Høring av forslag til endring av sats- og beregningsforskriften avlingssvikt

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 13/34694 Deres dato: Deres referanse: Høringsinstansene, jf liste Vedlegg: SLF notat og Bioforsk rapport nr Landbruks- og matdepartementet Kopi til: Postadresse: Pb Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Fakturaadresse: Statens landbruksforvaltning, Fakturamottak SSØ, Pb Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Faktura e-post: Internett: Org.nr: NO MVA Bankkonto: Høring av forslag til endring av sats- og beregningsforskriften avlingssvikt Statens landbruksforvaltning (SLF) sender på høring forslag om endringer i forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon (sats- og beregningsforskriften) nr 83. Formål og vilkår for ordningen framgår av forskrift om erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon nr 56. Forslaget til endring av forskriften inneholder en ny beregningsmåte for erstatning ved avlingssvikt for grovfôr i foretak med husdyr. Den nye beregningsmåten skal være mer forutsigbar, mindre arbeidskrevende og gi raskere behandling av søknadene. Det foreslås også noen endrede erstatningssatser. Høringsfrist: 30. april 2014 Høringsuttalelsene merkes 13/ og sendes Statens landbruksforvaltning, Postboks 8140 dep, 0033 Oslo eller som e-post til postmottak@slf.dep.no Endringer i forskriften Endringene i forskriften gjelder 8,9 og 10 om dagens beregningsmodell for grovfôr som er erstattet av nye bestemmelser i 8 og 9. I tillegg er det lagt til ny 19 om normavlinger som skal benyttes som foretakets gjennomsnittsavling. Bestemmelsen om normer for fôropptak og fôrverdier er noe endret og framgår av 20. Gjeldende 17 om satser er noe

2 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 11 endret og inngår nå som 16. I 12 er det foreslått ny frist for melding om svikt i honningproduksjon. I tillegg foreslås enkelte mindre redaksjonelle endringer. Høringsdokumenter I tillegg til høringsbrevet og forslaget til ny forskrift inngår to dokumenter som grunnlag for høringen. Forslaget til endret grovfôrmodell er bl.a. basert på Bioforsks Rapport Vol.9 nr 2 (2014) Fastsetting av normavlinger i eng. Denne rapporten innholder også et Vedlegg 2 om fôrnormer og fôrverdier. Som en leseveiledning kan det nevnes at ikke alt innhold i dette vedlegget er relevant for høringen. Forslaget til endrede erstatningssatser er basert på et notat fra SLF om erstatningssatser datert Bakgrunn for endringsforslaget Til jordbruksoppgjøret i 2010 leverte SLF Rapport nr 1/2010 Utredninger til jordbruksavtalepartene. I forhandlingene i 2010 sluttet avtalepartene seg til SLFs anbefalinger. LMD ga SLF i oppdrag å følge opp jordbruksavtalen. Som svar på dette oppdraget fastsatte SLF i 2012 ny forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon (sats og beregningsforskriften), og LMD fastsatte forskrift om erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon. SLFs anbefaling i 2010 som partene sluttet seg til, inneholdt også et forslag om å forenkle erstatningsberegningen for grovfôr i foretak med husdyr. Da arbeidet med erstatningsforskriften startet i 2010, var intensjonen å vedta en ny og enklere modell for alle vekstgrupper. Dette arbeidet ble på et tidlig tidspunkt i forskriftsarbeidet vurdert til å være omfattende og det ble besluttet at arbeidet med ny modell for grovfôrberegningen måtte utredes separat på et senere tidspunkt. Forskriftsforslaget som nå sendes på høring er SLFs svar på den delen av oppdraget som ikke ble besvart i høringsrunden i Om forslaget til endring av forskriften SLFs forslag til endring av sats- og beregningsforskriften inneholder ny beregningsmodell for avlingssvikt i grovfôrproduksjon. Etter at denne forskriften ble vedtatt i 2012, har SLF også mottatt innspill til enkelte andre endringer. SLF foreslår på bakgrunn av disse innspillene enkelte satsendringer og endring av meldefrist for svikt i honningproduksjon. I jordbruksavtalen 2013 ble det vedtatt at produksjon av erter og bønner til konserves og modning skal ligge i samme vekstgruppe innenfor erstatninger som ved utmåling av arealtilskudd, dvs. vekstgruppe korn. Dette innebærer at den samme definisjonen av vekstgrupper benyttes i produksjonstilskudd og i erstatningsordningen. Denne endringen er innarbeidet i forslaget til forskrift. Endringen er vedtatt av avtalepartene og er ikke gjenstand for høring.

