Tilvekst og skogavvirkning

Transkript

1 Tilvekst og skogavvirkning Aktiviteter under skogbrukets primærproduksjon Tilvekst og skogavvirkning I perioden var årlig avvirkning på 11,1 millioner m 3, 46 prosent av nettotilveksten Foto: Leif Kjøstelsen, Skog og landskap I perioden var den årlige nettotilveksten for all skog i Norge 24 millioner kubikkmeter. Gjennomsnittlig avvirkning var samtidig 11,1 millioner m 3 per år. Avvirkning og naturlig avgang utgjør om lag 52 prosent av bruttotilveksten. Siden 1950 har avvirkningen vært vesentlig lavere enn den årlige tilveksten. Det har ført til en kontinuerlig økning av stående volum. Nå er økningen per år 12,9 millioner m 3. Gro Hylen, Skog og landskap Bakgrunn Årlig tilvekst og avvirkning er blitt registrert siden 1920-tallet. Tilvekst indikerer potensialet for framtidig tilgang på tømmer. Denne, sammen med informasjon om tømmer uttaket og naturlig avgang av trær, brukes i vurderingen av om skogforvaltningen er bærekraftig eller ikke. Et bærekraftig skogbruk forutsetter at avgangen av skogsvirke ikke overstiger nettotilveksten over tid. Over avvirkning vil også kunne ha negative følger for skogens øvrige funksjoner, slik som hensynet til rekreasjon og biologisk mangfold. Status Nettotilvekst er bruttotilvekst minus naturlig avgang. Årlig nettotilvekst i perioden var 24,0 millioner m 3 (Tabell 1), mens 70 Skog og landskap

2 Aktiviteter under skogbrukets primærproduksjon Tilvekst og skogavvirkning TABELL 1: ÅRLIG NETTOTILVEKST OG NETTOØKNING Årlig nettotilvekst og nettoøkning i volum for all skog i perioden (millioner m 3 /år). Kilder: Landsskogtakseringen TABELL 2: ÅRLIG BRUTTOTILVEKST (m 3 ) PER HEKTAR (HA) FOR GRAN, FURU OG LAUVTRÆR Region Årlig bruttotilvekst m 3 /ha Årlig bruttotilvekst millioner m 3 /år Skogavvirkning millioner m 3 /år Gran Furu Lauv Totalt Gran Furu Lauv Totalt Gran Furu Lauv Totalt Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark Oppland, Buskerud, Vestfold Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal 2,13 1,04 0,50 1,22 4,09 2,03 0,92 7,05 2,88 1,12 0,47 4,49 2,00 0,63 0,62 1,07 3,00 0,95 0,89 4,84 2,12 0,51 0,35 2,98 1,46 1,09 0,70 0,94 1,74 1,26 0,80 3,80 0,72 0,45 0,25 1,42 1,73 0,65 1,03 1,13 1,66 0,65 1,03 3,34 0,42 0,08 0,22 0,73 Sør- og Nord Trøndelag 1,57 0,29 0,58 0,81 1,70 0,32 0,59 2,60 0,79 0,05 0,18 1,02 Nordland, Troms/Romsa, Finnmark /Finnmárku 0,60 0,13 0,68 0,46 0,67 0,16 0,89 1,72 0,14 0,02 0,29 0,44 Alle 1,7 0,7 0,7 0,9 12,9 5,4 5,1 23,4 7,0 2,2 1,8 11,1 Prosent av totalen avvirkningen var 11, 1 millioner m 3, 46 prosent av nettotilveksten. At nettotilveksten er større enn avvirkningen fører til at stående volum i Norges skoger øker med om lag 12,9 millioner m 3 per år. Tilveksten nådde en topp i perioden (Figur 1). Etter det har det vært en liten nedgang, og i perioden gikk tilveksten ned med 2,8 prosent sammenlignet med foregående periode. Det er noe usikkert hva nedgangen skyldes, men den påvirkes av blant annet klimatiske variasjoner og skogens alderssammensetning. Alderssammensetningen påvirkes av hogst, gjenvekst og naturlig avdøing. til veg, er den årlige tilveksten anslagsvis 2,5 millioner m 3 lavere. Gran står for 55 prosent av tilveksten, furu representerer 23 prosent og lauvtrær 22 prosent. Innen de fleste regionene er det størst til vekst av gran, bortsett i fra i Nordland, Troms og Finnmark hvor det er størst til vekst av lauvtrærne, både totalt og per hektar ( Tabell 2). Den største tilveksten for gran og furu er i region «Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark», med henholdsvis 32 og 38 prosent av tilveksten for vedkommende treslag i hele landet (Figur 1). Størst lauvtretilvekst finner vi på Vestlandet, med 20 prosent av den totale tilveksten i landet. Årlig bruttotilvekst for gran, furu og lauvtrær med brysthøydediameter >= 5 cm på skogbruksmark, samt gjennomsnittlig skogavvirkning for perioden Kilde: Landsskogtakseringen Den årlige bruttotilveksten for skogbruksmark, det vil si produktiv skogmark uten spesielle restriksjoner for skogbruk, var 23,4 millioner m 3 i 2012 (Tabell 2). Ser vi bort fra arealer hvor det er usikkert om skogen kan hogges grunnet vanskelige terrengforhold og lang avstand Avvirkningen sammen med naturlig avgang av trær utgjør om lag 52 prosent av bruttotilveksten (Tabell 1). På landsbasis avvirkes 55 prosent av den totale bruttotilveksten for gran. For furu og lauvtrær er prosent andelen henholdsvis 42 og 34 prosent (Tabell 3). Hvor Skog og landskap 71

