God jord! Kari Bysveen, Blæstad, 22.april 2010.
|
|
- Mats Hagen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 God jord! Kari Bysveen, Blæstad, 22.april Et møte i Kurspakke økologisk landbruk, finansiert FMLA Hedmark Samarbeid mellom Hedmark Lanbruksråpdgivning og Blæstad.
2
3 Tema for dagen: jordarbeiding mht jordstruktur, ugras og god plantevekst Kanskje mest om biologisk jordarbeiding? Program: Hva er jord? Betydningen av god jordstruktur for plantevekst, og næringsfrigjøring, vannhusholdning etc Når er jorda lagelig Rett jordarbeiding mht ugras
4 Forutsetning: Godt drenert jord gir raskere opptrøking og mer luft i jorda = God plantevekst
5 Hva er jord?
6 Jordklump - jordpartikler
7 Organisk materiale i jord Vann Mineralpartikler Luft Organisk materiale i jord består av: Roteksudater og slim fra mikroorganismer Møkk fra meitemark og andre større dyr Døde røtter, mikroorganismer og større dyr Overjordiske plantedeler og dyr som dør og faller til jorden og med tiden blandes inn Forbindelser som produseres gjennom nedbrytingsforløpet Eldre, omdannede humus-stoff stabile strukurer
8 Mold, humus og organisk materiale Egentlig flere ord, med tilnærma samme betydning, med noen nyanser: Organisk materiale: alt materiale i jorda som har organisk opprinnelse Mold forholdsvis godt nedbrutt organisk materiale Humus svært nedbrutt - kan danne mer stabile stukturer i jorda classes/soil2125/doc/s10chap1.htm
9 Fordeler med mold Gjør jorda mer stabil for ytre påvirkninger som hard regn, erosjon med mer. Mer stabile avlinger pga jamnere vannhusholdning og næringsfrigjøring Tilførsel og tilbakeføring av organisk materiale opprettholder moldinnholdet Holder på næring gir fra seg næring
10 Hva avgjør nivået av organisk materiale i jord? Mengden organisk materiale I jord er et resultat av to prosesser: Tilførselen av organisk materiale (røtter, skudd og husdyrgjødsel/kompost) og tapet via nedbryting og erosjon. Behandling. Tiltak som øker planteveksten på et jorde (gjødsling, vanning, fangvekster) vil øke mengden røtter og planterester som tilføres hvert år. Omvendt så vil brenning eller fjerning av halm redusere tilførselen. Intensiv jordarbeiding vil øke nedbrytingen, særlig av yngre organisk materiale, men også av fysisk beskyttet stabil humus om aggregatene ødelegges. Jordtypen Fin-teksturert jord kan inneholde mye organisk materiale fordi leirpartikler kan binde organiske stoff elektrokjemisk, men også fordi nedbrytingen går langsommere enn f.eks. i luftig sandjord. Klimaet. Nedbrytingen av det organiske materialet øker når temperaturen stiger. Økende nedbør gir oftest økende plantevekst og dermed økende input av organisk materiale. Blir det anaerobe forhold (myr) vil nedbrytingen hemmes. Terrenget. I forsenkninger vil det være mer fin-teksturert jord enn på rygger. Her vil også grunnvannet stå høyere, temperaturen er lavere og mengden oksygen i jorda blir mindre. Det blir derfor gjerne et høyere innhold av organisk materiale i forsenkninger enn på rygger.
11 Hvordan øke moldinnholdet? Eng Tilbakeføring av halm og andre planterester Bruk av fangvekster og underkultur Husdyrgjødsel Redusere på jordarbeidinga så mye du kan Kortest mulig tid med bar mark brakking og intensiv jordarbeiding er det verste
12 Funksjonen til det organiske materialet Vannhusholdning Øker jordas infiltrasjonsevne. Senker fordampingen. Øker jordas evne til å holde på vann, særlig i sandjord. Jordstruktur Jorda blir sterkere mot ytre påvirkninger: eks. Redusert fare for skorpedannelse etter store regnskyll om våren (skorpa gjør ofte at spirene ikke greier å komme opp). Gjelder silt og leirrike jordarter. Fremmer rotutvikling. Øker aggregeringen, og reduserer faren for erosjon. Reduserer faren for jordpakking. Andre effekter Sprøytemidler brytes fortere ned og kan bli bundet av organisk materiale. Gir jorda en mørkere farge som fører til raskere oppvarming.
