Rapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. "Å lage nakne egg"
|
|
- Hannah Iversen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. "Å lage nakne egg" Kurskode: NA153L Dato: Navn: Camilla Edvardsen og Karoline Svensli Mappetekst 2.
2 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Teori... 4 Eggets oppbygning... 4 Materiell og metoder... 4 Utstyr... 4 Fremgangsmåte... 5 Risikovurdering... 6 Resultater... 7 Drøfting... 7 Naturvitenskapelig drøfting... 7 Naturfagdidaktisk drøfting Konklusjon Kildeliste
3 Innledning Hensikten med dette forsøket er å finne ut om eddiksyre har noen virkning på eggeskall, samt se om vi kan påvise osmose. Dette forsøket består av tre hoveddeler: 1) Egg i eddik: Hvordan reagerer egg med å ligge i eddik? (Bilde 1.) Hva skjer når vi skyller egget med vann, og legger det på et papir? Hva lukter egget når vi stikker hull på det? 2) Egg i eddik vann: Hvordan reagerer egg som har ligget i eddik med å ligge i vann? Hva skjer når vi legger egget på et papir? Hva lukter vannet? 3) Egg i eddik druejuice: Hvordan reagerer egg som har ligget i eddik med å ligge i druejuice? (Bilde 1.) Bilde 1. Egg i druejuice og egg i vann. Fotograf: Karoline Svensli I LK06 finner vi flere kompetansemål fra de ulike årstrinnene som er relevante for vårt forsøk. Kompetansemålene går under emnene forskerspiren og fenomener og stoffer. Kortfattet er det som er beskrevet i emnet forskerspiren i hovedsak at elevene skal være nysgjerrige, stille spørsmål og finne svar på sine egne hypoteser. Under emnet fenomener og stoffer skal elevene kunne kjenne til hvordan stoffer er bygd opp, gjennomføre forsøk med 2
4 kjemiske reaksjoner og undersøke kjemiske egenskaper. Dette går delvis igjen på alle årstrinnene, men man krever selvfølgelig mer av elevene jo eldre de blir. I følge Kjemi for lærere er utforskende elevforsøk i tråd med forskerspiren. Hensikten er at elevene skal stille spørsmål om noe de lurer på og formulere en hypotese (Hannisdal, M og Ringnes, V. 2011). Dette er også presisert i LK06. For å gjøre vårt forsøk mest mulig realistisk og forsøke å sette oss i elevenes sko, velger også vi å formulere en hypotese om hva vi tror vil skje i forsøket. Våre hypoteser for forsøket er som følger: 1) Egg i eddik: Vi tror at eddiken vil løse opp eggeskallet. Vi er usikre på hva som vil skje når vi legger egget over på et tørkepapir, kanskje tørkepapiret blir vått? Vi tror egget vil lukte svakt eddik. 2) Egg i eddik vann: Vi tror at vannet vil trekke inn gjennom membranen, som følge av at eggeskallet har løst seg opp i eddiken. Vi tror noe av vannet vil diffundere ut fra egget når vi legger det på et papir, og at vannet vil lukte meget svakt eddik. 3) Egg i eddik druejuice: Vi tror at druejuicen vil trekke inn gjennom membranen, og føre til at egget blir farget lilla. Vi fant inspirasjon til å gjennomføre dette forsøket på naturfag.no og på naturfag 1 sin wikiside (Pedersen, Berg og NN, 2009). Det er et forsøk som ikke krever så mye utstyr, og det passet derfor bra å gjøre da vi hadde undervisningsfri uke. Forsøket ble utført hjemme hos Karoline. 3
5 Teori Eggets oppbygning 1 Skall med porer som kan slippe ut/inn gass og vanndamp 2 Ytre og indre skallmembran/-hinne 3 Plommestreng 4 Hvite 5 Plommemembran/-hinne 6 Plomme 7 Kime Bilde 2. Eggets oppbygning. Fotograf: 8 Gasslomme mellom skallmembranene 9 Kutikula (tørket slimlag, hovedsakelig proteiner) (Fooladi, 2006.) Osmose er diffusjon av væsker gjennom en halvgjennomtrengelig (semipermeabel) membran. I vårt tilfelle betyr dette at vannet/fargestoffer fra druejuicen spredte seg fra utenfor egget og inn i egget, dette grunnet at det er høyere konsentrasjon av vann på utsiden av egget enn inne i egget. Væsken vil gå fra et område med høy konsentrasjon til et område med lavere konsentrasjon for å oppnå likevekt. (Anonym, udatert). Når det da er mindre vann eller fargestoffer inne i