Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Transkript

1 Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker, energi og muligheter for ferskvann minker også. Samtidig øker verdens befolkning. Hvordan skal vi styre dette i framtiden? Og hvilke virkemidler har vi? Vi kan bli 10 milliarder mennesker på jorden i løpet av de nærmeste tiårene, og dette er en menneskemengde som skal ha mat. Vi har allerede nå en utfordring med sult i Sør og en økt kamp om ressursene. Industri og jordbruk er avhengig av hverandre. Jordbruket trenger et rimelig utbygget samfunn for en effektiv produksjon, og industrien er avhengig av tilstrekkelig tilgang på mat og råvarer. Verden kan ikke ta sjansen på å havne i en situasjon hvor etterspørselen etter mat overstiger tilbudet. Overskudd av mat er ikke et problem, men en seier. Norge har gode forutsetninger for å være i brobyggerrollen i jordbruksutvikling i Sør. Landet vårt har en landbrukspolitikk for å ha bondegårder i hele landet. Den kunnskapen vi har om dette kan vi dele med land i Sør som kan ta dette i bruk for å løse kriser. Norge er ikke med EU og kan derfor føre en selvstendig landbrukspolitikk, noe som betyr at vi har en selvstendig stemme i verden. MELD DEG PÅ TRYGG MAT KONFERANSE, se s.4

2 Vann en utfordring Kampen om vannet vil sannsynligvis øke internt i land, men også mellom land. Flere av verdens store kornkamre ligger i nærheten av de store elvene og bruker elvevannet til vanning. Men grunnvann og fossilt vann pumpes også opp i mange områder og dermed synker grunnvannspeilet dramatisk raskt, noe som vil føre til alvorlige konsekvenser på sikt. Libya for eksempel pumper opp store mengder vann fra et basseng som deles med Sudan, Tsjad og Egypt. Et sitat sier: «Whisky er til å drikke, vann er til og sloss om», Mark Twain. Klimaendringer I Australia, som er en av verdens største produsenter av hvete, fører klimaendringer til at store områder blir ute av drift hvert eneste år fordi regnet uteblir og jorden tørker ut. Det motsatte problemet har vi Europa og Nord Amerika, fordi det har begynt å regne så mye om somrene får vi nye utfordringer med sopp og sykdommer på kornet og vanskeligheter med å høste dette inn. I Asia kan nedsmelting av isbreer føre til at store jordbruksområder tas ut av produksjon.

3 Retten til lokal mat Å opprettholde jordbruksproduksjonen i Norge er viktig for å nå målet om lokal matproduksjon, samt at produksjonen i hele verden kan bli mindre intensivt. Vi skal fortsette med å spise eksotiske frukter, men også kunne spise tomater, agurker, poteter som er dyrket her i landet samt brød bakt av norskdyrket korn. EU legger mer tilrette for at jordbruket kan spesialisere seg. Det betyr et område som er bra for korndyrking, et område er igjen bra for melkeproduksjon, et for kjøttproduksjon og et for fruktdyrking osv. Her blir utfordringen da overskudd på gjødsel, økt bruk av plantevernmidler og utarming av fruktbare områder. Jordbruket skal forsyne et voksende antall mennesker på jorden, men dette må også skje miljøvennlig. Alle land bør få retten til å beskytte matproduksjon som går til landets eget forbruk. Matproduksjon er ikke det samme som produksjon av industrivarer. Dumping av mat EU har i dag en overproduksjon i landbruket. Matvarene selges ofte på verdensmarkedet for mindre enn produksjonspris. Dette fører til at lokalprodusert mat i fattige land blir utkonkurrert fordi den koster mer. I enkelte land kan hele % av befolkningen ha jobb i landbruket. Uten beskyttelse vil dette kunne få store økonomiske ringvirkninger. Genteknologi og patenter På flere planter som brukes i jordbruket, er det brukt genteknologi for utvikling av sorter for å få større avlinger eller gi andre egenskaper. Men disse plantenes frø blir da bare tilgjengelig fra store internasjonale selskaper, noe som skaper avhengighet.

4 Tar til: Lørdag 18. september 2010 kl. 10:00 Sted: Tomb Jordbrukskole i Råde, Østfold Trygg mat konferanse Har vi nok mat i krisetider? Hvilken rolle har Norge i dette, og hvordan påvirker EU oss og andre verdensdeler? Innledere: Brita Skallerud (Bondelaget), Rakel Nystadbakk (Småbrukarlaget) og Bell Batta Torheim (Utviklingsfondet) med flere. Bindende påmelding til Østfold Nei til EU innen på tlf: Det serveres lunsj, og det er kostnadsfri deltagelse. Seminaret er støttet av Utenriksdepartementet Derfor er medlemskap i Nei til EU viktig Et medlemskap i Nei til EU er den beste garantien for fortsatt å holde Norge utenfor EU. Organisasjonen trenger økonomisk støtte for å drive opplysningsarbeid, og halvparten av inntektene til Nei til EU kommer fra medlemspengene. Som medlem blir du oppdatert på EU saker gjennom

5 medlemsavisen Standpunkt og andre publikasjoner. Nei til EU er en bred folkebevegelse, og oppdaterte medlemmer over hele landet er de beste opinionsdannere på skole, studiesteder, arbeidsplasser og over hagegjerdene. Foto: Halden laget på stand