Ekskursjon ved Rønvikjordene.
|
|
- Gunhild Gulbrandsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ekskursjon ved Rønvikjordene. Student: NN 1. Innledning Denne aktiviteten er delt inn i to deler, og må gjennomføres over to dager. Første del av aktiviteten går ut på å observere variasjoner av jordarter, og gi en tolkning av opphavet til jordartene - det vil si hvilket miljø ble jordarten avsatt i. I tillegg skal det bestemmes type jordsmonn. I Kunnskapsløftet kan denne aktiviteten tilpasses flere aldersgrupper, men tror den passer best inn på slutten av mellomtrinnet eller i ungdomsskolen. Er ingen kompetansemål i læreplanen som omtaler begrepene jordarter eller jordsmonn, men under hovedområdet Mangfold i naturen etter 10.årstrinn er det et mål som sier at elevene skal kunne: gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene: 1 I tillegg kan jeg ta med et mål fra hovedområdet forskerspiren: skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler. 2 Tverrfaglighet har stått sentralt i den norske skolen over lengre tid, og denne aktiviteten kan gjøres i samarbeid med faget matematikk. Resultatene fra aktiviteten kan elevene ta videre til matematikkfaget ved at de setter resultatene opp i diagrammer og lager grafer. Forsøket ble utført på Rønvikjordene den 23. april og ved høgskolen i Bodø den 24.april Teori Med jord mener vi alt løsmaterialet over berggrunnen, og vi skiller mellom mineraljord og organisk jord. Mineraljord er blitt dannet ved oppdeling og sundmaling av fjellgrunnen, mens organisk jord i hovedsak er blitt dannet av dødt plantemateriale i tillegg til døde dyr. 3 I tillegg kan vi dele jordartene ut fra måten de er dannet på. De ulike dannelsesprosessene vil gi hver jordart karakteristiske sammensetninger og egenskaper. De viktigste jordartene som vi ner i 1 LK(2006): s.88 2 LK(2006): s.88 3 Orskaug, A. (1996:28)
2 Norge er: Morene, breelv- og elveavsetning, hav-, fjor- og innsjøavsetning og strand- og vindavsetning. 4 Et økosystem er avhengig av mange faktorer for å kunne fungere over lengre tidsperioder, og disse faktorene kalles for biotiske og abiotiske. Her er de biotiske faktorene den levende delen av økosystemet, dette er produsenter, konsumenter og nedbrytere. Ethvert økosystem er selvforsynende, åpent og regulerer seg selv. Alle komponentene som inngår i økosystem er avhengige av hverandre. 5 Når det gjelder denne aktiviteten er det kanskje de abiotiske faktorene som er viktigst. I landbaserte miljøer eller økosystemer er de viktigste faktorene: Klimatiske faktorer: De klimatiske faktorene kan være temperatur, lys, nedbør, vind og vekstsesongens lengde. Jordbunnsfaktorer: jordtemperatur, jordfuktighet, oksygenforhold i jorda, tilgang på uorganiske næringsstoffer, ph og størrelsen på jordpartiklene. Topografiske faktorer: landskapsfor, helling og eksposisjon. 6 Den viktigste faktoren å knytte til denne aktiviteten er jordsmonn, og der har vi i Norge flere typer. I Norge er det vanlig å skille mellom type jordarter alt etter hvordan den er blitt dannet, vi har mineraljord og organisk jord. Disse jordartene har opp gjennom tiden blitt påvirket av ulike faktorer som klima og topografi. Dette fører til kjemiske reaksjoner i jorda, og det blir dannet jordsmonn. Dette jordsmonnet er den øvre delen av jordlaget, og går sjelden lenger ned enn 1 meter. De vanligste jordsmonn i Norge er podsoljord og brunjord, i tillegg til sumpjord. 7 Podsoljord er den typen som er aller vanligst i de norske skogene, og vi ner det ofte i barskog. Når podsol dannes er det enkelte forutsetninger som må være tilstede, et fuktig og kjølig klima, det må være mer nedbør enn fordampning og næringsfattige planterester. Lagene i podsol er ofte tydelige og består av strø, råhumusmatte, bleikjordssjikt, utfellingssjikt som ofte er rødbrunt av farge og undergrunn. 8 4 Forelesningsnotat av Rikke Lunell(2008): Jordarter og Jordsmonn 5 Bjerketvedt og Pedersen (1996:91) 6 Orskaug(1996:26) 7 Bjerktvedt og Pedersen(1996:100) 8 Orskaug(1996:29)