egget, vil vannet/fargestoffene utenfor spre seg inn i egget gjennom membranen. Eddiksyre/syre er et stoff som kan avgi. Hvis en syre skal avgi, må det være til stede en base som kan motta som er sendt fra syren. (Hannisdal, M og Ringnes, V ) Når vi nevner eddik i teksten mener vi eddik 7%. Hvis det er snakk om eksempelvis 35% eddik, vil det bli presisert i teksten. Materiell og metoder Utstyr Utstyr som er nødvendig for å gjennomføre forsøket (Bilde 3): Eddik 7%. (Kan også bruke eddik 35% men da må den fortynnes.) Druejuice. (Kan bruke andre fargede løsninger, men de må være løselige i vann.) Tørkepapir 4
6 4 egg. (Antall egg varierer etter hvor mye du vil undersøke.) Boller/kar. (Bør være gjennomsiktige.) Plastfolie til dekking av bollene Bilde 3. Noe av utstyret vi trenger for å gjennomføre forsøket. Fotograf: Camilla Edvardsen Det utstyret som trengs til dette forsøket er noe de aller fleste hjem og skoler har. Hvis man ikke skulle ha alt det nødvendige, koster det ikke mye å gå til innkjøp av dette. Fremgangsmåte 1) Vi la tre egg i en glassbolle for så å helle i eddik til eggene var dekt. Vi dekket så til bollen med plastfolie uten å tette helt igjen, grunnet gassutvikling i bollen. 2) Da eggene hadde ligget i eddik i ca et døgn, tok vi ut det ene egget for å se på resultatene. Det andre egget la vi over i en bolle med vann og lot det ligge over natten. Det tredje egget la vi over i en bolle med druejuice i ca 5 timer. 3) Egget som hadde ligget et døgn i eddik, skylte vi i vann og tørket av (bilde 4). Deretter la vi det på et tørkepapir og observerte hva som skjedde. Vi stakk så hull på egget og kjente etter eddiklukt inne i egget. Vi kjente også på forskjellen mellom lukten på egget som hadde ligget i eddik og et egg som ikke hadde ligget i eddik. 4) Med egget som har ligget over natten i vann kjente vi etter om vannet luktet eddik. Deretter la vi egget på en papirbit, for å se om det ble vått. Dette for å kontrollere om eddik/vann slippes ut gjennom membraen igjen. 5
7 5) Med egget som hadde ligget ca 5 timer i druejuice skulle vi observere om fargede løsninger også trekker inn gjennom membraen. Vi brukte druejuice til dette. Etter at eggene hadde ligget i eddik, var det igjen noen rester av skallet utenpå membranen. Vi skylte egget i vann mens vi forsiktig gnidde bort skallrestene. Bilde 4. Gnir av skallrester. Fotograf: Karoline Svensli I mange skolelaboratorier er det allerede en type eddikessens (35%) som ofte blir brukt i andre forsøk. Denne kan også brukes i dette arbeidet, men da må man tynne den ut til 7% før elevene får gjennomføre forsøket. Å uttynne eddikessensen er også et element som kan tas med i undervisningen. Uttynningsregningen kan for eksempel bli slik: Eddikkessens (35%) a 0,5 l eddik (7%): 0,5 l eddik (7%) = 0,1 l eddikessens (35%) + 0,4 l vann. Husk at man ved bruk av eddikessens (35%) må være påpasselig siden den er etsende. Bruk vernebriller i dette arbeidet. (Fooladi, udatert.) Risikovurdering Det er lite risiko med å utføre et forsøk som dette, såfremt man bruker eddik (7%) eller fortynnet eddik (35%). Det kan kanskje være viktig å poengtere for elevene at eddik har en sterk lukt, og at man derfor burde prøve å unngå søl. 6
8 Resultater Vi vil her liste opp det vi kunne observere underveis i forsøket, samt svare på hypotesene vi utformet før vi begynte: - Umiddelbart etter eggene ble lagt i eddik, oppstod det en mild brusing (bilde 5). - Det ble også etter en kort stund dannet skum i bollene (bilde 5). - Da vi tok en nærmere titt på det nakne egget, kunne vi se at eggeplommen la seg øverst når vi vendte på det. 1) Egg i eddik: Bilde 5. Til venstre: bobler. Til høyre: brusing. Fotograf: Camilla Edvardsen Da egget lå i eddik ble skallet fjernet. Da vi skylte egget i vann og la det på et tørkepapir ble det vått. Da vi stakk hull på egget og sammenlignet lukten med et ferskt egg kunne vi kjenne at egget som har ligget i eddik luktet eddik. 2) Egg i eddik vann: Egget ble betraktelig mye større etter å ha ligget i vann et døgn. Da vi la egget over på et papir, ble papiret vått. Da vi luktet på vannet, luktet det en blanding av eddik og egg. 3) Egg i eddik druejuice: Drøfting Egget som hadde ligget et døgn i eddik, for deretter å ligge 4-5 timer i druejuice, ble farget mørk lilla. Naturvitenskapelig drøfting 7
