Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor

Transkript

1 Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor (hans.hoen@umb.no)

2 TEMAER Bærekraftighet - Eksempel skog Bioenergi Ta med hjem beskjed

3 Bærekraftighet «En bærekraftig utvikling skal ivareta den nåværende generasjons behov, uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov» (Brundtlandkommisjonen Vår felles framtid 1987) Bærekraftig biomasseproduksjon utfordringer Skog : avskoging (Indonesia, Brasil), naturmiljø&biomangfold, klimaendringer? Jord : erosjon, jordstruktur (pakking og mangel på organisk materiale), forurensing (tungmetaller og pesticider), saltopphoping, klimaendringer? Vann og hav : forurensing, felles forvaltning overfiske, klimaendringer?

4 Kilde : FAO 2005, Global FRA

5 Kilde : FAO 2005, Global FRA

6 Bærekraftighet skog Skog globalt (Kilde : FAO 2005 Global Forest Resoruce Assessment) Areal : 4*10 9 hektar Trend svakt minkende (Norge 7,5*10 6 hektar, 1,9 ) Volum trevirke : 434*10 9 m 3 Trend ingen endring(norge 761*10 6 m 3, 1,8 ) Kommersielt tilgjengelig : 202*10 9 m 3 Trend ingen endring (Norge 700*10 6 m 3, 3,5 ) Uttak : 3,0*10 9 m 3, hvorav 1,2*10 9 m 3 eller om lag 40% er brensel Karbon i trevirke : 321 gigatonn C (283 i levende og 38 i dødt, 1 Gt = 1*10 12 kg) Karbon i skogøkosystemet : 638 Gt C (jorddybde 30 cm) Tilsvarer om lag 100 ganger det årlige utslippet av fossilt karbon (IPCC 2007 : årlig antropogent utslipp av fossilt karbon 7,2 (6,9 7,5) Gt C) Klimapolitikkens tredje bein : Klimaorientert forvaltning av karbon-kretsløpet

7 Kilde : FAO 2005, Global FRA

8 Kilde : FAO 2005, Global FRA

9 Kilde : FAO 2005, Global FRA

10 Annual harvest and increment (mill cub) Eksempel Skog i Norge stående volum, tilvekst og avvirkning trevirke Growing stock (mill. cub) Annual harvest Annual increment Growing stock Data fra SSB (Landsskogtakseringen)

11 Mill. m3 (skogsvolum) Utvikling i stående volum over 100 år Kilde: Hoen, H.F., Eid, T. & Økseter, P Timber production possibilities and capital yields from the Norwegian forest area - basic information for policy formulation. Silva Fennica 35(3): ,0 1000,0 800,0 600,0 400,0 200,0 RRD=1,5% RRD=2,5% RRD=3,5% 0, Year

12 HOVEDUTFORDRINGER KNYTTET TIL ENERGI I NORGE 1. ØKENDE ENERGIFORBRUK OG BEHOV FOR Å STYRKE FORSYNINGSSIKKERHETEN Energiforbruket i Norge har økt med mer enn 40% siden Bruttoforbruket omlag 250 TWh Sterkest vekst i tjenesteytende sektor og kraftkrevende industri, nedgang i industrien for øvrig Elektrisitet utgjør 50% av det innenlandske energiforbruket, fossile brensler 43% og bioenergi 7%. 2. KLIMAUTFORDRINGEN: Norge har gjennom sin ratifikasjon av Kyotoprotokollen forpliktet seg til å sørge for at de årlige klimagassutslippene i perioden i gjennomsnitt ikke er mer enn 1 % høyere enn utslippene i De reelle utslippene for 2004 viste en 11 % vekst, med en stigende trend. Det er CO2 som dominerer både det totale volumet av klimagasser og utslippsveksten siden 1990.

