Mekanisk ugrasregulering: Fagdag og Maskindemo på Jønsberg 28.sept. 2018
|
|
- Rasmus Frode Hovland
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mekanisk ugrasregulering: Fagdag og Maskindemo på Jønsberg 28.sept Kari Bysveen Samarbeid FMLA Hedmark Jønsberg vgs Maskinfirmaene
2 Noen tommelfingerregler: Årets avling påvirkes MINST like mye av hva du gjorde/ikke gjorde i fjor enn det du gjorde i år Vær på rett sted til rett tid Gjør det riktig med en gang (jordarbeiding er veldig energikrevende) Start tiltak i tide ikke vent til det er overgrodd Legde og gissne åkre gir alltid oppformering av kveke Gi ugraset konkurranse! Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 2
3 God agronomi = god forebygging Gode direkte tiltak reduserer oppformering Best mulig konkurranse i hovedkultur: Små planter produserer mindre frø enn store Jordstruktur Drenering ph Mest mulig allsidig vekstskifte kan du samarbeide med nabo? Veksling i arter mht veksttid vekstlengde Variasjon i jordarbeiding såtid Variasjon i tiltak mekanisk og kjemisk + gode kjøremønstre + rett innstilling av redskap + rett dekktrykk ++++ Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 3
4 Jordstruktur og jordarbeiding Ingen jordarbeidingsredskap er strukturfremmende Dårlig jordstruktur gir dårlig vekstforhold for mange kulturplanter, og konkurransen med ugraset blir stort Mye av utstyret er tungt pass på! Kjør når jorda er lagelig Lettere å unngå kjøreskader, enn å rette dem. Norsk Landbruksrådgiving 4 Innlandet 4
5 Når er jorda lagelig? Når jorda smuldrer! Ta med en spade grav ned til pløyedjup Ta opp en jordklump Klem Smuldrer det? Ja? kjør Nei? vent Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 5
6 Hvilke tiltak er realistiske? Potensiale for utbredelse : frøproduksjon, røtter, frøproduksjon, overlevelse i jord, spredning med maskiner etc. etc overlevelse i Livssyklus Biologien bestemmer når hvor og hvordan tiltak skal settes inn: Vekstskifte Konkurranse Utsulting Jordarbeiding djupere enn 25 cm er urealistisk (energi mm.) Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 6
7 Potensial for formering: Oversikt over rotdjup, spiredjup av frø og rotbiter, samt antall frø hos noen rotugras (Kilde: Korsmos ugrasplansjer) Ugras Hvor finnes røttene Spiredjup rotbiter Ant. frø/plante Spiredjup frø Kveke Øvre 10 cm 15 cm 50 pr aks Max 7 Åkerdylle Øvre cm Mer enn 15 cm ,5-3,0 cm Åkertistel Horisontale røtter sjiktvis på cm. vertikale røtter 2-3 m djupt Biter på 5 cm kan spire fra 15 cm djup, lenre biter fra djupere lag pr korg 0-6 cm Optimalt 0,5-1,5 cm Høymole pålerot cm Burot Rotstokk overflata Koloni av tistel utvider seg ca 2,5 m pr år Fri vekst av kveke 2 år: 1000 km jordstengler pr daa 7 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 7
8 8 Åkertistel cirsium arvense Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 8
9 Vekst fra rotbiter mindre vanlig enn anntatt vekst fra eksisterende rotnett viktigst for planta gåseføtter o.l derfor mer effektivt enn skåler mot tiste. Dersom man har fått tistelroser i åkeren, bør man etter beste evne prøve å slå ned disse. Man kan f.eks benytte en grastrimmer ryddesag, eller en beitepusser. Tistelen kommer ofte fra åkerkantene, og sprer seg innover. Pussing av ytterkanten kan være lurt. Benytter man gjenlegg/underkultur gir man tistelen konkurranse når det vokser opp igjen. I en tistel koloni er det alle stadier av planta. Best effekt ved kutting når 25% av plantene er i knopp Eng i vekstskiftet gjør alt enklere. 3 slåtter mye bedre enn 2 (men du må da ha sådd arter som tåler hyppige slåtter i enga/grønngjødslinga) Jamn innsats over tid, er sannsynligvis mer lønnsomt en svartbrakking og dermed ingen avling! Norsk Landbruksrådgiving 9 Innlandet 9
10 Antall åkertistelplanter per forsøksrute Telling av åkertistelplanter (grønngjødsling på Kvithamar) Grunn pløying Dyp pløying 15 cm 25 cm Lars Olav Brandsæter Norsk Landbruksrådgiving 10 Innlandet 10
11 Kveke (Elymus repens) Norsk Landbruksrådgiving 11 Innlandet 11
