Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB
|
|
- Oskar Jenssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012
2 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn < 5 år rammet av underernæring Kilde: FAOSTAT De fleste bor på landsbygda
3 Jordbruksutvikling og underernæring Hallgeir Kismul Jordbruksutvikling - den mest effektive måte å 2011 bekjempe underernæring Spesielt positiv innvirkning; i fattige områder på landsbygden
4 Alle lavinntektsland Afrika sør for Sahara Midtøsten og Nord- Afrika Latin-Amerika Europa og Sentral - Asia Øst-Asia Sør-Asia All developing countries Sub-Saharan Africa Middle East and North Africa Latin America and Caribbean Europe and Central Asia East Asia and the Pacific South Asia Hallgeir Kismul Klimaendring Climate Change No Ingen climate klimaendring change 2000 Millioner barn under 5 år
5 Konsekvenser for matproduksjon 1. Global oppvarming vil endre vekstforholdene for en rekke matvekster. Matproduksjon vil gå ned i deler av verden Hallgeir hvor lav-inntekstland Kismul ligger, 2011 muligens opp i områder hvor rike land ligger 2. Økning i CO 2 konsentrasjon opp til et visst nivå kan forbedre produksjonen men vil først skje etter Endring vedrørende monsun og isbresmelting vil få innvirkning på hvor mye vann som vil være tilgjengelig for matproduksjon.
6 Konsekvenser for matproduksjon 4. Endring i nedbørsmønstre kan føre til en nedgang i matproduksjon i områder som erfarer en nedgang in nedbør 5. Havnivåstigning vil føre til problemer for matproduksjon i lavtliggende områder. I tillegg vil nivåstigning få konsekvenser for fiske 6. Hyppig forekomst av ekstremvær forventes å forstyrre matproduksjon i utsatte områder
7 Klimaendring i land sør for Sahara Regionen har den høyeste andel mennesker i verden som underernærte (ca. 30%) Klimaendringer; begrense regionens muligheter til å øke jordbruksproduksjon og bekjempe feilernæring
8 Klimaendring i land sør for Sahara Oppvarming større en i resten av verden Nedbør forventes å øke i regntiden mens den vil gå noe ned i resten av året Klimaendring vil spesielt ramme de tørre deler av regionen
9 De seks viktigste matvekster Kassava, hvete, mais, durra, ris og hirse Disse seks sørger for 50% av befolkningens kaloriinntak Plante Optimal Temperatur- Celsius Konsekvenser Hvete 15 to 20 Optimal temperatur allerede oppnådd og avlingene vil gå ned Hirse 30 Optimal temperatur kan bli nådd og avlingene bedres Kassava og durra 27,5 Noen områder tjene på oppvarming andre ikke Mais og ris 25 I den tørre Sahel regionen optimal temperatur oppnådd, men andre områder kan tjene på oppvarming
10 Klimaendring og økologiske soner Forventet endring i mais og bønneproduksjon in Øst Afrika som følge av oppvarming, endringer in nedbørsmengde og økning i CO 2 konsentrasjon Blandede regnjordbruks områder tempererte Vekst i mais og bønneavlinger Blandede regnjordbruks områder tempererte våte områder Vekts i mais og bønneavlinger Blandede regnjordbruks områder tørre og halvtørre områder Synkende avlinger
11 Økonomisk vekst og mat import land sør for Sahara Land med synkende matproduksjon må øke import av matvarer Land med økonomisk vekst kan klare å importere mer matvarer Land med liten økonomisk vekst vil ikke være i stand til å øke import av matvarer I fattige land vil matvare og ernæring situasjonen forverre seg
12 Underernæring i Asia De fleste underernærte mennesker lever i Asia (578 millioner) Sør-Asia har spesielt et høyt antall Antallet er høyt i Bangladesh, India and Pakistan
13 Jordbruksutvikling i Asia Siden 1970 har det vært en sterk nedgang i underernærte mennesker i Asia Den grønne revolusjonen bidro spesielt til nedgang i underernærte mennesker Nåværende vekst i jordbruksproduksjon er for lav til å dekke det fremtidige behov for mat
14 Klimaendring og konsekvenser for risproduksjon Oppvarming vil føre til økt fordamping Dermed vil jordbruksproduksjonen kreve mer vann
15 Klimaendring og konsekvenser for risproduksjon Økt behov for vann vil øke press på grunnvann- ressursene Nedgang tilgjengelighet vann
16 De viktigste elvene som vil bli berørt av klimaendring
17 Flom og matproduksjon Himalaya er foruten pol-isen verdens største ferskvannsressurs Elveslettene til Ganges og Indus brødkurven til store deler av Sør-Asia Isbreene smelter hurtig og økt forekomst av flom vil forstyrre jordbruk på slettene Lengre frem i tid kan utviklingen føre til et lavere vannivå i elvene Temperaturendring vil påvirke monsunregnets startpunkt og intensitet
18 Flom og matproduksjon Rettidig start, retrett og flom størrelse er svært viktig for en god jordbruksproduksjon Endringer i disse parameterne kan føre til en sterk nedgang i produksjonen
19 Flom og matproduksjon Ris og hvete tåler et moderat vannivå, men kraftig økning kan føre til nedgang i produksjonen Grønnsakplanter tåler flom i særlig liten grad Kraftig flom vil føre nedgang spesielt I grønnskaksproduksjonen
