ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø
|
|
- Kamilla Klausen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø Revidert av Lene, Øyvind og NN
2 Innledning Dette forsøket handler om å undersøke sammenhengen mellom strøm, spenning og resistans. Dette skal gjøres ved å sette opp en enkel strømkrets og gjøre målinger og beregninger. Forsøket egner seg bra å utføre på tiende trinn i grunnskolen. I kunnskapsløftet står følgende for etter tiende trinn: Elevene skal kunne forklare resultater fra forsøk med strømskretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon. (LK06) Aktiviteten er hentet fra undervisning om elektrisitet på lærerutdanningen ved HIBO, naturfag 1 18\ Teori Elektrisk ladning er et grunnleggende begrep når vi snakker om elektrisitet. Det finness to typer ladning, positiv og negativ. Kreftene mellom ladde gjenstander kaller vi elektriske krefter. Gjenstander som har samme ladning frastøter hverandre, mens gjenstander med ulik ladning tiltrekker hverandre. Når vi snakker om gjenstander så er disse gjenstandene bygd opp av atomer. Disse atomene kan ha ulike ladninger avhengig av forholdet mellom elektroner og protoner. En gjenstand som er negativt ladd, har overskudd av elektroner En gjenstand som er positivt ladd, har underskudd av elektroner (Callin, C 1997 s. 194) Elektrisk ladning har symbolet Q og enheten er coulomb, C. Elektrisk strøm kan man forklare ved å se for seg strømmende vann i en elv der vannet er ladde partikler som transporteres. Vi måler strøm, I, ved å se hvor mye ladning som passerer per tid. Enheten for strøm er ampere, A. Strømmens retning defineres fra positiv til negativ pol. I midlertidig vil elektronene bevege seg fra negativ til positiv pol i en krets. Det er en elektrisk kraft som får ladningen til å strømme gjennom en ledning. Denne kraften kaller vi spenningen og den får elektronene til å bevege seg i samme retning. Vi setter kraft i anførselstegn, fordi det er uheldig å kalle spenning en kraft. Spenningen, U, defineres som det arbeidet, W, som denne kraften gjør per ladning, Q. Enheten for spenning er volt, V. Et batteri kan være et eksempel på en spenningskilde som setter fart på elektronene. Når vi skal måle strøm og spenning kan vi bruke ampermeter og voltmeter. Når man måler strøm kobler vi amperemeteret i serie med komponenten vår. Skal man måle spenning kobler man voltmeteret i parallell med komponenten.
3 Motstanden som strømmen møter på kalles resistans. Elektronene kolliderer og mister energi som de må tilføres på nytt fra spenningskilden. Resistansen varierer fra ulike stoffer. For eksempel vil tynne og lange ledere gir større resistans enn tykke og korte. Legger vi spenning over en komponent er det resistansen i komponenten som bestemmer hvor stor strømmen blir. (Callin, C 1997 s. 201) Forholdet mellom resistans, strøm og spenning utrykkes slik: Enheten for resistans er ohm, Ω. Oppkalt etter Georg Simon Ohm. Han gjorde også noen interessante observasjoner som vi i dag refererer til som Ohms lov. Han fant ut at spenningen over en metallisk leder ved konstant temperatur er proporsjonal til strømmen gjennom den. U = R I. Dobler vi spenningen dobler vi også strømmen. Materiell og metode Utstyr Utstyret som burde være tilgjengelig for elevene under gjennomføringen av aktiviteten. Strømforsyning, 1-12 V En motstand med hemmelig antall Ω Lyspærer og pæreholdere Ledninger Batterier 4,5 V Div voltmetre, amperemetre og multimetre Dette er mer eller mindre ganske standard utstyr og man må ikke ha alt for å gjennomføre aktiviteten. Men det kan være viktig å ha et godt utvalg siden denne aktiviteten legger opp til at elevene selv skal prøve å lage en krets for å løse oppgaven på. Framgangsmåte Hver gruppe skal utforme et forsøk der hensikten er å undersøke sammenhengen mellom strøm, spenning og resistans. I resultatet skal det være minst en beregning av resistans. Hver gruppe starter med å lage en skriftlig plan for sitt forsøk som skal godkjennes av lærer før gruppen hiver seg i gang. Planen må inneholde følgende informasjon:
