Jord og mark og sånn. Grøftedager i Rogaland okt/nov 2017
|
|
- Sigve Berge
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Jord og mark og sånn. Grøftedager i Rogaland okt/nov 2017 Kari Bysveen
2 God jordstruktur forutsetter god drenering! Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 2
3 Jorda - viktigste produksjonsapparatet til bonden Kjemi biologi fysikk Forventes det avling, må jorda behandles deretter Mange organismer bistår plantenes næringstilgang fåtall er patogene LAT 12.jan 2009 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 3
4 Jordlivet gir den ettertraktede grynstrukturen Optimal grynstruktur: jordarbeiding når jorda er lagelig, og godt vekstskifte Klump oppstår bl.a. ved kjøring på våt leirholdig jord, lite mold etc. Foto: Eirik Kolserud, NLRØ Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 4
5 Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert avling Minst mulig jord skal være kjørt over I snitt kjøres all jord over minst en gang. Mer ved gras og potet/grønnsaker Allerede etter 2.gangs kjøring reduseres avlingsnivået På eng skade på plantene gir stor avlingsreduksjon Kjørespor større dieselkostnader Dårlig utnyttelse av nitrogengjødsla. Bilde fra NLR Hedmark Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 5
6 Jorpakking Virkning på jorda Jordpakking Økt jordfasthet Redusert luftvolum Nedsatt drenering Økt kraftbehov Redusert rotvekst Økt denitrifikasjon Redusert Nærings -opptak Senere Opptørking Økt erosjon Redusert avling og kvalitet, + dårlig ressursutnyttelse Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 6
7 Pakking i djupere lag er bekymringsfullt (mulig kommafeil kpa) År Hjul-last kg Dekk-bredde cm Dekk-trykk bar Loddrett press (kpa) 100 kpa=0,1mpa =1 Bar 1 kpa = MPa= 0,145 psi 25 cm djupt 40 cm 50 cm 1980 Middel , Max , Middel , Max , Jordarbeiding gjør at belastning på øvre jordlag er det samme som for 30 år siden. Under plogdjupet har jordpakkinga økt. Dette skyldes mest sannsynlig maskintyngden, da vi ser at maskintyngde og dekkbrede har økt, og lufttrykk har blitt redusert. Kilde: Arvensis juni Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 7
8 Hva er dårlig jordstruktur? Redusert porevolum Redusert luft til jordlivet som sørger for omsetting av dødt plantemateriale og frigjøring av næringsstoffer Planter treng også luft for å vokse Redusert infiltrasjon av vatn etter nedbør Jorda brekker horisontalt = såler Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 8
9 Det er de store porene som forsvinner Fig til høgre på jord med mye mold og leire, kan jorda «sprette» litt tilbake. Ikke sand! Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 9
10 Infiltrasjon Dårlig: mindre enn 2 mm i løpt av 20 min (0,1 mm/min) Middels: 10 mm på 20 min (0,5 mm/min) God: 10 mm på 2 min (mer en 5 mm/min) NB! Jorda må ikke være for tørr ved måling. Sandjord vil ofte alltid få rask infiltrasjon men ikke alltid strukturen er god Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 10
11 Dårlig N utnyttelse Kilde: Tove Sundgren, 2012 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 11
12 Jordstruktur og næringsfrigjøring Lite luft ufullstendig nedbryting Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 12
13 Når begrenses rotvekst? 2 eksempler på kurver motstand i jord målt med elektronisk penetrometer 1,5-2 Mpa. Potet: gode jordforhold: 20 mm/dag Reduksjon ved 1,5 Mpa 3 MPa: 2 mm pr dag 2,07 MPa = 20,7 bar = 300 psi Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 13
14 Planter sin effekt på jord Venstre: 2.års eng Høyre: bygg etter bygg Bedre aggregatstabilitet der det er eng Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 14
15 Artige tester av jordkvaliteten: «Slake-test» Venstre: Jord fra matjordlaget Jord fra jordekanten Jord fra undergrunnen Jord med mest moldinnhold er mer stabil for ytre påkjenninger. Har best aggregatstabilitet Jord med minst moldinnhold løser seg raskt i vatn. Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 15
16 Skorpe et økende problem? Ikke jordarbeid mer enn nødvendig! Hastighet -> knusing Organisk materiale Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 16