20 Eksempel på positive konsekvenser som følge av global oppvarming
21 Eksempel på positive konsekvenser som følge av global oppvarming I Swat-dalen i Pakistan er hvete den viktigste næringskilden Hvete gror i de lavere liggende områdene I fjellområdene er det for kaldt å dyrke hvete og hveten modner ikke helt Hvete som dyrkes brukes derfor i hovedsak til dyrefor
22 Eksempel på positive konsekvenser som følge av global oppvarming Med temperatur økning kan hvete dyrkes som menneskeføde også i de høyere liggende områdene av Swat-dalen Bønder kan også få mulighet til å gå over fra å dyrke hvete til å dyrke mer grønnsaker Det antas at en slik endring kan føre til at bøndene kan tjene fem ganger mer enn de gjør i dag
23 Stillehavstatene og klimaendring Stillehavsregionen er den region verden som er mest utsatt for klimaendring
24 Stillehavstatene og klimaendring Folk driver mest med regnjordbruk Endringer i nedbørsmønsteret vil derfor få store konsekvenser for jordbruket Kraftig regn vil også føre til økt jorderosjon og nedgang i avlinger Mer ekstremvær som for eks. sykloner, vil forstyrre jordbruk
25 Stillehavstatene og klimaendring Folk livnærer seg av fiske Fiske er en viktig proteinkilde Økning i havnivå fører til at korallrevene og mangroveskogene trues
26 Husdyrhold og klimaendring Gitt at den nåværende trend i matforbruk fortsetter så vil etterspørselen etter kjøtt øke dobbelt så mye som for andre matvarer Det forventes at fattige land spesielt I fattige land i Afrika og Asia vil måtte dekke en stor del av den nødvendige økte husdyrproduksjonen
27 Husdyrhold og klimaendring Husdyrhold bidrar vesentlig til global oppvarming utslipp av klimagasser (ca. 18% av de menneskeskapte utslipp)
28 Husdyrhold og klimaendring Klimaendring kan føre til endring når gjelder plante sammensetning og distribusjon i utmark og beiteområder I lavtliggende områder er det sannsynlig at økt CO2 konsentrasjon kan få negative konsekvenser for beiteland som ligger på lavere breddegrader Bønder som kombiner korn bruker gjerne restene fra kornproduksjon Oppvarming kan få negativ innvirkning på for produksjon og kvalitet
29 Husdyrhold og klimaendring Temperatur økning fører til økning i dyrenes vannforbruk Økt behov for vann kan skape vanskeligheter spesielt i løpet av tørkeperioder Oppvarming og endrede nedbørsmønstre kan føre til økning i parasitter og sykdomsfremkallende mikroorganismer Problemet med dyresykdommer kan derved øke
30 Klimaendring og fiske Økning i havnivå truer kyst-systemer og fiske habitater Viktige fiske habitater som mangrover og korallrev kan forringes
31 Klimaendring og fiske Temperatur endringene kan føre til enderinger når gjelder fisks lengdegrade og rekkevidde Dette kan føre til arts invasjon i høye lengdegrader, men til utryddelse av enkelte arter i tropiske strøk
32 Klimaendring og fiske Fiske er spesielt viktig for den fattige befolkning i mange fattige land Nedgang i fiskefangster vil derfor få negative konsekvenser for land og folk som i dag er truet på grunn av matmangel og undernæring
Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland
JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerUtfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad
Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de
DetaljerGlobal oppvarming: En framtid du ikke vil ha
Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Thomas Cottis Høgskolelektor, bonde og klimaekspert Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer
DetaljerMatvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet
Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet 03.09.2008 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4
DetaljerKonsekvenser av klimaendringer. Konsekvenser av klimaendringer. Innholdsfortegnelse
Konsekvenser av klimaendringer Innholdsfortegnelse 1) Klimaendringer og naturmangfold 2) Klimaendringer og matsikkerhet 3) Klimaendringer og helse Konsekvenser av klimaendringer Publisert 15.05.2017 av
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerKonsekvenser av klimaendringer. Konsekvenser av klimaendringer
Konsekvenser av klimaendringer Innholdsfortegnelse 1) Klimaendringer og naturmangfold 2) Klimaendringer og matsikkerhet 3) Klimaendringer og helse Konsekvenser av klimaendringer Publisert 29.10.2015 av
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerHvordan blir været, og hva betyr det for landbruket
Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet
Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels
DetaljerGeografi. Grunnskole
Geografi Grunnskole Oseania Oseania Problemstilling: Hvordan påvirker de rike landenes overforbruk og forurensning levekårene på øyene i Oseania? Oseania Den minste verdensdelen, Bestående av 14 selvstendige
DetaljerH V O R B O R M E N N E S K E N E?
BOSETTING H V O R B O R M E N N E S K E N E? OPPGAVE Se på bilde/oversikten på side 156 hva kan du lese ut fra dette bildet/oversikten? Hva har vært viktig for folk når de skal bosette seg en plass? HVOR
DetaljerLørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO
og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger
DetaljerHvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser
Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert
DetaljerMatproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad
Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i
DetaljerKlimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene
Faktanotat fra WWF-Norge, februar 2009 Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene 1 Mange har fått med seg at smeltende isbreer kan være tegn
DetaljerImport av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen
Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011
DetaljerJohannes Deelstra. Landbruksuniversitet, Wageningen, Nederland. Kenya, vanning (FAO, 3 år); Egypt, grøfting(nederlandske regjering, 5 år)
Johannes Deelstra Landbruksuniversitet, Wageningen, Nederland. Irrigation & Drainage, (praksis periode i Colombia, 7 måneder) Kenya, vanning (FAO, 3 år); Egypt, grøfting(nederlandske regjering, 5 år) Arbeider
Detaljer(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)
(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er
DetaljerCARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -
CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - Foto: Paul Jeffrey / Caritas Internationalis Foto: Fajardo, Sara A. / CRS CARITAS NORGE BEKJEMPER SULT Å utrydde sult og ekstrem fattigdom er Caritas Norges
DetaljerLag et sammensatt ord.
Asia Tekst 2 1 2 Lag et sammensatt ord. verdens land kjede delen parten fabrikker vei tøy 3 ? verdensdelen 4 Lag et sammensatt ord. hjem land kjede delen parten fabrikker vei tøy 5 ? hjemland 6 Lag et
DetaljerVerdensbankens rapport Turn Down the Heat. Why a 4 C Warmer World Must be Avoided.
Verdensbankens rapport Turn Down the Heat. Why a 4 C Warmer World Must be Avoided. A Report for the World Bank by the Potsdam Institute for Climate Impact Research and Climate Analytics, November 2012
DetaljerKlimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.
UTKAST Raske klimatiltak kan avverge store utgifter og ubotelig skade FNs klimapanel slår fast at klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Temperaturen
DetaljerStatus for bruken av norske jordbruksarealer
Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp
DetaljerTrygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.
Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,
DetaljerHovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller
Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Framtidens byers storsamling 23. april 2012 Direktør Ellen Hambro Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Direktorat under
DetaljerUtviklingsfondet sår håp
Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
Detaljer«Skru ned varmen» «Hvorfor en 4 C varmere verden må unngås»
«Skru ned varmen» «Hvorfor en 4 C varmere verden må unngås» En rapport for Verdensbanken, November 2012 laget av Potsdam Institute for Climate Impact Research and Climate Analytics. Utdragene av rapportens
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,
DetaljerUtvikling i internasjonale råvaremarkeder
Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall
DetaljerHvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?
Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerHva er utvikling og hvordan måle?
Problemstillinger Hvorfor lykkes noen land med rask økonomisk og sosial utvikling? Noen viktige utviklingstrekk. Hvordan kan bistand bidra til utvikling? 2 Hva er utvikling og hvordan måle? Et utgangspunkt:
DetaljerMat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?
Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? ved Arild Vatn, UMB Innlegg på jubileumskonferansen 28. mai 2009 Innledning Temaene mat miljø klima henger nært sammen Matproduksjonen avhenger av miljøet/klimabetingelsene
DetaljerZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking
ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne
DetaljerVær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
DetaljerOrdliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.
Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold
DetaljerForedrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker
Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:
DetaljerSex! Jesuskirka 13. mai 2007. Maren og Sven Weum
Sex! Jesuskirka 13. mai 2007 Maren og Sven Weum Kvinne Mann Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. 1. Mosebok 1.27 Kvinne GUD Mann Og Gud
DetaljerBetydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge
Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge UMB, 12.02.10 Om lag 70% er grasarealer i verden - og i Norge Utgangspunktet er mao. nokså likt 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement
DetaljerHVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?
HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? Arealbruksscenarier basert på møter i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet Inga Greipsland 18.10.2016. Fagsamling og oppfølging av vannforskriften. CATCHY WWW.BIOFORSK.NO/CATCHY
DetaljerDu eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.
av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene
DetaljerVirkninger av 1,5 C global oppvarming
FAKTAARK Foto: I.Borisoff / istockphoto.com. Korallrev er spesielt sårbare når klimaet endrer seg. 70 90 prosent vil gå tapt ved 1,5 C global oppvarming, og så godt som alle (>99%) vil forsvinne ved 2
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerDet grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis
Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.
DetaljerRetten til mat er en menneskerett
Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder
DetaljerGlobal oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers
DetaljerTre forskjellige historier om en varmere verden mot 2100
Tre forskjellige historier om en varmere verden mot 2100 Hvordan vil global oppvarmingen utvikle seg? Og hva vil det bety for livet på jorda? Hvilke konsekvenser vil våre tids handlinger ha for menneskelig
DetaljerNok mat til alle og rent vann.
Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om
DetaljerKanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?
Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 14.01.2019 Schweigaardsgt 34 E, Oslo Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet
DetaljerØkt matproduksjon og bærekraft kornets rolle
Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU
DetaljerOppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %
Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen
DetaljerTørkesommeren 2018 og framtida
Tørkesommeren 2018 og framtida Hanne Heiberg Reidun Gangstø Skaland Hans Olav Hygen Hervé Colleuille (NVE) 25.02.2019 Hvor uvanlig var sommeren 2018? Hvorfor ble det tørke? Hvor alvorlig var tørken? Hva
DetaljerTilbud og etterspørsel av jordbruksvarer... 25
Forord... 11 Forkortelser.... 15 Kapittel 1 Vil jordbruket lykkes?... 17 Utfordringen i dag... 19 Problemstillingene... 23 Kapittel 2 Tilbud og etterspørsel av jordbruksvarer... 25 Hvor dyrkes hva?...
DetaljerKlimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
DetaljerLandbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013
Landbruksmarkedene ute og hjemme i 2012 25. februar 2013 Program 13:00 Første del Velkommen, Marit Jerven Utviklingen i verdens matproduksjon, Elin Røsnes Korn avlingssvikt og høye priser, Mona N. Østby
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerFakta kornartene. Innhold. Om kornartene næringsinnhold i korn Korntabell mer om korn
Innhold Om kornartene næringsinnhold i korn Korntabell mer om korn Om kornartene 1 3 Korn består av 1. : Inneholder mye næringsstoffer og spesielt mye kostfiber.. : Inneholder karbohydrater/stivelse og
DetaljerHvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?
Norske Felleskjøp; temaseminar om matproduksjon og klima, 20. april 2016 Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Av Odd Magne Harstad, IHA ved NMBU Premisser for diskusjonen Stortingsmelding
DetaljerBærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Bærekraftig matproduksjon Storfe 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig matproduksjon? Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge
DetaljerNy stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen
Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil
DetaljerNorske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge
Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Husdyra,
DetaljerHVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?
HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas
DetaljerSamfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking
Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen Christine Hvitsand, Telemarksforsking hvitsand@tmforsk.no 1 Utvikling av kjøttforbruket FN Miljøprogram (UNEP), FAO og World
DetaljerVi samles her fra hver vår side av kloden, et usannsynlig utgangspunkt. Men vi har likevel mye
Vi samles her fra hver vår side av kloden, et usannsynlig utgangspunkt. Men vi har likevel mye felles, i regioner av is og snø og et ekstremt klima. Dette preger selvsagt naturen, helt sikkert også vår
DetaljerHVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?
HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.
DetaljerUndervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:
FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Et utgangspunkt «Maximum sustainable yield» bærekraftig uttak i en fiskebestand. Brundtlandkommisjonen (1987) så miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. En utvikling
DetaljerNitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk
Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
DetaljerFinnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo
Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo 03.09.08 Drivere i det globale spillet Etterspørselssida Demografi Økonomisk utvikling Energimarkedene Kvantumsmarked
Detaljertekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt
tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet
DetaljerVitaMeal -Ristet Mais & Soyabønner
VitaMeal -Ristet Mais & Soyabønner Vår oppgave har helt fra starten av vært å være en forkjemper for det gode i verden. Nourish the Children initiativet gir oss mulighet til å gjøre noe for å hjelpe feilernærte
DetaljerVæret og klimaet har skiftet til alle tider. Mennesker har alltid følt seg små i møtet med mektige naturkrefter.