3 Brunjord er næringsrik og nes som oftest på de beste markene, og ofte der det er løvskog. I motsetning til podsol har brunjorda ikke klare lagdelinger, og den har færre lag. Lagdelingen i brunjord består av strø, mineraljord med moldblanding, svakt utfellingssjikt og undergrunn. På grunn av at brunjorda er næringsrik har den ofte et rikere liv av organismer enn hva vi ner hos podsol. I podsol er det ofte mye sopp og lite bakterier, mens det i brunjorda er rikt med bakterier og meitemark. 9 Sumpjord eller myrjord oppstår ofte der det er flatt terreng, og der det kan oppstå både tørke og forsumpning. Forsumpning skjer der når vanntilførselen blir for stor, og det ikke er mulighet for nok avrenning og fordamping.. Her vil grunnvannet i stor grad stå stille, og oksygeninnholdet blir oppbrukt. Så lenge det ikke nes bevegelse i vannet vil det ikke komme tilføringer av oksygen. Omdannelsesprossesen av planterester krever tilgang på oksygen, og det har vi minimalt med i sumpjorda. Av den grunn vil det forekomme en konstant oppbygning av organisk materiale Materiell og Metode 3.1 Materiell Stor spade Liten spade Pose til jordprøvene Digitalkamera Vekt Siler av ulik størrelse Plastskål Bilde1: Utstyr til bruk ved siling av jordprøven. Eget foto 9 Orskaug(1996:29) 10 Orskaug(1996:29-30)
4 3.2 Metode Starter med å ne de områdene som vi skal se på. Studerer de ulike lokalitetene, og graver i jorda slik at vi får sett et tverrsnitt av jordsmonnet. Tar så en jordprøve fra hver lokalitet, har disse i ulike poser for å ta dem med tilbake til høgskolen. En del av aktiviteten er å prøve å bestemme jordsmonn på de ulike lokalitetene ved å studere lagdelingen i jordsmonnprofilene og vegetasjonen rundt. Neste dag er jordprøven blitt tørket, og er klar for siling. Før man starter silingen kan det være lurt å veie den totale mengden slik at man kan sammenligne vekten før og etter siling. Bilde2: Rikke viser hvordan silen fungerer. Eget foto Bilde3: Grethe rister for få kornene i gjennom silen. Eget foto 4. Resultat Været viste seg ikke denne dagen fra sin beste side, og satte sine begrensninger. Vi fikk ikke gått til de stedene som i utgangspunktet var tenkt. I tillegg lå det enda en del snø som ikke var tatt med i beregningen. Til tross for dette fikk vi tatt noen jordprøver, og gjorde et forsøk på å gi en relativ alder. Den første lokaliteten fant vi på ca. 50 meter over havet, og foreleser regner med at den er ca år gammel. Prøven er ig og inneholder skjell, og ut i fra disse opplysningen fant vi ut at det måtte være en strandavsetning. Den neste lokaliteten er yngre enn den første lokaliteten, men vanskelig å sette alder på. Dette er en vindavsetning, med ingen klare lag. Inneholder mest sannsynlig kvarts og feltspat. Den siste av våre lokaliteter ble vi litt lurt, og satte alderen til å være ca år gammel. Grunnen til dette var at vi mente å ne blokker etter en isbreavsetning, men det viste det seg å ikke være etter
5 å ha tørket prøven. Prøven viste seg i stedet å være forvitringsmateriale, og er da av yngre tidsalder. Bestemmelsen av type jordsmonn gikk ganske greit på de stedene hvor vi fortok prøvene, og vi sjekket jordsmonn på to av lokalitetene. Vi foretok bestemmelser av jordsmonn på to av stedene, og fant ut at på den første kunne vi se klare lag. På den neste var ikke lagene like tydelige. Ser vi på betingelsen for bestemmelse av jordsmonn, og lagdelingene på de ulike lokalitetene vil jeg konkludere med at jordsmonnet på det første stedet er podsol, og brunjord på den andre. Bilde4:podsolprofil Egne foto Bilde5: Brunjordsprofil Neste dag silte vi jordprøven som Rikke hadde tørket, og resultatet fra denne silingen har jeg satt opp i tabell 1. Leire/silt 0,125 Sand 0, med mm 2 4 med mm 1gr 4gr 66gr 66gr 1gr 0,5gr Tabell1: resultat fra siling av jordprøve
