/logistikk Gap: REN jobber kontinuerlig med forbedring og utvikling av sine tjenester og vil fortsette med dette også fram mot 2030

12 Tiltak - Energibruk Tiltak: Overgang til miljøvennlig drivstoff for flere kjøretøy Stille miljøkrav i nye kontrakter for innsamling Innføre system for adgangskontroll på gjenbruksstasjonen muliggjør regionalt samarbeid/bedre utnyttelse av infrastruktur Utredninger av teknologiske løsninger forbedre/effektivisere innsamling, som for eksempel avfallssug og andre nedgravde løsninger

13 Grønn energi fra avfall

14 Matavfall blir til biogass og biogjødsel Hver osloborger kaster 90 kg matavfall hvert år! 2013: 34 kg matavfall per innbygger mål om minst 50 kg/innb i 2018 Grønne poser med matavfall sendes til biologisk behandling på Nes Kapasitet: t/år Biogass til 135 busser Biogjødsel til 100 mellomstore gårder

15 Energiproduksjon fra matavfall og trevirke 2030 Biologisk avfall Mest mulig matavfall blir sortert og omgjort til biogass og biogjødsel Restavfall ettersorteres for økt materialgjenvinning Trevirke til varmeproduksjon vinter og biogass/drivstoff sommer, gjelder også stammer/røtter fra hageavfall Ønsket effekt: Økt tilgang på fornybart drivstoff fra 2.generasjons bioressurser Smart, behovsstyrt energiproduksjon begrense energitap sommer

16 Tiltak Produksjon/biologisk avfall Gap: I 2013 ble tonn matavfall fra husholdningene sendt til biologisk behandling (23 %). Mål om utsortering av minst 60 % matavfall i tonn blandet trevirke fra gjenbruksstasjonene i Potensiale for bedre utnyttelse av denne bioressursen. Tiltak: Økt kildesortering av matavfall gjennom kommunikasjonstiltak (evt utrede muligheter for biogass fra restavfall) Påvirke markedet/etterspørre gode nedstrømsløsninger for energiutnyttelse av trevirke (varme, biogass)

17 Restavfall blir til varme Levert fra REN til energigjenvinning i 2013: tonn restavfall fra husholdningene tonn restavfall fra næring tonn brennbart fra gjenbruksstasjonene

18 Energiproduksjon fra restavfall 2030 Restavfall Fortsatt store mengder restavfall som leveres til energigjenvinning Optimal utnyttelse av regional infrastruktur Renere kvalitet på restavfallet mer avfall er utsortert til ombruk og materialgjenvinning Ønsket effekt: Økt andel fornybar energi som drivstoff og i fjernvarmenettet Større tilgang på energi-rest (reject) fra ettersortering og forbehandling

19 Tiltak Produksjon/restavfall Gap: Avfallsanalysen viser at restavfallet inneholder 70 % avfall som i teorien kan kildesorteres potensial for økt materialgjenvinning Tiltak: Se på muligheter for regionalt samarbeid om materialgjenvinning mer ombruk og materialgjenvinning lokalt Utrede muligheter for ettersortering av restavfall til materialgjenvinning, biogass og deretter energirest Bedre utsortering av for eksempel plast bidrar til at fjernvarmen blir mer klimavennlig

20 Grønmo miljøpark Grønmo miljøpark

21 Grønmo deponi Deponi (i avslutningsfase) med anlegg for uttak av deponigass og håndtering av sigevann Start av deponidrift i 1969 Mottak av avfall til deponi avsluttet Mottak av slagg og lettere forurensede masser for oppfylling fram til Deponiet dekker totalt areal på 538 daa (ca 75 fotballbaner) og inneholder ca 7 mill m 3 avfallsmasser

22 2030 Deponigass Energiproduksjon fra Grønmo Mest mulig gass fra nedlagte deponier blir brukt til energiproduksjon Gap: 6 mill Nm 3 deponigass oppsamlet fra Grønmo i 2013 (35 % metan innhold) hvorav 4,3 mill Nm 3 gikk til energiproduksjon 4,9 GWh strøm og 1,1 GWh fjernvarme (mengde deponigass avtar med 5-11 % per år pga nedbrytning) Kan samle opp mill Nm 3 gass i meruttak fram mot 2030 dersom gassanlegget oppgraderes Tiltak: Oppgradere gassanlegg på Grønmo slik at mer gass kan utnyttes til energiproduksjon samt minimere klimagassutslipp (metan= 21xCO 2 ) Senkning av sigevannsstanden i deponiene på Grønmo (vil øke gassuttaket)

23 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Utfordringer med innsamling av avfall

Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon