Innspill til krisepakke fra frukt- og grøntnæringa

Transkript

1 Til Norges Bondelag Oslo, 17. august 2018 Innspill til krisepakke fra frukt- og grøntnæringa Innledning frukt og grønt næringa er en litt annerledes del av norsk landbruk Frukt og grøntnæringa er en næring som skiller seg en del fra resten av landbruket: I flg. totalkalkylen for jordbruket står grøntsektoren for 12,5 % av den totale førstehåndsomsetningen i landbruket, men mottar bare 2,3 % av jordbruksavtalemidlene. 90% av inntektene til frukt- og grøntprodusentene kommer fra et svært dynamisk marked med lav tollbeskyttelse, der prisene svinger løpende i takt med tilbud/etterspørsel og med prisene på importert vare. Næringa er svært arealintensiv, med stor verdiskaping pr da. Vi produserer 12,5% av førstehåndsomsetningen på 2,5 % av det norske produksjonsarealet. Mange av produsentene i frukt- og grøntnæringa har stor omsetning. Av omsetningsøkningen fra 935 mill NOK i 2010 til 2376 mill NOK i 2017 i Gartnerhallen, har over halvparten kommet fra produsenter med over 20 mill i omsetning. (Se vedlagte oversikt). Dette betyr at svært mange grøntprodusenter har allsidig produksjon og stor omsetning, med ditto kostnader knyttet til kapital og drift. Det at næringen er svært markedseksponert, betyr at en sesong som vi har vært gjennom i år med store tørkeproblemer, får konsekvenser for produsentenes økonomi også som følge av pris- og kvalitetssvingninger. For eksempel har vi fått dumpet import-tomat til svært lave priser inn i det norske markedet pga varmt vær og overproduksjon av tomat i Europa. Dette har redusert prisnivået for tomat i hele det norske markedet. Et annet eksempel: I det varme været har det norske folk spist mye mindre blomkål enn det er planlagt for, og produsentene har ikke fått solgt varene sine. Mange av våre sommergrønnsaker har svært lav holdbarhet, og kan ikke legges på lager eller fryses inn for senere bruk. En tilsvarende problemstilling er knyttet til kvalitetsforringelse/utsortering. Tørke og varmt vær får konsekvenser for kvalitet både på kort og lang sikt (lagringsgrønnsaker). Dette fanges ikke opp av avlingsskadeerstatningsordningen. Dette er momenter som må med i vurderingen når en analyserer konsekvenser av tørkesommeren for frukt- og grøntnæringa. Om avlingsnivå 2018 Det generelle bildet er at variasjonene rundt konsekvensene av tørken/varmen er svært store. Konsekvensene varierer mellom kulturer, mellom landsdeler med også mellom jorder i små geografiske områder.

2 Avlingsnivået på aggregert nivå for veksthus- og sommergrønnsaker, frukt og bær er i området 70-80% av fjorårsavlingene. (Det er viktig å ha med i vurderingen at fjoråret også var et år under gjennomsnitt, pga våte og vanskelige innhøstingsforhold som også ga negativt utslag på kvalitet.) Noen produsenter melder om avlinger tilnærmet et normalår, mens andre er svært hardt rammet. Hvordan fordelingen mellom de som er hardt rammet og de som er mindre rammet er, har vi ikke oversikt over fordi bildet er så sammensatt. Konsekvensene vil bli synlige når søknadene om avlingsskadeerstatning kommer. Det er store variasjoner i avlingsskadene, både lokalt og regionalt. For løk er det gjennomført graveprøver som viser et aggregert avlingsnivå på ca 70% av fjoråret. Dette er dermed ganske sikre tall. Vi er svært bekymret for potet og lagringsgrønnsaker. For eksempel er ca 40% av potetprodusentene i Solør uten tilgang på vanning. Det vil bli tatt graveprøver på potet og gulrot i september. Været framover vil ha betydning for avlingsnivået. Blir det jevnt og godt regn, kan vi ta igjen noe av det tapte. Blir det fortsatt tørt, kan utslagene bli svært store. Innspill til krisepakken Gartnerhallen og Norsk Gartnerforbund gir følgende innspill til krisepakken. Foreslåtte endringer i prioritert rekkefølge: Vekstgrupper: Vekstgruppene innen vår næring er følgende: Potet, frukt, bær og grønnsaker. Vekstgruppe grønnsaker omfatter de fleste grønnsakkulturene, og mange av produsentene har sammensatte produksjoner med flere kulturer omfattet av denne gruppen. (I vedlagt oversikt vises fordelingen for Gartnerhallens produsenter). Dette innebærer at mange som har store tap knyttet til en kultur, ikke når opp til å få avlingsskade-erstatning, fordi andre av kulturene kan ha gått ganske bra, slik at gjennomsnittlig avling for vekstgruppen blir høyere enn 70% (30% egenandel). Eksempler fra ulike produksjoner følger vedlagt. Vekstgruppe grønnsaker bør derfor deles opp slik at man har mulighet for erstatning innenfor enkeltkulturer. For å gjøre dette mest mulig oversiktlig tar man utgangspunkt i Sats og fordelingsforskriftens inndeling av kulturer i vekstgruppe grønnsaker. Hver kultur blir da stående som en selvstendig gruppe, og man trenger kun å dokumentere avlingstap i de kulturene man søker for. Dette er en inndeling som slår rettferdig ut for de aller fleste produsentene, og er dessuten arbeidsbesparende både for søker og for forvaltningen som skal behandle søknadene. For å sikre at de som søker har hatt reelle tap i forhold til totalomsetning på gården, kan man heve nedre grense for utbetaling for produsenter innenfor denne gruppen. Tilsvarende vil det også være nødvendig å dele opp vekstgruppene Frukt og Bær i enkeltkulturer.

3 Egenandel Den høye egenandelen på 30% for en sammensatt vekstgruppe som dagens Vekstgruppe Grønnsaker, Frukt og Bær, betyr i realiteten at det er svært få produsenter som har mulighet til å få utbetaling via avlingsskadeordningen, til tross for at de kan ha hatt betydelige tap i enkelte av sine kulturer. Man må sikre at produsentene har mulighet til å komme inn under ordningen ved å redusere egenandelen fra 30% til 15%. Dette vil være spesielt viktig om en ikke når fram med de foreslåtte endringene med oppdeling av vekstgruppene. Tak på avlingsskade-erstatnings-ordningen Taket på avlingsskade-erstatnings-ordningen på kr , er svært lavt for de av våre produsenter som har omsetning på flere 10-talls millioner, med ditto kapital og driftskostnader. Strukturendringen i vår næring har vært svært stor som vist i vedlegg, og taket på som ble lagt i 2011 er for lavt i forhold til strukturen i dagens næring, og kommer særlig skeivt ut for grøntprodusentene som har fulgt myndighetens oppfordring om store og spesialiserte enheter. Dette betyr at avlingstap i mange-millioners-klassen ikke blir kompensert gjennom ordningen, og det er rimelig at erstatningsordningen knyttes til det reelle tapet de ulike produsenter har. Det er også viktig å merke seg at taket først kommer til anvendelse når man er innenfor ordningen, og det er derfor viktigere å fokusere på at flest mulig skal ha mulighet til å søke erstatning. Egen pott for utsortering i lagringsgrønnsaker Det må settes av en egen pott i krisepakken for å ta høyde for at det blir stor utsortering i lagringsgrønnsakene utover våren som følge av kvalitetsforringelse som følge av tørke/varme. Hvordan dette vil slå ut er vanskelig å anslå da vi ikke har erfaringer med vekstforhold som dette, men frykter stor utsortering til våren pga redusert kvalitet. Regneeksempler Vedlagt følger et regnearket med eksempler på utslag av avlingsskadeordningen. Det er tatt utgangspunkt i løk, og hvor det er sjonglert med de ulike faktorene. Det er èn beregning som viser tapet dersom man ikke splitter vekstgruppen, de øvrige eksemplene viser tapet når man beregner kun for løk og endrer størrelsen på taket og egenandelen. Ved å splitte vekstgruppen øker man tilgjengeligheten for ordningen slik at flere produsenter kommer inn. Det samme gjelder når man senker egenandelen. Det er en forutsetning at man har krav på avlingsskadeerstatning for å utløse forsikringsutbetaling. En heving av taket vil heller ikke ha noen effekt hvis man ikke samtidig er inne i ordningen, dette virkemidlet må derfor ses i samband med de øvrige virkemidlene. Avslutning mer langsiktige tiltak for å motivere til fortsatt drift En ting er den akutte krisen i år, som er svært omfattende, og som må løses med en krisepakke.

4 Det er også viktig at en sammen med det kortsiktige og akutte, planlegger tiltak som gjør oss bedre rustet til ekstremvær framover. Det å argumentere for klimafond, tilskudd til vanningsanlegg, tilskudd til å dyrke under mer kontrollerte former som i tunell, ny teknologi som kan tilpasse oss til tøffere vær osv er viktig for å gi produsentene signaler om å fortsatt satse på norsk frukt- og grøntproduksjon. Vi trenger tydelige signaler som gjør at vi fortsatt har tro på framtida, og kan ta ut potensialet i framtidig vekst i norsk frukt og grøntproduksjon. Med vennlig hilsen Gartnerhallen SA Elisabeth Morthen (sign) Norsk Gartnerforbund Katrine Røed Meberg (sign) Vedlegg:

5

6

7 Eksempel 1: Grønnsakprodusent med både industri og konsumlevering: Kg budjett kr Frilandsagurk Rødkål Rødbeter Løk Sellerirot Sum Årets avlingssvikt er minst kg løk, dvs. 42 % av normal løkavling. Den største løken er best betalt og årets høstbare avling består av mye liten løk. Tapet i kroner blir kr ,- Av totalt kg avling for alle kulturer utgjør kg løk 20,6 %, og utløser dermed ikke rett til erstatning etter avlingsskadeordningen. Vanningslagene sender nå ut ekstra regninger, pga høyt strømforbruk. Det har vært en person ansatt på vanning hele sommeren, (7 dg i uka.)