Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Transkript

1 Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

2 TEMAER Bærekraftighet Dagens bruk av bioenergi Biomasseressurser Tilgjengelighet og pris Miljøpåvirkning av økt uttak av biomasse Optimal allokering av biomasseressursene - energieffektivitet

3 Bærekraftighet «En bærekraftig utvikling skal ivareta den nåværende generasjons behov, uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov» (Brundtlandkommisjonen Vår felles framtid 1987) Aktuelle krav til produksjon av biodrivstoff i) Ikke overstiger et fastsatt maksimumsnivå for klimagassutslipp, som tar i betraktning hele produksjonskjeden ii) Ikke medfører vesentlig tap av biologisk mangfold ved for eksempel hogst av regnskog iii) Ikke skjer på en måte som medfører brudd på menneskerettighetene

4 ENERGIPRODUKSJON BASERT PÅ BIOMASSE I NORGE Nytt potensiale Nyttiggjort bioenergi GWh Vedovn Biokjel i eneboliger Sentral varme - skogråstoff Fjernvarme - skogråstoff Biokjel i industrien Pelletskamin Skogindustrien Fjernvarme - avfall Trømborg et al 2007

5 BIOMASSE TIL ENERGI I NORGE - fra 16 til 40 TWh Additional potential Current use Økning: 65% skog 31% avfall 4% energivekster Roundwood Harvesting residuals Forest industries Agricultural residues Energy crop Waste - households Waste - industrial Data fra Bioenergiressurser i Norge, NVE 2003 KanEnergi/UMB TWh INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

6 Annual harvest and increment (mill cub) Skog i Norge stående volum, tilvekst og avvirkning trevirke Growing stock (mill. cub) Annual harvest Annual increment Growing stock Data fra SSB

7 Tilgjengelighet og pris - skogressurser Kilde: Eid Hohle, Energigården

8 Tilgang Ressurser nok til å doble avvirkningen i Norge (tømmer + grot) 10 mill m3 til 20 mill m 3 gir 20 TWh Kapasitet og beslutningsstruktur i skogbruket en utfordring Skogens miljømessige betydning øker i relasjon til tømmerverdien når velstanden øker økt avvirkning fordrer høyere pris. (1% økt avvirknig krever ca 1% økning i pris) Avvirkning på mer enn 15 mill m 3 årlig krever et paradigmeskifte

9 Miljøeffekter av økt uttak av skogressurser til drivstoffproduksjon Biodiversitet I dag: moderat utnyttelse av skogressursene basert på standarder for bærekraftig skogbruk Økt avvirkning og økt bruk av hogstavfall gir mer intens bruk som påvirker det biologiske mangfoldet. Uttak av hogstavfall gir mer homogene habitater som påvirker sammensetningen av flora og fauna og påvirkning på jordsmonnet. Økt etterspørsel etter tømmer kan gi økt tynning av tette bestand - forbedring av habitatverdien. Produktivitet Uttak av biomasse innebærer eksport av næringsoffer. Lavest innhold i veden og høyest i krona. Uttaket påvirkes derfor av samlet uttak og i hvilken grad grener og topp blir igjen. Jorderosjon Jordsmonnet er sårbar og hogstavfall reduserer den direkte påvirkning av regn, sol og vind og vil dermed redusere faren for erosjon.. Vannkvalitet Hogstavfall og død ved påvirker vannets kretsløp og virker som filter for vannkvaliteten. Økt avvirkning/uttak påvirker vannets kretsløp. Klimagassutslipp Redusert karbonbinding gjennom reduksjon i stående volum kan gi samlet negativ effekt

10 Energieffektivitet knyttet til 2. generasjons biodrivstoff Utfordringer: 1. Varmetap som er vanskelig å utnytte 2. Forbrenningsmotorer har svært lav effektivitet (8-12%) 3. Bare 5% av energien i trevirket ligger igjen på vegen

11 OPTIMAL BRUK AV BIOMASSERESSURSENE Konkurranse om råstoffet til varme, el og drivstoff samt fra skogindustrien Varmeproduksjon gir høyest energieffektivitet (75-90%) Marked og politikk gjør 4-5 mill m 3 /10 TWh økning i biovarme sannsynlig 000' m Wood consumption for energy production Heat price NOK/MWh 15 TWh brutto/7-8 TWh netto til drivstoff ca 15% av transportforbruket i Norge El-biler svært effektive hybridbiler med plug-in og biodrivstoff fremtidens løsning? Wood consumption for energy production

12 Globale perspektiver knyttet til 2. generasjons biodrivstoff Potensialet for utslippsreduksjoner større enn for 1. generasjons biodrivstoff Mindre negative effekter på matvareproduksjonen Avskoging, tap av biologisk mangfold, redusert karbonbinding jorderosjon og avrenning av næringsstoffer er utfordringer knyttet til bruk av skogråstoff til drivstoffproduksjon Utvikling av internasjonale standarder og sertifiseringssystem nødvendig for utviklingen av bærekraftig produksjon av biodrivstoff

13 Noen vurderinger knyttet til økt uttak av skogråstoff til biodrivstoff Økt bruk av bioenergi et effektivt klimatiltak gjennom substitusjon av fossilt brensel Økt avvirkning gir økt press på miljøet, men mulig å øke uttaket på en bærekraftig måte Avveining mellom klima og biodiversitet Permanent reduksjon av stående biomasse gir svært negative klimagass effekter Systemutfordringer knyttet til optimal bruk av energivarene

14