9 Etter at vi hadde lagt eggene i eddik oppstod det en mild brusing. Eggeskallet består av kalsiumkarbonat (kalk). Eddik er en vannløsning av eddiksyre (sur løsning). Syren reagerer dermed med kalsiumkarbonatet i eggeskallet, og danner karbondioksidgass (kullsyre), noe som forklarer brusingen vi kunne observere. Den kjemiske reaksjonen kan skrives på følgende måte: Kalsiumkarbonat (s) + oppløste hydrogenioner oppløste kalsiumioner, karbondioksidgass og vann. CaC (s) + 2 (aq) C (aq) + C (g) + (l) I motsetning til eggeskallet, vil ikke membranen i egget løses opp av eddiksyren. Dette fordi den består av noe annet enn skallet, og vil derfor ikke reagere med eddiksyren på samme måte. Når skallet etter en stund er blitt løst opp er det membranen som holder egget sammen. (Fooladi, 2006.) Papiret ble vått da vi la egget på det. Osmose gjør at vannet trenger gjennom membraen, men osmosen gjør også at vannet trekker seg ut igjen gjennom den halvgjennomtrengelige hinnen. Egget luktet eddik, dette trolig grunnet osmose, siden eddiken består av 7% eddik og resten vann. På grunn av den sterke lukten til eddiken, har trolig noe av eddiksyren også trengt gjennom membranen sammen med vannet. Vi kunne se at egget som har ligget i eddik ga fra seg noe vann til papiret, men ikke like mye som egget som lå i vann. (Bilde 6.) Dette kan være bevis nok til å tro at egget som har ligget i eddik har trukket til seg noe av vannet i eddiken. Derfor lukter også egget svakt eddik. Bilde 6. Til venstre: Egg som har ligget i vann. Til høyre: Egg som har ligget i eddik. Fotograf: Karoline Svensli Vi kunne observere at egget som hadde ligget i vann, ble betraktelig mye større. Egget har trekt til seg vannet grunnet høyere konsentrasjon av vann utenfor egget enn det var inni. Da vi 8
10 la egget på et papir, trakk mye av vannet seg ut igjen av egget. Dette fordi det nå var høyere konsentrasjon av vann inne i egget enn utenfor. Da vi luktet på vannet som egget hadde ligget i, kjente vi en lukt av eddik og egg. Grunnen til dette er muligens fordi egget har ligget et døgn i eddik før det lå i vann. Vi tror kanskje at egget da det lå i eddik, trakk til seg vannet og noe av eddiksyren i eddiken. Den halvgjennomtrengelige membranen slipper gjennom både vannmolekyler og eddiksyremolekyler. Da vi vendte på egget kunne vi se at eggeplommen la seg øverst. Eggeplommen består av fett (ca 30%) og eggehviten består av mye vann (ca 90%). Fett er lettere enn vann, og vil derfor legge seg øverst uansett hvilken vei du vender egget. (Fooladi, 2005.) Druejuice inneholder fargestoffer som er løselige i vann. Dette forklarer hvorfor fargestoffene fra druejuicen diffunderte gjennom membranen, og førte til at egget ble farget mørk lilla (bilde 7). Vi må her poengtere at når egget lå i druejuice, var det i hovedsak fargestoffene fra juicen egget trakk til seg. Når egget lå i vann, trakk det til seg vann og ble derfor større. Vi observerte ingen markant endring i størrelse på egget når det lå i druejuice. Ut fra dette kan vi trolig konkludere med at det er omtrent like mye konsentrasjon av vann i druejuice som i eggehvite, og at inngående vann tilsvarer mengden av utgående vann. Bilde 7. Egg som har ligget i druejuice i 5 timer. Fotograf: Camilla Edvardsen. 9