4 Utstyr som skal brukes Framgangsmåte (Hva skal måles, inkludert et koblingsskjema) Plan for hvordan resultatene skal bearbeides. (hvilke beregninger skal gjøres?) I Figur 1 ser vi koblingsskjemaet vår gruppe ble enige om. I Figur 1: Koblingsskjema. Tegnet av Øyvind Nilsen figur 2 ser vi et bilde som viser hvordan vi målte spenningen over motstanden vår. Figur 3 viser hvordan vi målte strømmen ved å seriekoble amperemeteret i kretsen. Figur 4 viser ett samlet bilde av utstyret vi brukte. Vi ble enige på gruppa om å måle strøm og spenning tre ganger i samme strømkrets. Det vi forandret på mellom hver gang var spenningen. Noe som er viktig å huske på ved forsøk med Figur 2: Måling. Foto: Øyvind Nilsen elever er at dem er klar over hvordan dem måler strøm og spenning. Setter man multimeteret på ampere og parallellkobler kan man fort ta en sikring. Figur 3: Måling. Foto: Øyvind Nilsen Figur 4: Utstyret. Foto: Øyvind Nilsen
5 Resultater Første måling - 4V på apparat U 3,8V I 0,03 R = U / I 100 Andre måling 6V på apparat U 5,8V I 0,05 R = U / I 102 Tredje måling 8V på apparat U 7,8V I 0,07 R = U / I 99 Ω Gjennomsnittlig 100,33 Ω Målingene ble gjort med ett multimeter som ble flyttet på, fra serie til parallell, avhenging hva vi skulle måle. Sammenheng mellom U I og R Spenning i Volt U=RI ,03 0,04 0,05 0,06 0,07 0,08 0,09 Strøm i Ampere Figur 5: sammenhengen mellom U, I og R Laget av Øyvind Nilsen Resultatene er plottet inn i en graf ved hjelp av Exel i figur 5.
6 Drøfting Naturvitenskapelig drøfting I figur 5 har vi framstilt resultatene våre i en graf som viser sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Vi ser at tegner vi en linje gjennom målingene våre slik vi har gjort så ser vi at det blir tilnærmet lik en rett linje. Dette tyder på at observasjonene gjort av Georg Simon Ohm som sier at for en metallisk motstand med konstant temperatur er spenningen over motstanden proporsjonal med strømmen gjennom motstanden (Callin, C 1997 s. 202) De små variasjonene vi registrerte kan komme av at temperaturen ikke hadde stabilisert seg da vi tok avlesningen, og det faktum at vår motstand ikke var en ideell motstand. Ohms lov gjelder for ideelle motstander med konstant temperatur. Naturfagdidaktisk drøfting Denne oppgaven skal gjøres i samarbeid med andre. Grupper på 3-4 elever er å anbefale, og det kan være lurt at læreren har en finger med i spillet på hvordan sammensettingen blir. Det kan også gjøres som et parsamarbeid hvis man har få elever. Når man setter sammen grupper må man tenke over at dette med at strøm, prøving og feiling med kretser, kobling av ledninger osv er generelt er guttenes drøm. (Sjøberg, S 2004 kap 10) Det er ikke noe negativt det! Men vist man frykter at jentene ikke får sluppet til i arbeidet med å planlegge/lage kretsen så kan man i hvert fall prøve å unngå grupper med en enslig jente og 3 veldig aktive gutter. Den første delen av oppgaven er å planlegge hvordan gruppen skal kunne undersøke dette forholdet. Problemstillingen/hypotesen er gitt mens fremgangsmåten og resultatet vil være åpent. Dette tilsvarer en toer i grad av frihet etter Andressons skjema. (Marion, P 1994 s.8) Det at elevene selv kan prøve og feile på denne måten kan inspirere til økt entusiasme over forsøket, men det tar til gjengjeld mer tid enn om fremgangsmåten var fastbestemt. Tanken er at diskusjonen mellom elevene skal stimulere til et godt læringsmiljø. At lærer skal i dette tilfellet gå rundt å godkjenne planen for forsøket kan også være en fallgruve hvis man har mange grupper. Det kan jo skje at hvis lærer bruker lang tid på en gruppe så går mye tid til venting for de andre gruppene. Antall grupper bør altså ikke være høy grunnet dette. Har man en stor klasse og fortsatt vil gjøre dette forsøket går det ann at man legger mer føring for fremgangsmåten. Man kan for eksempel ta brainstorming fra alle gruppene på tavla og bli enige om en eller flere mulige og gode framgangsmåter. En annen ting en burde tenke på er når skal man gjøre dette. Siden det er nokså mange begreper som skal sitte for å få fult utbytte
7 her så kan det være lurt å ha hatt litt om disse begrepene på forhånd. Det er mange ganger fint å starte på nytt stoff med en aktivitet først, men da kan det være lurt og ikke ha en for komplisert aktivitet. Konklusjon Denne aktiviteten er et praktisk og variert forsøk som vil passe bra å gjøre i en tiendeklasse. Rammebetingelsene vil ha mye og si for om dette vil være vellykket. Dette er det opp til læreren å vurdere, eventuelt justere aktiviteten.