12 Kveke (Elymus repens) Utsulting strategien som fungerer best Kveka har ingen dormans, og vokser like bra om høsten som om våren. Stubbarving kan derfor utføres før eller etter en kultur både vår og høst. Pga av fare for avrenning av jord og næring, anbefales stubbharving om våren. Har normalt blitt utført om høsten, da man kan ha litt bedre tid da. Oppdeling av utløpere ved harving, skålharv, kraftuttaksdrevne redskaper, eller annet (se bildene) Gjentakende harving på 2-3-bladstadiet tyner kveka best (litt før kompensasjonspunktet). Venter man med harving når kveka har 5-6 blad, tynes ikke kveka (vedlikehold). Norsk Landbruksrådgiving 12 Innlandet 12
13 Tidspunkt og hyppighet er ikke tilfeldig! Figur fra boka Plantevern og Plantehelse, bind 1 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 13
14 14 Spirende kvekeplanter fra ulikt djup Spiredjup Stengellengde i cm cm , Håkanson Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 14
15 Oppkutting og nedmolding Ugraseffekt med jordarbeiding avhenger av bl.a oppkutting og nedmolding. Figuren viser skjematisk effekten av oppdeling av kveke. Svenske forsøk har vist att kvekerøtter delt i 33 cm lange biter og begravd 2,5 cm dypt gir flest nye blad og stengler. 15 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 15
16 Kveke forts. Kveka har utløperne hovedsakelig på 10 cm djup. Redskapet trenger ikke jobbe særlig djupere enn dette (spar diesel) Stubbharvinga bør utføres 2 ganger, rekker man ikke alt om høsten kan man fortsette om våren. Avslutt med djup pløying Kveka er et utprega lyselskende ugras, så konkurranse med raskvoksende kulturplanter er viktig Radkulturer har blitt sagt skal gi gode muligheter for bekjempelse av kveke, men: sjelden man radrenser så djupt som cm får ikke tatt kveke mellom plantene i planterekka Med skarpe skjær, forstyrrer man jo lysskuddene, selv om man kjører grunnere Norsk Landbruksrådgiving 16 Innlandet 16
17 Åkerdylle (Sonchus arvensis) Formerer seg både med frø og rotstengler Hindre frøsetting, kun få dager med blomstring kan gi spiredyktig frø Ugrasharving reduserer nyetablering Åkerdylla går i dvale om høsten, så stubbarbeiding om høsten sulter ikke ut dyllerøttene. Velger av likevel stubbharving om høsten, må man sørge for god oppkutting, og djup pløying (minst 20) slik at færrest mulig har nok næring til å komme opp. Kompensasjonspunktet for dylle er 5-7 blad, så man må utføre ny harving litt før dette om våren. Dylla har røttene sine i de øvre cm, så redskapet burde jobbe ørlite djupere enn det men da blir det dårlig pløying!!!!! Gjenta stubbharvinga 1 gang - slik som for kveke. Norsk Landbruksrådgiving 17 Innlandet 17
18 Åkerdylla er ekstra livskraftig: Rotbiter på: 20 cm, 10 cm, 5 cm og 2,5 cm, av åkerdylle og åkertistel, ble grav ned på 5 og 15 cm djup. Åkerdylle tålte djupere nedgraving enn åkertistel Betyr at åkerdylla må sultes ut litt om våren. Pløying alene virker ikke godt nok Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 18
19 MANGE adventivknopper! 19 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 19
20 Etterstreb fullstendig gjennomskjæring! Godt resultat av stubbharvinga, krever fullstendig gjennomskjæring av jorda Gjelder aller rotugras! Ulik evne mellom maskiner Hopp av traktor, grav litt, og still eventuelt på nytt Tiltaket må gjentas og etterfølges av djup pløying Norsk Landbruksrådgiving 20 Innlandet 20
21 Mye tungt utstyr! Pass på vekta! men også antall kjøringer Max 6 t/aksling Lagelige forhold ved all kjøring Gode kjøremønstre. Kjør minst mulig på mest mulig Kvernland djupkultivator/stivtindharv Norsk Landbruksrådgiving 21 Innlandet 21
22 Plog og pløying All stubbharving avsluttes med god pløying Gjør det riktig: Jamnt såbed viktig for ugrasharva Spar diesel og slitasje på maskiner Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 22
23 23 Totalmengde ugras og byggavling etter pløyedyp og pløyemåte på Apelsvoll ( ugrasstripe ) Lars Olav Brandsæter Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 23