6 5. Drøfting 5.1 Naturvitenskapelig drøfting Resultatene ved den ekskursjonen ble ikke helt som planlagt, men i et naturfagstudie burde ikke de klimatiske forholdene komme som noen overraskelse. Dårlig vær og snø la en demper på aktiviteten, og den ble ikke gjennomført helt som planlagt. Til tross for dette, vi fikk sett på ulike typer jordsmonn og vi forsøkte oss på å tidsfeste de ulike typene med jordarter. Er ganske utrolig å se at dette kan variere så mellom type jordart, på en så relativ kort strekning. Dette viser bare hvor utrolig jordas historie egentlig er, og med denne metoden blir det enklere å tenke seg de ulike prosessene for hvor og når ting er blitt dannet. Brunjord skal i følge teorien være å ne på næringsrike områder, der det som oftest er en del vegetasjon. I det området der vi fant brunjord var det litt skog i overkant, men ikke akkurat der vi tok prøvene. Podsol skal i hovedsak nes på mindre næringsrike områder, og i det området der vi fant podsoljord var det ikke så mye vegetasjon, det virket som et relativt tørt område. 5.2 Naturdidaktisk drøfting Dette er en aktivitet å bruke i skolen. Teoristoff kan for mange være vanskelig å se for seg, og med denne aktiviteten får de knyttet det visuelle til teorien. Er vanskelig å skille mellom ulike typer jordsmonn ved å bare se det på papiret. Er man riktig heldig med valg av lokalitet kan man se de klare lagene i de ulike typene jordsmonn. Jeg ble også overrasket på denne ekskursjonen, har aldri tenkt over at jordsmonn og jordart kan endre seg over så korte strekninger. I tillegg til å knytte denne aktiviteten til kun emnet om jordarter og jordsmonn, kan man knytte det til ulike tidepoker i jordas historie. Fordelen med å bruke ekskursjon i undervisningen kan være mange, og kan fungere som en støtte til den ordinære undervisningen som foregår i klasserommet. I Biologi 4 viser de til 4 eller 5 punkter som forsvarer ekskursjon som arbeidsmetode: 1. Lærestoffet blir konkretisert. 2. Elevene får større artskunnskap, og får øving i å bestemme planter og dyr. 3. Elevene får øvet opp observasjonsevnen. 4. Elevene får utviklet evnen til å samarbeid og et godt kameratskap
7 I tillegg er det også tatt med et siste punkt nr. 5 som sier at: elevene utvikler en mer positiv holdning til friluftsliv og bruk av naturområdene våre. 11 Har stor tro på at elevene som oftest får en positiv erfaring/opplevelse av ekskursjoner, men man kan ikke som lærer regne med at man treffer alle elevene. Dette kan vi ikke forlange heller, ikke alle er skapt med de samme interessene. Har erfaring i fra en skole der enkelte av klassene har uteskole en dag i uke, og jeg opplever at de fleste barna ner dette positivt og virkelig koser seg ute. Har opplevd foreldre som klager over at barna klager, men dette kan jeg ikke forstå. Min erfaring tilsier at så raskt barna kommer ut så er det ingen som klager, alle koser seg og ser ut til å trives. 6. Konklusjon Aktiviteten er ganske omfattende, og krever en del planlegging fra lærerens side. Dette bør ikke være et hinder for å kunne ta i bruk denne type aktivitet. Blir aktiviteten godt planlagt, og man greier å legge forholdene til rette for at gjennomføringen blir vellykket, er dette absolutt en aktivitet som burde utprøves i skolen. 7. Litteraturliste Bjerketvedt,D. og A. Pedersen(1996): Grunnleggende biologi og miljølære. 4.utgave Landbruksforlaget, Oslo Orskaug,A.(1996): Skogen - miljøtema i lærerutdanningen. Skogbrukets kursinstitutt, Biri Lunell, R.(2008): Jordarter og jordsmonn. Forelesningsnotat, Høgskolen i Bodø: URL: Diverse+stoff+fra+samling+5./Bergarter+og+mineraler 29.mai 2008 Utdanningsdirektoratet(2006): Læreplanverket for Kunnskapsløftet 11 Van Marion, P.(1994:4)