3 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 11 Ny beregningsmåte for erstatning ved tap i grovfôrproduksjon Beskrivelse av prosessen før valg av beregningsmåte SLF har utfordret Fylkesmennene til å komme med forslag til en modell for grovfôrberegning som er mer håndterlig både for søker og forvaltning enn gjeldende beregningsmåte. Høsten 2012 ble Tine Rådgivning som har god fagkunnskap på grovfôr og fôring, engasjert for å gi forslag til ny modell. Tine Rådgivning vurderte ulike løsninger, også et forslag fra SLF som ble basert på innefôringssesongen. Tine Rådgivning anbefalte i møte med fire Fylkesmenn og noen kommuner i mars 2013 tilnærmet samme modell som dagens beregningsmåte hvor erstatningen er basert på beregning av husdyrenes fôropptak. Modellen inneholdt noen flere faktorer og et annet arealgrunnlag ved at innmarksbeite arealet ble holdt utenfor beregningen. I dagens beregningsmodell har det vært registrert at beregning av fôropptak på innmarksbeite kan være en feilkilde. Tine Rådgivning ga her et nyttig innspill i den videre prosessen. Forslaget fra Tine ble begrunnet med at denne modellen ville gi god treffsikkerhet i beregningen, noe som også til dels ble bekreftet i testingsarbeidet. Tine Rådgivnings modell har imidlertid mange av de samme svakhetene som dagens beregningsmodell - mange data må innhentes til et omfattende søknadsskjema, i tillegg til at det er vanskelig å forutsi resultatet av beregningen og at beregningen er vanskelig å forstå. En enklere beregningsmåte basert på normavlinger ble også testet. Denne beregningsmåten tar utgangspunkt i normert gjennomsnittsavling for et geografisk område og høstet grovfôr i skadeåret. Også i denne modellen inngår kun grovfôrarealet og ikke innmarksbeite. Beregning av fôropptak, som i dag bl.a. gir et omfattende og vanskelig søknadsskjema, er i denne modellen avgrenset til kun å gjelde driftsformer hvor beiting/nullbeiting i vekstsesongen skjer på grovfôrarealet med unntak av innmarksbeite. Testingen ga litt variable resultater. En årsak til dette var at nivåene på normavlingene som ble benyttet var i overkant grovmasket. Testingen viste at normavlingene måtte ha en høyere oppløsning for at en slik enkel modell skal kunne gi akseptable beregningsresultat. SLF valgte å arbeide videre med en modell for erstatning ved svikt i grovfôrprodusjonen som er basert på fastsatte avlingsnivå i definerte geografiske områder. SLF ønsket forslag til standardiserte grovfôravlinger for mindre geografiske områder med sikte på at slike normavlinger kunne brukes i en ny beregningsmåte. Bioforsk fikk i september 2013 oppdraget å foreslå normavlinger på kommunenivå. Formålet med den nye beregningsmåten Formålet med ny beregningsmåte for grovfôr i foretak med husdyr er forenkling og en mindre arbeidskrevende ordning slik at erstatningssøknadene skal kunne behandles raskere. Endringsforslaget tar særlig sikte på å ivareta følgende: beregningsmodellen skal være mer forutsigbar erstatningsberegningen skal være lettere å forstå og bruke søknadsskjemaet skal være oversiktlig og mengde etterspurte data skal reduseres

