Hvor mye biomasse og til hvilken pris? Per Kr. Rørstad, MINA/NMBU. Skogbasert biodrivstoff og biokull i Agder

Transkript

1 Hvor mye biomasse og til hvilken pris? Per Kr. Rørstad, MINA/NMBU Skogbasert biodrivstoff og biokull i Agder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

2 Norwegian Centre for Sustainable Bio-based Fuels and Energy Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

3 3

4 Disposisjon Ressurser i Norge Skog er mer enn tømmer Biomasseressurser i Norge Effekten av hogst på lang sikt Marked = pris og mengde + mye annet GROT Biodrivstoff Hvor er det lønnsomt å produsere? Hvordan påvirkes tømmerprisene? Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4

5 Andre økosystemtjenester enn tømmer Fangst og lagring av karbon Biodiversitet Bruk eller vern? Eller «ja takk begge deler»? «Non wood» skogprodukter Estimert verdi i Europa er 2.2 mrd, eller 10% av verdien av tømmer (Winkel, 2017) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5

6 Biomasseressurser i Norge Arealtype Areal (1000 ha) Biomassetetthet (tonn/ha) Energimengde (TWh) % av energipotensial Produktiv skog , ,7 Uproduktiv skog , ,2 Annet tresatt areal ,5 25 0,6 Energiforbruket i transport er ca 60 TWh/år Hyttefelt 47 33,3 8 Antar vi (optimistisk?) at vi kan konvertere 50% 0,2 Kulturbeite ,5 16 av energien i biomassen til biodrivstoff 0,4 Kraftlinjer 64 6,1 2 0,1 Kanter vei, jernbane etc ,3 7 0,2 Nok råstoff til over 30 års forbruk (dagens nivå) Bebygde områder 389 6,3 13 0,3 Jordbruksområder 972 1,4 7 0,2 Totalt , Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Kilde: Løken et al. (2012) 6

7 Stående volum, tilvekst og hogst Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7 Kilde: SSB

8 Norske skoger utvikling fra dagens nivå Kilde: Bergseng Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8

9 Tømmermarkedene Internasjonale og «velfungerende» Pris etter sortiment/kvalitet Mange (>120000) skogeiere i Norge Gjennomsnittsskogeieren hogger hvert 7. år og har en inntekt på 7000 kr/år Tømmerpris er viktig for hogstnivået, men det er mange andre viktige faktorer Få tømmerkjøpere Få virkemidler som direkte påvirker hogst Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9

10 Volum og pris Helse og livsstil Kosmetikk, finkjemikalier Høy pris Mat og dyrefor Verdi = pris * volum Materialer og kjemikalier Energi Varme, kraft, transport Stort volum Basert på Ministerie van LNV (2007), NHO (2016) & Jonsson et al (2016) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10

11 Sagtømmer og trelast «Motoren» i skogbruk på den nordlige halvkule Sagtømmer utgjør litt over 70% av tømmerinntekten Utgjør litt over halvparten av avvirkningen Sluttproduktene utgjør imidlertid en liten andel av biomassen i skogen ved hogst: 0,5 * 0,5 * 0,5 Enda lavere dersom det er snakk om høvellast, møbler, osv Økt produksjon gjennom økt uttak (hogst) eller bedre utnytting av «dårligere» kvaliteter Massivtre, limtre, osb-dragere, fingerskjøting, osv Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11

12 Markedslikevekt Pris Etterspørsel Tilbud?? Mengde Vi observerer bare pris og omsatt mengde Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12

13 Tømmerpris Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13

14 Tømmerpris, 2014 kr/m 3 Kilde: SSB Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14

15 Hovedfunn i litteraturen: tømmertilbud Avvirkningsnivået øker med økende virkeressurser på eiendommen. Markedssituasjonen for tømmer. Resultatene viser at særlig tømmerprisen, men også driftskostnader, tømmerprisforventninger og rente er blant de aller viktigste variablene som forklarer avvirkningsnivået. Eier- og eiendomskarakteristika. I tillegg til ressurssituasjon og markedsforhold er det påvist at en lang rekke karakteristika ved skogeier og skogeiendom er relevante forklaringsvariable Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15

16 Markedene er ikke statiske Pris Etterspørsel Tilbud Mengde Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16

17 Regionale analyser Norwegian University of Life Sciences 17

18 Tømmerpriser Kilde: SSB Norwegian University of Life Sciences 18

19 Avvirkning Kilde: SSB Norwegian University of Life Sciences 19

20 Pris - volum Norwegian University of Life Sciences 20

21 Konklusjoner tømmertilbud Skogeiere på Vestlandet er ikke nødvendigvis irrasjonelle Vi «ser» to tidstrender hvor det ikke er en årsakssammenheng mellom dem Forskjeller mht prisrespons (priselastisitet) Generelt høyere for sagtømmer ift massevirke Generelt høyere på kort sikt ift lang sikt Ingen signifikante forskjeller mellom regioner Større variasjon siste 10 årene sammenlignet med tidligere Endret dynamikk? Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21

22 Utenrikshandel tømmer og flis Kilde: SSB Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 22

23 Energipris levert anlegg, øre/kwh - innfyrt GROT mengde vs kostnad mill m3, 800kr/time 12 mill m3, 1000kr/time 17 mill m3, 800kr/time 17 mill m3, 1000kr/time TWh/år Kilde: Bergseng et al. (2012) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 23

24 GROT - utfordringer Med en flispris på 20 øre/kwh ville det være lønnsom å ta ut mer enn 5 TWh til en gjennomsnittskostnad på øre/kwh Dette ville gitt et netto overskudd på mill kr/år alt annet likt Krevende råvare Manglende markeder Kjøpere må vite at de får kjøpt varen, og selgere må vite at de får solgt Politikkusikkerheten er stor! Teknologinøytralitet gir ingen drahjelp her Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 24

25 Optimal lokalisering av biodrivstoffproduksjon Kurs i 2013: 7.81 NOK/ Kurs i 2016: 9.29 NOK/ 5% biodrivstoff av totalt forbruk av drivstoff i Norden 10% biodrivstoff = 2,6 mrd liter Kilde: Mustapha, Tørmborg & Bolkesjø (2016) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 25

26 Avsluttende kommentarer Vi har nettoeksport av biomasse Følsomt for valutakurser Mulig å øke hogsten betydelig Mulig å ta ut «hogstavfall» Økt konkurranse om råstoffet Planlagte og påbegynte anlegg i Sverige og Finland «Nye» produkter EUs revisjon av «klimaregnskapsreglene», fornybardirektivet osv, kan bety mye Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 26