Sandtaket i Maskinisten
Sandtaket i Maskinisten Forfattere: Aleksander og Mads. Innledning Denne aktiviteten dreier seg kort sagt om geologi. Mer utdypende går geologi inn på temaer som jord, jordsmonn og jordarter, som også
DetaljerUndring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens
DetaljerForskerspiren i ungdomsskolen
Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerMÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON
1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket
DetaljerProsjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet
Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Questback-undersøkelse sendt til 177 tidligere naturfagstudenter ved Høgskolen i Oslo, 132 svar (svarprosent ca. 75) Formål: Tilbakemelding
DetaljerKlasseromsmodell /kateterundervisn ing. Delt klasse med gruppearbeid når vi har forsøk og aktiviteter. Papirfly. Pendel.
Lindesnes ungdomsskole Lokal læreplan Fag: NATURFAG Gruppe: 8. TRINN Tid Tema Kurs Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform August - september Naturfag og vitenskap forsøk, kunnskap og
DetaljerFeltarbeid i skog. Ikke-levende og levende miljøfaktorer. Rapport 2, Naturfag NA153, del 1. "Legolas" "Hank Baileygate"
Feltarbeid i skog Ikke-levende og levende miljøfaktorer Rapport 2, Naturfag NA153, del 1. "Legolas" "Hank Baileygate" Innledning I denne aktiviteten skulle vi undersøke et avgrenset skogsområde rett nord
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerKontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus
Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres
DetaljerOPPGAVETEKSTEN* Bjerketvedt, D., & Pedersen, A. (1996). Grunnleggende biologi og miljølære. [Oslo]: Landbruksforl. kapt 6 og 7 (lagt ut som pdf-fil)
EMNEKODE OG NAVN* Naturfag 1 for 1.-7., 1A og 1R SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* Høst 2010 Semesteroppgave Skriftlig 3timer Hjelpemidler: et A4-ark med egne notater OPPGAVE 1. Biologi (60
DetaljerNaturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:
Naturfag 6.trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34-38 Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter
DetaljerMagne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske
Magne Andreassen Dato: 13.03-2012 NA154L - Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Sky i flaske Innhold 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode... 5 4. Resultater... 9 5. Drøfting... 9 Naturfagvitenskapelig
DetaljerModul nr. 1158 Vann og vannkvalitet
Modul nr. 1158 Vann og vannkvalitet Tilknyttet rom: Newton Saltdal 1158 Newton håndbok - Vann og vannkvalitet Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal oppleve at ulike lokaliteter i nærområdet har stor
DetaljerPosisjonsystemet FRA A TIL Å
Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet
DetaljerKlasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005.
Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005. Innholdsfortegnelse. Læringsmål....s 1 Forord... s 2 Hovedproblemstilling...s 3 Hypoteser..s 3 Planteliv.s 4 Dyreliv..s 5-6 Fakta om myrer.s 7-8 Historikk
DetaljerREGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN
Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere
DetaljerGod avlinger forutsetter god jordstruktur!