17 Graveprøver er bedre enn pentormetermålingene! Spaden øya og nesa! Finnes fine tester, men mange er best egna for leirholdigjord Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 17
18 Dette er ille, men ikke mye som er sånn! Hosisontal oppbrekking og rustflekker i øvre lag Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 18
19 Hvordan er jorda på garden din? Her var det potensial! Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 19
20 Steinhard såle som er dratt opp Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 20
21 Allsidig vekstskift med eng og fangvekster i omløpet Grynstruktur Lite såledannelse Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 21
22 God eller dårlig jordstuktur? Ta en stikkspade og ta ut ei blokk Slipp den ned på en papirsekk e.l. fra ca 1 m. Sorter materialet etter str som på bildet Er det mye kantete klump er strukturen dårlig. Blir det mye gryn, er det god jordstruktur Testen fungerer best på leirholdig jord God Dårlig Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 22
23 Slipptest best egna på leirholdig jord Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 23
24 Faktorer som har STOR betydning for jordpakking (etter T.Børresen, NMBU) Prioritert rekkefølge: Jordfuktighet Antall kjøringer Traktor og maskin totale vekt Lufttrykk i dekkene (bruk dekktabeller f.eks på terranimo.dk) Dekkdimensjon Hjulsluring Kjørehastighet (hoppetusseeffekt, knusing og elting) Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 24
25 Jorda pakkes lettere når den er fuktig Vannmolekylene svekker bindingene mellom jordpartiklene (fig. Er tidligere brukt av Kjell Mangerud) Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 25
26 Kjøring på fuktig jord er hovedårsak til jordpakking Trykkfordeling under samme dekkstørrelse med likt lufttrykk, men ulikt vanninnhold i jorda Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 26
27 Når er jorda lagelig? Når jorda smuldrer! Ta med en spade grav ned til pløyedjup Ta opp en jordklump Klem Smuldrer det? Ja? kjør Nei? vent Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 27
28 Max aksellast Max aksellast 5-6 tonn ved lagelige forhold Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 28
29 Jordpakkeforsøk i Nibio Sensorer gravd ned på 20, 40 og 60 cm djup. sjøl den djupeste bevegde seg da en traktor med henger, totalvekt 20 tonn kjørte over 6sY9WHikSq0 Till Seehusen, Nibio Apeslvoll Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 29
30 Gratis jordarbeidere! For lite «mat» og ro i ensidige kornvekstskifer + intensiv potet/grønsaksdyrking Meitemarken og andre jordboende organismer, har stor betydning for omsetting av planterester og husdyrgjødsel. Tegning. Ukjent Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 30
31 Hvor mange kg husdyr kan du mette med 10 daa? 100 g pr m 2 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 31
32 Meitemark god indikator på jordas tilstand Grå meitemark Skogsmeitemark Stor meitemark Rosa meitemark Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 32
33 Kammeret til venstre uten meitemark. Kammeret til høgre med meitemark (10 uker etter tillaging). Anbefaling: 3-4 meitemark pr spadetak Eller: Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 33
34 Hvor mye meitemark bør vi finne? Dårlig Middels God 0-2 mark i en jordblokk 20*20*20 cm marker og flere ganger 3-4 pr spadestikk Borgebydagene: 5-10 meitemarkkast Ian Tolhurst (økogtøntprodusent i England) Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 34
35 Infiltrasjon Etter to år med vekster som legger igjen my, planterester (C-max) og ikke jordarbeding ble det mye mer meitemark, og innfiltrasjonshastigheten økte mye. Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 35
36 Meitemarken: Kan fordøye mat tilsvarende 10-30% av sin egen kroppsvekt (menneske 3,5%) Produserer 3-10 tonn møkk pr daa og år (avhenger av antall): Maten oversprøytes med slim og ensymer før den inntas Mye av fordøyelsen skjer med bakterier som følger med inn i marken Delvis symbiotiske bakterier i magen gjør at marken også kan fordøye cellulose, drive N-fix og produsere aminosyrer Meitemarkmøkk kaster - inneholder ensymer som protease, amylase, lipase, celulose, chitinase, samt mikrober Dette betyr at nedbrytinga av lipder, cellusoe osv fortsetter i møkkhaugen Snadder for andre dyr: mikroorgansimer, små leddyr, nematoder og planter Dette gjør mineraler lettere tilgjengelig for plantene, - spes. fosfor Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 36