4 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 11 krav til forvaltningens kunnskap om bl.a husdyr og fôring skal reduseres krav til dokumentasjon og datagrunnlag skal reduseres I gjeldende beregningsmåte gir den store mengden opplysninger som etterspørres en forventning om korrekt beregnet kompensasjon for det opplevde tapet hos den enkelte. I noen tilfeller er det lite samsvar mellom beregnet avlingssvikt og opplevd tap. Det er i dagens modell vanskelig å peke på de faktorene som har hatt avgjørende betydning for det resultatet som oppleves som feil. Den nye beregningsmåten vil gjøre det enklere for søkere og forvaltning både å forstå og å kunne forutsi beregnet erstatning. Formålet med erstatningsordningen er å gi en kompensasjon for å redusere økonomisk tap for foretak med betydelig avlingssvikt. Ordningen legger ikke opp til at det skal gis en nøyaktig utregnet kompensasjon for den enkeltes avlingstap. Da sats- og beregningsforskriften ble vedtatt i 2012, innebar det en gjennomsnittsmodell og nasjonale satser som grunnlag for erstatningsberegningen. Dette var en forenkling av erstatningsberegningen i salgsproduksjoner. Forslaget om en enklere beregningsmåte for erstatning for tap i produksjon av grovfôr i foretak med husdyr er i tråd med prinsippene for forenklingene i salgsproduksjonene. Forslag til fastsatte normavlinger Bioforsk har foreslått normavlinger på kommunenivå av grovfôr høstet fra flerårig eng i et værmessig normalår. Dette er forutsetninger for erstatningsutmålingen, og må følgelig fastsettes i forskriften. Bioforsk har i rapporten beskrevet metoden for fastsettelse av normavlingene. Det er benyttet værdata fra ca. 80 klimastasjoner spredd i de viktigste jordbruksområdene i landet. Det ble valgt å benytte 10 stasjoner hvor det kunne hentes værdata for perioden Avlingen som oppnås innenfor en vekstsesong avhenger bl.a. av tidspunkt for høsting og antall høstinger. På grunnlag av de maksimale eller potensielle avlingene i to definerte høstesystem på hver av de ti stasjonene, laget Bioforsk ti ulike maksimalavlinger. Forskjellen mellom høyeste og laveste maksimalavling var på ca 300 FEm, og Bioforsk konkluderte med at fire maksimalavlinger/grupper av kommuner ville gi passe store intervall. Plasseringen av alle norske kommuner i disse fire gruppene er gjort med skjønn ut fra bl.a. gjennomsnittstemperatur og vurdering av landbruksjorda i ulike kommuner. De fire maksimalavlingene ble etter en vurdering av fradragsposter, justert ned til forventede praksisavlinger. De ulike fradragspostene som ble benyttet i nedjusteringen fra maksimalavling til normavling, er beskrevet i rapporten. Normavlingen skal i erstatningsberegningen benyttes som sammenligningsgrunnlag for avlingen i skadeåret. Bioforsk har valgt fradragsposter som skulle hensyntas ut fra at normavlingen skulle ha samme målepunkt som skadeårets avling, jf. tabell 2 i Bioforsk rapport. Målepunktet for skadeårets avling er oppmålt fôrlager på foretaket. Skadeårets avling korrigeres deretter for eventuelt solgt grovfôr og beregnet grovfôropptak ved nullbeiting og beiting på grovfôrarealet.

5 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 11 SLF anbefaler at Bioforsks forslag til normavlinger benyttes i ny beregningsmåte for erstatning ved avlingssvikt i produksjon av grovfôr i foretak med husdyr. Forslaget til endret sats- og beregningsforskrift inneholder i 19 forslag til normavlinger. Beskrivelse av forslaget til ny beregningsmåte for grovfôrerstatning Den største endringen er at gjennomsnittsavlingen ikke beregnes ut fra foretakets fôrbehov, men fastsettes til normavlingen i kommunen. Beregningen av avlingssvikt for grovfôr i foretak med husdyr baseres på høstet avling, og det er denne som blir utgangspunktet for sammenligning av gjennomsnittsår og skadeår. Det innebærer at arealet i beregningen er avgrenset til grovfôrarealet i postene 210, 211 og 213 i søknad om produksjonstildskudd. Disse postene angir foretakets areal av fulldyrka eng, overflatedyrka eng og andre grovfôrvekster. Til forskjell fra gjeldende beregning holdes alt fôropptak på innmarksbeite utenfor beregningen. Beregningen av avlingssvikt og erstatning Gjennomsnittsavling er den fastsatte normavling i kommunen (FEm pr. daa), jf. 19 i forskriftsforslaget. Foretakets samlede gjennomsnittsavling er normavlingen multiplisert med skadeårets grovfôrareal med unntak av beitearealene (søknad om produksjonstilskudd). Skadeårets avling fastsettes som følger: Oppmålt fôrlager (antall rundballer, oppmålt siloinnhold og andre fôrmidler av grovfôr) + ev. fôropptak på grovfôrarealet (hjelpeberegning: dyretall * fôrnorm *dager) + ev. solgt grovfôr Fôropptak er i denne sammenheng å forstå som dyrenes beiting på grovfôrarealet og gras/andre grovfôrvekster som er høstet og gitt til dyrene (nullbeiting) før oppmåling av fôrlager. Skadeårets avling kan ved oppmålingen i tillegg korrigeres for overlagret fôr og mottatt/kjøpt grovfôr. Avlingssvikt beregnes ved at 30 % egenrisiko og skadeårets avling trekkes fra normavlingen/gjennomsnittsavlingen. Avlingssvikten multipliseres med fastsatt sats jf. 16 for å fastsette erstatningsbeløpet. Fôrverdier og fôrnormer Bioforsk har fått et oppdrag å gå gjennom gjeldende fôrverdier og fôrnormer for å gi innspill til eventuelle endringer der forutsetningene for nåværende fôrverdier og fôrbehov er endret pga. nye driftsformer. Utgangspunktet for gjennomgangen er tabellverket som danner grunnlaget for dagens beregninger samt noen av forutsetningene som Tine Rådgivning la til grunn i deres forslag til modell. Normer for dyrenes fôropptak Fôrnormene i gjeldende forskrift har stor betydning da beregningen i all hovedsak baseres på dyrenes fôrbehov gjennom hele året i gennomsnittsårene samt dyrenes fôrbehov i skadeåret fram til dato for oppmåling av fôrlager. I forslaget til ny beregningsmåte skal fôropptak kun beregnes dersom dyrene fôres med gras/andre grovfôrvekster dyrket på grovfôrarealet i

6 Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 11 skadeåret(før oppmåling av fôrlager). Beregning av erstatning må derfor fortsatt være basert på noen fôrnormer. I gjeldende forskrift er det fastsatt 11 fôrnormer. SLF foreslår at noen av fôrnormene slås sammen. Etter våre vurderinger er forskjellene i de sammenslåtte fôropptaksnormene ikke store og færre fôrnormer forenkler beregningen. Beregningsmodellen som Tine Rådgivning foreslo, inneholdt også oppdaterte fôrnormer, og vi har benyttet disse i vurderingen av fôrnormer som skal inngå i den nye beregningsmåten. Tine har basert sine beregninger av grovfôropptak på NorFor som er et fôrvurderingssystem og Kukontrollen som er Tines register over ungdyr og melkekyr med data om bl.a meierileveranser, slakteopplysninger og fôring. Tine Rådgivnings forslag var tilpasset en beregning av grovfôropptak i beitesesongen og normene er lave i forhold til gjennomsnittlig grovfôropptak gjennom året, men er valgt slik for å ta hensyn til at det ofte er litt lavere opptak på utmarks- og innmarksbeite. Med beregningsmåten som nå foreslås er ikke dette momentet like relevant, da det bare er fôropptak på grovfôrareal med unntak av innmarks- og utmarksbeite som skal inngå i beregningen. TINE Rådgivnings forslag til normer for fôropptak (grovfôr) pr. dag i beitesesong: Grovfôr, FEm/dag NRF-kyr Ammekyr Kviger og andre kjøttfe NRF-okser Alle sauer Geiter Kje og bukker ,9 0,7 Bioforsk har vurdert de foreslåtte fôrnormene for å gi innspill til ev. endringer når disse skal tilpasses den nye beregningsmåten. Føringen fra SLF har vært forenkling, og Bioforsk anbefaler en felles fôrnorm for melkekyr og ammekyr på 8 FEm/dag, noe som er 1 FEm høyere enn Tine Rådgivnings anbefaling. De foreslår videre en felles fôrnorm for småfe på 1 FEm/dag, storfe 3,5 FEm/dag og for hest 4 FEm/dag. Gjeldende fôrnorm for melkekyr og ammekyr er henholdsvis 7,5 FEm og 6,8 FEm pr. dag. SLF har de senere årene mottatt innspill på at disse normene er for høye i skadeår. I år med avlingssvikt vil også ofte kvaliteten på graset være lavere enn i normalår, slik at reelt fôropptak i skadeår er lavere enn i normalår. Bioforsk foreslår en fôrnorm på 8 FEm/dag. For å ta hensyn til lavere reelt fôropptak i skadeår, foreslår SLF fôrnorm for kyr på 7,5 FEm/dag. I gjeldende forskrift er småfe oppdelt i 6 fôrnormer. Når fôropptaket blir begrenset til å gjelde fôropptak på grovfôrarealet i skadeåret, blir betydningen av beregnet fôropptak for småfe i stor grad redusert. Vi foreslår en felles fôrnorm på 1FEm/dag for alt småfe. Gjeldende fôrnorm for Øvrige storfe er 3,5 FEm pr. dag og vi foreslår at den videreføres. Fôrnormen på 4 FEm pr. dag for hester foreslås også videreført.