8 Litteraturliste Callin, C(1997) Ergo fysikk 2FY grunnbok. Aschehoug. Kunnskapsløftet 06 Marion, P(1994) Feltarbeid i skolen. Biologi 4. Sjøberg, S(2004) Naturfag som allmenndannelse En kritisk fagdidaktikk. Gyldendal akademiske.
Sammenhengen mellom strøm og spenning
Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...
DetaljerElektriske kretser. Innledning
Laboratorieøvelse 3 Fys1000 Elektriske kretser Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans. Du vil få trening i å bruke de sentrale begrepene, samtidig
DetaljerBINGO - Kapittel 11. Enheten for elektrisk strøm (ampere) Kretssymbolet for en lyspære (bilde side 211) Enheten for elektrisk ladning (coulomb)
BINGO - Kapittel 11 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 11 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke
DetaljerKap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA
Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA KJERNEBEGREPER Ladning Statisk elektrisitet Strøm Spenning Motstand Volt Ampere Ohm Åpen og lukket krets Seriekobling Parallellkobling Isolator Elektromagnet Induksjon
DetaljerLøsningsforslag til prøve i fysikk
Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt
DetaljerKan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.
DetaljerModul nr Produksjon av elektrisk energi kl
Modul nr. 1729 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Meløy 1729 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende
DetaljerFYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE
LØST OPPGAVE 17.151 17.151 En lett ball med et ytre belegg av metall henger i en lett tråd. Vi nærmer oss ballen med en ladd glasstav. Hva vil vi observere? Forklar det vi ser. Hva ser vi hvis vi lar den
DetaljerLøgndetektoren 9. trinn 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Løgndetektoren er et skoleprogram der elevene skal lage og teste en løgndetektor. Elevene lærer om elektroniske komponenter og
DetaljerStødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15
Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil
DetaljerWORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI
WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for
DetaljerModul nr Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs
Modul nr. 1219 Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1219 Newton håndbok - Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Side 2 Kort om denne modulen Denne
DetaljerModul nr Elektrisk energi - 7. trinn
Modul nr. 1371 Elektrisk energi - 7. trinn Tilknyttet rom: Newton Alta 1371 Newton håndbok - Elektrisk energi - 7. trinn Side 2 Kort om denne modulen 7. klassetrinn Modulen tar for seg produksjon av elektrisk
DetaljerManual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14
Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid
DetaljerHalvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:
Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en
DetaljerModul nr Produksjon av elektrisk energi kl
Modul nr. 1068 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1068 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen 8.-10. klassetrinn
DetaljerOppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk
Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver
DetaljerModul nr Elektrisitet og strømkretser
Modul nr. 1346 Elektrisitet og strømkretser Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1346 Newton håndbok - Elektrisitet og strømkretser Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Mat og drikke
DetaljerModul nr Elektrisk produksjon, transport og forbruk kl
Modul nr. 1217 Elektrisk produksjon, transport og forbruk 8.-10. kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1217 Newton håndbok - Elektrisk produksjon, transport og forbruk 8.-10. kl Side 2 Kort om
DetaljerModul nr Elektrisk produksjon, transport og forbruk kl
Modul nr. 1217 Elektrisk produksjon, transport og forbruk 8.-10. kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1217 Newton håndbok - Elektrisk produksjon, transport og forbruk 8.-10. kl Side 2 Kort om
DetaljerMappetekst 1 Musefellebilen
Mappetekst 1 Musefellebilen Naturfag 1 17. august 2009 Hilde Olsen Dyveke Slettmyr Nina Larsen Profesjonshøgskolen Institutt for lærerutdanning, kunst- og kulturfag Side 1 Innhold 1. Innledning... 3 2.
DetaljerNøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3!
Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Tid Hva Ansvarlig 09.00-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering FFLR Eli Munkeby 10.00-10.15 Pause 10.15-11.45 Elektrisitet: grunnbegreper Berit Bungum, Roy Even
DetaljerOppgave 3 -Motstand, kondensator og spole
Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer
DetaljerParallellkopling
RST 1 12 Elektrisitet 64 12.201 Parallellkopling vurdere strømmene i en trippel parallellkopling Eksperimenter Kople opp kretsen slik figuren viser. Sett på så mye spenning at lampene lyser litt mindre
DetaljerForelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov
Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål Bakgrunn Strøm, og motivasjon for kurs i analog elektronikk
DetaljerLaboratorieøvelse 3 - Elektriske kretser
Laboratorieøvelse 3 - Elektriske kretser FYS1000, Fysisk institutt, UiO Våren 2014 (revidert 15. april 2016) Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans.
DetaljerLøsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 12
Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 2 Jon Walter Lundberg 20.04.205 Viktige formler: Kirchhoffs. lov: Ved et forgreiningspunkt i en strømkrets er summen av alle strømene inn mot forgreiningspunktet
DetaljerElektrisitet for ungdomsskolen
Elektrisitet for ungdomsskolen -Eksperimenter, tema for diskusjon (og forklaringsmodeller?) Roy Even Aune Vitensenteret i Trondheim royeven@viten.ntnu.no Noen lysark er lånt fra Berit Bungum Læreplanmål
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert
DetaljerModul nr Produksjon av elektrisk energi kl
Modul nr. 1729 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Meløy 1729 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende
DetaljerSolcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.
Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor
DetaljerModul nr Elektriske kretser
Modul nr. 1270 Elektriske kretser Tilknyttet rom: Newtonrom Fauske 1270 Newton håndbok - Elektriske kretser Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er at elevene skal få et grunnlag for
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 11. juni 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert forsiden Vedlegg:
DetaljerElevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter
Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi Elevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter Bakgrunnskunnskap: - Å kunne beregne strøm, spenning og resistans i elektriske kretser. Dvs.
DetaljerDen indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.
3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn
DetaljerSolcellen. Nicolai Kristen Solheim
Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut
DetaljerForelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov 16.01. INF 1411 1 Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål Bakgrunn og motivasjon for kurs i analog
DetaljerKOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner
5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum
DetaljerForelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov
Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål Bakgrunn Strøm, og motivasjon for kurs i analog elektronikk
DetaljerABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015
ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN 9. april 2015 Sekskantede stjerner i en sekskantet stjerne, stråler som alltid forgrener seg i mindre stråler er de ikke fantastiske, disse fnuggene? Målsetting:
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE2-A 3H HiST-AFT-EDT Øving ; løysing Oppgave En ladning på 65 C passerer gjennom en leder i løpet av 5, s. Hvor stor blir strømmen? Strømmen er gitt ved dermed blir Q t dq. Om vi forutsetter
DetaljerTFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal <eirikref@pvv.ntnu.no>
TFE4100 Kretsteknikk Kompendium Eirik Refsdal 16. august 2005 2 INNHOLD Innhold 1 Introduksjon til elektriske kretser 4 1.1 Strøm................................ 4 1.2 Spenning..............................
DetaljerOhms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V.
.3 RESISTANS OG RESISTIVITET - OHMS LOV RESISTANS Forholdet mellom strøm og spenning er konstant. Det konstante forhold kalles resistansen i en leder. Det var Georg Simon Ohm (787-854) som oppdaget at
DetaljerForelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser
DetaljerModul nr Elektrisk produksjon og transport - 9. trinn
Modul nr. 1257 Elektrisk produksjon og transport - 9. trinn Tilknyttet rom: Newton Alta 1257 Newton håndbok - Elektrisk produksjon og transport - 9. trinn Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg
DetaljerLABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve
LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er
DetaljerMÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON
1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket
DetaljerForelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L
Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L Dagens temaer Induksjon og spoler RL-kretser og anvendelser Fysiske versus ideelle
DetaljerOrd, uttrykk og litt fysikk
Ord, uttrykk og litt fysikk Spenning Elektrisk spenning er forskjell i elektrisk ladning mellom to punkter. Spenningen ( U ) måles i Volt ( V ) En solcelle kan omdanne sollys til elektrisk spenning og
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).