13 Hva er bioenergi? Bioenergi er energi fra biologisk materiale (biomasse) Bioenergi er basert på fornybare ressurser og er CO 2 -nøytral ved at utslipp fra forbrenningen kompenseres ved opptak i det biologiske kretsløpet Det kan produseres varme, elektrisitet og drivstoff basert på biomasse Råstoff: Skogråstoff (bark og sagflis fra skogindustrien, hogstavfall (GROT), tømmer) Jordbruksprodukter (avfall, oljevekster, sukkerholdige vekster som mais og sukkerrør) Biologisk avfall fra husholdninger og industri

14 Dagens bruk av bioenergi i Norge Brukes primært til oppvarming: Netto energiproduksjon fra bioenergi i Norge ca 12 TWh. Ca 5 TWh i skogindustrien, 5 TWh fra vedovner, 1 TWh fra avfall i fjernvarme og 1 TWh fra skogråstoff i fjernvarmeanlegg, pelletskaminer og biokjeler i sentralvarmeanlegg. Noe el-produksjon basert på avfall Noe biodrivstoffproduksjon (biogass, biodiesel) TWh Stasjonært energiforbruk i Norge. Kilde: SSB Solid fuels Fossile fuels Electricity Distric heating

15 POTENSIALET PÅ KORT SIKT Biomasseressurser fra landbruk/skogbruk til energiformål. Data hentet fra Bioenergiressurser i Norge, NVE 2003 og kilder referert der. Råstoff Bru k i dag (TWh/år) Mulig økt anvendelse (TWh/år) Skogbruk Ved 7,2 Løvtrevirke 5,5-9,3 Hogstavfall 4 Tynningsvirke 1,2 Massevirke 1,7 Skogindustri Papir og masse (avlut, bark, 5,3 (eget energibruk) avfallstrevirke) Trelastindustri 0,9 (pe llets, briketter og 0,1 (strø, ved etc.) biprodukter) Møbel og trevare 0,7 (eget energibruk + 0,5 Pellets og briketter pellets og briketter) 60GWh briketter 80GWh pellets Landbruk Halm og kor navrens 0,1 4,5 Energivekster* 0,0 1,0 Husdyrgjødsel o Våtkompostering o Biologisk gass 0.125GWh 150GWh Avfall Husholdningsavfall 0,9 1,5 Bygg og anlegg 0,3 0,5 Frityrfett 0 10GWh Sum (innfyrt) 15,5 20,9-24,7 * Inneholder energigress, energiskog og oljevekster 0,3? (strø, ved etc.) Overskudd av avfall som kan utnyttes

16 Kilde: Erik Eid Hohle, Energigården INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

17 BÆREKRAFTIG BIOENERGI Potensiale for økt avvirkning i Norge (ressurser nok til å doble årlig uttak (tømmer + GROT)) Lite vannbåren varme begrenser mulighetene for bioenergi i det norske markedet, på kort sikt Økt avvirkning gir større utfordringer knyttet til ivaretakelse av biologisk mangfold Varmeproduksjon basert på biomasse mest energieffektivt 2.-generasjon biodrivstoff basert på cellulose forventes å bli kommersielt interessant fra år 2010 og påvirke skogsektoren fra ca. 2020

18 UMB s satsing på fornybar energi Har i dag siv.ing utdanning innen miljøfysikk og fornybar energi Nytt tverrfaglig utdanningsprogram innen fornybar energi planlegges etablert fra høsten 2008 UMB har mye relevant forskning og kompetanse innen fornybar energi, spesielt innen bioenergi og miljøeffekter av ulike energisystemer. Økt satsing på forskning innen fornybar energi gjennom strategiske midler og samarbeid med andre forskningsinstitusjoner på Campus Ås.

19 HOVEDPUNKTER AREALBASERT FORNYBAR ENERGI I NORGE Behov for energieffektivisering og mer ren kraft i Norge Vi må forvente fortsatt økning i kraftprisene Vannkraft i mindre anlegg og bioenergi til varmeproduksjon lønnsomt med dagens priser. Nødvendig med politisk engasjement i form av informasjon, regulering/tilrettelegging og økonomiske virkemidler for å få ny ren energi som monner bioenergi trenger lignende engasjement som gasskraftverk Vurdert på samme grunnlag kan storskala bioenergi til el-produksjon være konkurransedyktig med gasskraftverk og gi større miljøgevinst ved CO 2 -fangst. Økt tilgang på vannbåren varme er avgjørende for økt kraftproduksjon, fordi utnyttelse av overskuddsvarmen gir høyere energieffektivitet og lønnsomhet.

20

21

22