13 Funksjonen til det organiske materialet Næringsomsetning Øker jorda si evne til å holde på næring og hindrer der med at de blir permanent utilgjengelige. Er i seg selv en kilde til planteernæring (spesielt N - P - S). Er mat for jordorganismer fra bakterier til meitemark. Disse organismene holder på næringen og frigir den i plantetilgjengelig form. Jordtype Hvis det organiske materialet reduseres fra: Kapasitet til å holde på næringsstoffer kan reduseres med: Siltig sand (5% leir) 2% til 1,5% 14% Siltig lettleire (20% leir) 4% til 3,5% 4%
14 Også i Norge viser langvarige forsøk at innholdet av org.mat reduseres. Dette skyldes ikke alltid redusert tilbakeføring av org.matr, og intensiv og ensidig drift Kan også skyldes: djupere jordarbeiding. djupere jordarbeiding fører til at et større volum bearbeides, og konsentrasjonen av organisk materiale fortynnes i dette jord volumet (Møystad forsøket) Men nedgangen pga av djupere jordarbeiding er selvfølgelig like uheldig. Systemforsøket på Apelsvoll har vist at Jordstrukturen forverres i skiftene som høstpløyes hvert år, og hvor eng ikke inngår i vekstskiftet
15 Godt moldinnhold og god jordstruktur er klimabidrag fra bonden! Men fordelene er stor for bonden sjøl også! Til nytte for bonden Mold C - gir jordlivet næring og omsetting og frigjøring av næringsstoffer går raskere God jordstruktur Mold holder på næring Mold gir fra seg næring Miljø og klima Redusert CO 2 utslipp til luft Red N 2 O Mindre tap til luft og vatn
16 Biologiske prosesser i jord omsetting av organisk materiale til plantenæring Kilde: T.A. Breland, 1992
17 Jordstruktur og næringsfrigjøring
18 N forbindelser endres raskt i jorda Mikrober er med på det meste Påvirkes av temp og ph Fig fra boka Brady og Weil,
19 Organisk materiale gir N og S I organisk materiale Nedbryting til mineralsk, og plantetilgjengelig form (SO 2 2-, NH 4+, NO 3- ), utføres av bakterier, biokjemisk reaksjon. N: denitrifikasjon: Psudomonas, bacillus, micrococcus, achrombacter S :Thiobacillus Organisk svovel i protein mm O Nedbrytingsprodukt 2 H 2 S og andre sulfider So H +
20 Hvordan er jorda på garden din? Her var det potensial!
21 Grynstruktur Lite såledannelse Allsidig vekstskift med eng og fangvekster i omløpet hjelper!
22 Dårlig jordstruktur Jorda er sammenpakket og består for det meste av store klumper. Det organiske materialet er lite eller ikke omdanna. Dårlig struktur og lite liv i jorda gir dårlige forhold for plantevekst. (tekst og Foto: Øystein Haugerud, FMLA Buskerud)
23 Middels jordstruktur Jorda er noe mindre sammenpakket. Fremdeles noen store klumper, men tendens til grynstruktur. Det organiske materialet er mer omdannet. Bedre struktur og mer liv i jorda. (tekst og Foto: Øystein Haugerud, FMLA Buskerud)
24 God jordstruktur Jorda er lite sammenpakket. Noen større klumper, men grynstrukturen er mer fremtredende i hele profilet. Det organiske materialet er godt omdannet og jordlukta er god. Jordstrukturen er i god, positiv utvikling - mye liv i jorda. (tekst og Foto: Øystein Haugerud, FMLA Buskerud)
25 Jordklump ca like bred og djup som et spadeblad Slipp ned fra ca en meters høgde sorter!
26 Resultat øvelse på Blæstad (sept 2007) Forholdsvis dårlig jordstruktur (Bør utføres i vekstsesongen når det er mest mulig plantevekst)
27
28 Hvor mange kg husdyr kan du mette med 10 daa?
29
30 Meitemarken: Kan fordøye mat tilsvarende 10-30% av sin egen kroppsvekt (menneske 3,5%) Produserer 3-10 tonn møkk pr daa og år (avhenger av antall): Maten oversprøytes med slim og ensymer før den inntas Mye av fordøyelsen skjer med bakterier som følger med inn i marken Delvis symbiotiske bakterier i magen gjør at marken også kan fordøye cellulose, drive N-fix og produsere aminosyrer Meitemarkmøkk kaster - inneholder ensymer som protease, amylase, lipase, celulose, chitinase, samt mikrober Dette betyr at nedbrytinga av lipder, cellusoe osv fortsetter i møkkhaugen Snadder for andre dyr: mikroorgansimer, små leddyr, nematoder og planter Dette gjør mineraler lettere tilgjengelig for plantene, - spes. fosfor
31 Skiller ut N-rike næringsstoffer fra nefridene i hvert kroppsledd: urea og ammonium Nitrogenrikt slim i fra huden tapetklister til meitemarkgangene Lettilgjengelig N for plantene Pumper luft m/o2 og N2 inn i jorda, og CO2 ut Grå meitemark den vanligste I norsk dyrka mark tåler jordarbeiding best da den ikke ha fast gangsystem
32 Sårbar for jordarbeiding, gjødsling og sprøyting Resultat av langvarige forsøk på Møystad Gjødsling Meitemark (g/m² I 0-20 cm jorddyp) Vanlig mengde kunstgjødsel* Små mengder kunstgjødsel* Ingen gjødsel Husdyrgjødsel 3m³/daa Husdyrgjødsel 6m³/daa *finnes sikkert mer nøyaktige mengder Husdyrgjødsla gitt som kompostert talle fra Alm Blautgjødsel antydes å ha negativ effekt på meitemarkbestandet
33 Nyere forsøk har vist at: Er det godt med organisk materiale, er det positivt for meitemarken Ingen eng i vekstskiftet, gav få meitemark (Systemforsøkene Apelsvoll) Høstpløying gav lite mark (ødelegger gangene) pløyer dem opp, når de har gått i dvale Engandel over 25% øker ikke antall meitemark, men antall markganger Grå meitemarken mest vanlig i landbruket fordi denne tåler jordarbeing best. Graver usystematiske ganger Les mer om meitemark i småskrift og temaark fra Bioforsk Økologisk søk på
