Utredningsarbeidet vedrørende ny nasjonal strategi for økt avvirkning. Birger Vennesland

Transkript

1 Utredningsarbeidet vedrørende ny nasjonal strategi for økt avvirkning Birger Vennesland TREFF- KONFERANSEN, TRE FOR FREMTIDEN Gardermoen 24. oktober 2006

2 Skogressursene i Norge 2006 Muligheter og aktuelle strategier for økt avvirkning Prosjektgruppe: Medforfattere: Birger Vennesland Kåre Hobbelstad Torjus Bolkesjø Sjur Baardsen Jørn Lileng Jørund Rolstad Jan-Erik Nilsen Asbjørn Svendsrud Hans Fredrik Hoen Ken Olav Storaunet Ivar Gjerde

3 Mandat En nasjonal strategi må bygges opp med følgende hovedelementer: 1. Et forbedret og oppdatert kunnskapsgrunnlag omkring de faktorer som påvirker avvirkningsnivået 2. Mulige tilpasninger i de skogpolitiske virkemidlene 3. Regionale strategier og tilpasninger 4. Skogsektorens egne prioriteringer

4 Følgende institusjoner har bidratt i prosessen: Møtevirksomhet (samtale): Skriftlige innspill: Skogeierorganisasjonene: Norskog Norges Skogeierforbund Allskog Skogentreprenørene: Norsk Taubanelag Maskinentreprenørenes forbund Miljø- og kulturinteresser: Norges Naturvernforbund SABIMA Norsk institutt for kulturminneforskning Skogindustrien i nord: Norske Skog (Skogn) Moelven van Severen Bergene Holm AS (Mosjøen) Arbor Hattfjelldal AS (Hattfjelldal) 1. Innlandet (Buskerud, Hedmark, Oppland): Fylkesmannen og fylkeskommunen i Buskerud, Hedmark og Oppland Regionrådet for Buskerud Fylkeslandbruksstyret i Buskerud Skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2. Øst (Oslo, Akershus og Østfold) Fylkesmannen i og fylkeskommunen Oslo og Akershus og Østfold 3. Sør (Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder) Fylkesmannen og fylkeskommunen i Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Regionrådet for Telemark og Vestfold 4. Vest (Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal) Fylkesmannen og fylkeskommunen i Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Kontaktutvalget for skogbruket i Møre og Romsdal 5. Nord (Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland) Fylkesmannen og fylkeskommunen i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms

5 Skogressursene en oppsummering Rom for betydelig økt avvirkning uten at det påvirker de langsiktige avvirkningsmulighetene Økt avvirkning på furu og lauv Økt avvirkning på lavere boniteter og vanskeligere terreng Økt veibygging i enkelte områder Større fokus på mindre eiendommer

6 Økonomiske, sosiale og kulturelle faktorer som påvirker avvirkningsnivået Forutsetning: Det må være ledige ressurser, eller ressurser som kan nyttes mer lønnsomt i skogsektoren enn i andre anvendelser. Det må finnes et marked for den økte virkeproduksjonen. Aktuelle ressurser: Arbeidskraft Kapitalutstyr, maskiner, veier Marked for økt virkeproduksjon Hensyn til naturmiljøet

7 Bolkesjø, Wangen & Solberg, 2006 Ressurssituasjonen i skogen Avvirkningsnivået øker med økende trevirkeressurser på eiendommen Markedssituasjonen for tømmer Redusert tømmerpris og forventning om økende tømmerpris virker negativt på avvirkningen Økte driftskostnader og lavere rente virker negativt på avvirkningen Eier- og eiendomskarakteristika Alder, inntekt utenfor bruket

8 Internasjonalt tømmermarked Etterspørselen etter trevirke i Europa vil fortsette å vokse Avvirkningen vil stige Stående volum vil øke i Europa Tømmerprisprognosene er ikke entydige Forventning om både en svak oppgang og svak nedgang Prognosene ligger innenfor den historiske variasjonen de siste 20 år Buongiorno, Zhu, Zhang, Turner & Tomberlin (2003) Solberg, Moiseyev & Kallio (2003) United Nations/ECE (2005) Turner, Buongiorno & Zhu (2006)

9 80 7,4 mill m mill m 3 19% 43% Lauv Furu Gran Kysten % Innlandet 57% Lauv Furu Gran 0 Avvirkning 2004 Stående skog hkl IV og V

10 60 Stående skog - m3 (IV ogv) 33% 36% 31% Lauv Furu Gran 0 Kysten Innlandet 60 61% 27% 12% Lauv Furu Gran % 20-40% >40% Terrenghelning