37 Skiller ut N-rike næringsstoffer fra nefridene i hvert kroppsledd: urea og ammonium Nitrogenrikt slim i fra huden tapetklister til meitemarkgangene Lettilgjengelig N for plantene Pumper luft m/o2 og N2 inn i jorda, og CO2 ut Grå meitemark den vanligste I norsk dyrka mark tåler jordarbeiding best da den ikke ha fast gangsystem Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 37
38 Sårbar for jordarbeiding, gjødsling og sprøyting Resultat av langvarige forsøk på Møystad Gjødsling Meitemark (g/m² I 0-20 cm jorddyp) Vanlig mengde kunstgjødsel* Små mengder kunstgjødsel* Ingen gjødsel Husdyrgjødsel 3m³/daa Husdyrgjødsel 6m³/daa *finnes sikkert mer nøyaktige mengder Husdyrgjødsla gitt som kompostert talle fra Alm Blautgjødsel antydes å ha negativ effekt på meitemarkbestandet Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 38
39 39 Er bl.a. ammonium og H 2 S i blautgjødsla som skader meitemarken Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 39
40 Nyere forsøk har vist at: Er det godt med organisk materiale, er det positivt for meitemarken Ingen eng i vekstskiftet, gav få meitemark (Systemforsøkene Apelsvoll) Høstpløying gav lite mark (ødelegger gangene) pløyer dem opp, når de har gått i dvale Engandel over 25% øker ikke antall meitemark, men antall markganger Grå meitemarken mest vanlig i landbruket fordi denne tåler jordarbeing best. Graver usystematiske ganger Les mer om meitemark i småskrift og temaark fra Bioforsk Økologisk søk på Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 40
41 Har meitemarken betydning i jordbruket? Forsøk i Irland Nettingposer med halm av høsthvete ble gravd ned: hvorav noen av posen hadde for små masker til at meitemark kunne krype inn, og dermed bare slapp inn bakterier og andre små nedbrytere Omdanninga var 26-47% raskere der meitemarken kom til. Sammenligna med poser hvor bare mikrober kom til (de reg. meitemarkartene i forsøket finnes også i Norge) Omdanning av planterester er samspill mellom mark og annet jordliv! I Sverige har forsøk vist at gras omdannes 30-50% raskere og husdyrgjødsel 50% raskere ved hjelp av meitemark Kilde: artikkelen av Pommeresche og Meisingset: Meitemarkens rolle i omdanning av planterester Grønn kunnskap 2005 s Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 41
42 Viktige tiltak for å redusere fare for kjøreskader og jordpakking Redusere kjørebelastning på eng Kjøreskader i eng store skader på plantene Fra maskindemo ikke tenk på at graset er for langt! Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 42
43 Kjørespor/skader/dieselforbruk Når et hjul ruller bortover, flyttes jord framover og til siden. Dette krever energi (=diesel) Kilde: Hjulutstyr for landbruksmaskiner Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 43
44 Lågt lufttrykk reduserer dieselforbruket (samme 200 m samme last) Xeobib 1,6 bar foran og bak Xeobib 0,4 bar foran og 0,65 bar bak Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 44
45 Tips! For hver cm økt spordybde øker dieselforbruket med 10% Redusere lufttrykket- Bruk dekktabeller! Ved jordarbeiding skal hjulet gå rent etter en omgang hvis ikke er det for vått Jorda er ikke lagelig når det renner i grøftene! feltkapaistet når vannet slutter å renne i grøftene jordarbeding bør ikke starte før etter at feltkapasiteten er på 80% Maskinstørrelse: Akseltrykk 3 tonn pr dekk = 6 t pr aksel God vedlikehold på luftfilter og kjøleanlegg kan spare opp til 5 % diesel Kilde: Till Seehusen, Nibio Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 45
46 Kjøremønster tankvogn Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 46
47 Kjøremønster rundballer Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 47
48 Faste kjørespor Controled Traffic Farming Mange har GPS på traktoren på god tur til CTF Dette vil være positivt for jordstrukturen Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 48