34 Har meitemarken betydning i jordbruket? Forsøk i Irland Nettingposer med halm av høsthvete ble gravd ned: hvorav noen av posen hadde for små masker til at meitemark kunne krype inn, og dermed bare slapp inn bakterier og andre små nedbrytere Omdanninga var 26-47% raskere der meitemarken kom til. Sammenligna med poser hvor bare mikrober kom til (de reg. meitemarkartene i forsøket finnes også i Norge) Omdanning av planterester er samspill mellom mark og annet jordliv! I Sverige har forsøk vist at gras omdannes 30-50% raskere og husdyrgjødsel 50% raskere ved hjelp av meitemark Kilde: artikkelen av Pommeresche og Meisingset: Meitemarkens rolle i omdanning av planterester Grønn kunnskap 2005 s
35 Jordpakking store luftporer reduseres
36 Når kan jord bearbeides A: Jorda kan trafikkeres med lett utstyr, høstpløying? B: Jorda kan trafikkeres med tyngre utstyr, tåler fresing C: Jorda kan bearbeides (smuldringsområde), vårpløying, våronnarbeide
37 Jorda pakkes lettere når den er fuktig Vannmolekylene svekker bindingene mellom jordpartiklene (fig. Er tidligere brukt av Kjell Mangerud)
38 Trykkfordeling under hjul Trykket under et punkt Trykket under en flate Trykket forplantes i en kjegle nedover og avtar utover Det utvikles ballongformet trykkfordeling i jorda under hjul Trykket forplanter seg dypt nedover i jorda når lasten økes, selv ved samme lufttrykk i dekkene
39 Trykkfordeling under hjul Trykkforplanting under hjul med samme marktrykk: To dekk med forskjellig last (>4 tonn og <1 tonn) kan ha samme trykk i overflaten, men trykkforplantingen går dypere nedover ved stor belastning Konsekvenser av økt maskintyngde: Større jordpakking i undergrunnen Nedsatt dreneringshastighet Dårligere rotutvikling Liten mulighet for naturlig utbedring Maks. anbefalt akselbelastning = 6 tonn på enkelaksel og 12 tonn på boggi
40 Tommelfingerregler: Svenske forsøk viste at økning av pløyedjup fra 17 til 21cm, økte effektbehovet 37% Forutsatt at maskina går like djupt, er effektbehovet mindre for rulleskjær enn gåsefotskjær (Seehusen,2010) Kjør minst mulig..men det er alltid et men.. Djup pløying har bedre effekt på rotugras fordi det får lengre veg opp Men brede gåsefotskjær på ei stubbharv med gåsefotskjær kan gi bedre gjennomskjæring enn skåler. men kjør så mye du må. Vurder faste kjørespor Kanskje ikke aktuelt i Norge, men: Nyere Danske forsøk liten avlingsforskjell ved å pløye 28 eller 22 cm djupt, men dieselforbruket reduseres med 20% (Bedre gardsdrift nr 3, 2010)
41 Maskinstr Akseltrykk 3 tonn pr dekk = 6 t pr aksel (Seehusen, 2008) 1 cm djupere kjørespor, øker drivstofforbruket med 10 % - bruk så lågt lufttrykk som dekka tåler, og kjør når jorda er lagelig (Volk, 2007) God vedlikehold på luftfilter og kjøleanlegg kan spare opp til 5 % diesel (Seehusen, 2010)
42 Når er jorda lagelig? Ta med en spade. Grav ned til ca 25 cm Ta opp en jordklump Klem den i handa Smuldrer jordklumpen er jorda lagelig Blir jordklumpen fastere vent! (Jord uten leire, smuldrer lettere, men pass likevel på kjennes den kald og rå ut - tyter det ut vatn - bør man vente) De gode økologene i vestfold tar også tempen på jorda venter til jorda er 8 C på ca 20 cm djup (Bilder fra medlemsbrev til Hedmark landbruksrådgivning)
43 Aksjon Jorda på jordet Gjennomsnittlig årlig jordtap: Hedmark = 90 kg/daa Vestfold = 156 kg/daa Mer fra areal med erosjonsklasse 3 og 4 (bratt, bakkeplanert, lite organisk materiale) 1 promille av jordtapet regnes som P-tap Jorda på jorda = gjødsel spart!
44 Allsidig vekstskifte er nødvendig for å lykkes med økologisk dyrking! Med eng blir alt så meget enklere Flere slåtter effektiviserer utsultinga av tistel God gjenvekst gir ugraset stor konkurranse mange av rotugrasa er spesielt glad i lys reduseres lystilgangen på bakken, ytes mer konkurranse I tillegg har enga stor positiv effekt mht mold!
45 Jordarbeidning er et av de viktigste tiltaka for å takle rotugras stubbharving (høst/vår brakking) er et av tiltaka Landbruk er kompromiss mellom flere hensyn: Hele tiden et valg mellom positiv og negativ effekt av tiltaket på kulturplantene, jordstrukturen osv Tidspunkt mht til ugraset si utvikling, kulturplantas sin utvikling, tap av næring fra jorda etc. Variasjon i vekstskifte, og variasjon i type jordarbeiding (tid og djup) har stor betydning Tiltaka må gjentas/følges opp!
46 Hvorfor jordarbeiding? Legge grunnlag for god plantevekst! Jamnt såbed gir, gir jamn oppspiring, og dermed mer effektiv ugrastiltak både kjemisk og mekanisk Skjære og rive av røtter/utløpere på ugras Hele jordlaget skal gjennomskjæres Begrave planterester øke moldinnholdet Påskynde nedbryting av plantemateriale som gir fra seg næring, samt tilintetgjøre enkelte sjukdommer (men noen overlever lenge) Molde ned husdyrgjødsel eller annen organisk materiale Øke mineraliseringa all jordarbeiding gir mer luft til jorda og nedbryting av organisk materiale øker (Kilde: Kjell Mangerud) Resultatet av jordarbeidinga er altså både positiv og negativ
47 Hvor mye jordarbeiding skal vi gjøre: egentlig minst mulig, kvalitet framfor kvantitet må utføres når jorda er lagelig dvs når jorda smulder (ta med en spade, grav flere steder, og klem på jorda. Pipler det ut vatn på sand og silt, bør man vente, eller på leirjord, dersom det blir en enda hardere klump, bør man vente. Smulder klumpen kan jordarbeiding starte. pløying øker omdanningshastigheten på moldinnholdet, og det blir N-tap (spesielt om det gjøres om høsten) Kjøring når jorda er for våt gir jordpakking (som gir dårlig vekst etc) Jo mer man kjører jo mer såledanning og/eller knusing av aggregater