24 24 God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Still inn plogen riktig! Mindre slitasje og dieselforbruk Fig. Kjell Mangerud Blæstad. Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 24
25 Generell oppskrift for alle ugras: Stubbharv rett etter tresking: cm djupt (endre nylig fra 8-10 cm djupt) (djupere gir dårlig pløying) Gjenta når ugraset er på kompensasjonspunktet Pløy djupt (22 cm) Jorda må være lagelig! Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 25
26 Over til Kjell Mangerud: Rotskjæreren en lovende nyhet? Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 26
Rotugras og tiltak mest om kveke, tistel og dylle
Rotugras og tiltak mest om kveke, tistel og dylle Blæstad, 21.september 2009 Kari Bysveen Jordarbeidning er et av de viktigste tiltaka for å takle rotugras stubbharving (høst/vår brakking) er et av tiltaka
DetaljerJordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad
Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad Jordarbeidning er et av de viktigste tiltaka for å takle rotugras
DetaljerForebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken
Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken Generelle tiltak: Årets avling påvirkes MINST like mye av hva du gjorde/ikke gjorde i fjor enn det du gjorde
DetaljerForebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken
Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken Generelle tiltak: Årets avling påvirkes MINST like mye av hva du gjorde/ikke gjorde i fjor enn det du gjorde
DetaljerKretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007
Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg
DetaljerUgrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud
Ugrasbekjempelse Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl 19.00 på Hvam Hva skal gjennomgås Grunnlaget for ugrasbekjempelse Ugrasharving mot frøugras Rotugras egenskaper, svakheter Rotugras
DetaljerForebyggende + mekanisk ugrasregulering. Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017
Forebyggende + mekanisk ugrasregulering Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017 God plantevekst er den beste ugrasregulering Foto: Kari Bysveen, Fabio Men mange grønnsaker er låge i vekst og ellers konkurransesvake!
DetaljerGod jord! Kari Bysveen, Blæstad, 22.april 2010.
God jord! Kari Bysveen, Blæstad, 22.april 2010. Et møte i Kurspakke økologisk landbruk, finansiert FMLA Hedmark Samarbeid mellom Hedmark Lanbruksråpdgivning og Blæstad. Tema for dagen: jordarbeiding mht
DetaljerGod pløying forutsetning for det meste!!!!!!!
Ugrasharving God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Still inn plogen riktig! Fig. Kjell Mangerud Blæstad. 2 Ugrasharva skal jobbe 2-3 cm. Kjøresporet i
DetaljerKunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer
Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer I en svensk rapport om frø står det: Konvensjonell engfrødyrking er en spesialproduksjon. Økologisk engfrø må da betraktes som en spesialproduksjon
DetaljerGode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.
Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.no Før du går i gang må følgende være på plass: Omsetting? Hvilken kundegruppe?
DetaljerJordarbeidingsmetoder for korndominerte. effekt på flerårig ugras
368 L. O. Brandsæter et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetoder for korndominerte dyrkingssystem effekt på flerårig ugras Lars Olav Brandsæter 1), Joralv Saur 1), Anne Kjersti Bakken 2), Thorbjørn
DetaljerUgraskontroll i økologisk korndyrking:
Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugrasartene og deres biologi Gamle og nye metoder for bekjemping Gvarv, Telemark 9. mars 21 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. (foto: Terje Wold) Ugras
DetaljerPass på jorda di! Ikke gjør mer jordarbeiding enn nødvendig
Pass på jorda di! Ikke gjør mer jordarbeiding enn nødvendig Potet 2019 Kari Bysveen, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Ikke gjør mer enn nødvendig Ingen jordarbeiding er strukturfremmende Såledanning forsinker
DetaljerVelkommen til fagdag dekk!
Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og
DetaljerET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019
ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019 DISPOSISJON Innledning Litt om glyfosat og bruk Alternativer i korn IPV
Detaljeri forkant av vekstsesongen
Tiltak for å bedre P ugrassituasjonen i forkant av vekstsesongen Thomas Holz Foregangsfylke økologisk grønnsaksproduksjon Vestfold Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Vestfold er Foregangsfylke for økologisk
DetaljerUtvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn
Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Planteverndagen 2017 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Utvikling av vanskelige ugras i vår og høstkorn Vanskelige ugras: Gjør
DetaljerKveke: Biologi og bekjempelse
Kveke: Biologi og bekjempelse Solhuset, Slitu 8. desember 211 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Litt dagligdags om kveka. Kveke, eksing, skjenngras, skænngras, innerst, inngras, kuku, kvege,
DetaljerHvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.
Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor
DetaljerKorn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR»)
Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn 2012-2016» og EU «OSCAR») Quality Hotell Olavsgaard, Skjetten Tirsdag 14. februar 2017 1 Vekst og kontroll med rotugraset. («generalisert
DetaljerForebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker
Forebyggende plantevern Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken kari.bysveen@nlr.no På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Aktivitet i Foregangsfylket økogrønnsaker Litt forskjellig fra år
DetaljerGod avlinger forutsetter god jordstruktur!
God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert
DetaljerFalsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking
Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Ugras strategi Kløver etter dårlig pløying (håpløst) Ugrasstrategi Ugras bekjempes best FØR det dyrkes grønnsaker => vekstskifte
DetaljerPlantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio
Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte
DetaljerFalsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking
Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Målet Jordbearbeiding Kun i lagelig jord, særlig tidlig i sesongen => Grunn grubbing 1-2 dager før pløying
DetaljerUgras og grønnsaker og litt. Økoløft Hadeland, 10.mars 2010 Kari Bysveen, Blæstad
Ugras og grønnsaker og litt mer. Økoløft Hadeland, 10.mars 2010 Kari Bysveen, Blæstad Du skal ikke tåle så inderlig vel det ugras som ikke rammer deg selv Ugras krever stor arbeidsinnstats tid er penger!
DetaljerMekanisk ugrasregulering i korn
Mekanisk ugrasregulering i korn Metoder, redskaper innstilling og bruk (frøugras!) Kari Bysveen, Blæstad/SJH Forutsettinger forebyggende ugrasregulering: Desto betre kornet veks, jo mindre ugrasregulering
Detaljer(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper
Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Hva er ugras? Ved ugræs forstår man alle de paa dyrket mark
DetaljerInfo fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015
Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan
Detaljer(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk
Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk bekjempelse ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Disposisjon Balderbrå
DetaljerPraktisk skjøtsel av innmarksbeite
Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av
DetaljerTUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013
TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 Definisjon på et ugras Beste definisjonen er: uønska planter, dvs. alle planter som vokser på steder der vi ikke vil de skal vokse. Dette fordi de gjør skade eller er
DetaljerAvlingsutvikling etter engalder
Avlingsutvikling etter engalder Hvor ligger leiejorda? 100% = 800 kg ts/daa Avling i ung og gammel eng i fjellbygdene 1-3 årig eng: gj.sn. 850 kg TS/daa (variasjon fra 360 1320) 4-6 årig eng: gj.sn. 740
DetaljerRedusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer
Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)
DetaljerØkologisk frøavl av engsvingel
Dyrkingsveiledning April 2011 Økologisk frøavl av engsvingel Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO Dyrkingskalender, økologisk frøavl av engsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt
DetaljerDekkvekster redusert jordarbeiding - vannforskrift
Dekkvekster redusert jordarbeiding - vannforskrift Alternativer* til glyfosat (*med vektlegging på ikke-kjemiske metoder) Grønt fagsenter, Hvam - Onsdag 26. september 2018 1 Alternativer til glyfosat (fra
DetaljerAgronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit
Agronomiprosjektet i Viken Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan rette
DetaljerHønsehirse, svart- og begersøtvier
Hønsehirse, svart- og begersøtvier Erkki-Einar Søberg Per Hammerstad www.nlrinnlandet.no Hønsehirse Echinochloa crus-galli Ettårig problemugras som spirer seint Stort problem i åpne kulturer Tropisk grasart
DetaljerHøymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier
Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter
DetaljerUgras når agronomien svikter
Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:
DetaljerRegelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud
Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud g Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no Økologisk landbruk - definisjon
DetaljerORKEL - DEMO dag på Jegstad gård 23. mai 2018 Innledning Biologi, vekstskifte etc.