God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert
DetaljerÅrsplan i naturfag 10. klasse 2015 2016 Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema
Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk
DetaljerKarakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer
Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse
DetaljerÅrsplan Naturfag 8 trinn 2016/2017
Periode - uke Hovedområde (K- 06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnl. ferdigheter 33-36 Forsker spiren Planlegge og Du kjenner til noen kjente forskere og Tellus
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN
ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi
DetaljerÅrsplan Naturfag 8 trinn 2017/2018
Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnleggende ferdigheter 33-36 Forsker spiren Planlegge og gjennomføre Du kjenner til noen kjente
DetaljerBiologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015
Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerNaturfagrapport Aktivitet ved Maskinisten
Naturfagrapport Aktivitet ved Maskinisten Denne rapporten er basert på en ekskursjon i turområdet Maskinisten utenfor Bodø sentrum. Her skulle vi gjennom fastsatte poster, hvor vi skulle løse gitte oppgaver
DetaljerModul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn.
Modul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn. Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1094 Newton håndbok - Gjør Matte! 1-4 trinn. Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er å skape interesse
DetaljerRefleksjonsnotat Januar
Refleksjonsnotat Januar Januar har meldt sin ankomst og det nye året er godt i gang. Det var godt å komme tilbake til hverdagen igjen etter en travel måned med juleverksted og annet i Desember. Januar
DetaljerUteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen
Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,
DetaljerLivet i fjæresonen. 1 Innledning
Livet i fjæresonen 1 Innledning I denne rapporten vil jeg forsøke å belyse sentrale aspekter ved å dra på en ekskursjonen til fjæra for studere fjæresonen og de forskjellige tangartene man finner der.
DetaljerUtefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng
Høgskolen i Østfold STUDIEPLAN FOR Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret Av: Dato:
DetaljerÅrsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18
c RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Ca. 2 Mangfold i naturen
DetaljerELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.
ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om
DetaljerÅrsplan Naturfag 8 trinn 2018/2019
Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnleggende ferdigheter 34-36 Forsker spiren Planlegge og gjennomføre Du kjenner til noen kjente
DetaljerTallinjen FRA A TIL Å
Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen
Detaljer3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...
ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen
DetaljerAvdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!
Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Matematikk Norsk RLE Engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Naturfag Kroppsøving Musikk Mat og helse Læringssyn Lærernes praksis På fagenes premisser
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerLÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.
LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. Deltakere i prosjektet Atle Ivar Olsen (prosjektleder, 1. amanuensis) Bjørn Sture Pedersen (1. lektor) Johs.
DetaljerVil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris?
. SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Vil alderen påvirke hvordan en endres når man spiller Tetris? Forfatter: Amalie Sivertsen, Vardafjell vgs Er Tetris et
DetaljerHalvårsplan for 2. klasse høsten 2010
Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010 Ellingsøy barne- og ungdommsskole. Kontaktlærer: Judith Artamendi Volsdal Generell informasjon: De to største fagene i 2.klasse er norsk og matematikk. Når det gjelder
DetaljerGrunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til
DetaljerLeker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme
DetaljerÅrsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn
Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,
DetaljerKornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.
Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 03.12.2014 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: Trivsel Barnet mitt trives på skolen 4,7 Barnet
DetaljerMed Barnespor i Hjertet
Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave
DetaljerSluttrapport PROBA Samfunnsanalyse - september 2011. Evaluering av MOT i ungdomsskolen
MOTs kommentarer Sluttrapport PROBA Samfunnsanalyse - september 2011 Evaluering av MOT i ungdomsskolen På sammenligningsskoler er det tre ganger flere 10.klassinger som ikke har en eneste venn Ungdommer
DetaljerHALVÅRSPLAN FOR 1. KLASSE VÅEN 2010
HALVÅRSPLAN FOR 1. KLASSE VÅEN 2010 ELLINGSØY BARNE- OG U NGDOMSSKOLE Kontaktlærer: Bjørg Hadland Slotsvik Assistent: Jenny-Kristin Utvik GENERELL INFORMASJON Vi vil arbeide med å få et godt klassemiljø.
DetaljerÅrsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:
Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
DetaljerADDISJON FRA A TIL Å
ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger
DetaljerSNITTSKJEMA. Dato Initialer Prosjekt. Gård Gnr/bnr Kommune Fylke. Anleggsnr. Kokegrop. Ildsted. Kullgrop. Fyllskifte/ nedgr. Dyrkingsspor. Mål.
SNITTSKJEMA Dato Initialer Prosjekt Gård Gnr/bnr Kommune Fylke Sjaktnr Plantegning: 1: Anleggsnr Kokegrop Ildsted Kullgrop Fyllskifte/ nedgr Dyrkingsspor Mål. B: L: Diam: Dybde: 14 c prøve nr Profiltegning:
DetaljerFra nysgjerrigper til forskerspire
LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 5. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34
DetaljerGÅRDEN SOM LÆRINGSROM. - Aktiv læring i nærmiljøet
GÅRDEN SOM LÆRINGSROM - Aktiv læring i nærmiljøet Ness Østre og Ness oppvekstsenter Levende læring GSPR Hvorfor legge deler av undervisninga på en gård? ET ØNSKE OM Å GI BARNA EN LÆRINGSARENA HVOR DE KAN
DetaljerGEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerStudieplan 2012/2013
Årsstudium i agronomi Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en 60 studiepoeng grunnutdanning som tas på heltid over ett år. Innledning Norsk landbruk er inne
DetaljerRapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. "Å lage nakne egg"
Rapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. "Å lage nakne egg" Kurskode: NA153L Dato: 20.09.11 Navn: Camilla Edvardsen og Karoline Svensli Mappetekst 2. Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Teori...
DetaljerSky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli
Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der
DetaljerObj104 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER
Obj104 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 8. trinn 2014/15 34-37 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER Naturfag og vitenskap formulere testbare hypoteser, planlegge
DetaljerHøgskolen i Sør-Trøndelag. Naturfag 1, NA130-B. Oppgave 1 (Geofag 15 %) Oppgave 2 (Økologi - 20 %) Individuell skriftlig eksamen i.
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning ndividuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130-B 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 06.01.09. Sensur faller innen 27.01.09. BOKMÅL Resultatet
DetaljerMuntlige ferdigheter i klasserommet
Muntlige ferdigheter i klasserommet Historien 1878: Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talemål. I Normalplanene fra 1920-årene står det at barna skal lære ( ) å
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerRessurslærer som veileder
Ressurslærer som veileder Hvordan kan dere veilede egne kollegaer i arbeidet med grunnleggende ferdigheter og klasseledelse? Marion Prytz Bente Granberg Kari Anita Brendskag Ressurslæreren Hva er veiledning
DetaljerBiologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.
Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet. Naturfag 1 videreutdanning Oppgave 1 Innhold Bakgrunn 3 Mål for opplegget 3 En kort beskrivelse av opplegget 4 Feltarbeid 5 Etterarbeid på skolen.
DetaljerSUKSESJON I SKOG. Feltkurs i naturfag, elevhefte. Dato: Navn:
Horten natursenter Feltkurs VG1 SUKSESJON I SKOG Feltkurs i naturfag, elevhefte. Dato: Navn: Mål for feltkurset (hentet fra læreplanen i naturfag L06) I løpet av dette feltkurset skal du nå disse målene
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerKompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng
Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2017-2018 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen 35 36 Forskerspiren 37 38 39 undersøke og registrere biotiske
DetaljerÅrsplan, 8. trinn, 2012-2013
Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Innenfor
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerÅrsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.
Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Fenomener og design Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 2,5 2 2 Læremidler: Tellus 8, 9 og 10; Aschehoug forlag, 2006.
DetaljerEmneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen
Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1
DetaljerEr det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre?