48 Kjenn dine fiender: Når har det brukt opp mest næring = når er det svakest?
49 Hvordan er rotsystemet hvilke tiltak er realistiske?
50 Kilde: rapporten: Ogräsbekämpning i ekologiskt lantbruk möjligheter och begränsningar
51 Ugrasflora i vekstskiftet Generelt bør man planlegge neste års kultur etter ugrasfloraen på skiftet/garden, framfor å søke faste vekstskifter. Gode agronomer kommer etter ca år med økodrift, fram til et forholdsvis fast vekstskifte Start i tide På godt Norsk: One year seeding = is 10 year weeding Så fort ugras begynner å gjøre seg gjeldende, planlegg neste kultur etter dette.
52 Jordarbeiding er både forebyggende og direkte tiltak mot ugras God ugraskontroll betyr at man må finne ut hvilke metoder som passer best for de enkelte ugras, i den enkelte plantekultur, men også før og etter en bestemt kultur. Strategier i forhold til biologi: Livsyklus Potensiale for utbredelse (frøproduksjon, røtter, osv) Utsulting Konkurranse
53 Fullstendig gjennomskjæring! Godt resultat av stubbharvinga, krever fullstendig gjennomskjæring av jorda Gjelder alle rotugras! Hopp av traktor, grav litt, undersøk om harva har gjort jobben sin, og still eventuelt på nytt På bildet er det ikke full gjennomskjæring. Mange planter fortsetter veksten uforstyrret
54 Itte dra det utåver!. Mye ugras sprer seg fra kantene, ikke dra ugrasrøtter innover på jordet. Harv rundt jordet til slutt. Harv vendeteiger først og sist Selve åkeren harves uten at en harver inn på vendeteigen Gjelder også flere arbeidsoperasjoner Men ikke lag mer vendeteig enn nødvendig!
55 Det finnes mye utstyr som egner seg til stubbharving/halvbrakking Noen benyttes i forbindelse med redusert jordarbeiding Den første stubbharvinga er lett sørg for full gjennomskjæring ikke like lett å kjøre 2.harvinga fordi det er så løst. Pass på at du kjører helt inntil, eventuelt at du får en liten overlapping, Må ha full gjennomskjæring nå også! Det kan blir vanskelig å pløye etter slik stubbharving, spes om man harver for djupt. plogen må ha fast vegg for å få gode velter harv ca cm djupt, pløy cm. Hvis ikke må jorda ligge lenge for å få satt seg Djup pløying er i konflikt med å ta vare på mold, jordlivet etc, men man må svelge en kamel av og til
56 Utstyr for halvbrakk/stubbarbeiding + plog som går grunt, ecomat, eller rett og seltt en gammel liten plog!
57 Hvor mange ganger skal man stubbharve? Det er ikke noe mål at man skal stubbharve 3 ganger det koster penger, tid og skader jorda. Begynn i tide!
58 Kveke - Elymus repens
59 Kompensasjonspunkt når er kveka svakest?
60 Tidspunkt og hyppighet er ikke tilfeldig! Figur fra boka Plantevern og Plantehelse, bind 1
61 Kveke (Elymus repens) For kveka er det utsulting strategien som fungerer best Kveka har ingen dormans, og vokser like bra om høsten som om våren (ca 5 C). Stubbarving kan derfor utføres før eller etter en kultur både vår og høst. Pga av fare for avrenning av jord og næring, anbefales stubbharving om våren. Har normalt blitt utført om høsten, da man kan ha litt bedre tid da. Oppdeling av utløpere ved harving, skålharv, kraftuttaksdrevne redskaper, eller annet Gjentakende harving på 2-3-bladstadiet tyner kveka best (litt før kompensasjonspunktet). Venter man med harving når kveka har 5-6 blad, tynes ikke kveka!
62 Kveke forts. Kveka har utløperne hovedsakelig på 10 cm djup. Redskapet trenger ikke jobbe særlig djupere enn dette (spar diesel), 12 cm kanskje Stubbharvinga bør gjentas 2-3 ganger, rekker man ikke alt om høsten kan man fortsette om våren. Avslutt med djup pløying Kveka er et utprega lyselskende ugras, så konkurranse med raskvoksende kulturplanter er viktig Radkulturer har blitt sagt skal gi gode muligheter for bekjempelse av kveke, men: sjelden man radrenser så djupt som cm får ikke tatt kveke mellom plantene i planterekka Med skarpe skjær, forstyrrer man jo lysskuddene, selv om man kjører grunnere Misforstå meg rett radkulturere er bedre enn korn, men ikke som eneste tiltak
63 Tiltak må følges opp flere ganger! Ugraseffekt med jordarbeiding avhenger av bl.a oppkutting og nedmolding. Figuren viser skjematisk effekten av oppdeling av kveke. Svenske forsøk har vist att kvekerøtter delt i 33 cm lange biter og begravd 2,5 cm dypt gir flest nye blad og stengler.