7 Statens landbruksforvaltning Side: 7 av 11 SLF foreslår følgende fôrnormer for fôropptak på grovfôrarealet i vekstsesongen: Melkekyr og ammekyr Storfe inkl. kviger Småfe Grovfôr, FEm/dag 7,5 3,5 1 4 Hester Normer for fôrverdi av fôrmidler Utgangspunktet for beregning av skadeårets avling er oppmålt fôrlager på foretaket. Oppmålingen gjøres med utgangspunkt i fastsatte fôrverdier. I gjeldende forskrift er det fastsatt fôrverdi for mange fôrmidler. I ny beregningsmåte vil det bare være aktuelt å beregne fôrverdi av grovfôrvekster som er dyrket på foretakets grovfôrareal. Grovfôrarealet består i all hovedsak av fulldyrket eng og overflatedyrket eng. Søknad om produksjonstilskudd er førende for erstatningsordningen. Mange grovfôrvekster som tidligere hadde egne poster i søknad om produksjonstilskudd ble i 2001 slått sammen i post 213 Andre grovfôrvekster, og dette er areal som også skal inngå som skadeårets areal og hvor det skal beregnes fôrverdi av vekstene som er dyrket på arealet. Det er vekster av et visst dyrkingsomfang som får fastsatt fôrverdi i forskriften. Bioforsk har bl.a. vurdert endringer i driftsformer og utvikling av maskiner. På flere områder har Bioforsk funnet endrede forutsetninger og de foreslår at det fastsettes fôrverdier for andre fôrmidler enn dagens. Krossa bygg og høy videreføres med dagens fôrverdier. I tabellen nedenfor vises forslaget fra Bioforsk til endrede type fôrmidler og endrede fôrverdier. Forslag til fôrverdi for fôrmidler Fôrmiddel FEm/kg TS Antatt TS % kg fôr/fem Ensilert ettårig raigras 0,93 23,5 4,6 Ensilert grønnfôr (bygg, havre, erter, vikke, havre etc) 0,85 23,5 5,0 Kornhelgrøde, høstet v/deigmodning 0, ,9 Grassurfôr 0, ,3 Rundballer 0, ,7 Ved oppmåling av fôrlageret er hovedregelen at beregningen baseres på standard fôrverdier for fôrmidlene. I de tilfellene der det ikke er fastsatt fôrverdi for det aktuelle fôrmiddelet på fôrlager legges det opp til at Fylkesmannen skal velge egnet fôrverdi blant de fastsatte fôrverdiene. Fôrverdien i grovfôret påvirker fôrmengdene som er nødvendige for å dekke husdyrenes/foretakets fôrbehov. I gjeldende forskrift gis det mulighet til å korrigere fôrverdiene dersom det kan dokumenteres (fôranalyser) at fôrmiddelet har andre fôrverdier enn standardverdien. SLF foreslår at denne muligheten videreføres.