49 Mekanisk jordløsning fungerer sjeldent: I forsøk kun 1/3 med positiv avlingseffekt Målinger viser at jorda raskt blir like hardt igjen etter mekanisk jordløsning Tyngdrekraften jord er tungt og synker sammen Sjelden tørt nok i djupere lag Tyngdekraften gjør at regn/vatningsvatn renner nedover og på sin veg ned tas finpartikler med. Om det ikke er planterøtter i de løsna porene, vil de tettes igjen. Drøy så lenge som mulig før du kjører etter løsning! Hva vet vi om lageligheta på cm uten å grave? Kjørt for djupt? Kjørt for fort? Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 49
50 Løsning i øvre jordlag har gitt best avlingseffekt Med andre ord, er altså plogen det mest anvendelige redskapet for jordløsning Ecoskjær på plogen kan fungere bra der det ikke er stein Andre har god erfaring med spademaskin Foto: Inger Slågedal Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 50
51 Kan planter løse pakka jord? Bioganger er mer stabile enn mekanisk løsna ganger/porer div stoffer fra planterøtter, mark og mikrober forskaler veggene i gangene/porene
52 Luserne i enga Lange og tjukke lusernerøtter stikker opp etter jordarbeiding Mange av røttene er hele 60 cm lange Bildene er tatt hos og av Fred Victor Danielsen i Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 52
53 Fôrreddik (=oljereddik) Aktuell etter tidlig høsta potet/grønnsaker. Er også en svært god fangvekst da den raskt danner ei djup rot Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 53
Velkommen til fagdag dekk!
Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og
DetaljerGod avlinger forutsetter god jordstruktur!
God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert
DetaljerMarkdager om jordstruktur og moldinnhold 2018
Markdager om jordstruktur og moldinnhold 2018 Kari Bysveen Takk til Fylkesmennene i Oppland og Hedmark for økonomisk støtte www.nlrinnlandet.no Jorda - viktigste produksjonsapparatet til bonden Kjemi biologi
DetaljerInfo fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015
Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan
DetaljerAgronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit
Agronomiprosjektet i Viken Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan rette
DetaljerPass på jorda di! Ikke gjør mer jordarbeiding enn nødvendig
Pass på jorda di! Ikke gjør mer jordarbeiding enn nødvendig Potet 2019 Kari Bysveen, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Ikke gjør mer enn nødvendig Ingen jordarbeiding er strukturfremmende Såledanning forsinker
DetaljerLågt lufttrykk sparer jord og diesel
Dekk og lufttrykk Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Vi må kjøre med lågest mulig lufftrykk i dekka på jordet. Det er traktor og utstyr sin vekt, hastighet det skal kjøres og dekka som bestemmer hvilket
DetaljerStatus Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016
Status Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 29.November 2016 God agronomi er samspill mellom alt! BU-prosjekt, 4 delprosjekt 1.Bevisstgjøring for å unngå skader av jordpakking 2.Demonstrasjonsfelt hvor
DetaljerAtle Haugnes. Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017
Atle Haugnes Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017 Avlingsstagnasjon- / svikt Arvensis nr 1.2012 Avlingsstagnasjon fra 90-tallet Jordkultur er problemet. Vått..+ Stort og TUNGT Gjelder hele
DetaljerInfo fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Kompetansesamling FMLA Vestfold 25.mars 2015
Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Kompetansesamling FMLA Vestfold 25.mars 2015 Agronomiprosjektet 2014-2017 BU-midler fra Fylkesmannen i Vestfold 4 delprosjekt Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet
DetaljerJords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring
DetaljerJord og jordpakking Er vi ute og kjører? Foredrag på Dombås og Fåvang 20 nov. 2012
Jord og jordpakking Er vi ute og kjører? Foredrag på Dombås og Fåvang 20 nov. 2012 Viktig å huske! All jordarbeiding skader jordstrukturen derfor må jordarbeidinga gi en positiv effekt, en må lære å stille
DetaljerHvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019
Hvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019 Ved å lete i jorda etter meitemark og meitemarkganger, kan det bli diskusjoner om meitemark og fisking, men også om vekstskifte,
DetaljerJordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking
Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel
DetaljerFagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember
Fagdag Agronomiprosjektet 3. desember Program 10 00 Velkommen og kort nytt fra NLR Viken sitt agronomiprosjekt v/kari Bysveen, NLR Viken 10 30 Tunge maskiner hva skjer i jorda v/till Seehusen, Nibio 11
DetaljerJordpakking og dekk Praktiske løsninger. Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland
Jordpakking og dekk Praktiske løsninger Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst Foto: Åmund Langeland Jordpakkingsforsøk 2013 Traktor 5500 kg Trykk 1,0 bar alle hjul Kjørt over en gang hjul i hjul Pakkedato
DetaljerJordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4
DetaljerForebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker
Forebyggende plantevern Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken kari.bysveen@nlr.no På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Aktivitet i Foregangsfylket økogrønnsaker Litt forskjellig fra år
DetaljerHva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium 10 JORDSTRUKTUR I ET PROFIL
DetaljerKlimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket
DetaljerJordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved
DetaljerJordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima
Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt
DetaljerJORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU
JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU TUNGE MASKINER PAKKER JORDA FOR HARDT (FORSKNING.NO) PAKKER JORDA OG REDUSERER
DetaljerVEIEN TIL BEDRE MATJORD
VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE
DetaljerHva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring
DetaljerKornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.
Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?
DetaljerJORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL
DetaljerJordstrukturfelt på Steinssletta
Rapport Jordstrukturfelt på Steinssletta 2013 2014 Eirik Kolsrud Sammendrag I et jordforbedringsår er hensikten å gjennomføre tiltak som kan bedre jorda (jordstrukturen og jordlivet) for å gi bedre forhold
DetaljerKontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus
Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres
DetaljerGod jord! Kari Bysveen, Blæstad, 22.april 2010.
God jord! Kari Bysveen, Blæstad, 22.april 2010. Et møte i Kurspakke økologisk landbruk, finansiert FMLA Hedmark Samarbeid mellom Hedmark Lanbruksråpdgivning og Blæstad. Tema for dagen: jordarbeiding mht
Detaljer«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet»
«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» Trond Børresen Forum for kompetanseutvikling, Målselv 16.02.16 JORDA SOM VEI
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre
DetaljerJordpakking i potetdyrking. Årsaker, konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll
Jordpakking i potetdyrking. Årsaker, konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll 2 Innledning Ønsket om forbedret effektivitet - bruk av større og tyngre maskiner Økende andel leiekjøring og
DetaljerLivet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk
Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder
DetaljerVirkning av mekanisk og biologisk jordløsning
Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Trond Børresen NLR Viken 03.11.14 Ettervirkning på avling pga jordpakking ved tresking med ulike treskerstørrelser og på ulikt vanninnhold i jorda Stiv leire
DetaljerJordas rolle i klimasmart potetproduksjon
Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs
Detaljer«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»
Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av
DetaljerJordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium
DetaljerPlansjer Veileder til Jordlappen. Reidun Pommeresche, 2018
Plansjer Veileder til Jordlappen Reidun Pommeresche, 2018 Jordlappen 1. Jordstruktur 2. Jordart 3. Moldinnhold 4. Omdanning av planterester 5. Jordpakking 6. Vanninfiltrasjon 7. Plantevekst 8. Røtter 9.
DetaljerErfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå
Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført
DetaljerPraktiske tips til RMP tiltak: fangvekster, mekanisk ugrasregulering etc.