64 Spirende kvekeplanter fra ulikt djup Spiredjup Stengellengde i cm cm , Håkanson 1967 Oppgitt som forholdstall Dette er er særdeles viktig tabell. Den viser at dersom du kutter om kveka i småbiter, uten å pløye dem ned, får du bare mer kveke. Stubbharving med flere kjøringer for å kutte opp mer, må altså avsluttes med en djup pløying
65 Åkertistel cirsium arvense
66 Biologi åkertistel Spiredyktige frø allerede 10 dager etter blomstring Frøene flyr noen titallsmeter (lite sammenlignet med hestehov og åkerdylle som kan spres over 100 m vinden) Frøene lever ca ett år i jorda frøbanken økes ikke Spiring stimuleres av lys 40-60% reduksjon i dagslys hemmes tilveksten derfor er konkurranse med kraftige planter så positivt Ei plante spirt fra frø kan spre seg ca en meter første året Vel etablert planter og kolonier flere meter pr år Stimuleres av milde vintre vokser til 5 C Kuttes planta ved blomstring oppnås ingen utsultingseffekt, men man hindrer frøsetting
67 Kompensasjonspunkt åkertistel: Når 25% av bestandet har 8-10 blad (Sve), 3-7 uker før blomstring (Sverige) Forsøk i Norge ts optimum allerede ved 2-3 blad! Har tistel konkurranse er det svært ujamn utvikling Undersøkelsene er utført med rotbiter som er gravd ned ikke eksisterende planter/kolonier I en koloni har du alle str bare gjør noe! (fig fra Plantevern og plantehelse, bind 1)
68 Tistel forts Dersom man har fått tistelroser i åkeren, bør man etter beste evne prøve å slå ned disse. Man kan f.eks benytte en grastrimmer ryddesag, eller en beitepusser. Tistelen kommer ofte fra åkerkantene, og sprer seg innover. Pussing av ytterkanten kan være lurt. Benytter man gjenlegg/underkultur gir man tistelen konkurranse når det vokser opp igjen. I en tistel koloni er det alle stadier av planta. Kutting når alle plantene har nådd kompensasjonspunktet er derfor umulig. Regelen er derfor, slå ei slik eng minst 3 ganger i løpet av en sesong, helst 4-5 (men du må da ha sådd arter som tåler hyppige slåtter i enga/grønngjødslinga) Begynn i tide før tistel har spredd seg over hele åkeren! Da tar det ikke så lang tid. Jamn innsats over tid, er sannsynligvis mer lønnsomt en svartbrakking og dermed ingen avling i 1-2 år!
69 Tistel forts. Tistel forsøk Bioforsk/Høgskolen i Hedmark Konkurranse fra grønngjødslingsvekst var den enkeltfaktoren som reduserte fremkomst og vekst av tistel mest. Kombinert behandling med dyp nedgraving (15 cm) og korte rotbiter (5 cm), og dekkekultur, reduserte både antall nye skudd og rotbiomasse av åkertistel med 95%, sammenligna med grunn nedgraving (5cm), lange røtter (10cm) og ingen dekkekultur kombinasjon vårbrakking og konkurranse, eks fra grønngj.vekstene er en aktuell bekjemp.metode for rotugras.
70 Modellforsøk Åkertistel_ jordarbeiding & Konkurranse på Møystad (Thomsen, Brandsæter & Fykse under publ.)
71 Modellforsøk på Møystad: Resultater Uten dekkvekst (grønngjødsling) Med dekkvekst (grønngjødsling) Tørrvekt av røtter (g pr 0,25m 2 ) Åkertistel: antall blader Åkertistel: tørrvekt av røtter Dager etter planting Antall blade pr skudd Tørrvekt av røtter (g pr 0,25m 2 ) Åkertistel: antall blader Åkertistel: tørrvekt av røtter Dager etter planting Antall blade pr skudd Dager etter planting vs tørrvekt av røtter R 2 = 0,63 Dager etter planting vs antall blade pr skudd R 2 = 0,75 Dager etter planting vs tørrvekt av røtter R 2 = 0,53 Dager etter planting vs antall blade pr skudd R 2 = 0,44
72 Konklusjon forsøkene (på de 6 foregående sidene, etter Mette Thomsdn, Bioforsk) Vårbrakking avsluttet med pløying hadde god effekt på åkertistel og kveke. Høstpløying ga ikke noen ekstra effekt i dette forsøket (som de 6 figurene foran viser til) Grunn pløying etter høsting i kombinasjon med sein pløying har god effekt på kveke og åkertistel. Grønngjødselseng anlagt etter brakking kan redusere vekst av åkertistel mye (gir stor konkurranse) Åkertistel kan vokse frem fra stor djup (forsøkene viste f.eks 40 cm). Jordarbeiding og vekstskifte må varieres og planlegges i forhold til at rotugras er tilstede
73 Antall åkertistelplanter per forsøksrute Telling av åkertistelplanter (i grønngjødsling på Kvithamar) Grunn pløying Dyp pløying 15 cm 25 cm Lars Olav Brandsæter
74 Åkerdylle (Sonchus arvensis)
75 Kompensasjonspunkt åkerdylle: 5-7 blad (fig fra Plantevern og plantehelse, bind 1)
76 Åkerdylle (Sonchus arvensis) Formerer seg både med frø og rotstengler Hindre frøsetting, kun få dager med blomstring kan gi spiredyktig frø (engelske forsøk) Åkerdylla går i dvale om høsten, så stubbarbeiding om høsten om høsten sulter ikke ut dyllerøttene. Velger av likevel stubbharving om høsten, må man sørge for god oppkutting, og djup pløying (over 20) slik at færrest mulig har nok næring til å komme opp. Kompensasjonspunktet for dylle er 5-7 blad, så man må utføre ny harving litt før dette (om våren). Dylla har røttene sine i de øvre cm, så redskapet må jobbe ørlite djupere enn det. ca 17 cm kan være vanskelig å pløye når det er harva så djupt. Gjenta stubbharvinga - slik som for kveke.