DetaljerMatematikk 1P-Y. Teknikk og industriell produksjon
Matematikk 1P-Y Teknikk og industriell produksjon «Å kunne regne i teknikk og industriell produksjon innebærer å foreta innstillinger på maskiner og å utføre beregning av trykk og temperatur og blandingsforhold
DetaljerLABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken
LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige
DetaljerModul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl
Modul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Steigen 1479 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende
DetaljerNATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008
NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008 MÅL FOR FAGET: I henhold til mål fra læreplan av 2006 (Kunnskapsløftet) og lokal tilpasning. Faglærer: METODER/ARBEIDSMÅTER: Samtaleundervisning
DetaljerForelesning nr.1 IN 1080 Mekatronikk. Kursoversikt Ladning, strøm, spenning og resistans
Forelesning nr.1 IN 1080 Mekatronikk Kursoversikt Ladning, strøm, spenning og resistans Hva er mekatronikk? Mekatronikk : Tverrfaglig disiplin innen ingeniørfag som kombinerer mekanikk, elektronikk, datateknikk,
DetaljerHåndbok om. undersøkelser. Liv Oddrun Voll Gard Ove Sørvik Suzanna Loper
Håndbok om Elektrisitet Kjemiske undersøkelser Liv Oddrun Voll Gard Ove Sørvik Suzanna Loper Innhold Elektrisitet i det daglige... 4 Ei lyspære lyser fordi det går strøm gjennom den... 6 Strømmen må gå
DetaljerTFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 1. 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng)
TFE4101 Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekomunikasjon Løsningsforslag Øving 1 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng) a) Hvilke av påstandene
DetaljerPeriode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen
Varden ungdomsskole VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2018 2019 Periode 1: UKE 34-37 Miljø - mennesket og naturen Forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 10
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 10 Oppgave 17.15 Tegn figur og bruk Kirchhoffs 1. lov for å finne strømmene. Vi begynner med I 3 : Mot forgreningspunktet kommer det to strømmer,
DetaljerForelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser
DetaljerÅrsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.
Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Læreboka er Eureka 10, naturfag for ungdomstrinnet. Hannisdal, Hannisdal, Haugan og Synnes. Gyldendal norsk forlag as. Teoristoffet gjennomgås på tavla med
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK
FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)
DetaljerLF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2
1 LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 N2.1 Denne oppkoblingen er lovlig: Alle spenningkildene kan få en strøm på 5 A fra strømkilden. Spenningsfallet over strømkilden er også lovlig. Ved å summere alle
DetaljerForelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov
Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål Bakgrunn Strøm, og motivasjon for kurs i analog elektronikk
DetaljerElektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad
Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010
Detaljerog P (P) 60 = V 2 R 60
Flervalgsoppgaver 1 Forholdet mellom elektrisk effekt i to lyspærer på henholdsvis 25 W og 60 W er, selvsagt, P 25 /P 60 = 25/60 ved normal bruk, dvs kobla i parallell Hva blir det tilsvarende forholdet
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): LGU53005-A (Utsatt) Emnenavn: Naturfag 2, EMNE 2 Studiepoeng: 15 Eksamensdato: 13.05.2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:
DetaljerModul nr Transport av elektrisk energi - vgs
Modul nr. 1081 Transport av elektrisk energi - vgs Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1081 Newton håndbok - Transport av elektrisk energi - vgs Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg
DetaljerNTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning
NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): LGU53005 Emnenavn: Naturfag 2 5-10, emne 2 Studiepoeng: 15 Eksamensdato: 20. mai 2016 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer: (navn og telefonnr
DetaljerFysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB)
Fysikkdag for Sørreisa sentralskole Tema Lys og elektronikk Presentert av: Fysikk 1 Teknologi og forskningslære Og Physics SL/HL (IB) Innhold Tidsplan... 3 Post 1: Elektrisk motor... 4 Post 2: Diode...
DetaljerSky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli
Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der
DetaljerDet forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det
Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor
DetaljerPrototyping med Arduino del 2
Prototyping med Arduino del 2 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF1510 30.01.2017 Arduinoundervisningen Forelesninger Mandag 30.01 & 06.02 Gjennomgang av grunnleggende temaer Teknisk verksted Mandag 30.01, 06.02,
DetaljerElektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde
Lærerveiledning Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde Informasjon om skoleprogrammet Elektrisitet og magnetisme ligger som grunnlag for vårt tekniske samfunn. Vi vil vise elevene
DetaljerFysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008
Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner
DetaljerLøsningsforslag for regneøving 1
Løsningsforslag for regneøving TFE40 Digitalteknikk med kretsteknikk Løsningsforslag til regneøving vårsemester 008 tlevert: fredag 5. februar 008 Forord Løsningsforslaget presenterer en grundig gjennomgang
DetaljerFysikk 3FY AA6227. (ny læreplan) Elever og privatister. 28. mai 1999
E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 (ny læreplan) Elever og privatister 28. mai 1999 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene
DetaljerBYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID
BYGG ET FYRTÅRN MÅL FRA KUNNSKAPSLØFTET Kompetansemål etter 7. årstrinn FOR OG ETTERAREID Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre forsøk magnetisme og elektrisitet og forklare
DetaljerForelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr. INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslo 1 Dagens temaer Sammenheng, strøm, spenning, energi og effekt Strøm og motstand i serielle kretser Bruk
DetaljerFYS1120: Oblig 2 Syklotron
FYS1120: Oblig 2 Syklotron Obligatorisk oppgave i FYS1120-Elektromagnetisme gitt ved UiO høsten 2015. Obligen begynner med noen innledende oppgaver som tar for seg partikler i elektrisk og magnetisk felt
DetaljerElevers forståelse av elektrisitet
naturfag. Se skolenettet.no/veiledninger side 1 av 10 Elevers forståelse av elektrisitet Mye av de siste tiårenes forskning innen naturfagsdidaktikk har gått ut på å identifisere elevenes forestillinger,
DetaljerFysikk 104. Forelesningsnotater. Våren 2011. Elektrisk strøm og spenning. UiA / Tarald Peersen
Fysikk 104 Forelesningsnotater åren 2011 Elektrisk strøm og spenning UiA / Tarald Peersen Innholdsfortegnelse 5 ELEKTRISK STRØM OG SPENNING... 3 1.1 KUNNSKAPSLØFTE... 3 1.2 FORELESNING: ELEKTRISK LADNING
DetaljerINNHOLD. Statisk elektrisitet..3 Strømkretser 10 Elementer og batterier...27 Elektrisitet i heimen.33 Sikkerhet...36
LAILA LØSET 2005 1 INNHOLD Statisk elektrisitet..3 Strømkretser 10 Elementer og batterier...27 Elektrisitet i heimen.33 Sikkerhet...36 2 STATISK ELEKTRISITET Elektrisk ladning Atommodellen Elektrisk ladning
DetaljerFYS1120 Elektromagnetisme H10 Midtveiseksamen
FYS1120 Elektromagnetisme H10 Midtveiseksamen Oppgave 1 a) Vi ser i denne oppgave på elektroner som akselereres gjennom et elektrisk potensial slik at de oppnår en hastighet 1.410. Som vist på figuren
DetaljerLærlinghefte Elektrisitet Navn:
Lærlinghefte Elektrisitet Navn: Ill.: Nina Myklebust Nøkkelsetninger System 1. Funksjon er hva noe gjør eller hva det brukes til. 2. Et system er satt sammen av deler som jobber sammen. 3. Alle delene
DetaljerSolenergi og solceller- teori
Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 Emne/ tema Grunnlegg ende kjemi Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 34-38 vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser
DetaljerHALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer
Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 3 Omhandler: HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer Revidert utgave, desember 2014 (T.
DetaljerKondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt
Kondensator - apacitor Lindem 3. feb.. 007 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i arad. Som en teknisk definisjon kan vi
DetaljerUniversitetet i Oslo FYS Labøvelse 1. Skrevet av: Sindre Rannem Bilden Kristian Haug
Universitetet i Oslo FYS20 Labøvelse Skrevet av: Sindre Rannem Bilden Kristian Haug 7. november 204 PRELAB-Oppg. Setter inn i U = U 0 e t/τ og får PRELAB-Oppg. 2 C = µf U = 2 U 0 t = 20s τ = RC 2 U 0 =
DetaljerKondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012
UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 RC kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 Spoler, kap. 10, s. 289-304 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE002-3H HiST-FT-EDT Øving 4; løysing Oppgave R R 3 R 6 E R 2 R 5 E 2 R 4 Figuren over viser et likestrømsnettverk med ideelle spenningskilder og resistanser. Verdiene er: E = 40,0
DetaljerNTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever
NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9 Laboppgave Elevverksted Solceller Navn elever Solcellen Solcellen som brukes i dette forsøket er laget av silisium som har en maksimal virkningsgrad
DetaljerEksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010
NTNU Institutt for Fysikk Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010 Kontakt under eksamen: Tor Nordam Telefon: 47022879 / 73593648 Eksamenstid: 4 timer (09.00-13.00) Hjelpemidler: Tabeller
DetaljerFYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011
Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 3/ Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet:3 klokketimer Hjelpemidler:Tabell
DetaljerTENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG ADELING FOR TEKNOLOGI HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE Dato: Onsdag 07.05.08 arighet: 09.00-14.00 Klasser: 1FA 1FB 1FC 1FD Faglærere: Guri
Detaljer