Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Transkript

1 Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert kvalitet Energigras til brensel og biogass Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Biomasse frå jordbruket til bioenergi i framtida?

2 Anlegg hjå Torbjørn Skei, Skogn Halmbrenningsanlegg kw (1-3 ballar). Ca 100 anlegg i Norge

3 Produksjon av halm til biobrensel Norge: Korn på 3,2 mill. daa. Halmavling ca 350 kg/daa. Ved 40 % utnytting til brensel = 1,7 TWh per år (ca 25 % av total bioenergi i dag) Midt-Norge: Korn på 0,5 mill. daa. Halmavling ca 300 kg/daa. Ved 40 % utnytting til brensel = 0,22 TWh per år Ved brenning i 100 dagar må ein installere ein kapasitet på 2 mill. kw (200 anlegg på 400 kw) Råstoffkostnad ca 10 øre per kwh

4 Forskingsprosjekt om halm til brensel I regi av Energigården, samarbeid med Bioforsk, Skog og landskap, Norsk Landbruksrådgivning, bønder med anlegg og maskinfirma/levarandørar Mål med prosjektet: 1. Fastsetje totale avlingsmengder av halm i ulike regionar (kornart, sort, stråforkortingsmiddel m.m.) 2. Fastsetje tilgjengelege halmmengder, uttak med omsyn til mold- og næringsinnhald i jorda, og andre bruksområde (strø, fôr) 3. Utvikle hauste-, innsamlings-, transport- og lagringsmetodar for optimal fyringskvalitet (kostnadseffektiv) i område med kort og fuktig innhaustingsperiode 4. Utarbeide læremidlar, arrangere kurs

5 Halm til brensel - utfordringar Vassinnhaldet må vere under 20%, optimalt ca 15 % Kostnadseffektiv hausting, transport og lagring (firkant-/rundballar, dekking med presenning/papp) Lågt nok oskeinnhald (K, Ca m.m.). I Danmark kan halm liggje på bakken, slik at minerala vert vaska ut. Fungerer dårleg i Norge God utnytting av oska som gjødsel (brenning av ureint avfall gir restriksjonar) Hindre røykplage frå omnen

6 Kornavrens - dårleg korn Kornavrens utgjer ca 1,5% av råkornet Om lag tonn årleg i Norge Kan utnyttast til biobrensel i kornmottaka, kan også nyttast i pellets Brenning av dårleg korn? Mengde per år? Må hente erfaring frå Sverige Risiko/problem: Høgt oskeinnhald i høve til ved, sintring, korrosjon. Men mindre arbeid enn med ved

7 Energivekstar til brensel Energiskog (pil, poppel, or). Få plantasjar i Norge daa pil i Sverige, daa i Danmark Tropiske gras (Miscanthus og Switchgrass). Interesse i USA og Europa, stor produksjon. For dårleg overvintring i Norge Strandrøyr. Ingen kommersiell dyrking til brensel i Norge. Stor forskingsinnsats i Sverige og Finland. Lite dyrking i Sverige. Ca daa i Finland, forventning om 1 mill. daa i Dyrking og hausting av strandrøyr til biobrensel: På myrjord, lågt mineralinnhald, svak gjødsling Hausting 1 gong, om vinter/vår (naturleg tørking) Berging og brenning som firkant-/rundball. Kan også nyttast til pellets og brikettar

8 Energiskog på Kvithamar To svenske sortar av pil (Salix) (4 år)

9 Hausting av strandrøyr på Mære i april

10 Energivekstar - strandrøyr Forsøk på Mære (sådd i juni 2004) Fire sortar, ulike mengder husdyrgjødsel Små skilnader mellom sortar og gjødslingsnivå Hausting i slutten av april Avling kg ts/daa ( kwh/daa) Vassinnhald: 7-35 % Oskeinnhald: 3-4 % om våren, ca 6 % om hausten

11 Strandrøyr i oktober enno grøn

12 Energivekstar til biogass Gassproduksjon av energivekstar er større ( m 3 per tonn) enn av husdyrgjødsel (20-50 m 3 ) Få biogassanlegg i Norge, ingen nyttar energivekstar I Tyskland vert det nytta mykje ensilert mais (heilsæd), medan i Danmark og Sverige brukar ein ensilert gras (raigras, timotei/engsvingel, 2 slåttar) eller heilsæd av kveite/rug

13 Biogassanlegg i Tyskland Gard med ca 150 kyr

14 Ensilert mais til fôr og biogass Dagsforbruk: 10 t gjødsel, 2 tonn mais og 150 kg byggkjerner

15 Hausting av gras til biogass Västerås. Biogassanlegg basert på matavfall og gras, eigd av kommunen og 17 bønder

16 Pakking av graset i plastpølser

17 Biomasse til bioenergi i framtida? Politisk spørsmål, dyrka jord til mat/energi Må få betre utnytting av halm til energi Lite produksjon av vekstar til biodiesel og etanol? Aktuelt med utbygging av biogassanlegg basert på husdyrgjødsel. Kan då utnytte biomasse, og særleg gras. Fornuftig med vekstskifte. Men husdyrgjødsla finst ikkje i område med behov for vekstskifte! Strandrøyr til brensel? I område med myrjord og mykje nedbør, kan det vere meir bærekraftig med 1 slått til energi (på tele om våren) enn intensiv hausting til husdyrproduksjon Biomasse til 2. generasjon biodrivstoff?