Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Transkript

1 1 av 5 Østfold og Akershus Bondelag Vår saksbehandler Karoline Fjeldstad Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag Forbruket av potet, frukt og grønt har økt de siste årene. Produksjonen i Østfold og Akershus står for en stor del av verdiskapingen fra landbruket i disse to fylkene. Næringen står ovenfor store utfordringer, effektiviseringsgevinsten er begrenset og mangle på plantevernmidler og nytt sortsmateriale er en begrensende faktor. Verden står ovenfor store utfordringer når det gjelder behovet for økt matproduksjon og potet- og grøntnæringen er viktige brikker for å løse disse utfordringene. Utvalget ser at potetnæringen står ovenfor store utfordringer, samt at plantevernmiddelsituasjonen er prekær. Derfor ønsker utvalget at fylkeslagene skal prioritere høyt i sitt innspill på grønt i år. Potet Sortsutvikling Potetnæringen i Norge er inne i en vanskelig situasjon. Det er en stor utfordring for produsentene å skaffe seg friskt plantemateriale /friske settepoteter. Sortsutviklingen av potet går tregt og vi er i ferd med å få et dårlig utvalg av plantemateriale. Importen på potet er økende, for å møte denne konkurransen må det jobbes mer effektivt med å skaffe frem nye potetsorter. Importandelen nå i lagringsperioden er i år vesentlig høyere enn tidligere år, dette syns utvalget er bekymringsfullt. Vi Trenger lagringssorter som kan møte et de klimaendringene som viser at utfordrer næringen. Grøntutvalget ønsker at det i årets jordbruksforhandlinger settes ned en bredt sammensatt gruppe som kan se på hvordan utfordringene for potetnæringen kan løses, både på kort og lang sikt. Det må skaffes tilveie forskningsmidler som øremerkes til bruk av sortsutprøving av potet i Norge. Utvalget legger ved et notat som beskriver situasjonen mer i detalj (dette kommer i begynnelsen av uke 9). Bondelagets Servicekontor AS Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: E-postadresse: Morstongveien 29 Morstongveien ostfold@bondelaget.no 1850 SLITU 1859 SLITU Østfold Bondelag (intern) Org.nr.: Bankkonto: Internett: Bondelagets Servicekontor AS Org.nr.: MVA Bankkonto: bondelaget.no/ostfold eller nettbonden.no

2 Norges Bondelag 2 av 5 PCN Utvalget ønsker å presisere at problemet med økte forekomster av PCN er en kollektiv utfordring. For å få oversikt over problemet er det viktig at det via jordbruksforhandlingene settes av midler til prøvetaking, slik at produsentene ikke belastes for prøvetaking. Det er også viktig at en får laget et PCN register, hvor en sentral myndighet får ansvar for å registrere alle dyrkere som er registrert med PCN (ala floghavreregisteret). Utvalget ønsker derfor at det via jordbruksforhandlingen i 2011 settes av midler til prøvetaking for PCN og at arbeidet med å få opp et register iverksettes. Avrenseordningen på potet Avrenseordningen på potet må styrkes ytterligere. Uholdbar plantevernsituasjon i næringen Flere grøntprodusenter har de siste årene opplevd at en ikke har noen eller svært begrenset bekjempelsesmetoder for enkelte skadegjørere næringen. Viktige og effektive plantevernmidler går ut av markedet, eller en opplever økte kostnader i form av dyrere bekjempingsmidler. Det er viktig å se Norden i sammenheng når det gjelder forskningsresultater på plantevern. Siden vi er i samme klimasone, bør det ligge til rette for at vi kan bruke forskningsresultater over landegrensene. Utvalget mener at en gjennom årets Jordbruksforhandlinger må øremerke midler til utprøving og testing av nye og alternative plantevernmidler. Det er viktig at arbeidet med å fremskaffe alternative bekjempingsmetode (integrert plantevern) prioriteres ytterligere. Økt forskningsmidler til plantevern må bli prioritert høyt under årets jordbruksforhandlinger. Utvalget ser positivt på bevilgningene til forsøk i radkulturer som ble gitt i 2010, men påpeker at behovet for midler til forskning og utprøving er stort. Innen grønnsaker er utfordringene størst innen ugras: Det er ingen kjemiske ugrasmidler godkjent til bruk i korsblomstre vekster (blomkål, kålrot, brokkoli, hodekål) under plast for Det er ingen kjemiske jordvirkende ugrasmidler til bruk i sådd kålrot og nepe for Det er ingen kjemiske ugrasmidler til bruk i purre under plast Det er også utfordringer med tanke på insektmidler pga restriksjon på antall behandlinger. Utfordringene er størst i kålrot og gulrot. Gulrotsugeren er en spesiell skadegjører det kreves både ny forskning, nye metoder og nye midler for å bekjempe. Problemet er størst i Vestfold, men vi ser også en økende tendens av skader av gulrotsuger i Østfold. For å få godkjent et nytt plantevernmiddel til bruk i Norge er dette en tung, lang og kostbar prosess. Grovt regnet kan en si at det koster bortimot kr pr nytt plantevernmiddel som skal godkjennes