77 . Stubbarbeiding om våren fører til utsatt såing. Såing av korn for seint fører til sterkt reduserte avlinger. Grønngjødsling/grønnfôr kan være aktuelt. En tynn kornåker vil bare stimulere de som overlevde stubbharvinga.
78 Oppkutting og nedmolding av dylle og tistel: Rotbiter på: 20 cm, 10 cm, 5 cm og 2,5 cm, av åkerdylle og åkertistel, ble grav ned på 5 og 15 cm djup. Åkerdylle tålte djupere nedgraving enn åkertistel etter Fykse 1974 Fig i Plantevern og plantehelse, bind 1, s82
79 Kveke, dylle, tistel problem ugras samme tiltak, men til litt forksjellig tid! Effekt av pløyedjup på utviklingen av åkerdylle og kveke og åkertistel. Rel tall (basert på g ts pr m 2 ) (Brandsæter, 2009) Lokalitet og Ugrasart Apelsvoll Pløyedjup 15 cm 25 cm Åkerdylle 100 a 52 b Kvithamar Kveke 100 a 52 b Åkertistel 100 a 8 b forskjellig bokstav betyr signifikant forskjell
80 Sammenligning av tidsperioder for brakking og pløying høst og vår i ettårige forsøk på Ås. Pløyedjubde 25 cm. Relative verdier. Tall i parentes er ugrasbiomasse, g ts pr m 2 (Brandsæter, 2009) Kveke Åkerdylle Åkertistel Havre rel.avling Høst Bare pløying 100 (70) 100 (154) 100 (32) x Skålharv (8-10 cm djupt) m 1 mnd mellomrom + pløying 17 (12) 79 (121) 44 (14) 142 Vår Bare pløying 81 (57) 36 (56) 38 (12) x skålharv (8-10 cm djupt) + pløying 60 (42) 27 (42) 25 (8) 120
81 Totalmengde ugras og byggavling etter pløyedyp og pløyemåte på Apelsvoll ( ugrasstripe ) Lars Olav Brandsæter
82 Avslutt med riktig pløying! Plogen er fortsatt svært viktig både i økologisk og konvensjonelt landbruk. Optimal effekt av stubbharving mht rotugras, forutsetter avslutting med en forholdsvis djup pløying (minst 20 cm) God pløying er en forutsetning for at alle andre redskap skal gjøre god jobb! Fortsatt ikke helt perfekt, men snart.. Fy å fy!
83 Avslutt med djup pløying Korsmo anbefalte også å avslutte med djup pløying mht til tistel forsøk på NLH-Ås 6 år Ugras % i vårhvete på ompløyd voll (skjønnsmessig vurdering på 27 ruter) Pløyedjup Åkertistel Åkerdylle Ettårige ugras 12 cm 4,3 % 2,4 % 10,4 % 18 cm 2,3 1,7 13,6 24 cm 0,1 0,8 15,2
84 God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Fig. Kjell Mangerud Blæstad.
85 Forplog, ikke skumfjøl 85
86 Plogen skal begrave grønne plantedeler Forplogen gir riktig skumming Skumfjøla skraper av feil del av velta. Ubrukelig på voll og stivere jord Kjell Mangerud 86
87 For lite og for mye skumming er feil Ingen - for lite skumming For mye skumming Glipper i pløgsla, Lys slipper til, og ugras vokser Kjell Mangerud 87
88 Godt grunnlag eks ved ugrasharving i korn, eller etablering av eng Hjulsporet er 7 cm djupt Ugrasharva skal gå ca 3 cm Lågt lufttrykk 0,8 bar
89 Koster det mer å gjøre det riktig? Nei! Bedre ugraseffekt Mindre energiforbruk Mindre sluring og elting av jord Mindre slitasje på traktor og redskap
Mekanisk ugrasregulering: Fagdag og Maskindemo på Jønsberg 28.sept. 2018
Mekanisk ugrasregulering: Fagdag og Maskindemo på Jønsberg 28.sept. 2018 Kari Bysveen Samarbeid FMLA Hedmark Jønsberg vgs Maskinfirmaene www.nlrinnlandet.no Noen tommelfingerregler: Årets avling påvirkes
DetaljerJordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad
Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad Jordarbeidning er et av de viktigste tiltaka for å takle rotugras
DetaljerGod avlinger forutsetter god jordstruktur!
God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert
DetaljerVelkommen til fagdag dekk!
Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og
DetaljerRotugras og tiltak mest om kveke, tistel og dylle
Rotugras og tiltak mest om kveke, tistel og dylle Blæstad, 21.september 2009 Kari Bysveen Jordarbeidning er et av de viktigste tiltaka for å takle rotugras stubbharving (høst/vår brakking) er et av tiltaka
DetaljerForebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken
Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken Generelle tiltak: Årets avling påvirkes MINST like mye av hva du gjorde/ikke gjorde i fjor enn det du gjorde
DetaljerUgrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud
Ugrasbekjempelse Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl 19.00 på Hvam Hva skal gjennomgås Grunnlaget for ugrasbekjempelse Ugrasharving mot frøugras Rotugras egenskaper, svakheter Rotugras
DetaljerMarkdager om jordstruktur og moldinnhold 2018
Markdager om jordstruktur og moldinnhold 2018 Kari Bysveen Takk til Fylkesmennene i Oppland og Hedmark for økonomisk støtte www.nlrinnlandet.no Jorda - viktigste produksjonsapparatet til bonden Kjemi biologi
DetaljerKretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007
Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg
DetaljerGod pløying forutsetning for det meste!!!!!!!