11 Noe man kan gjøre annerledes med dette forsøket når det skal jobbes med i en klasse er å be elevene utforske ulike fenomener. Det vil være heniktsmessig for læreren å liste opp hva man kan uforske ved å bruke noe av det samme utstyret. For eksempel kan man se på eggeskallet til flere egg som ligger i ulike konsentrasjoner av eddik. Man kan også la halvparten av egget ligge i eddik eller sjekke ph med egg som har ligget i eddik og sammenligne med et ferskt egg. Vi ser i ettertid at vi også burde ha skjært i det fargede egget for å se om fargen har trengt inn i egget, eller om det bare var blått på utsiden. Vi kan se at resultatene vi fikk stemte godt overens med de hypotesene vi formulerte i forkant av forsøket. Vi trodde at egget som hadde ligget i eddik ville lukte meget svakt eddik, men det var en ganske kraftig lukt. Vi fikk også bekreftet det vi var usikre på. Naturfagdidaktisk drøfting Hensikten med forsøket er at elevene skal få kjennskap til hvordan eggeskall reagerer med eddik. Elevene skal også få kunnskap om hvorvidt membraen i egget trekker inn og slipper ut ulike stoffer i flytende form. Eggets oppbygging kan sees i sammenheng med hverdagslige fenomener. Som eksempel kan vi nevne bygninger av kalk. Gjennom dette forsøket med egg kan elevene få utvidet sin horisont innenfor fenomener og stoffer, og resultatet av et slikt forsøk kan knyttes opp mot større begivenheter rundt oss. Dette forsøket er et godt eksempel på hvordan man som lærer kan trekke inn naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap, som er presisert i LK06. Slike prosesser kan omfatte blant annet "hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling." (Sjøberg, Svein, 2009: 159). I dette forsøket har vi vært innom flere av disse prosessene, men det er viktig å påpeke at lærer kan legge til rette slik at man får erfart enda flere prosesser enn det vi har gjort nå. Slike naturvitenskapelige metoder går under hovedområdet "Forskerspiren" i LK06. "Forskerspiren" sier at elevene skal øve seg i å være nysgjerrig og stille spørsmål til det som er rundt oss, og bygge kunnskap gjennom svarene man finner. Vi har ikke gjennomført aktiviteten i en undervisningssituasjon, men etter å ha gjennomført den hjemme vil vi med sikkerhet si at dette er en aktivitet som kan gjennomføres i grunnskolen. Det er dog avgjørende for hvor godt aktiviteten vil fungere hvordan lærer 10
12 tilrettelegger aktiviteten til elevene og ulike klassetrinn. Med gode instruksjoner er dette en aktivitet elevene kan gjøre hjemme siden det krever begrenset med materiale. En av de grunnleggende ferdighetene som skal arbeides med i skolen er å kunne uttrykke seg skriftlig. I naturfag kan dette gjøres ved å be elevene skriftliggjøre resultater i rapporter. Å kunne uttrykke seg muntlig er en annen grunnleggende ferdighet læreren kan legge til rette for ved å skape en kultur for faglige diskusjoner. (Utdanningsdirektoratet, udatert.) Man kan gjøre dette forsøket i skolen fordi elevene forhåpentligvis får kunnskap om reaksjonen eddik skaper med eggeskall og fordi det er liten risiko i å gjennomføre det. Samtidig er det mest sannsynlig motiverende for elevene å gjøre et forsøk med noe de har kjennskap til fra før (egg og eddik). Å forklare hva som skjer i de ulike prosessene i forsøket vil ikke kreve store utfordringer for lærer. Vi tror at det for elever vil være interessant å jobbe med forsøk som gjør at resultatet vil få en observerbar reaksjon. For eksempel kan det være at noe skifter farge, lukter eller blir større. I dette forsøket er det kun kreativiteten som stopper opp for hva man vil utforske. Vi kunne for eksempel ha målt eggets volum før og etter prosessen. Elevene har mest sannsynlig noe kjennskap til å koke egg. De har da erfart at vann ikke løser opp eggeskallet. Ut i fra dette kan elevene selv komme med hypoteser om hva de tror kommer til å skje om man legger egg i eddik. De arbeidsformene elevene må gjøre i et slikt forsøk som dette er: - Skriftliggjøre hypoteser. - Gjennomføre forsøket/eksperimentering. - Observere resultater. - Sette seg inn i de ulike kjemiske prosessene. Danne teorigrunnlag. - Diskutere resultat opp mot teori. - Skrive rapport med svar på hypotesene. Vi ser for oss at antall frihetsgrader i denne aktiviteten er stor. Det er selvfølgelig opp til hver enkelt lærer, men siden aktiviteten har liten risiko i gjennomførelsen ser vi ingen grunn til å begrense elevenes kreativitet. Det er viktig at lærer er tilstede og "godkjenner" elevenes plan før man setter i gang arbeidet. Vi tror det vil være hensiktsmessig at elevene jobber i grupper, 11