3 Norges Bondelag 3 av 5 Utvalget foreslår: plantevernmiddelavgiften må tilbakeføres til næringa, og nye plantevernmidler må komme raskere ut til bonden, slik at antall dispensasjoner går ned, og at konkurransesituasjonen opprettholdes. Det avsettes minimum 3millioner kr til forskning/utprøving av plantevernbekjempelse, midlene øremerkes til småkulturer. Klima/grøfting Utvalget mener at tilskudd til grøfting bør innføres, da dette er et effektivt tiltak både for at avlingene skal bli større samt at det kan bedre kvaliteten og for å hindre overflateavrenning. Økt grøfting er et klimatiltak som effektivt vil være med å minske den store utfordringen landbruket har og vil få med mer ustabilt klima i fremtiden. Værsituasjonen er i endring og det må vi ta konsekvensen av. Inntekter til næringen For å stimulere til økt grønt- og potetproduksjon ønsker utvalget å øke arealtilskuddet vesentlig. Utvalget mener at en ved å øke AK- tilskuddet vil kunne gi grøntprodusenten en mer forutsigbar inntekt en ved å øke målprisen. Dette begrunnes med at konkurransen fra det utenlandske markedet er stor, selv når det er toll på produktene. Det betyr at de norske varene ikke alltid har mulighet til å ta ut avtalt målpris. I 2010 var det flere produkter som bæringen ikke klarte å ta ut målprisen Dersom en heller legger pengene i arealtilskuddet vil produsentene få økte inntekter selv om en ikke klarer å ta ut målpris. Dette vil kunne føre til økt konkurransekraft for de norske produsentene. Ved å øke arealtilskuddet vil en få en større mulighet til å konkurrere på pris, inntektsmulighetene til grøntprodusentene vil etter slik vi ser det bli mer forutsigbar. Vi henter mye markedsinntekter og mindre tilskudd, tilskuddene slår lite ut samlet sett for næringen. Selv om disse produksjonene i all hovedsak er avhengig av markedsinntekter vil det å øke tilskuddet kunne gi et sikkerhetsnett for inntekt som næringen trenger. Utvalget foreslår: Alt areal skal være berettiget arealtilskudd, arealgrensene skal fjernes også for grønnsaker og bær. Grøntutvalget krever at intervallene fjernes, og at alt areal blir medberegnet på samme sats, og at det legges inn en økning på potet slik at det kommer på nivå med korn. henholdsvis 100 kr på grøntareal. Dette vil si at AK tilskuddet blir kr 550,- per daa på alt grønt og på potet blir som på korn. Målprisen økes med: 7 % for grønnsaker og 20 øre for potet Avlingsskadeerstatning. Beiteskader må også inn under ordningen. Dersom en produsent opplever avlingstap og skader i avlingen pga beiteskade av for eksempel elg/rådyr utløser dette ikke lenger noen mulighet for erstatning. Grøntutvalget mener at produsent som har gjort nødvendige og pålagte tiltak for å stenge skadegjørere ute, (gjerding) men som likevel opplever skade,

4 Norges Bondelag 4 av 5 må produsenten komme inn under ordningen. Utvalget ønsker å presisere at: Egenandelen bør fortsatt ligge på 30 %, forutsatt at erstatningen beregnes ut fra enkeltproduksjoner. Beiteskader bør inn under ordningen. Midler til forbyggende tiltak bør prioriteres Økologisk landbruk. Vi er opptatt av at marked og etterspørsel på økologiske varer må samstemmes bedre. Økologiske produkter som blir solgt som konvensjonelle har en demotiverende virkning på bonden. Grøntutvalget ønsker at det skal være et visst sug i markedet etter økologiske produkter. Vi mener at et samarbeid i hele verdikjeden må til, og at man må jobbe med videreutvikling og synliggjøring av produktene gjennom emballasjedesign, distribusjon og informasjonstiltak Det er viktig at etterspørsel i markedet og den økologiske produksjonen blir samstemte. Utvalget ønsker å beholde omleggingstilskuddet og arealtilskuddet til økologisk landbruk på dagens nivå. Vi ønsker at det ved bruk at utviklings- og forskningsmidler prioriteres satsing på produktutvikling og informasjonstiltak. Med vennlig hilsen Elektronisk godkjent, uten underskrift Bente Roer Utvalgsleder Karoline Fjeldstad utvalgssekretær Kopi: Erik Almhjell/Næringspolitisk

5 Norges Bondelag 5 av 5