Skogressurser og karbonkretsløp

Transkript

1 På Vestlandet er det naturlig lauv- og furuskog. Tilplanting med gran gjør at det nå er like mye barskog som lauvskog. Fusa, Hordaland. Foto: John Y. Larsson, Til tross for store regionale forskjeller har det totale skogarealet trolig økt de siste 90 år, og dekker i dag litt over 12 millioner, herav om lag 8,6 millioner produktiv skog. Stein M. Tomter, Skog og landskap Bakgrunn Hvordan skogarealet utvikler seg er viktig for et bærekraftig skogbruk. Skogen danner det økonomiske grunnlaget for produksjon av tømmer, ved, vilt, sopp og bær, og bidrar til rekreasjon og opprettholdelse av lokalsamfunn. Skogen former landskapet, den er livsmiljø for et stort antall planter og dyr, og har en klimaregulerende rolle i den globale karbonsyklusen. Skogforvaltningen former skogarealet gjennom ulike aktiviteter, samtidig som våre behov for arealer til bolig, næringsvirksomhet, fritidsaktiviteter og infrastruktur også påvirker skogarealet. Gjennom naturlige prosesser kan skogen bre seg til nye områder eller tidligere avskogede områder, eller forsvinne som følge av klimatiske forhold, sjukdommer eller insektangrep. Status Hele Norges skogareal er nå inkludert i Landsskogtakseringen. Finnmark fylke ble taksert i perioden , mens taksering av skogen over barskoggrensa i landet for øvrig ble fullført i Den største andelen skog i forhold til totalarealet finnes på Sørøstlandet, der skogen dekker over 60 prosent av arealet, hvorav produktiv skog utgjør mer enn 85 prosent. Skog og landskap 43

2 Skogressurser og karbonkretsløp TABELL 1: OMFANGET AV SKOG OG ANNET TRESATT AREAL I 2009 Fylke Produktiv skog skogbruksmark Produktiv skog totalt areal Totalt skogareal Annet tresatt areal Totalt Østfold , , ,1 4 0,9 276 Akershus og Oslo , , ,4 5 0,9 351 Hedmark , , , , Oppland , , ,5 81 3, Buskerud , , ,5 74 4,9 842 Vestfold , , ,5 2 0,9 143 Telemark , , ,2 80 5,2 893 Aust-Agder , , ,8 59 6,5 542 Vest-Agder , , ,7 43 5,9 441 Rogaland , , ,1 37 3,9 291 Hordaland , , ,2 65 4,2 516 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal , , , , , , ,4 94 6,2 538 Sør-Trøndelag , , , ,2 838 Nord-Trøndelag , , , , Nordland , , , , Troms/Romsa , , ,0 79 3,0 829 Finnmark/Finnmárku 354 7, , , , Sum , , , , Den laveste skogandelen finnes i Finnmark og på Vestlandet, der skog utgjør henholdsvis 21 og 27 prosent av totalarealet. Av det totale skogarealet er 58 prosent bar tredominert, mens 42 prosent er lauvtredominert. Andelen bartredominert skog er noe høyere for det produktive arealet, med 65 prosent. Det er betydelig mer barskog enn lauvskog på Sørlandet og Østlandet samt i Trøndelag, mens lauvskogen dominerer i Nord-Norge. På Vestlandet er det like mye barskog og lauvskog. Utvikling og forklaring Til tross for at Landsskogtakseringen har foretatt detaljerte registreringer av skogen siden 1919, og at SSB og Kartverket også har samlet inn arealinformasjon, er det fortsatt en viss usikkerhet omkring utviklingen av skogarealet over tid. Dette skyldes at skog kan defineres på ulike måter, og at Norge, i kanskje større grad enn de fleste andre land, har store arealer med glissen og lavproduktiv tresetting som i noen sammenhenger regnes som skog, og andre ganger ikke. Landsskogtakseringen (1933) refererer til flere eldre estimater over skogarealet i Norge. Disse var utarbeidet på slutten av 1800-tallet, før de systematiske skogregistreringene startet. Estimatene varierte fra 6,65 til 7,76 millioner. Det laveste anslaget omfattet en god del lav produktive områder, mens det høyeste anslaget var benevnt produktiv skogmark. Estimater fra tidlig på 1900-tallet lå også på rundt sju millioner. På denne tiden fantes det imidlertid ingen eksakt definisjon av de ulike areal kategoriene. Jordbruks tellingen fra 1918 (Det Statistiske Centralbyrå 1921) konkluderte på følgende måte når det gjaldt skogareal per inn bygger i Norge: «Da skogarealet ikke har øket, men vel heller avtatt noget i tidens løp, er det selvsagt blitt mindre og mindre skog pr. innbygger i landet». Helt siden 1927 (Det Statistiske Centralbyrå 1927), er det med jevne mellomrom gjennomført skogbrukstellinger og landbrukstellinger. Disse bygger på tall som er innrapportert av skogeierne gjennom spørreskjemaer (Figur 1). De ulike arealoversiktene er imidlertid ikke Omfanget av skog og annet tresatt areal i Produktiv skog defineres som mark som i gjennomsnitt kan produsere minst én m 3 trevirke inkludert bark per og år. Skogbruksmark vil si arealer som ikke er båndlagt til andre formål, men hvor det ikke nødvendigvis er lønnsomt og aktuelt å drive virkesproduksjon. Totalt skogareal omfatter både produktiv og uproduktiv skog, og tilsvarer skogareal etter FAOs definisjon. Annet tresatt areal er utmarksarealer som har en viss grad av busk- eller trevegetasjon, men som ikke kan defineres som skog. 44 Skog og landskap