8 Statens landbruksforvaltning Side: 8 av 11 Øvrige forslag til endringer Forslag til endrede satser Det beregnede økonomiske tapet i salgsproduksjoner tar utgangspunkt i tapt mengde og fastsatt sats. Prisen som foretaket oppnår for produktet er for de fleste produkter forskjellig fra satsen. Oppnådd pris skal også dekke pakke-, sortering- og fraktkostnader. Dette er kostnader som ikke påløper når avlingen er tapt. Satsen fastsettes med utgangspunkt i pris for produktet fratrukket disse kostnadene. Satsene i ordningen ble sist endret da sats- og beregningsforskriften ble fastsatt i Etter dette har SLF fått innspill til endring av noen av satsene. Innspillene har i hovedsak pekt på at satsene i vekstgruppene grønnsaker, frukt, bær og poteter har vært basert på litt ulike fradrag for pakke-, sorterings- og fraktkostnader, og at satsene slik ikke var bygget opp på samme grunnlag. Det har også blitt stilt spørsmål ved om satsen var tilpasset en netto avling, og ikke en bruttoavling hvor all levert vare skal legges til grunn i beregningen. SLF har høsten 2013 vurdert satsene for produkter til konsum i vekstgruppene grønnsaker, frukt, bær og poteter. Prisgrunnlaget for dagens satser bygger på noteringspriser i perioden Dette er ikke endret. Det er imidlertid ett unntak, og det gjelder honning som har hatt en stor økning i pris til produsent de senere årene. I gjennomgangen av satsene er det i hovedsak kostnadene ved pakking, sortering, emballasje og frakt som er vurdert. Der det er funnet store forskjeller mellom kostnadene som inngikk i satsfastsettelsen i 2012 og kostnadene i dagens marked, er det foreslått endrede satser. I tillegg er graden av utsortering og i hvilken grad dette er hensyntatt i gjeldende satser vurdert. SLF foreslår endrede satser for konsumpotet, spesialpotet, gulrot og løk. Disse vekstene har et forholdsvis stort beregnet avvik mellom gjeldende sats og sats som er korrigert for gjeldende kostnader og utsortering. For de fleste vekstene er det ikke funnet så store forskjeller at SLF anbefaler endring i satsene. Målsettingen er at satsene skal ha en akseptabel grad av treffsikkerhet i forhold til det økonomiske tapet. Vekstgruppe potet Konsumpotet Et av prinsippene i erstatningsordningen er at dokumenterte salgskvanta uavhengig av kvalitetsforskjeller skal inngå i beregningen av avlingssvikt. Gjeldende sats for konsumpotet er basert på prisen som oppnås for poteter som på potetpakkeriet blir klassifisert som konsumpotet (klasse 1). Bare ca. 75 % av potetleveransen oppnår prisen for konsumpotet. Den resterende delen klassifiseres som avrens og mellomklassepotet og oppnår en pris på i gjennomsnitt 11 øre. Etter at utsorteringen er hensyntatt, foreslås en sats på kr 2,70 pr. kg. Spesialpotet

9 Statens landbruksforvaltning Side: 9 av 11 Før fastsettelsen av satsene i 2012 var det egen sats for spesialpoteter som omfattet sortene mandelpotet, ringerikspotet og gulløyepotet. Mange har ment at en sats for konsumpotet ga en for lav erstatning til produsenter som hadde avlingssvikt i spesialpotetproduksjon. SLF registrerer at omfanget av spesialpotetproduksjonen har økt de senere årene. Med bakgrunn i det økte volumet og den store prisforskjellen foreslår vi gjeninnført egen sats for spesialpoteter. Prisgrunnlaget er basert på oppnådde priser på mandelpotet i perioden For å finne satsen er det korrigert for fraktkostnader, distriktstilskudd og utsortering på samme måte som for foreslått sats for øvrige poteter til konsum. Det foreslås en sats for spesialpoteter på kr 4,70 pr. kg. Vekstgruppe grønnsaker løk og gulrot Prisgrunnlaget er ikke endret i forslagene til endring av satsene. I løpet av de senere årene har en økende andel av grønnsakene blitt pakket på fellespakkeri. Løk og gulrot er produkter som er endret fra gårdspakking til hovedsakelig pakking på fellespakkeri. Dette innbærer bl.a. lengre