Notat. Beregning av nye nasjonale satser for erstatning ved avlingssvikt

Transkript

1 Notat Vår referanse: Til: ARA Fra: SMP Dato: SMP LER JES Kopi til: Beregning av nye nasjonale satser for erstatning ved avlingssvikt Bakgrunn Statens landbruksforvaltning har gått gjennom en del av det gamle grunnlaget for beregning av satser for erstatning ved avlingssvikt. Som følge av nytt prisnoteringsgrunnlag for noen varer, viser det seg at det ikke alltid er samsvar mellom den noterte prisen som ligger til grunn for beregningene og de kostnadselementene som inngår i den pakningstypen det noteres pris på. Mye av grunnen til de misforholdene som har oppstått er at stadig flere produkter pakkes på fellespakkeri. Det innebærer også økte kostnadselement som ligger utenom bondens aktivitet, men som gjenspeiles i den prisen som noteres. Forholdet mellom notert pris og kostnadselement er i de kommende beregningene koordinert. Forutsetning for vurderingene Forutsetninger for denne gjennomgangen er at det ikke gjøres en generell gjennomgang av prisgrunnlaget. Det er fortsatt prisgrunnlaget for gjeldende satser som er lagt til grunn. Den samme tidsperioden er også brukt for de nye satsene som er beregnet. Det er bare produkter som går til direkte konsum som er vurdert i denne sammenheng. Frakt: Vi har ikke endret den generelle fraktsatsen som tidligere har vært brukt. Imidlertid har endret pakkemønster for flere varer medført at noen produkter er blitt dyrere å transportere. Dette henger igjen sammen med at den registrerte prisen gjelder for en ny pakningstype, men også at varetransporten i noen tilfeller først går til et fellespakkeri, og deretter ut i markedet. Emballasjekostnader: I det etterfølgende har vi lagt vekt på å finne emballasjekostnadene som stemmer overens med den varetypen som prisnoteringen er knyttet til. Pakke- og sorteringskostnader: Den største endringen vi ser i ferdigstillelsen av varer, er at noen varer har fått endret behandlingsmåte fra tradisjonell gårdspakking til at de nå pakkes på fellespakkeri. Dette medfører at prisen er knyttet til det ferdigproduktet som kommer fra

2 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 6 fellespakkeriet, og som ofte har en annen utforming enn tidligere pakningstyper. Denne endrede pakkeprosessen medfører videre at kostnadene både er flyttet fra gården, og at de som regel har økt. Ved forslag til nye satser har vi for de varene som er pakket på fellespakkeri lagt til grunn samme prinsipp som tidligere var brukt for epler og poteter. De kostnadene som påløper etter at varene er levert på pakkeriet er trukket ut i satsfastsettelsen, da bonden sparer disse ved eventuell avlingssvikt. Brutto-/nettoavling Erstatningen i salgsproduksjoner er basert på areal og gjennomsnittsavling, jf. FOR nr Ut fra forskriften skal således hele avlingsnivået som leveres/selges til et pakkeri legges til grunn for fastsettelsen av satsen. For stadig flere kulturer leveres nå en bruttoavling til et pakkeri, hvorav bare en viss prosent går videre som salgbar vare. I eksisterende satser har dette gitt seg utslag i ulik behandling for noen kulturer. Hittil er det poteter og epler som hovedsakelig har vært vurdert i kategorien fellespakking. For epler er satsen beregnet prinsippmessig korrekt, ved at en del pressfrukt er regnet inn i satsfastsettelsen med en lav pris. For poteter er ikke dette gjort. Prisen som ligger til grunn for satsen på poteter er fastsatt med utgangspunkt i prisen på salgbar avling. Når vi vet at rundt 25 prosent av potetene som leveres til et potetpakkeri ikke regnes som konsumvare, blir den beregnede satsen feil, dersom en bruker den på bruttoavlingen. Satsen kunne vært lagt til grunn og gitt et riktig resultat, dersom avlingsnivået hadde blitt redusert med 25 prosent. Ved nåværende gjennomgang ser vi at denne problematikken oppstår for flere kulturer, og i følgende gjennomgang er konsekvensene av dette belyst, og nye satser etter prinsipielt riktige beregninger foretatt. Nye satser I gjennomgangen av grunnlagsmaterialet for de ulike vekstene har vi funnet forhold som tilsier at satsen bør endres for: Poteter, nytt grunnlag og deling løk gulrot Det er også andre produkter som det kan være behov for mindre justering av satsene for. De behovene for justeringer som vi har funnet, er imidlertid så små at vi foreslår at en registrerer det nye grunnlaget, men først tar hensyn til det ved neste totalgjennomgang av satsene.