3 Tilvekst og skogavvirkning Aktiviteter under skogbrukets primærproduksjon FIGUR 1: BRUTTOTILVEKST PER TRESLAG PÅ SKOGBRUKSMARK Bruttotilvekst per treslag i ulike regioner, i prosent av treslagets totale bruttotilvekst i hele landet. Kilde: Landsskogtakseringen TABELL 3: SKOGAVVIRKNING I PROSENT AV ÅRLIG BRUTTOTILVEKST PER TRESLAG OG REGION Region Skogavvirkning i prosent av årlig bruttotilvekst Gran Furu Lauvtrær Totalt Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark Oppland, Buskerud, Vestfold Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Skogavvirkning i prosent av årlig bruttotilvekst per treslag og region for perioden Kilder: Landsskogtakseringen Sør- og Nord Trøndelag Nordland, Troms/Romsa, Finnmark/Finnmárku Hele landet stor andel av bruttotilveksten til de enkelte treslagsgruppene som avvirkes, varierer mellom regionene. Utvikling og forklaring Årlig tilvekst har økt med over 130 prosent siden Etter en moderat økning av tilveksten fram til 1970-tallet tiltok økningen, særlig for gran, men også for furu og lauvtrær (Figur 2). I denne perioden begynte effekten av overgangen fra plukk hogst til bestandsskogbruk å gjøre seg gjeldende. Den aktive skogforyngelsen med planting etter hogst, og planting av gran på nye arealer i kyststrøkene som fant sted etter andre verdenskrig og frem til om lag 1990, bidro til mye ungskog i god vekst. Endret skogskjøtsel, opphør av beiting, økt konsentrasjon av karbondioksid i atmosfæren og lengre vekstsesong, har bidratt til økt tilvekst. I tillegg omfatter statistikken for de senere årene også skogen i Finnmark og skog over barskoggrensa, noe som også har bidratt til en mindre økning i tilveksttallene. Fram til slutten av 1950-tallet var den årlige avvirkningen av gran i flere år større enn, eller tilnærmet lik tilveksten (Figur 2). For furu har uttaket vært lavere enn tilveksten gjennom hele tidsperioden siden For lauvtrær var uttaket tilnærmet lik til veksten fram til etter andre verdenskrig. Siden 1950-tallet har avvirkningen av alle treslag vært lavere enn tilveksten, noe som fører til oppbygging av skogsvirke. 72 Skog og landskap

