Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Transkript

1 Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

2 Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres og kalibreres. Da kan det hjelpe med Jordlappen!

3

4 Om du synes det er vanskelig å sette rett karakter på de forskjellige punktene, da er læreprosessen i gang. Frustrasjon skal du hilse med glede, den er tegn på at du tar oppgaven på alvor. Du blir flinkere for hver gang.

5 Slik bruker du kortet: 1. Skriv inn dato, plassering, vekst, år, så - og plantetidspunkt, og jordfuktighet på feltet. 2. Velg 1 til 5 representative steder i hvert felt. 3. Bruk en spade eller en gardinvaier til å sondere jorda. Ranger hver indikator med en karakter fra 1 til 10. Se vurderingsveiledningen for å bestemme resultatet for hver indikator. 4. Noter dine observasjoner. Gjennomgå og vurder karakterene. 5. På baksiden kan du skrive ned nyttige ideer til hva du kan gjøre i etterkant av vurderingen

6 Sammenligning Observere og lære av forskjellene - av dyrkajorda og jorda rett utenfor ( åker og åkerkant ) - av resultatet fra år til år på samme jordstykke

7 Trinn 1a. Jordstruktur og jorddybde Grav et hull fra 15 til 30 centimeters dybde. I den ene siden av hullet kan du ta et fullt spadestikk i hele spadens lengde, legg spaden med jordklumpen på bakken og bryt jorda fra hverandre med fingrene. Avgjør om jorda er klumpete, pulveraktig, eller kornete. Ideelt sett bør jorda være bygd opp av forskjellige størrelser gryn eller aggregater som vil holde formen under lett press. Klumper som er vanskelig å bryte fra hverandre betyr at jorda er for hardt pakket.

8 Trinn 1b. Jordklumpslipp 1. Legg en papirsekk på et så plant sted som mulig. Tråkk ned eventuell vegetasjon under sekken. 2. Spa ut en jordklump fra den siden av jordprofilet som er mest urørt. Prøv å få ut en så hel klump som mulig. Klumpen bør være like bred og dyp som spadebladet. 3. Løft spaden opp ca. 1 meter og slipp jordklumpen ned på papirsekken. 4. Sorter jordklumpene. Legg de største øverst og minkende størrelse på jordklumpene etter hvert nedover på papirsekken. Ta helst et bilde.

9 Jordaggregater fra 1 til 10 mm i diameter og som vanskelig lar seg ødelegge av fuktighet er av største betydning. Bare jordbiologien som kan danne slike aggregater.

10

11 Trinn 1c. Jordstrukturkarakter (Ball et al. 2007) Bruk Jordstrukturskjema for å sette karakter på strukturkvalitet. Ta for deg de jordklumpene du har spadd opp og studer de for å gi karakter etter dette skjemaet. Sammenlign med bildene på skjemaet og sett karakter. Jord med god grynstruktur eller humus: - holder på nødvendig fuktighet - er sammen med planterøtter vanskelig å skylle bort med overflatevann - er førsteklasses plantenæring - holder på næringsstoffer - er porøs, slik at CO₂ stiger opp og O₂ kommer ned - er et veldig viktig klimatiltak, fordi humus gir mulighet for plante- og mikrolivet til å binde og lagre karbon

12 10 poeng 8 poeng 6 poeng 4 poeng 2 poeng

13 Trinn 2. Jordpakking, komprimering Stikk en gardinvaier rett ned i jorda på forskjellige steder. Ta tak i vaieren helt nede ved jordoverflata og skyv den nedover så langt det går. Noter dybden når vaieren ikke går lengre ned. Jo før den bøyer seg, jo mer komprimert er jorda. 30 cm eller mer med lett gjennomtrengelig jord tilsvarer 10 på skalaen. Komprimert jord hemmer rotvekst, luft- og vanngjennomstrømming, og hindrer meitemark og annen vital jordfauna å sirkulere fritt.