transportavstander og dermed høyere fraktkostnader. Den største forskjellen fra tidligere omsetningsform er imidlertid sorterings- og pakkekostnader som i dag i stor grad påløper på pakkeriet. Utsortering på pakkeriet har til nå heller ikke i disse produksjonene blitt hensyntatt i satsen. SLF har ut fra opplysninger fra pakkeriene anslått at det i henholdsvis løk- og gulrotleveransen er ca 10 % og 27 % utsortering. Løk og gulrot har etter SLFs beregninger hatt en ganske stor grad av overkompensasjon, og SLF foreslår å redusere satsene til kr 3,60 pr. kg for løk og kr 2,90 pr. kg for gulrot. Forslag til ny sats for honning Norges Birøkterlag har foreslått en økning av satsen for honning. Dette er begrunnet med at prisen for honning er økt. Prisgrunnlaget som ble benyttet i satsfastsettelsen i 2012 er utbetalt pris til produsent ved levering til Honningcentralen i Prisgrunnlaget ble beregnet til kr 34,15 pr. kg og det ble ikke trukket for kostnader da honningprisen ikke dekker andre kostnader, og dette er gjeldende sats. Prisen på honning har hatt en stor økning etter forrige satsfastsettelse, og kr 42,50 er anslaget for Honningcentralens pris i Prisgrunnlaget basert på perioden , blir dermed kr 39,90 pr. kg. Satsøkningen ved nytt prisgrunnlag øker dermed med ca 20 % og SLFs vurdering er at nytt prisgrunnlag for honning bør hensyntas for å unngå stor grad av underkompensasjon ved svikt i honningproduksjon. SLF foreslår at satsen for honning settes til kr 40 pr. kg. Endring konserveserter og erter til modning I følge jordbruksavtalen 2013 skal erter og bønner til konserves og modning ligge i vekstgruppe korn og annet frø til modning. Erter til modning og konserveserter har i dag en sats på henholdsvis kr 2,55 og kr 2,50 pr. kg. Forskjellen på disse satsene er svært liten og vi foreslår en sats på kr 2,50 for disse to vekstene. Oppsummering av forslag til endrede satser: Gjeldende sats, kr/kg Forslag til sats,kr/kg Konsumpoteter 3,50 2,70 Spesialpoteter konsum 3,50 4,70 Løk 4,52 3,60 Gulrot konsum 5,90 2,90 Honning 34,15 40,00

10 Statens landbruksforvaltning Side: 10 av 11 SLF har etter denne gjennomgangen fått et godt grunlag for senere revidering av satsene. Markedet i grøntbransjen er i endring, og SLF ser at det kan være behov for jevnlige gjennomganger. Forslag om endret tidspunkt for meldefrist ved svikt i honningproduksjon I tillegg til forslaget om endret sats for honning, foreslår Norges Birøkterlag i brev datert at fristen for melding om svikt i honningproduksjon blir endret. De ber om at fristen som i dag er 31 august, blir endret til tidligst 15. september. Dette begrunnes med at lyngtrekket noen steder i landet kan være både en og to uker ut i september. SLF understreker at meldefristen skal sikre at det er faktisk og praktisk mulig for kommunen å gjennomføre kontroll. For at kommunen skal kunne fastslå om det er klima som er årsaken til skaden, må kontrollen skje før slynging av honningen. Meldefristen er et siste tidspunkt for melding, og med bakgrunn i at lyngtrekket i følge Norges Birøkterlag, kan pågå utover i september, foreslår vi at meldefristen settes til 15. september. Ikrafttredelse Vi tar sikte på fastsettelse av forskriften 1. juli inneværende år med virkning fra vekstsesongen Med hilsen for Statens landbruksforvaltning Gunn Eide seksjonssjef Randi Evju Schweigaard seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger derfor ingen signatur

11 Statens landbruksforvaltning Side: 11 av 11 Høringsinstanser Gartnerhallen Grøntprodusentenes Samarbeidsråd Fylkemannsembetene Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Felleskjøpet Kommunenes Sentralforbund Mattilsynet Landbrukets rådgivingstjeneste NILF Norges Birøkterlag Norsk Gartnerforbund Norsk landbrukssamvirke Norsk Sau og Geit Oikos Tine Nortura Finansdepartementet Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet Bioforsk