Praktiske tips til RMP tiltak: fangvekster, mekanisk ugrasregulering etc. For Landbrukskontorene i Ringsaker og Hedemarken, 27.juni 2019 Mjøstårnet og Blæstad Kari Bysveen www.nlrinnlandet.no Jordtap i
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerJordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved
DetaljerTRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås
TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås 31.03.2017 Status for fruktbarhet i norsk åkerjord Gunstige forutsetninger:
DetaljerGjødsling og jordsmonn
Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerHvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
DetaljerEn levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås
En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender
DetaljerHva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima
Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø
Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Konferanse om landbruk og klima 02.06.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs
DetaljerEffekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth
Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth Hva er jord? Hvilke funksjoner har jorda? Jord er medium for plantevekst Gir plantene
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand
- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 19 Foto: Einar Strand 20 Riley, H. / NIBIO BOK 2 (1) God jordlaglighet kontra tidlig såing: Hva betyr det for optimal mekanisering på gårder med ulikt kornareal?
DetaljerÅrsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark
Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter
DetaljerKlimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde
Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen Jord
Detaljer«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»
«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» Del 1 Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskaplige universitet 2017 Jorda som dyrkingsmedium
DetaljerKlimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO
Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO Klimagasser jordbruket Utslipp jordbrukssektoren Utslipp i arealbrukssektoren Utslipp- oppvarming- bygg og maskiner Hoveddelen av utslipp knyttet
DetaljerLystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking
Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRØVE UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen
DetaljerOrganiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)
Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,
DetaljerRedusert jordarbeiding og jordpakking i
Redusert jordarbeiding og jordpakking i Till Seehusen (Bioforsk) korndyrking under norske forhold Bakgrunn: Økende kostnader på innsatsfaktorer og ønske om å øke avlingene fører til et behov for effektivisering
DetaljerBruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring
Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:
Detaljer«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel»
«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel» Deltakere i prosjektet Norsk Landbruksrådgiving Rogaland v/rådgivar Eirik Sunde Agromiljø A/S, v/kristian Spanne Bioforsk v/fagkoordinator grovfôr/forskar Lars Nesheim
DetaljerOppsummering jordmøtet 29.nov 2016
Oppsummering jordmøtet 29.nov 2016 Det var godt oppmøte på NLR Viken sitt fagmøte om jord på Gjennestad Gartnerskole, 29.nov. 2016. Hugh Riley fra Nibio, har lang fartstid med forskning innen jord og andre
DetaljerAgronomiprosjektet i Vestfold Fangvekster. Jord og kompostfagdag i Lier 10.mars 2017
Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 + Fangvekster Jord og kompostfagdag i Lier 10.mars 2017 Det starter med jorda! Kjemi biologi fysikk Jorda er det viktigste produksjonsapparatet Forventes det avling,
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerJord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn. Kornskolen 2017 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland
Jord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn Kornskolen 2017 Lars Kjuus NLR Øst Foto: Åmund Langeland Kveldens program Hva er jord Hvorfor er jordstruktur så viktig Jordpakking stjeler avling +
DetaljerMiløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst
Miløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn Jan Stabbetorp Kveldens program Hva er jord? Jordpakking stjeler avling Hva er riktig jordarbeiding for meg Navn på jordarter Hva er riktig betegnelse
DetaljerMekanisk ugrasregulering: Fagdag og Maskindemo på Jønsberg 28.sept. 2018
Mekanisk ugrasregulering: Fagdag og Maskindemo på Jønsberg 28.sept. 2018 Kari Bysveen Samarbeid FMLA Hedmark Jønsberg vgs Maskinfirmaene www.nlrinnlandet.no Noen tommelfingerregler: Årets avling påvirkes
DetaljerKan jordløsning reparere pakkeskader Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll
Kan jordløsning reparere pakkeskader Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll HE-VA combi-tiller Dalbo Ratoon Foto: Landbruk Nord Potet 2017, Hamar, 18. jan 2017 Forsøk med jordløsning 2013-2015 Undersøke
DetaljerJordarbeidingsmetodar for korndominerte
362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh
DetaljerGrovfôrmøter februar 2018 Jordpakking, hjulutrustning og andre tilpasninger i grovfôrdyrking. Jan Karstein Henriksen, Norsk Landbruksrådgiving
Grovfôrmøter 12-13. februar 2018 Jordpakking, hjulutrustning og andre tilpasninger i grovfôrdyrking. Jan Karstein Henriksen, Norsk Landbruksrådgiving Agder Dårlig infiltrasjon gir problemer JKH 2017 Terranimo
DetaljerVerknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18.
Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. september 214 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Hugh Riley, Tor Lunnan, Bioforsk Øst, Ievina
DetaljerHvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?
Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Klimaseminar, Norsk landbruksrådgivning 15. oktober 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse
DetaljerJordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll
Jordbrukets utslipp av klimagasser Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Disposisjon Økologisk bærekraft Hvordan dannes drivhusgasser Drivhusgasser i landbruket Aktuelle tiltak for å redusere utslipp
DetaljerProteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.
Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster
DetaljerJord, jordstruktur og jordpakking Jordarbeiding til korn. Kornskolen 2018 Jan Stabbetorp NLR Øst
Jord, jordstruktur og jordpakking Jordarbeiding til korn Kornskolen 2018 Jan Stabbetorp NLR Øst Kveldens program Om jord Hvorfor er jordstruktur så viktig Jordpakking stjeler avling Kaffepause Hva er riktig
DetaljerENDRING AV ORGANISK MATERIALE I JORDA VED ULIKE DYRKINGSSYSTEMER. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) KORN Skjetten
ENDRING AV ORGANISK MATERIALE I JORDA VED ULIKE DYRKINGSSYSTEMER Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) KORN 2018 - Skjetten 06.02.2018 Hva betyr moldinnholdet i jorda? Fordeler ved å ha et høyt moldinnhold: Forsyner
DetaljerLiv og prosesser i jord. Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet og Klima
Liv og prosesser i jord Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet og Klima Erik.Joner@nibio.no Oversikt Hva slags liv finnes i jorda? Noen måter å dele det levende inn på
DetaljerUlike jordsmonn trenger ulike løsninger
Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for
DetaljerOptimal utnytting av husdyrgjødsel
Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med
DetaljerTiltak for å redusere tap av næringsstoff
Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest
DetaljerUtslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel
Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent
DetaljerMulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland
Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige
DetaljerAVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET
AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides
DetaljerØkologisk småskrift NR 1 2007. Meitemark. og jordforbedring SMÅSKRIFT. Reidun Pommeresche Sissel Hansen Anne-Kristin Løes Tore Sveistrup
Økologisk småskrift NR 1 2007 SMÅSKRIFT Meitemark og jordforbedring Reidun Pommeresche Sissel Hansen Anne-Kristin Løes Tore Sveistrup Andre småskrifter fra Bioforsk Økologisk landbruk - Planter som jorddekke
DetaljerHelhetlig jordarbeiding
Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert
DetaljerROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD
ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD W. Waalen og E. Strand Avdeling for Korn og frøvekster, NIBIO Korn 2019 15.februar, 2019 Kilde: Norske Felleskjøp, 2018 PLANTEUTVIKLINGEN
DetaljerKLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET
KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET Marianne Bechmann Lillian Øygarden, Inga Greipsland, Anne Falk Øgaard, Till Seehausen, Eva Skarbøvik, Jannes Stolte NIBIO Miljø og naturressurser
DetaljerUreiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift
Temamøte: Vassdrag i kulturlandskap Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift Trude Knutzen Knagenhjelm Landbruksavdelinga Nasjonalt mål God økologisk tilstand
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)
DetaljerKARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON
KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON -50-80% av karbonet i dyrka jord globalt er forsvunnet de siste 150 åra. -Usikkert hvor mye organisk stoff
DetaljerProteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring
DetaljerJordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite
JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke
DetaljerDrenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013
Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000
DetaljerKLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING
KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, 17.02.16 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL 2050-50
DetaljerJordlappen Trinn 1 kurs om jord
Jordlappen Trinn 1 kurs om jord NORSØK KURS Reidun Pommeresche, Norsk senter for økologisk landbruk Jordlappen Trinn 1 er et dagskurs for gårdbrukere, landbruksrådgivere, studenter og andre. Kurset skal
DetaljerVåtere og villere agronomi og energi
Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima
Detaljer