3 FIGUR 1: UTVIKLING AV TOTALT SKOGAREAL Figur 1. Utvikling av totalt skogareal (produktivt + uproduktivt) i perioden Kilde: SSBs skogbrukstellinger og landbrukstellinger Annet tresatt areal er utmarksarealer med busk- eller trevegetasjon, men som ikke holder kravet til gjeldende definisjon av skog. Slike areal kan noen ganger ha vært regnet som skog, og andre ganger ikke. Hedalen, Sør-Aurdal. Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap 45

4 Skogressurser og karbonkretsløp FIGUR 2: UTVIKLING AV PRODUKTIVT BARSKOGAREAL FIGUR 3: UTVIKLING AV PRODUKTIVT SKOGAREAL UNDER BARSKOGGRENSA Figur 2. Utvikling av produktivt barskogareal Kilde: SSBs skogbrukstellinger og landbrukstellinger Figur 3. Utvikling av produktivt skogareal under barskoggrensa De ufullstendig takserte områdene i Vest-Norge og Nord-Norge (1925), er arealoversiktene helt eller delvis basert på SSBs Skogbrukstelling fra Verdiene for hele landet er interpolert. Kilde: Landsskogtakseringen 46 Skog og landskap

5 alltid sammen lignbare. Selv om det kan ha vært både høyt avvirkningsnivå og betydelig nydyrking i perioden , kan det hende at estimatene for skogareal fra 1920-tallet er i høyeste laget. Siden det produktive barskogarealet vanligvis er av større økonomisk betydning for skogeieren, kan en forvente at inn rapporterte arealtall også er av bedre kvalitet. Figur 2 viser da også en viss nedgang i skogarealet mellom 1927 og 1957, med en jevn økning i de påfølgende årene. Figur 3 viser utviklingen av totalt produktivt skogareal i hovedsak basert på data fra Landsskogtakseringen. Det har vært en økning i produktivt skogareal fra 1920-tallet og fram til For Vestlandets del er det klart at det har vært en betraktelig økning av skogarealet, noe som også framgår av Figur 1 og Figur 2. Det kan også her synes som om skogarealet på Østlandet og i Trøndelag har gått noe ned mellom tallet og tallet. Kartverket har i løpet av de senere år publisert statistikk over skogareal, beregnet på grunnlag av hovedkartserien N50. Disse tallene ligger stort sett på samme nivå, eller noe i overkant av, det totale skogarealet som kommer frem i Tabell 1. Datakvalitet Det er en manglende konsistens i arealdataene over tid. Landsskogtakseringens nyeste arealoversikt (Tabell 1) er imidlertid basert på klart definerte arealkategorier, og omfatter alt tresatt areal i landet. Utvalgsfeilen i estimatet for totalt skogareal ligger på cirka én prosent, noe som skyldes at undersøkelsen er basert på et statistisk utvalg av systematisk utlagte prøveflater. De eldre oversiktene er beheftet med større usikkerhet, særlig når det gjelder data innrapportert fra skogeierne gjennom Skogbrukstellingene og Landbrukstellingene. Referanser Det Statistiske Centralbyrå (1921). Jordbrukstellingen i Norge 1. Januar Norges Offisielle Statistikk VII. 12. Kristiania. Det Statistiske Centralbyrå (1927). Skogbrukstelling for Norge. Norges Offisielle Statistikk VIII. 34. Oslo. Landsskogtakseringen (1933). Taksering av Norges skoger. Sammendrag for hele landet. Oslo. Mark der det kan produseres minst 1 m 3 trevirke per og år defineres som produktiv skog. Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap 47