4 Aktiviteter under skogbrukets primærproduksjon Tilvekst og skogavvirkning FIGUR 2: TILVEKST OG AVVIRKNING I LANDET OG PER TRESLAG. Datakvalitet Beregningene av årlig tilvekst er basert på skogdata innsamlet av Landsskog takseringen i perioden Datagrunnlaget er utvalgsundersøkelser (stikkprøve undersøkelser), noe som alltid medfører at tallene er beheftet med usikkerhet. De nyeste dataene representerer all skog i hele landet, mens grunnlaget for de tidligere registreringene kan være mer eller mindre ufullstendige. Vi anslår at bruttotilveksten for perioden har en middelfeil på vel 2 prosent. For data som er samlet inn i løpet av de eldre takstene er det vanskelig å angi noen spesiell verdi, men usikkerheten er sannsynlig vis noe større. Alt avvirket tømmer for salg måles av Norsk Virkesmåling etter etablerte systemer og regler. Usikkerheten i tallene antas å være relativt liten. Statistikken rapporteres til SSB. Figur 2. Tilvekst og avvirkning per treslagsgruppe. Kilder: Landsskogtakseringen Aktiv skogforyngelse med planting av gran har ført til mye ungskog i god vekst. Vidalen, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap 73

5 Tilvekst og skogavvirkning Aktiviteter under skogbrukets primærproduksjon Hjemmeforbruk, det vil si virke til skog eierens eget bruk er også med i avvirknings statistikken, og er basert på SSBs skogbruks- og landbrukstellinger. Disse statistikkene er basert på spørreundersøkelser. Ved til brensel er også med i beregningene. I 2006 startet en ny tids serie, basert på utvalgsundersøkelse blant norske husholdninger (Statistisk sentral byrå, 2013a). Det er usikkerhet knyttet til dette tallmaterialet, deriblant utvalgsusikkerhet forbundet med spørreundersøkelser, og usikre anslag over forbruk. I tillegg til de ovenfor nevnte statistikkene, er det lagt til en skjønnsmessig prosentandel på seks og ti prosent av stammevolumet for henholdsvis bartrær og lauvtrær, fordi det ved uttak av tømmer blir liggende deler av trær igjen i skogen. Disse tilleggene forklarer hvorfor avvirket volum som SSB oppgir i statistikken «Skogavvirkning for salg» er noe lavere enn skogavvirkningen gjengitt her. Avvirket tømmer for salg utgjør hele 72 prosent av beregnet total skogavvirkning de siste fem årene. Disse tallene er beheftet med liten usikkerhet. Selv om usikkerheten er større for hjemmeforbruk, vedforbruk og svinn, antas den totale usikkerheten å være moderat. Dette betyr at den presenterte statistikken for skogavvirkning gir et godt bilde av utviklingen i avvirkningen. Referanser Statistisk sentralbyrå, Kraftig nedgang i vedforbruk. artikler-og-publikasjoner/kraftig-nedgang-ivedforbruket ( ) Innen de fleste regionene er det størst tilvekst av gran, bortsett i fra i Nordland, Troms og Finnmark hvor det er størst tilvekst av lauvtrærne. Her fra skogtaksering i Finnmark sommeren Foto: Lars Sandved Dalen, 74 Skog og landskap

6 Aktiviteter under skogbrukets primærproduksjon Tilvekst og skogavvirkning Venstre. Uttak av borprøve for telling og måling av årringer. Ut fra dette bestemmes alderen til treet og hvor raskt det har vokst. Tilvekstboret er et sentralt redskap også i dagens takstarbeid. Foto: Aasmund Vigerust, Over. Da Landsskogtakseringen startet i 1919 var skogen i Norge preget av plukkhogst. De største trærne ble hogd og mindreverdig skog ble stående igjen. Foto: Aasmund Vigerust, Et bærekraftig skogbruk forutsetter at avgangen av skogsvirke ikke overstiger nettotilveksten over tid. Skog og landskap 75