Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.

Transkript

1 Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet. Naturfag 1 videreutdanning Oppgave 1

2 Innhold Bakgrunn 3 Mål for opplegget 3 En kort beskrivelse av opplegget 4 Feltarbeid 5 Etterarbeid på skolen. 6 Rapportskriving 6 Oppsummering 7 Kilder 7

3 Bakgrunn Storhamar skole er en stor skole i sentrum av Hamar. Den ligger fint til med gangavstand til Mjøsa. Vi ønsker å ta med elevene ut i "frilufts klasserom." Vi ønsker i tillegg å ha stort fokus på realfag, spesielt naturfag og matte, og knytte praktisk arbeid opp mot realfagene. Med dette ønsker vi å finne ut hvordan Mjøsa er verdifull for oss både økonomisk, økologisk og sosialt. Og hva må vi tenke på for at vi skal vi ivareta en bærekraftig utvikling. Målet er at elevene skal få et historisk perspektiv på Mjøsa samtidig som de ser på vannkvaliteten i Mjøsa over tid. Elevene vil forske på vannkvalitet og hva som påvirker vannkvaliteten og ikke minst hva vannkvaliteten har å si for innbyggere i Hamar. Gjennom arbeidet er det og en overordnet målsetting om at elevene skal bli bevisste på hvordan de kan bidra til en bærekraftig utvikling av Mjøsa som biotop, vannkilde og rekreasjonsområde. Vi ønsker å skape miljøbevissthet og engasjement hos elevene, ved å la de få se hva som finnes i Mjøsa. Vi ønsker primært et lokalt fokus slik at elevene føler eierskap og tilknytning, men det overordnede formålet er på sikt å skape samfunnsborgere med et ønske om å bidra til en mer bærekraftig verden. Mål for opplegget Opplegget er forankret i læreplanen i naturfag. I "formål med faget" står det at "Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling." Det er et hovedpoeng for oss på å engasjere elevene slik at de får et ønske om å ta vare naturen. På den måten kan de i framtiden bidra til en bærekraftig utvikling. Mål i læreplanen i naturfag (etter 10. trinn) som dekkes under tema «mangfold i naturen». Elevene skal kunne: (Læreplan for Kunnskapsløftet, K06) undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene

4 observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner Mål i læreplanen i samfunnsfag (etter 10. trinn) som dekkes under tema «geografi». Elevene skal kunne: (Læreplan for Kunnskapsløftet, K06) utforske, beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet undersøke og diskutere bruk og misbruk av ressurser, konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt Opplegget er forankret i den generelle delen av læreplanen, "det miljøbevisste mennesket", i avsnittet som omhandler naturglede: «Samtidig må opplæringa fremje gleda over fysisk aktivitet og naturens stordom, over å leve i eit vakkert land, over linjer i landskap og veksling i årstider. Og ho bør gjere ein audmjuk andsynes det uforklarlege, glad over friluftsliv, nøre hugen til å ferdast utanfor oppstukne vegar, til å bruke kropp og sansar for å oppdage nye stader og til å utforske omverda. Friluftsliv rører både kropp, sinn og tanke. Fostringa må leggje vekt på samanhengen mellom naturforståing og naturoppleving: kunnskapen om elementa og om samspelet i livsmiljøet må gå saman med erkjenninga av at vi er avhengige av andre arter, samkjensla med dei og gleda over naturliv.» En kort beskrivelse av opplegget: Opplegget tar utgangspunkt i naturen rundt Mjøsavannet og dekker mål i læreplanen i både naturfag og samfunnsfag. Opplegget varer i utgangspunktet i 3,5 timer inkludert lunsj, men varighet og klokkeslett kan tilpasses skolens ønske. I tillegg er det mulighet for både for- og etterarbeid. Elevene får først en innføring i den spesielle naturen rundt av Mjøsavannet, hvorfor det er så mange arter som lever her, samt de viktigste truslene naturen står ovenfor. Vi har en diskusjon om hva elevene tenker rundt sitt eget forhold til natur og naturopplevelser, og hvordan dette kan påvirke et miljøengasjement. Deretter går vi ut. Elevene lærer å bruke sansene aktivt for å bli mer årvåkne i naturen.

5 Opplegget gi elevene kunnskap om hvordan man undersøker en innsjø som et økosystem for å se på tilstand/eventuelle miljøpåvirkninger. Ut i fra dette ønsker vi å lage et opplegg med feltarbeid som virker mer motiverende og gi økt læring for elevene. Dette innebærer måling av ph, vannfarge, siktedyp, plankton, temperatur, dyre- og planteliv samt fiskens k-faktor. Er været godt spiser vi lunsjen ute. Etter lunsj blir elevene delt inn i grupper og får oppgaver de skal løse ute. Vi avslutter med en oppsummering for å repetere hva elevene har lært i løpet av opplegget. Feltarbeid: Ferskvann som økosystem Dette feltarbeidet går ut på å danne seg et bilde av hva som lever og gror i og rundt et ferskvann, og hvilke næringskjeder som binder alt sammen. Hensikt Hensikten er å gjøre seg kjent med biotiske og abiotiske faktorer i og rundt et ferskvann. Utstyr Du trenger: ph-papir, plankton håv, insekt håv, vann håv, termometer, samleglass, bestemmelseslitteratur og -duker. Utførelse Klassen deles inn i grupper. Fordel oppgavene under slik at hver elev i gruppa har ansvar for en oppgave. Vannets temperatur skal måles. Vannets ph skal måles. Det skal tas prøver med plankton håv. Det skal tas prøver med vann håv. Insekter på vannoverflaten og i gresset rundt vannet skal studeres.

6 Dyre- og fugleliv i området skal studeres. Etterarbeid på skolen: Alle elevene på gruppa gjør følgende: Artsbestem fem trær og fem andre planter som vokser i vannet, rundt vannet eller i nærheten av vannet. Blader og eventuelle blomster fra disse plantene skal enten presses og limes inn i øvelsen eller tegnes. Du skal også skrive litt om plantene (navn, hvor store de er, hvor de vokser osv.). Etter ekskursjonen utveksles resultater, og planktonprøver studeres i mikroskop. Rapportskriving innhold Hva var temperaturen i vannet? Hva var ph-verdien i vannet? Hvilke insekter fant dere i, på eller ved vannet? Hvilke dyr og fugler så dere? Hvilke fem trær klarte dere å artsbestemme? Hvilke fem planter klarte dere å artsbestemme? Hva slags plankton så dere i mikroskopet? Lag tegninger, og skriv navn. Skriv to næringskjeder for de ulike organismene som lever i vannet.

7 Oppsummering: Målet for arbeidet har vært å utvikle god undervisning om biologisk mangfold og naturopplevelse. «Det som best kan læres i klasserommet, bør læres der. Det som best kan læres ute, bør læres ute.» Feltarbeid kan begrunnes med at det vil kunne gi elevene naturopplevelser og bidra til utviklingen av positive holdninger til friluftsliv og vern av miljøet (Marion og Strømme). I Norge finnes så mye som ulike plante- og dyrearter. For å lære noe om Norges mangfold trenger man ikke å dra på lange utflukter, det er bare å gå utenfor skolens vegger. Ikke alle skoler har en flott skog, innsjø eller lignende til å utforske rett utenfor skolegården. Allikevel kan man ved å ta i bruk de områdene som er nær skolen til å gjøre mange aktiviteter i flere fag. Nærmiljøet kan by på spennende opplevelser for store og små. Kilder: Peter von Marion og Alex Strømme (2015). Biologididaktikk. 2. utgave. Cappelen Damm Akademisk. Læreplan for Kunnskapsløftet, K06