Campusleder Eirik Norum Elektroingeniør Jeg og det sittende studentrådet har jobbet mye for å bygge opp studentrådet her i Kongsberg fra bunnen, og vi har fått til ganske mye bra. Jeg ønsker å fortsette
DetaljerStudieplan 2008/2009
Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over 1 semester ( våren) og gir 30 studiepoeng. Studiet kan brukes som et valgfag i en allmennlærerutdanning eller som vid
DetaljerHalvårsplan for 1. trinn våren 2013 Ellingsøy barne- og ungdomsskole Våren 2014
Halvårsplan for 1. trinn våren 2013 Ellingsøy barne- og ungdomsskole Kontaktlærer; Lærer: Marita Aarseth Hoff Assistent: Astrid Wærnes Sandvik LIKT Skolen har utarbeidet en egen plan for dataopplæring
DetaljerModul nr. 1759 Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon 8.-10. kl
Modul nr. 1759 Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon 8.-10. kl Tilknyttet rom: Newton Gildeskål - Kyst og havbruk 1759 Newton håndbok - Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon 8.-10. kl
DetaljerÅrsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius)
Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius) Forskerspiren (inngår i de fleste tema) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser
DetaljerNorsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER
Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har
DetaljerEmner som omhandler samer og samisk kultur i naturfag og samfunnsfag er lagt til Sameuke, som elevene deltar i hvert 3 år.
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 3. og 4.trinn A-plan Ting som utdypes i uteskoletimer er markert med grønt. Emner som omhandler samer og samisk kultur i naturfag og samfunnsfag er
DetaljerBrekkåsen skole Uteskole med natursti og fokus på bioenergi
Brekkåsen skole Uteskole med natursti og fokus på bioenergi Fredag 16. januar arrangerte Brekkåsen skole miljøundervisning og uteskole for 5.-7. trinn i samarbeid med prosjekt Klima, miljø og livsstil.
DetaljerAlle kap. TRIGGER PÅ NETT:
Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk
DetaljerÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag
ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag Faglærer: Cato Olastuen Fagbøker/lærestoff: Gaia 7 Uke 33-38 39-41 Læreplanmål (kunnskapsløftet) - beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og
Detaljer4. møte i økoteam Torød om transport.
4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og
DetaljerMatematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 3. Løsningsforslag
Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 3 Løsningsforslag Oppgave 1 Flo og fjære a) >> x=0:.1:24; >> y=3.2*sin(pi/6*(x-3)); Disse linjene burde vel være forståelige nå. >> plot(x,y,'linewidth',3)
DetaljerEvaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015
Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø
DetaljerAlle kap. TRIGGER PÅ NETT: www.dammskolen.no
Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk
DetaljerJordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen
Jordsmonnkartlegging Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Hovedformål: Skaffe data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Prinsipp: Standardisert,
DetaljerInspirasjon og motivasjon for matematikk
Dagsoversikt Inspirasjon og motivasjon for matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Matematikk i IKT og uteskole Om digitale ferdigheter i matematikk Presentasjon av ulike
Detaljerter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.
Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,
DetaljerRegning i Kroppsøving. Mads Pettersen Universitetslektor i idrett/kroppsøving PLU, NTNU Presentasjon utarbeidet i samarbeid med Egil Gjølme.
Regning i Kroppsøving Mads Pettersen Universitetslektor i idrett/kroppsøving PLU, NTNU Presentasjon utarbeidet i samarbeid med Egil Gjølme. 1 Regning i kroppsøving «Å kunne rekne i kroppsøving inneber
DetaljerEn fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.
KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:
Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,
DetaljerKulturminner i Nordland
Kulturminner i Nordland Befaringsdato: 12/09-23/09-2011 Kommune: Narvik Gård: Gnr: Mange Bnr: Mange Formål: Befaring i forbindelse utbygging av ny 420 kv kraftlinje Ofoten-Balsfjord Rapport skrevet av:
DetaljerARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE
ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys
DetaljerI tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i.
Fjæra-ekskursjon ( 18.02.2002 ) Karakter: 6 Målform: Bokmål Forfatter: Eirik Bjørklund Hva var formålet med ekskursjonen? Formålet med Stornes ekskursjonen var at eleven skulle finne ut hvordan de levende
Detaljerom å holde på med det.
j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om
DetaljerÅrsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!
Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten
Detaljer