3 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 6 Spesielt viser nye beregninger at kostnadene for pakking av moreller er mye høyere enn hva som hittil er lagt til grunn. Imidlertid har også prisen gått mye opp fra det prisgrunnlaget som nå ligger til grunn. Vi mener derfor at det vil være feil å legge til grunn et nytt beregningsgrunnlag for kostnadene når ikke prisene justeres. Trolig vil den eksisterende satsen samsvare bedre med virkeligheten enn hva bare en kostnadsjustering vil gjøre. Litt av samme forholdet er det for plommer og bringebær, men med mindre utslag. Satsene for moreller, plommer og bringebær foreslås derfor ikke endret i denne omgang, men det nye beregningsgrunnlaget innarbeides i beregningsmodellen og tas inn i satsfastsettingen ved neste justering. Salat på friland er et produkt som ser ut til å ha høyere kostnader enn hva som hittil er kalkulert med. Dette vil i så fall tilsi en litt lavere sats enn nåværende, men siden det ikke er snakk om mange prosenter, foreslår vi at denne justeringen tas i forbindelse med en senere justering. POTETER - VANLIG KONSUM Som nevnt tidligere er fastsettingen av satsen for avlingssvikt for poteter basert på prisen på salgbar vare. Forskriftens forutsetninger er imidlertid at levert vare skal legges til grunn for beregninger. Dermed er den eksisterende satsen fastsatt på feil nivå. Grunnen til feilen er at rundt 25 prosent av potetene som leveres til et potetpakkeri ikke regnes som konsumvare, og heller ikke blir solgt som sådan. Dersom eksisterende sats skulle ha gitt et riktig resultat måtte avlingsnivået ha vært redusert med 25 prosent. Fra pakkeriene får SLF oppgitt at prosent av potetene som leveres som sams vare blir sortert ut. I tillegg bidrar SLF sine lagertellinger med informasjon om hvor mye av lagerbeholdningene som antas å være av klasse 1 kvalitet. Antatt mengde med klasse 1 vare har i lagertellingene blitt rapportert til å være på ca. 75 prosent. Siden dette tallet også er i samsvar med hva enkelte store pakkerier har oppgitt, velger SLF å legge til grunn 75 prosent av en leveranse som salgbar vare. De resterende 25 prosent sorteres ut og går til avrens eller liknende anvendelser. Vi vet at det er store variasjoner i hvor mye klasse 1 det er i et parti, og at spennet hovedsakelig varierer mellom 20 og 35 prosent. Den store variasjonen skyldes i stor grad vekst- og opptaksforhold. SLF har ikke foretatt endringer i prisen som er lagt til grunn for konsumpoteter. For den delen som ikke blir solgt til konsum er det ulik omsetning. Mesteparten går til avrens. Hvordan godtgjøringen av den frasorterte varen har kommet produsentene til gode, har vært litt forskjellig opp gjennom årene. De store pakkeriene som SLF har vært i kontakt med betaler en godtgjøring til produsentene. Det er litt ulike avregningsmåter, men vi har beregnet at i gjennomsnitt får produsentene betalt 11 øre per kg for utsorterte poteter. Den nye satsen for erstatning for avlingssvikt blir i det etterfølgende beregnet ved at 75 prosent av potetleveransen blir godtgjort med prisen på konsumpotet, med diverse justeringer, mens de resterende 25 prosent blir godtgjort med 11 øre per kg.

4 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 6 Poteter, konsum År Pris 3,43 DK-tilskudd som vanlig potet 0,22 Frakt 0,13 Vektet pris for konsumpoteter hele perioden, 75 prosent 3,52 Pris for avrens, 25 prosent 0,11 Gjennomsnittspris for alle poteter 2,67 SLF foreslår at det innføres en ny sats for poteter til konsum, og at satsen settes til kr 2,70 per kg, som dekker både salgbar vare til direkte konsum og avfallspoteter. POTETER SPESIALPOTETER Prisen på mandelpoteter er mye høyere enn for vanlige poteter. I denne kategorien inngår også andre spesialsorter, som for eksempel ringerikspotet. Gulløye ligger trolig også i denne kategorien, selv om de har litt lavere pris enn mandelpoteter. I årets sesong er det avtalt priser for gulløye til kr 6,00 per kg. Dette skal være etter de samme kriterier for pakking som gjelder for mandelpoteter. Ut fra innspill fra bransjen, størrelsen på produksjonen og prisnivået, finner vi det naturlig at det innføres en egen sats for spesialpoteter, som vil dekke mandelpotet, ringerikspotet, gulløye og eventuelt andre lignende potetslag. Et argument for å bruke egen sats for mandelpoteter er det store omfanget denne produksjonen har fått de senere årene. I inneværende sesong er lageret per 1. november nesten tonn, noe som tilsier en produksjon på tonn i sesongen. Etter det SLF erfarer blir nå en vesentlig del av disse potetene, i likhet med andre poteter, pakket på sentralpakkerier, selv om en liten del fortsatt pakkes lokalt. Prisen på mandelpoteter er i perioden nesten det dobbelte av vanlige matpoteter. I fastsettingen av den nye satsen for spesialpoteter legger vi til grunn de samme prinsippene for salgbar avling som for vanlige konsumpoteter. I utgangspunktet får SLF opplyst at utsorteringen som følge av skader er noe mindre enn for vanlige poteter, men når det tas med utsortering på grunn av størrelse og misfarging, antas det at utsorteringen ligger på samme nivå som for vanlige poteter. SLF har derfor valgt å bruke samme utsorteringsprosent for alle typer poteter.