13 både for å spare tid men også for å få kunnskap fra hverandre. Skulle vi ha gjennomført denne aktiviteten i en reell undervisningssituasjon ville vi ha laget en liste over hva elevene kunne ha utforsket med egg og eddik. Elevene skulle ha jobbet i grupper og valgt seg ut de momentene de vil jobbe med. Hvorvidt dette ville vært vellykket eller ikke er vanskelig å si noe om. For at elevene skal oppnå det faglige utbyttet som er ønskelig må vi sørge for at de har tilstrekkelig med forkunnskaper og ferdigheter. Dette kan gjøres gjennom undervisning, og lærer må under planleggingen ta hensyn til dette. (Hannisdal, M. Ringnes, V. 2011). Konklusjon Når egg ligger i eddik, fører det til at skallet på egget blir løst opp i eddiken. Da skallet er borte, er det en halvgjennomtrengelig hinne (membran) som holder egget sammen. Denne hinnen gjør at egget kan utføre osmose. Forsøket er lett å gjennomføre uansett alderstrinn, med varierende vanskelighetsgrad. Det vil kanskje være interessant for elevene å arbeide med noe de er kjent med fra hverdagen som har lett observerbare resultater. 12
14 Kildeliste - Anonym (Udatert).Transport over cellemembraner: Diffusjon og osmose. Hentet fra - Fooladi, Erik ( ) Hva er eggehvite? Hentet fra - Fooladi, Erik ( ). Forskerspiren i et eggeskall. Hentet fra - Fooladi, Erik (udatert). Å lage nakne egg. Hentet fra - Hannisdal, M. Ringnes, V. (2011). Kjemi for lærere. Gyldendal Norsk Forlag A.S. Oslo. - Pedersen, Kristine, Berg, Arne Olav og NN (2009). Egg i eddik. Hentet fra - Sjøberg, Svein. (2009). Naturfag som allmenndannelse en kritisk fagdidaktikk. 3 utgave. Gyldendal Akademisk. Oslo - Utdanningsdirektoratet (2006) Læreplanverket for Kunnskapsløftet generell del. 2006, Oslo: Kunnskapsdepartementet / Utdanningsdirektoratet. - Utdanningsdirektoratet (udatert). Grunnleggende ferdigheter i naturfag - for læring og utvikling. Hentet fra LK06/Naturfag/Naturfag/Veiledning-Naturfag-13-april/Artikler-niva- 2/Grunnleggende-ferdigheter-i-naturfag--for-laring-og-utvikling/ 13
Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN
Nr. 9 Egg i Eddik Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Innledning I dette forsøket skal vi legge et rått egg i et glass med eddik. Egget skal ligge i glasset i et døgn og vi skal deretter observere
Detaljer1. rapport Naturfag 1 2011-2012 Therese Størkersen 22.09.11 (redigert 14.11.11) Kamilla Pedersen. Egg i eddik
1. rapport Naturfag 1 2011-2012 Therese Størkersen 22.09.11 (redigert 14.11.11) Kamilla Pedersen Innledning Egg i eddik I denne aktiviteten vil vi undersøke hva som skjer når et egg legges i vanlig eddikløsning
DetaljerMagne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske
Magne Andreassen Dato: 13.03-2012 NA154L - Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Sky i flaske Innhold 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode... 5 4. Resultater... 9 5. Drøfting... 9 Naturfagvitenskapelig
DetaljerRapport 3 Fenomener og stoffer. Destillering av Pepsi Max.
Rapport 3 Fenomener og stoffer. Destillering av Pepsi Max. Fotograf: Karoline Svensli Kurskode: NA153L Dato: 05.10.11 Navn: Karoline Svensli og Camilla Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...
DetaljerForskerspiren i ungdomsskolen
Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget
DetaljerStudentenes navn: Kamilla Pedersen, Ida Henriette Tostrup og. Therese Størkersen. 12. oktober 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1. Nr.
