Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Transkript

1 Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

2 Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte og indirekte Mange gode maskiner Viktigste er likevel å være på rett sted til rett tid!

3

4 Hvilket utstyr skal gardbrukeren velge? Det finnes mange typer utstyr for ugrasregulering i grønnsaker. Hvilket type utstyr gartneren skal velge, avhenger av: Grønnsaker som produseres. Produksjonsomfang Må passe det andre utstyret (hvis ikke alt skal fornyes) Jordart, terreng, stein osv.

5 Grønnsaker som produseres: Gulrot som spirer sent, og vokser sakte i begynnelsen, er propanbrennersvært aktuell (For de største damping) Brenning må kombineres med annet utstyr Mye ugras spirer seinere/fra djupere lag Gulrota bør sås i enkeltrad, dvs at hvert frø blir lagt rett etter hverandre. Det blir da minst mulig areal å luke på. Radrenser så nær man kan, og luke ugraset som kommer opp mellom radene

6 Normalt sås gulrota i dobbelrad, slik at frøene ligger i en ca 3-4 cm bred stripe ut fra sålabben her får gulrota god plass til å utvikle seg, men man får altså mer å luke på om man gjør dette også i økologisk. Det er valg av type sålabb og såsko på maskina som bestemmer hvordan man sår Forts. Planta kålvekster, vokser som regel såpass raskt, at kravet til utstyr er mindre enn hos gulrot/løk/selleri mfl. Kålrot, som er sådd, er litt utfordrende igjen, da den er liten i starten, og bladverket legger seg utover i raden. Fingerhakke fungerer ikke spesielt godt i kålrot etter den har blitt litt større heller, da den vil rive med seg en del blad

7 Det er fortsatt mest vanlig med noe manuell luking i planterekka. Tid til dette arbeidet bør reduseres. Forts. Det er mange eksempler på at lukekostandene raskt kommer opp i kr 4000,- pr daa. Da er det ikke sikkert det blir så dyrt å investere i en mer effektiv maskin likevel!

8 Omfang av produksjonen: Er grønnsaksarealet f.eks. mindre enn 5 % av disponibelt areal, og den øvrige produksjon er hovedsakelig er grovfor, er det av mindre betyding om litt frøugras oppformeres på grønnsaksskiftene. Kan være mer riktig å prate om areal på større eiendommer (eks 50 daa betyr jo litt selv om garden er på 1000 daa)

9 Har grønnsaksskiftene større andel av disponibelt areal, er det viktigere å holde oppformeringa av frøugras på det minimale Større arealer krever dermed litt mer effektivt utstyr Dyrere utstyr kan forsvares økonomisk der det er større arealer Samarbeid mellom flere gardbrukere, kan være en løsning for å redusere maskinkostnadene. Da det ofte må benyttes (nesten) samtidig, bør man ikke være mer enn 2-3 pr maskin.

10 Annet utstyr på garden Om man ikke skal skifte ut alle maskinene samtidig (og det er jo kostbart) må maskinene passe det øvrige utstyret på garden. Nyinvesteringer må vurderes nøye og langsiktig Dyrkes flere kulturer, benyttes man samme radavstand - - da sparer man tid på innstilling

11 Jordart og stein: Det finnes som regel utstyr som passer de fleste jordarter. Grunnlaget, med riktig pløying, slodding og harving før man sår/planter grønnsaker har stor betydning for effekten av ugrasreguleringa. Utstyr med fresende organer (eks. seksjonsfres som benyttes mellom planteradene), passer dårligere på stenrik jord enn på steinfri jord. Ugrasharv kan rive opp for mye stein. Fuktighetsforholda i jorda ved kjøring har større betydning om jord kliner seg på utstyret, enn jorda i seg selv f.eks. børster fungerer greit på de fleste jordarter.

12 Terreng: Hellende terreng gjør at maskiner forskyver seg i forhold til traktor. Det er nesten umulig å få utført god radrensing i hellende terreng, selv med moderne utstyr. Traktoren: Bruk av midtmontert radrensertraktor (at utstyret er montert under traktoren) gir god kontroll på utstyret og man kan kjøre nær inn til plantene. Utstyr montert på trepunkten (bak) må som regel ha en person til å korrigere styringa bak på maskina, gir dårligere kontroll, og man får sjelden kjørt nær nok inn til plantene Videostyring kan bedre dette Frontmontering er også aktuelt

13 Ugras i planterekka: Ugras mellom planteraden er som regel grei å takle (om man er på rett sted til rett tid). Ugras i planterekka har vært vanskeligere å takle Med fingerhakke, pneumat, skrapepinner og brenner/evet damper er dette problemet sterkt redusert (se bilder i foredragene fra uke 45 om dette). Propanbrenner bør aldri være det eneste utstyret man har. Det virker bare på ugras som har spirt helt i overflata. Dette kan imidlertid gi et lite forsprang som den vesle svake gulrotplanta trenger. Etter hvert vil ugras fra litt djupere lag komme opp (dette gjelder om man benytter mørkearbeiding som tiltak!)

14 Hvor dyrt er dyrt? Spørsmålet må ses i sammenheng med: Hvor mye koster ugraset deg? Dette finnes det selvsagt ingen tall på, men faktorer av betydning er: Avlingsreduksjon pga ugras Tid (=kostnad) til luking Tap av kvalitet på avlinga (små produkter fordi de har tapt i konkurransen) Oppformering av frøbanken og problemer i laaang tid senere (På godt Norsk: one year seeding ten year weeding!)

15 Eks. Pneumaten som er prøvd på Blæstad koster ca ,- Skrapepinner til 3 rader, koster ca 1500,- radrenseren du må koble de på fra ,- (må ha noen gåseføtter mellom rekkene) Jorddamper, ca ,- Propanbrenneren som vist på bilde vedlagte pdf fil fra Forsøksringen Fabio, koster ca ,-, en finsk propanbrenner på trillevogn, koster ca ,- Igjen er det omfanget på produksjonen som er avgjørende for valg av utstyr!

16 Radrensing i korn med videostyring

17

18 Kameraet registrerer linjer

19 Sidestrigle. Utviktlet av CO Madsen i Danmark God virkning på smått frøugras i planta kulturer Foto: Anne Lene Malmer. Lier forsøksring. Sidestrigle

20 Fingerhakke Fingerhakka fungerer veldig bra i planta kulturer. Fingerhjulene skal overlappe hverandre, og ugras mellom plantene fjernes.må kombineres med andre skjær, seksjonsfres el. mellom radene. Under finger-skiva ses stålkrans, som rotere med traktor-framdrifta. Pereferihastigheten blir større da fingerskiva har større omkrets. Utstyret kan kobles på mange typer rammer/radrensere Fingerhakke, foto Anne Lene Malmer, Lier Forsøksring Fungere også på ugras som har blitt litt større Fingerhjulet kan fås i ulik str og stivere plast (stiv jord)

21 Lukevogner For en eller flere personer. Noen er kobla bak på traktoren, noen har egen beltegående maskin (svensk modell Drängen. Bør ha ergometrisk liggestol slik at hodet hviler mot Benyttes mye i Danmark (mest effektiv når det er annenhver jente og gutt, samt skikkelig stereoanlegg) Andre har ikke så god erfaring da det er vanskelig å finne personer med samme kapasitet

22 Kompressor levere luft Trykket i dysene er 8 bar. Bare prøvd i planta kulturer. Dette utstyret må også kombineres med andre skjær mellom planteraden Små ugrasplanter blåses vekk. Pneumatisk radrenser Blæstad prøvde i 2006 ut en pneumatisk radrenser. Dyser er satt bak gåseføtter