5 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 6 Spesialpoteter. Kroner per kg År Pris 5,60 6,25 6,53 DK-tilskudd som vanlig potet 0,22 0,22 0,22 Frakt 0,13 0,13 0,13 Vektet pris 5,69 6,34 6,62 Vektet pris for hele perioden, 75 prosent 6,22 Avrens, 25 prosent 0,11 Gjennomsnittspris for alle mandelpoteter 4,69 SLF foreslår at det innføres en egen sats for spesialpoteter, og at satsen settes til kr 4,70 per kg, som dekker både salgbar vare til direkte konsum og avfallspoteter. LØK Løk er en av de varene som har endret seg fra gårdspakking til hovedsakelig pakking på fellespakkeri. For løk er det flere faktorer som gir grunnlag for endret sats. Som følge av pakking på fellespakkeri har en fått lengre transportavstander. I praksis er det nå fraktkostnader både med innfrakt til pakkeriet, og videre den vanlige frakten til markedet. Vi har dessuten satt ned emballasjekostnadene, slik at de skal være i tråd med noteringsprisen. Den største forskjellen fra tidligere er imidlertid sorterings- og pakkekostnader som nå påløper på pakkeriet. Ut fra opplysninger fra pakkeriene, regner vi med at for løk blir 90 prosent av avlingen/levert vare omsatt som konsumvare i markedet. Mesteparten av de resterende 10 prosentene blir omsatt til ulike formål, men prisen er svært lav, og det opplyses at produsentene ikke får betalt for denne varen. 10 prosent av leveransen regnes dermed inn i satsfastsettelsen med kr 0,00 i godtgjøring. Gul og rød løk vektet sammen. Kroner per kg År * 2010** Pris 5,32 1 5,65 5,63 Emballasje, pakking, sortering og frakt 1,59 1,59 1,59 Vektet pris 3,73 4,06 4,04 Vektet pris for salgbar vare i hele perioden, 90 prosent 3,94 Pris for frasortert vare, 10 prosent 0,00 Gjennomsnittspris for all løk 3,55 *Foreløpige tall ** Budsjettall 1 Pris justert opp med 40 øre for å være på linje med etterfølgende år og kostnadselementene. SLF foreslår at ny sats for løk settes til kr 3,60 per kg, som dekker både salgbar vare til direkte konsum og utsortering.

6 Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 6 GULROT Gulrot er en annen av de varene som har endret seg fra gårdspakking til hovedsakelig pakking på fellespakkeri. For gulrot er det flere faktorer som gir grunnlag for endret sats. Som følge av pakking på fellespakkeri har en fått lengre transportavstander. I praksis er det nå fraktkostnader både med innfrakt til pakkeriet, og videre den vanlige frakten til markedet. Den største forskjellen fra tidligere er imidlertid sorterings- og pakkekostnader som nå påløper på pakkeriet. Ut fra opplysninger fra pakkeriene, regner vi med at for gulrot blir 73 prosent av avlingen/levert vare omsatt som konsumvare i markedet. Mesteparten av de resterende 27 prosentene blir omsatt til ulike formål. Prisen er lav, og det varierer hvor mye produsentene får betalt for det som utsorteres. Etter beregninger og vurderinger av de innhentede opplysningene regner SLF med at i gjennomsnitt blir utsortert gulrot betalt med 4 øre per kg. 27 prosent av leveransen regnes dermed inn i satsfastsettelsen med kr 0,04 i godtgjøring. Gulrot. Kroner per kg År * 2010** Pris 6,84 1 6,97 7,12 Emballasje, pakking, sortering og frakt 3,09 3,09 3,09 Vektet pris 3,75 3,88 4,03 Vektet pris for salgbar vare i hele perioden, 73 prosent 3,89 Pris for frasortert vare, 27 prosent 0,04 Gjennomsnittspris for all gulrot 2,85 *Foreløpige tall ** Budsjettall 1 Pris justert opp med 45 øre for å være på linje med etterfølgende år og kostnadselementene. SLF foreslår at ny sats for gulrot settes til kr 2,90 per kg, som dekker både salgbar vare til direkte konsum og utsortering.