Studentenes navn: Kamilla Pedersen, Ida Henriette Tostrup og Therese Størkersen 12. oktober 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 3 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Teori... 5 Utstyr... 6 Framgangsmåte...
DetaljerSky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli
Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der
DetaljerStudentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr.
Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell
DetaljerNaturfagsrapport 2. Destillasjon
Naturfagsrapport 2. Destillasjon Innledning: Dette forsøket gjorde vi i en undervisnings økt med kjemi lab øvelser, onsdag uke 36, med Espen Henriksen. Målet med forsøket er at vi skal skille stoffene
DetaljerSyrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer
Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner
DetaljerMÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON
1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket
DetaljerDet forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det
Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor
DetaljerNATRONBOMBE. Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt.
NATRONBOMBE Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt. Aktiviteten som vi her skal presentere, har vi valgt å kalle for natronbombe. Kort og greit går den
DetaljerDannelse av trykk i kolbe med ballonglokk
Dannelse av trykk i kolbe med ballonglokk Innholdsfortegnelse Innledning. side 1 Teori. side 3 Utstyr..side 5 Framgangsmåte side 6 Risikovurdering side 7 Resultat..side 7 Naturvitenskapelig drøfting..side
DetaljerStudentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 17. april 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr.
Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 17. april 2012 NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 3 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Teori... 4 3. Materiell
DetaljerLÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.
LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. Deltakere i prosjektet Atle Ivar Olsen (prosjektleder, 1. amanuensis) Bjørn Sture Pedersen (1. lektor) Johs.
DetaljerKarakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer
Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse
DetaljerBakepulvermengde i kake
Bakepulvermengde i kake Teori: Bakepulver består av natriumbikarbonat (NaHCO3), som er et kjemisk stoff brukt i bakverk. Gjær er, i motsetning til bakepulver, levende organismer. De næres av sukkeret i
DetaljerKjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU
Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger
DetaljerRapport 3. Solgangsvind Fenomener og stoffer
Rapport 3 Solgangsvind Fenomener og stoffer Kurskode: NA154L Dato: 12.04.12 Navn: Camilla Edvardsen og Karoline Svensli Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i 1 Innledning... 2 2 Teori... 2 3 Materiell
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerRødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i
Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Teori...
DetaljerSaltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren Av: Magne Andreassen og Therese Størkersen GLU C
Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren 2012 GLU2 5-10 C 17.04.12 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Teori 3 3 Materiell og metode 4 3.1 Utstyr 4 3.2 Framgangsmåte 4 4 Resultater 5 5 Drøfting 5
DetaljerLeker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme
DetaljerFremstille og påvise hydrogengass
Fremstille og påvise hydrogengass Rapport NA154L Tom Dybvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell og metode... 6 3.1 Utstyr... 6 3.2 Framgangsmåte...
DetaljerKJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet!
KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! LISTE OVER EKSPERIMENTER Rødkålsmagi og ph Boblestreker Undervannsfyrverkeri Verdens sterkeste
DetaljerKom i gang med Nysgjerrigper
Kom i gang med Nysgjerrigper Gro Wollebæk Vevelstadåsen skole, ressurslærer og forfatter av naturfagserien Spire. Side Nysgjerrigpermetoden og læreplanverket Formålsparagrafen: Opplæringen skal «fremje
DetaljerFire hvite stoffer fra kjøkkenet Rapport 1 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland
Fire hvite stoffer fra kjøkkenet Rapport 1 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell og metode... 5
DetaljerPARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014
PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerLærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser?
Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser? Tidsbruk: 10 minutter Målet med denne øvelsen er at elevene skal vurdere ulike forklaringer, redegjøre for valgene sine og begrunne hvorfor ikke alle
DetaljerLAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass
1 av 5 sider Oppgave LAG DIN EGEN ISKREM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP:
DetaljerNatur og univers 3 Lærerens bok
Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerKlasseromsmodell /kateterundervisn ing. Delt klasse med gruppearbeid når vi har forsøk og aktiviteter. Papirfly. Pendel.
Lindesnes ungdomsskole Lokal læreplan Fag: NATURFAG Gruppe: 8. TRINN Tid Tema Kurs Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform August - september Naturfag og vitenskap forsøk, kunnskap og
DetaljerHvorfor er Kristine redd for å gå på do? Er det fordi doen skylder ned, av seg selv? Spøker det på do? Det ville vi finne ut!