14

15

16 Trinn 3. Lagelig jord/bearbeidbarhet Du kan bedømme om jorda er lagelig ved å grave i den før jordarbeiding. En måte å sjekke om jorda er tørr nok til jordarbeiding om våren, er å klemme jord kraftig inne i hånda. Etterpå skal jorda smuldre og ikke dele seg i større klumper. Denne testen bør du også gjøre med jord som er 10 cm nede i bakken. Hvis jorda ikke er lett å bearbeide når den har tørket opp om våren, har andre problemer allerede pågått en stund.

17 Trinn 4. Jordorganismer Mål dyrelivet i jorda ved å grave minst 15 cm ned og kikk intenst ned i hullet i 4 minutter. Noter antall og arter av hver observert organisme, som skolopendere, løpebiller og edderkopper. De fleste jordorganismene skyr dagslys, pirk derfor forsiktig i kanten av hullet for å finne fram de mest lysskye individene. Hvis du teller mindre enn 10, så har jorda di for få aktive aktører i næringskjeden. I landbruket kan det ofte være få jordorganismer å finne.

18 Trinn 5. Meitemark Se etter meitemarkkast og/eller meitemarkganger. Ta et 15 cm dypt spadestikk med jord og telle antall meitemark som rører seg jorda på spaden. Tre meitemarker er bra, fem er bedre. Meitemarken lufter ikke bare jorda, men meitemarkkastet beriker jorda med enzymer, bakterier, organisk materiale og plantenæringsstoffer. De øker også vanninfiltrasjonen og utskiller forbindelser som binder jordpartikler sammen til grynstruktur slik at det blir bedre jorddybde.

19 Trinn 6. Planterester Da kan du ta et 15 cm dypt spadestikk og se etter plantemateriale. Det er viktig å legge merke til utvalget av organisk materiale. Tilstedeværelsen av gjenkjennelige plantedeler samt plantefibre og mørkt farget humus indikerer ideell hastighet på nedbrytingen. Planter og annet organisk materiale brytes ned bare når jordorganismene er der for å gjøre jobben. Rask nedbryting er en indikator på god jordkvalitet. I dårlig luftet jord brytes plantene langsomt ned, det gir en tilstand som avgir en svakt syrlig lukt.

20 Trinn 7. Plantehelse Gjør denne testen i den aktive vekstsesongen og se etter sunn plantefarge og etter relativt ensartet størrelse. Plantehelse indikerer jord med god struktur og dybde, en velregulert vannforsyning, og en mangfoldig sammensetning av jordorganismer. Plantehelse er det beste tegnet du kan ha over bakken på effektiv jordstyring.

21 Trinn 8. Rotutvikling Grav fram roten til en velutviklet plante og sjekk omfanget av rotutviklingen. Let etter fine hvite tråder som ser sunne ut. Når du ser på røttene kan du virkelig «se hva som skjer». God rotutvikling er viktig for grynstrukturen i jorda, planterøtters opptak av næring, kontaktflate for spredning av roteksudat og fordeling av karbon i jordsmonnet som mat for jordorganismer som påvirker næringsomsetning.

22

23 Trinn 9. Vanninfiltrasjon God infiltrasjon får vann ned til planterøttene, der plantene trenger det. Det hindrer avrenning og erosjon, og lar luft flyte mer effektivt ned i grunnen gjennom porene.

24

25 Trinn 10. Vanntilgjengelighet Porøs jord motstår fordampning og forsyner plantene med tilstrekkelig vann. Både vanntilgjengelighet og god drenering er viktig. Men uten bra jordbiologi har både vanning og drenering begrenset effekt.

26

27

28

29

30

31

32 Harald Bjørn-Larsen

33 Vitenskapsuka for barn mellom 10 og 12 år Jord, melk og honning

34

35

36 Norsk landbruksrådgivning Jordkurs for rådgiverne

37

38

39

40

41 Agronomiutdanning for voksne

42

43 Erfaringer sjølstudium kurs? må forbedre tekst og bilder på enkelte av trinnene beregnet på praktikere, eget opplegg for veiledere? øvelse av observasjonsevne grunnlag for driftsplan eksamen på jordkurs opplever stor interesse

44 Takk for nå! Lykke til med arbeidet for ei god rotutvikling!