Ugrasharving God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Still inn plogen riktig! Fig. Kjell Mangerud Blæstad. 2 Ugrasharva skal jobbe 2-3 cm. Kjøresporet i
DetaljerJord og mark og sånn. Grøftedager i Rogaland okt/nov 2017
Jord og mark og sånn. Grøftedager i Rogaland okt/nov 2017 Kari Bysveen www.nlrinnlandet.no God jordstruktur forutsetter god drenering! Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Jorda - viktigste
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre
DetaljerKornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.
Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?
DetaljerGode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.
Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.no Før du går i gang må følgende være på plass: Omsetting? Hvilken kundegruppe?
DetaljerVEIEN TIL BEDRE MATJORD
VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE
DetaljerAgronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit
Agronomiprosjektet i Viken Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan rette
DetaljerForebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker
Forebyggende plantevern Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken kari.bysveen@nlr.no På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Aktivitet i Foregangsfylket økogrønnsaker Litt forskjellig fra år
DetaljerJordpakking og dekk Praktiske løsninger. Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland
Jordpakking og dekk Praktiske løsninger Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst Foto: Åmund Langeland Jordpakkingsforsøk 2013 Traktor 5500 kg Trykk 1,0 bar alle hjul Kjørt over en gang hjul i hjul Pakkedato
DetaljerForebyggende + mekanisk ugrasregulering. Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017
Forebyggende + mekanisk ugrasregulering Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017 God plantevekst er den beste ugrasregulering Foto: Kari Bysveen, Fabio Men mange grønnsaker er låge i vekst og ellers konkurransesvake!
DetaljerJordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking
Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel
DetaljerHva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima
Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak
DetaljerStatus Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016
Status Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 29.November 2016 God agronomi er samspill mellom alt! BU-prosjekt, 4 delprosjekt 1.Bevisstgjøring for å unngå skader av jordpakking 2.Demonstrasjonsfelt hvor
DetaljerHelhetlig jordarbeiding
Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert
DetaljerLivet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk
Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder
DetaljerKorn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR»)
Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn 2012-2016» og EU «OSCAR») Quality Hotell Olavsgaard, Skjetten Tirsdag 14. februar 2017 1 Vekst og kontroll med rotugraset. («generalisert
DetaljerBruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring
Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:
DetaljerJordarbeidingsmetoder for korndominerte. effekt på flerårig ugras
368 L. O. Brandsæter et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetoder for korndominerte dyrkingssystem effekt på flerårig ugras Lars Olav Brandsæter 1), Joralv Saur 1), Anne Kjersti Bakken 2), Thorbjørn
DetaljerTRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås
TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås 31.03.2017 Status for fruktbarhet i norsk åkerjord Gunstige forutsetninger:
DetaljerHvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019
Hvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019 Ved å lete i jorda etter meitemark og meitemarkganger, kan det bli diskusjoner om meitemark og fisking, men også om vekstskifte,
DetaljerKlimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket
DetaljerRapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014
Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det
DetaljerJORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL
DetaljerForebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken
Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken Generelle tiltak: Årets avling påvirkes MINST like mye av hva du gjorde/ikke gjorde i fjor enn det du gjorde
DetaljerNæringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH
Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.
DetaljerOrganiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)
Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,
DetaljerGjødsling og jordsmonn
Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk
DetaljerInfo fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015
Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan
DetaljerPlantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio
Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø
Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen
DetaljerJordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4
DetaljerFalsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking
Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Målet Jordbearbeiding Kun i lagelig jord, særlig tidlig i sesongen => Grunn grubbing 1-2 dager før pløying
DetaljerPass på jorda di! Ikke gjør mer jordarbeiding enn nødvendig
Pass på jorda di! Ikke gjør mer jordarbeiding enn nødvendig Potet 2019 Kari Bysveen, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Ikke gjør mer enn nødvendig Ingen jordarbeiding er strukturfremmende Såledanning forsinker
DetaljerPlansjer Veileder til Jordlappen. Reidun Pommeresche, 2018
Plansjer Veileder til Jordlappen Reidun Pommeresche, 2018 Jordlappen 1. Jordstruktur 2. Jordart 3. Moldinnhold 4. Omdanning av planterester 5. Jordpakking 6. Vanninfiltrasjon 7. Plantevekst 8. Røtter 9.
DetaljerNæring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte
DetaljerUgraskontroll i økologisk korndyrking:
Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugrasartene og deres biologi Gamle og nye metoder for bekjemping Gvarv, Telemark 9. mars 21 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. (foto: Terje Wold) Ugras
DetaljerHvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.
Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor
DetaljerKurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst
Kurs i omlegging til økologisk drift del 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Program Onsdag 10. mars kl 18 00 kl 21 00 Hvorfor økologisk landbruk, hva er økologisk landbruk? Jordbiologi, jordarbeiding,
DetaljerEffekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth
Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth Hva er jord? Hvilke funksjoner har jorda? Jord er medium for plantevekst Gir plantene
DetaljerKontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus
Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres
DetaljerFalsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking
Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Ugras strategi Kløver etter dårlig pløying (håpløst) Ugrasstrategi Ugras bekjempes best FØR det dyrkes grønnsaker => vekstskifte
DetaljerJorddekkende vekster for bedre jordstruktur. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,
Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@nlr.no, 900 89 399 Begrepsavklaring Fangvekster - fanger opp næring, såes vår Underkultur
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen Jord
DetaljerLågt lufttrykk sparer jord og diesel
Dekk og lufttrykk Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Vi må kjøre med lågest mulig lufftrykk i dekka på jordet. Det er traktor og utstyr sin vekt, hastighet det skal kjøres og dekka som bestemmer hvilket
DetaljerKunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer
Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer I en svensk rapport om frø står det: Konvensjonell engfrødyrking er en spesialproduksjon. Økologisk engfrø må da betraktes som en spesialproduksjon
Detaljeri forkant av vekstsesongen
Tiltak for å bedre P ugrassituasjonen i forkant av vekstsesongen Thomas Holz Foregangsfylke økologisk grønnsaksproduksjon Vestfold Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Vestfold er Foregangsfylke for økologisk
Detaljer«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»
Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av
DetaljerHvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
DetaljerET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019
ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019 DISPOSISJON Innledning Litt om glyfosat og bruk Alternativer i korn IPV
DetaljerFörfattare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår 2009
Bibliografiska uppgifter för Tung redskap i økologisk drift - effekt på jord og avling? Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår
DetaljerRegelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud
Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud g Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no Økologisk landbruk - definisjon
DetaljerJords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerØkologisk grovfôrproduksjon
Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga
DetaljerJordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima
Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt
DetaljerAtle Haugnes. Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017
Atle Haugnes Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017 Avlingsstagnasjon- / svikt Arvensis nr 1.2012 Avlingsstagnasjon fra 90-tallet Jordkultur er problemet. Vått..+ Stort og TUNGT Gjelder hele
DetaljerJord og jordpakking Er vi ute og kjører? Foredrag på Dombås og Fåvang 20 nov. 2012
Jord og jordpakking Er vi ute og kjører? Foredrag på Dombås og Fåvang 20 nov. 2012 Viktig å huske! All jordarbeiding skader jordstrukturen derfor må jordarbeidinga gi en positiv effekt, en må lære å stille
DetaljerProteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring
DetaljerHva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium 10 JORDSTRUKTUR I ET PROFIL
DetaljerPrøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest
Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Bruk av fangvekster Mange fordeler m bruk av fangvekste: Beholder
DetaljerHøymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier
Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter
DetaljerHva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring
DetaljerJordas rolle i klimasmart potetproduksjon
Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs
DetaljerJordpakking i potetdyrking. Årsaker, konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll
Jordpakking i potetdyrking. Årsaker, konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll 2 Innledning Ønsket om forbedret effektivitet - bruk av større og tyngre maskiner Økende andel leiekjøring og
DetaljerOptimal utnytting av husdyrgjødsel
Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med
DetaljerEn levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås
En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender
DetaljerENDRING AV ORGANISK MATERIALE I JORDA VED ULIKE DYRKINGSSYSTEMER. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) KORN Skjetten
ENDRING AV ORGANISK MATERIALE I JORDA VED ULIKE DYRKINGSSYSTEMER Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) KORN 2018 - Skjetten 06.02.2018 Hva betyr moldinnholdet i jorda? Fordeler ved å ha et høyt moldinnhold: Forsyner
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerFOSFOR som plantenæring og forurenser
FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor
Detaljer«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»
«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» Del 1 Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskaplige universitet 2017 Jorda som dyrkingsmedium
DetaljerKARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON
KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON -50-80% av karbonet i dyrka jord globalt er forsvunnet de siste 150 åra. -Usikkert hvor mye organisk stoff
DetaljerÅrsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark
Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter
DetaljerJordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved
DetaljerJordstrukturfelt på Steinssletta
Rapport Jordstrukturfelt på Steinssletta 2013 2014 Eirik Kolsrud Sammendrag I et jordforbedringsår er hensikten å gjennomføre tiltak som kan bedre jorda (jordstrukturen og jordlivet) for å gi bedre forhold
DetaljerSporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når
Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne
DetaljerVåtere og villere agronomi og energi
Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima
DetaljerLevende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011
Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)
DetaljerAktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!
Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,
DetaljerROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD
ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD W. Waalen og E. Strand Avdeling for Korn og frøvekster, NIBIO Korn 2019 15.februar, 2019 Kilde: Norske Felleskjøp, 2018 PLANTEUTVIKLINGEN
DetaljerHvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?
Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Klimaseminar, Norsk landbruksrådgivning 15. oktober 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse
DetaljerPraktiske tips til RMP tiltak: fangvekster, mekanisk ugrasregulering etc.
Praktiske tips til RMP tiltak: fangvekster, mekanisk ugrasregulering etc. For Landbrukskontorene i Ringsaker og Hedemarken, 27.juni 2019 Mjøstårnet og Blæstad Kari Bysveen www.nlrinnlandet.no Jordtap i
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand
- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 19 Foto: Einar Strand 20 Riley, H. / NIBIO BOK 2 (1) God jordlaglighet kontra tidlig såing: Hva betyr det for optimal mekanisering på gårder med ulikt kornareal?
DetaljerAvlingsutvikling etter engalder
Avlingsutvikling etter engalder Hvor ligger leiejorda? 100% = 800 kg ts/daa Avling i ung og gammel eng i fjellbygdene 1-3 årig eng: gj.sn. 850 kg TS/daa (variasjon fra 360 1320) 4-6 årig eng: gj.sn. 740
DetaljerAVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET
AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides
DetaljerJORDKARBON-prosjektet Fangvekster. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,
JORDKARBON-prosjektet Fangvekster Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@nlr.no, 900 89 399 Prosjekt Jordkarbon Prosjektmål Å skaffe kunnskap om og erfaring med karbonbindende
DetaljerKorn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø
Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk
DetaljerRedusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer
Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)
DetaljerKlimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11
Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,
Detaljer