Hvorfor er Kristine redd for å gå på do? Er det fordi doen skylder ned, av seg selv? Spøker det på do? Det ville vi finne ut! Hvorfor skylder doen ned av seg selv når vi smeller døra igjen på jentedo hos
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerUtforskning 2 i Kjemiske endringer
Utforskning 2 i Kjemiske endringer Kjemiske endringer Fremgangsmåte i denne utforskingen Observasjon Still spørsmål Lag hypotese VGG Planlegg utførelsen Utfør forsøket Vi tror at hvis.så... fordi Konklusjon
DetaljerELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.
ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om
DetaljerÅrsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja
Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret 2017-2018 Tids rom Uke 34-41 Kompetansemål Kjennetegn på måloppnåelse Metoder/ressurser Vurdering/ tilbakemelding Fenomener og stoffer/ Forskerspiren -formulere testbare
DetaljerSYRER OG BASER. Syrer og baser. Sure og Basiske løsninger
SYRER OG BASER Syrer og baser Mange frukter smaker surt fordi de inneholder syrer. Det finnes mange syrer, og alle smaker surt. (Syrene har denne felles egenskapen: de smaker surt). I naturen finnes det
DetaljerFeltkurs i partikkelmodellen
Feltkurs i partikkelmodellen Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål Forskerspiren formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage en plan og gjennomføre undersøkelser
DetaljerTallinjen FRA A TIL Å
Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen
DetaljerUteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet
PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerVibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014
Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot
DetaljerEksperimentering med CO 2
Eksperimentering med CO 2 Erik Fooladi, Høgskulen i Volda Øystein Foss, Universitetet i Oslo Hva er CO 2? Kullsyre Karbondioksid En gass eller? Består av to ulike grunnstoff: et atom karbon; C to atomer
DetaljerStoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2
Stoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i
DetaljerPraktisk arbeid gir læring
Praktisk arbeid gir læring når det kombineres med læringssamtaler Naturfagkonferansen 20. oktober 2011 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Elevøvelser gjør naturfag
DetaljerProgram. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
DetaljerTemmet mat. Feltkurs i naturfag, Ernæring og helse MELK. Dato: Navn: www.natursenter.no
: Feltkurs for videregående skole Temmet mat Feltkurs i naturfag, Ernæring og helse MELK Dato: Navn: www.natursenter.no Vg1 Naturfag, Ernæring og helse Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive
DetaljerHvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den
DetaljerÅrsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius)
Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius) Forskerspiren (inngår i de fleste tema) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser
DetaljerSyrer og sure løsninger
Syrer og sure løsninger I denne aktiviteten skal du prøve ut noen egenskaper til syrer og sure løsninger Innhold 1 BTB (bromtymolblått) i dråpeteller (blå) 1 saltsyre i dråpeteller med tynn stilk 1 eddik
DetaljerVi lager hydrogengass og tester gassen Rapport i Naturfag 1 2011/12 Magne Svendsen og Frank Ove Sørensen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland
Vi lager hydrogengass og tester gassen Rapport i Naturfag 1 2011/12 Magne Svendsen og Frank Ove Sørensen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell
DetaljerTILBAKEBLIKK PÅ FEBRUAR 2015:
TILBAKEBLIKK PÅ FEBRUAR 2015: Februar var en måned med en del sykdom på avdelingen. God håndhygiene og samtaler om at man må snu seg vekk og hoste inn i armkroken er blitt gjentatt mange ganger. Høydepunktet
DetaljerBallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter
Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til
DetaljerReflekser. Naturfag 16.11.11. Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen
Reflekser Naturfag 16.11.11 Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen 1. Innledning Dette er et forsøk vi gjennomførte på 9.trinn i første praksisperiode 2011. Forsøket er hentet fra boken Eureka! 9 Naturfag
DetaljerSOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters
16 SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters gange fra togstasjonen i Larvik. I forgrunnen (til
DetaljerDEN LILLE NATURFORSKER
DEN LILLE NATURFORSKER PROSJEKT I NESÅSEN BARNEHAGE 2010/2011 Hvordan lede barnegrupper i alderen 1-6 år når det gjelder natureksperimenter? 1 Presentasjon av barnehagen: Nesåsen barnehage BA er en foreldre-eid
DetaljerHvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere
Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Rammebetingelser. Tilrettelegging. Motivasjon. Finnmark, mars 2007 Ingvill Merete Stedøy-Johansen 7-Mar-07 Vil vi? JA! Vi gjør det!!! Ledelsen Personalet
DetaljerKUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk
AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerEvaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015
Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø
DetaljerTelle i kor steg på 120 frå 120
Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47%
Skolerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 15 Svarprosent: 47% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 15,
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%
Skolerapport Antall besvarelser: 144 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%
Skolerapport Antall besvarelser: 56 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni
DetaljerLev sunt men hvordan?