Været og klimaet har skiftet til alle tider. Mennesker har alltid følt seg små i møtet med mektige naturkrefter. Klimautslippene fra menneskene er imidlertid store, og de har ført til en dramatisk endring
DetaljerJune,Natalie og Freja
June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av
DetaljerDet internasjonale år for JORDSMONN
Det internasjonale år for JORDSMONN Hva skal vi med dette år? The International Year of Soils will help us pave the road towards sustainable development for all and by all. Det International år for jordsmonn
DetaljerOpptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser
Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser HOVEDUTFORDRING FOR NORSK JORDBRUK: Vi vil ruste oss for tider med mer ekstremt klima, med både mer nedbør og mer tørke. Vi må derfor tilpasse
DetaljerKanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?
Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 12.02.2019 Schweigaardsgt. 34 E, Oslo Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet
DetaljerKlimasmart matproduksjon
Seminar «Utnytting av beiteressurser i et rovdyrtett Nord-Trøndelag Stjørdal, 3. mars 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerØkologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk?
Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal 14.01.09 Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk? Hovedtrekk i handlingsplanen Veien videre; Nisje eller spydspiss? Mål for matproduksjonen
DetaljerUtfordringer og muligheter
Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark
DetaljerKornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier
Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
DetaljerFramtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
DetaljerKlima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
DetaljerFNs klimapanel rapport 5 (AR5) noen smakebiter av nye funn. Grete K. Hovelsrud Nordlandsforskning og CICERO senter for klimaforskning
FNs klimapanel rapport 5 (AR5) noen smakebiter av nye funn. Grete K. Hovelsrud Nordlandsforskning og CICERO senter for klimaforskning Hva er FNs klimapanel (IPCC)? Nedsatt i 1988 av UNEP og WMO 195 medlemsland
DetaljerTrenger vi økt norsk kornproduksjon?
Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon
DetaljerStatus for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge. Status i Norge. Noen gode grunner til å velge økologisk. Tar vare på miljøet
Foto: Eli Åsen Foto: Øystein Haugerud Foto: Solhatt Økologisk produksjon, bærekraft og matsikkerhet Status for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge Regine Andersen Daglig leder, Oikos Økologisk
DetaljerNaturressurser - vern versus bruk
1 Naturressurser - vern versus bruk SØK 3800 Intensivlandsby med undervisning på norsk 2 Om landsbytema Tema for landsbyen er konflikter mellom bruk og vern av naturressurser. Landsbyen kan arbeide med
DetaljerVannmangel i Bangladesh: i grenseoverskridende vassdrag. Åshild Kolås
Åshild Kolås Vannmangel i Bangladesh: Samarbeid og konflikter i grenseoverskridende vassdrag Kampen omvannet Samarbeid eller konflikt? Verdens Vanndag Tirsdag 19. mars 2013 CIENS Peace Research Institute
DetaljerHva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul
Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås 25.3.2011 Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Rekordhøye råvarepriser på mat internasjonalt FAO og IMFs indekser, snitt 2002-2004=100 250,0 225,0
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet
FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Status... 3 4 Mål, strategier og satsingsområder... 7 5 Organisering
DetaljerRENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn
RENT VANN verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø 1 Globalt står vi ovenfor en stor utfordring SKAFFE RENT VANN OG NOK VANN 2 Vannressurser Saltvann 97,5% % Ferskvann 2,5% 68,9%
DetaljerNorsk matproduksjon i et globalt perspektiv
Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt
DetaljerKreft forekomst, overlevelse/prognose og screening for kreft blant innvandrere. Giske Ursin Direktør Kreftregisteret
Kreft forekomst, overlevelse/prognose og screening for kreft blant innvandrere Giske Ursin Direktør Kreftregisteret Kreftforekomst Kirsti Vik Hjerkind Stor variasjon i kreftratene Tar med oss kreftrater
DetaljerVann og vanningsmetoder - nødvendige tiltak i sammenheng med klimaendringen
Vann og vanningsmetoder - nødvendige tiltak i sammenheng med klimaendringen Johannes Deelstra Bioforsk Jord og vann Befolkningsvekst og behov for mer mat 9,2 6,2 Store deler av verdens matproduksjon foregår
DetaljerGeofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.
Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner
Detaljer