ORKEL - DEMO dag på Jegstad gård 23. mai 2018 (Omskrevet og forkortet foredrag fra «Korn 2018») Bekjempelse av kveke Alternativer* til glyfosat mot kveke (med vektlegging på ikke-kjemiske metoder) 1 Innledning
DetaljerSporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når
Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne
DetaljerKorn 2018 Alternativer* til glyfosat mot kveke (med vektlegging på ikke-kjemiske metoder) Quality Hotell Olavsgaard, Skedsmo Tirsdag 6.
Korn 2018 Alternativer* til glyfosat mot kveke (med vektlegging på ikke-kjemiske metoder) Quality Hotell Olavsgaard, Skedsmo Tirsdag 6. februar 2018 1 Innledning Biologi, vekstskifte etc. Pløying kvalitet
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre
DetaljerØkologisk grovfôrproduksjon
Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga
DetaljerOm massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter
Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Flytting av anleggsjord er en kritisk fase i etablering eller reetablering av et grøntanlegg i forhold til
DetaljerUgrasstrategier i korn 2019
Ugrasstrategier i korn 2019 Planteverndagen Blæstad 21.05 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Strategi for valg av ugrasmiddel 2019 Hvilke integrerte tiltak har du benyttet? (Husk ikke lenger et valg )
DetaljerTermisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker og potet. Kari Bysveen, Blæstad
Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker og potet Kari Bysveen, Blæstad Ugras krever stor arbeidsinnstats tid er penger! Div avlingstall (gulrot), fra Vestfold og Trøndelag 04 og 05. Fra prosjektet:
DetaljerLågt lufttrykk sparer jord og diesel
Dekk og lufttrykk Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Vi må kjøre med lågest mulig lufftrykk i dekka på jordet. Det er traktor og utstyr sin vekt, hastighet det skal kjøres og dekka som bestemmer hvilket
DetaljerFloghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger
Floghavre biologi og bekjempelse Håvar E. Hanger 1 2 Biologi floghavre Floghavre er vill havre som opptrer som ugras Formerer seg kun med frø. Floghavrefritt såkorn er viktig Kan ikke brukes som kulturplante
DetaljerStatus Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016
Status Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 29.November 2016 God agronomi er samspill mellom alt! BU-prosjekt, 4 delprosjekt 1.Bevisstgjøring for å unngå skader av jordpakking 2.Demonstrasjonsfelt hvor
DetaljerRotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking
Rotvekster Økologisk dyrking Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Jord Vekstskifte Gjødsel Mikronæring (Bor) Jordbearbeiding Ugrasstrategi Falskt såbed Såing Ugras bekjempelse Insektnett
DetaljerBilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013
Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013 Arrangør: prosjektet «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» Et samarbeidsprosjekt mellom Lærdal Grønt
DetaljerBruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring
Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:
DetaljerRegelverk i økologisk. Erfaringer med. Økonomi NLRs rådgivingstilbud. NLR Østafjells
Regelverk i økologisk drift Erfaringer med økologisk k korn Økonomi NLRs rådgivingstilbud Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no l Økologisk landbruk - definisjon Definert e internasjonalt
DetaljerEtablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen
Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel
DetaljerJorddekkende vekster for bedre jordstruktur. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,
Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@nlr.no, 900 89 399 Begrepsavklaring Fangvekster - fanger opp næring, såes vår Underkultur
DetaljerSteinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer?
Steinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer? Forsøk på noen gode råd. Kari Bysveen, Blæstad Steinrik jord ikke bare bare! Det finnes i dag veldig mye bra redrenserutstyr på markedet, men ikke alt passer
DetaljerUgras og bruk av ugrasmidler
Seminar om jordarbeiding 27.11.2014 på Thon Hotel Ski Ugras og bruk av ugrasmidler ved ulik jordarbeiding Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse Foto: Aina Lundon/Bioforsk Hvordan påvirker jordarbeiding
DetaljerØkologisk frøavl av engsvingel
Dyrkingsveiledning April 2006 Økologisk frøavl av engsvingel Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO Dyrkingskalender, økologisk frøavl av engsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt
DetaljerHva kan vi forvente av høstkornet til neste år?
Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år? Åsmund Langeland Faguka på Blæstad 2018 26. Nov 2018 www.nlrinnlandet.no Disposisjon Hva kan vi forvente av høstkornet til våren? Etablering 2018 Overvintring
DetaljerTEMA Nr. 13 - Mai 2014
TEMA Nr. 13 - Mai 2014 Plantevern i økologisk dyrking av frilandsgrønnsaker Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk og Kari Bysveen, Økoringen Vest E-post: grete.lene.serikstad@bioforsk.no Økologisk landbruk
DetaljerPraktiske tips til RMP tiltak: fangvekster, mekanisk ugrasregulering etc.
Praktiske tips til RMP tiltak: fangvekster, mekanisk ugrasregulering etc. For Landbrukskontorene i Ringsaker og Hedemarken, 27.juni 2019 Mjøstårnet og Blæstad Kari Bysveen www.nlrinnlandet.no Jordtap i
DetaljerNæringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH
Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.
DetaljerTermisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker. Thomas Holz, rådgiver økologiske grønnsaker
Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker Thomas Holz, rådgiver økologiske grønnsaker Forebyggende uhgrasregulering følg med i morgen! Hovedregel at rotugraset må være borte før man har grønnsaker
DetaljerVoss, 27. januar 2011 Ugras i eng: Høymole
Voss, 27. januar 2011 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Eksempler på viktige egenskaper hos flerårige ugrasarter vs.
DetaljerTiltak basert på biologisk kunnskap. Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer. Kompensasjonspunkt. Plantenes livsstrategi og bekjemping
Tiltak basert på biologisk kunnskap Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer FAGUS vinterkonferanse 16. februar 2016 Utnytte plantenes sterke sider i bekjempelsen Frøspredning Røtter og jordstengler
DetaljerFagmøter Nordland / Sør-Troms 8-9. november 2010 Ugras i eng med vekt på høymole og hundekjeks. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.
Fagmøter Nordland / Sør-Troms 8-9. november 2010 Ugras i eng med vekt på høymole og Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. 1 ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor
DetaljerBekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen
Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,
DetaljerKlimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket
DetaljerFörfattare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår 2009
Bibliografiska uppgifter för Tung redskap i økologisk drift - effekt på jord og avling? Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår
DetaljerØkologisk frøavl av rødkløver Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik
Dyrkingsveiledning April 2015 Økologisk frøavl av rødkløver Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik 1 Dyrkingskalender, frøavl av øko-rødkløver Gjenleggsåret Tidspunkt Valg av areal Såing
DetaljerAtle Haugnes. Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017
Atle Haugnes Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017 Avlingsstagnasjon- / svikt Arvensis nr 1.2012 Avlingsstagnasjon fra 90-tallet Jordkultur er problemet. Vått..+ Stort og TUNGT Gjelder hele
DetaljerUgrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn
228 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3):228 23 Grønnkunnskap 23 Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn Weed control in cereal production with reduced tillage KIRSTEN SEMB TØRRESEN Planteforsk
DetaljerBekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen
Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Russekål Bunias orientalis er i rask spredning i Sør-Norge og langs kysten nord til Polarsirkelen. Den etablerer seg spesielt
DetaljerUgrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland
Kornplanter rett etter ugrasharving, Klepp 3. mai 2011 Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Side 1 av 5 Innhald Innhald...
DetaljerJordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4
DetaljerHvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019
Hvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019 Ved å lete i jorda etter meitemark og meitemarkganger, kan det bli diskusjoner om meitemark og fisking, men også om vekstskifte,
DetaljerKurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst
Kurs i omlegging til økologisk drift del 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Program Onsdag 10. mars kl 18 00 kl 21 00 Hvorfor økologisk landbruk, hva er økologisk landbruk? Jordbiologi, jordarbeiding,
DetaljerKompetanseoverføringsdag fra økologiske til konvensjonelle grønnsaksrådgivere
Kompetanseoverføringsdag fra økologiske til konvensjonelle grønnsaksrådgivere 03.09.09 arrangerte en dag med kompetanseoverføring fra økologiske rådgivere til grønnsaksrådgivere torsdag 3. september. Temaet
DetaljerRedusert bruk og risiko av plantevernmidler i dyrkingssystemene korn og potet
Miljø 215-konferansen 211 Redusert bruk og risiko av plantevernmidler i dyrkingssystemene korn og potet Kirsten Semb Tørresen 1, Marianne Bechmann 1, Lars Olav Brandsæter 1,2, Arne Hermansen 1, Aina Røste
DetaljerJORDKARBON-prosjektet Fangvekster. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,
JORDKARBON-prosjektet Fangvekster Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@nlr.no, 900 89 399 Prosjekt Jordkarbon Prosjektmål Å skaffe kunnskap om og erfaring med karbonbindende
DetaljerFOKUS. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 3 Korn, oljevekster og kjernebelgvekster
www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 4 I Nr. 4 I 2009 Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk Bind 3 Korn, oljevekster og kjernebelgvekster Redaksjon: Lars Olav Brandsæter, Kjell Mangerud, Svein
Detaljer7. Effekter av redusert jordarbeiding
7. Effekter av redusert jordarbeiding 7.1 Jordarbeiding, ugras i korn og bruk av ugrasmidler 7.1.1 Virkning av jordarbeiding på ulike ugrasgrupper og plantedeler Ugrasartene deles ofte inn i biologiske
DetaljerHøgskolen i Hedmark avd. for landbruks- og naturfag, Blæstad, 2) Planteforsk Plantevernet
K. Mangerud et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 375 Ugrasharving i korn Kjell Mangerud 1), Lars Olav Brandsæter 2), Kjell Wærnhus 2) / kjmang@frisurf.no 1) Høgskolen i Hedmark avd. for landbruks- og naturfag,
DetaljerÅrsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark
Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter
DetaljerAgronomiprosjektet i Vestfold Fangvekster. Jord og kompostfagdag i Lier 10.mars 2017
Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 + Fangvekster Jord og kompostfagdag i Lier 10.mars 2017 Det starter med jorda! Kjemi biologi fysikk Jorda er det viktigste produksjonsapparatet Forventes det avling,
DetaljerØkologisk frøavl av rødkløver
Dyrkingsveiledning April 2006 Økologisk frøavl av rødkløver Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO Dyrkingskalender, frøavl av øko-rødkløver Gjenleggsåret Tidspunkt Valg
DetaljerJordpakking og dekk Praktiske løsninger. Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland
Jordpakking og dekk Praktiske løsninger Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst Foto: Åmund Langeland Jordpakkingsforsøk 2013 Traktor 5500 kg Trykk 1,0 bar alle hjul Kjørt over en gang hjul i hjul Pakkedato
Detaljer«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»
Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av
DetaljerProblemugras i eng og beite
Problemugras i eng og beite Denne veilederen fokuserer på rotugras som er problematiske i eng og beite. Etablering og oppformering av enkelte rotugras fører til økonomiske tap. Kulturvekstene må konkurrere
DetaljerVeien til bedre pløying
OPPDRAGSRAPPORT NR 4-2009 Veien til bedre pløying en veiledning av Kjell Mangerud Trykk: Flisa Trykkeri A/S Utgivelsessted: Elverum Det må ikke kopieres fra rapporten i strid med åndsverkloven og fotografiloven
DetaljerPrøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest
Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Bruk av fangvekster Mange fordeler m bruk av fangvekste: Beholder
DetaljerGrunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok
Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse
DetaljerGjenlegg og fornying av eng
Gjenlegg og fornying av eng Av Ragnhild Renna Når skal den gamle enga fornyes? Dreneringstilstanden, ugrassituasjonen, avlingsnivået, omfanget av kjøre- og vinterskader m.m. må vurderes når du beslutter
DetaljerStrategier soppbekjempelse 2016
Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt seint angrep i 2016 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes
DetaljerØkologisk frøavl av engsvingel
Dyrkingsveiledning April 2017 Økologisk frøavl av engsvingel Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, NIBIO Landvik Dyrkingskalender, økologisk frøavl av engsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt Valg av areal Tiltak
Detaljer