Kapittel 6 Lev sunt men hvordan? Veiledning til fagstoffet LÆREMÅL Formuleringene i elevboka på side 223: Hva vi mener med et sunt og variert kosthold, og hvorfor det er viktig for helsa. Hvorfor det er
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%
Skolerapport Antall besvarelser: 114 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2. mai til 1. juni
DetaljerGrunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til
DetaljerLeppepomade et kosmetisk produkt
Leppepomade et kosmetisk produkt Innhold 1 kokosfett, fast stoff 1 parafinvoks perler 1 aroma/smak i brunt glass 1 dråpeteller 1 rørepinne 1 tørkepapir Sikkerhet Ingen tiltak Ekstra varmt vann Separat
DetaljerÅrsplan Naturfag 8 trinn 2017/2018
Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnleggende ferdigheter 33-36 Forsker spiren Planlegge og gjennomføre Du kjenner til noen kjente
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31%
Skolerapport Antall besvarelser: 8 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 01,
DetaljerMuntlige ferdigheter i klasserommet
Muntlige ferdigheter i klasserommet Historien 1878: Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talemål. I Normalplanene fra 1920-årene står det at barna skal lære ( ) å
DetaljerDa Askeladden kom til Haugsbygd i 2011
Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule
DetaljerÅrsplan Naturfag 8 trinn 2018/2019
Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnleggende ferdigheter 34-36 Forsker spiren Planlegge og gjennomføre Du kjenner til noen kjente
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerPusegutten. Bryne den 13. september 2010 Oddveig Hebnes
Katteboken om Pusegutt 2007-2010 Om denne boken Denne boken handler om Pusegutt, pusen jeg fikk av min datter og svigersønn da jeg hadde mistet min kjære gamlepus i trafikkdød. Sorgen over Pus var stor,
Detaljer4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning
4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.109 Vil løsninger som fås ved blanding av like stoffmengder av de følgende syrene og basene være sure, basiske eller nøytrale? a HCl + KOH
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21%
Skolerapport Antall besvarelser: 6 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni
Detaljerdin kunnskapspartner 20.12.2010 1
20.12.2010 1 Obligatoriske veiledningstimer Veiledning eller kjøretest? Formativ eller Summativ vurdering? Vurdering for eller vurdering av læring? Lærer instruktør testlærer sensor eller veileder? Stein
DetaljerMagne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug
Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen 2017
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva lukter verst i sekken? Forskere: 2.trinn ved Ila skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerLegg merke til at summen av sannsynlighetene for den gunstige hendelsen og sannsynligheten for en ikke gunstig hendelse, er lik 1.
Sannsynlighet Barn spiller spill, vedder og omgir seg med sannsynligheter på andre måter helt fra de er ganske små. Vi spiller Lotto og andre spill, og håper vi har flaks og vinner. Men hvor stor er sannsynligheten
DetaljerKROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER
KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen
DetaljerKjemiforsøk med utradisjonelt utstyr
Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Trondheim, Bergen og Oslo 9. - 12. juni 2008 Brit Skaugrud Enkelt utstyr enkle aktiviteter Fokus på kjemien Mer tid til diskusjon (eller flere aktiviteter) Moderne
DetaljerPosisjonsystemet FRA A TIL Å
Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet
DetaljerEGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye 11.6.14
EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET EGENVERDI? Nivåer av motivasjon INDRE MOTIVASJON - morsomt, nytelse INTERGRERT en positiv vane som gir mange goder IDENTIFISERT du vet at det er bra for
DetaljerNova 9 elevboka og kompetansemål
Nova 9 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 9, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN
ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi
DetaljerREGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE
1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer
DetaljerStoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4
Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i listen. Det
DetaljerUndersøkelse om utdanning
Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor
DetaljerKompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng
Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi
DetaljerÅrsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset
Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Timer pr. uke: 2 Vurderingskriterier: Innsats og ferdighet, fagsamtaler og faktasamtaler og måltester. Uke Mål i kunnskapsløftet
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
Detaljer