11 Stående skog - m3 (IV ogv) 60 44% 27% 29% Lauv Furu Gran Kysten % Innlandet 24% 17% Lauv Furu Gran m m >1000m Driftsveilengder

12 Nye utfordringer %

13 Miljø og friluftsliv Rom for både økt avvirkning og økte hensyn til miljø og friluftsliv Må bli mer effektive både til å drive skogproduksjon og miljøvern Foreligger lokale utfordringer Innarbeiding av miljøregistreringer i skogbruksplaner og Landsskogtakseringer vil gi kunnskap som kan brukes til å forbedre de tiltak som iverksettes

14 Mulige tiltak: Tilbudssiden (skogeierne) Økt veitetthet Økte tilskudd til bygging av skogsveier Fjerning av femtiprosentregelen Gjenninføring av skogfondsordningen for nybygging av skogsveier Mulighet for differensiert skogsveistandard Reduksjon av marginal skattesats Innføring av bunnfradrag (beløp eller %) Justering av gjennomsnittsligningen Tilvekstligning (virker på kort sikt)

15 Mulige tiltak: Tilbudssiden (skogeierne) Avvirket kvantum pr arealenhet er større på store enn på små eiendommer. Liberalisering av konsesjonsloven vil på litt sikt kunne påskynde strukturutviklingen mot større eiendommer, og dermed økt avvirkning. Yngre skogeiere avvirker mer enn eldre. Stimulering av tidligere eiendoms overdragelse vil øke avvirkningen. Økt informasjon og rådgivning

16 Mulige tiltak: Tilbudssiden (skogeierne) Tilskudd til anskaffelse av skogbruksplan I det vanskeligste terrenget vil tilskudd fortsatt øke avvirkningen. I dag gis det kun tilskudd til taubaner og hest i det vanskelige terrenget. En innføring av tilskudd uavhengig av type driftsutstyr vil øke avvirkningen. Investeringsstøtte til skogsentreprenører som investerer i spesialutstyr for drifter i vanskelig terreng.

17 Mulige tiltak: Tilbudssiden (skogeierne) Innføring av tilskudd til helmekaniserte driftsystemer i førstegangstynning over hele landet. Samordning av vei- og driftsløsninger på tvers av kommunegrenser vil sannsynligvis gi flere og bedre veiløsninger og mer rasjonelle driftssystemer. Den enkelte kommune har ikke ressurser nok til å holde spisskompetanse innenfor skogsveier og driftsteknikk.

18 Mulige tiltak: Etterspørselssiden (økonomisk politikk) Finanspolitikken Stimulering av innenlandsk etterspørsel medfører økt aktivitet i bygg- og anleggssektoren. Pengepolitikken Pengepolitikken påvirker den generelle innenlandske etterspørselen via renter, kreditt-tilførsel (og valuta). I all hovedsak er det renten som er styringsinstrumentet. Det kan diskuteres hvor politisk styrt denne er, men for skogindustrien er dette særlig viktig mht. konsekvensen for valutakurs. Reduksjon av renten øker byggeaktiviteten, og øker således etterspørselen etter tømmer. På den annen side vil tømmertilbudet reduseres når renten reduseres.

19 Mulige tiltak: Etterspørselssiden (økonomisk politikk) Næringspolitikken skal ideelt sett være sektornøytral, noe den ikke alltid er i praksis. Fremming av bioenergi relativt til andre energibærere vil trekke i retning av økt etterspørsel, og dermed økte tømmerpriser og avvirkning. Sentrale virkemidler vil være krav om eller subsidiering av vannbåren varme i større nybygg eller rehabiliterte bygg og nye boligområder, avgiftsøkning på strøm og olje som benyttes til oppvarming, investeringsstøtte til bioenergianlegg og grønne sertifi kater.

20 Mulige tiltak: Etterspørselssiden (økonomisk politikk) Transport inngår i næringspolitikken. Økt tillatt totalvekt og lengde på tømmerbiler, økt tillatt aksellast på det offentlige veinettet og utbedring av flaskehalser (bruer og tunneler) vil redusere transportkostnadene på vei. For tømmertransport over lengre strekninger bør det legges til rette for jernbane og båt. Reduserte transportkostnader stimulerer til økt etterspørsel som igjen gir høyere tømmerpriser, og dermed økt avvirkning.

21 Mulige tiltak: Skogsektoren som helhet (verdikjedene) Økt støtte til: Kompetanseutvikling Produktutvikling Informasjon om bruk av tre Nye instrumenter for tømmermarkedet Økt utnyttelse av skogsmaskinene

22 Takk for oppmerksomheten Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap