Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
|
|
- Gunnar Fredriksen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Elektrisitetslære TELE2-A 3H HiST-AFT-EDT Øving ; løysing Oppgave En ladning på 65 C passerer gjennom en leder i løpet av 5, s. Hvor stor blir strømmen? Strømmen er gitt ved dermed blir Q t dq. Om vi forutsetter at er konstant, blir A. Potensialdifferansen (spenning mellom to punkter er 42, V. Hvor stort arbeid kreves for å flytte en ladning på 6, C mellom punktene? Effekt arbeid / tidsenhet. Hvor stor er effekten dersom flyttinga av ladningen tar,3 s? Finn strømmen og vis at effekten også kan finnes som strøm multiplisert med spenning. dq Q t og A - Q B - Tegner figur som viser ladningen Q som skal flyttes fra punkt A til B. Potensialforskjellen (spenning mellom punktene er i angitt retning (+ i punkt A). Arbeidet blir: W Q W 252 J. Effekten er gitt ved P dw. Forutsatt at P er konstant blir P W t 252,3 84 P 84 W. Forutsatt konstant blir Q t 6,3 2 2, A. dw W t. Altså blir P dw d( Q) dq (forutsatt at er konstant). Setter inn tallverdier: P P 84 W. Dette stemmer med tidligere utregning. Gjennom en leder flyter det 42 C/min. løpet av 3, s omformes 742 J elektrisk energi til varme i lederen. Hvor stort er spenningsfallet (potensialdifferansen) over lederen? Hvor stor er resistansen (motstanden) i lederen? Strømmen blir: 42 C min 42 C s 7,A gitt ved: W t. Løser mhp. : W t. Når og er konstant er energien ,533 3,53V.
2 Resistansen i lederen finner vi av Ohms lov: R 3,533,547 R,55 Ω. 7 Oppgave 2 Nødvendige data: ρ Cu,72 8 Ω m (Resistivitet for kopper) ρ Al 2,83 8 Ω m (Resistivitet for aluminium) T kcu 234,5 C En bit av en koppertråd har resistansen 5, Ω. Dersom vi bytter til en aluminiumstråd med samme dimensjoner, hva blir da resistansen? Figuren under viser prinsipielt hvordan resistansen i en leder kommer fram: A l Her er A ledertverrsnittet, l lederlengda og ρ resistivitet i lederen. Da er resistansen: R ρ l A. Forutsetter videre at vi har glødet (annealed) kopper med ρ Cu,72 8 Ω m og at ρ Al 2,83 8 Ω m. (Tabell 4-2 i læreboka.) For å finne resistansen i aluminiumslederen kan vi sette: og R Cu R Al ρ Cu l A ρ Al l A ρ Al l A R Cu ρ Cu l A ρ R Cu Al ρ Cu R Cu ρ Al ρ Cu 5 2,83 8, ,267 R Al 82,3Ω Feltviklinga i en motor er av kopper og har resistansen 48 Ω ved 25, C. Etter at motoren er brukt en tid, måles resistansen til 554 Ω. Hvor stor er temperaturøkningen i viklinga? Denne oppgaven kan løses uten kunnskap om temperaturkoeffisienten (α) for kopper, som er gitt i tabell 4-3, side 69, for 2, C og C. Vi kaller temperaturen der kopperet har resistansen Ω for T k. Denne temperaturen er utgangspunktet for bokas beregning av ρ. stedet for å sette inn ΔT i formelen som er gitt i boka, benyttes temperaturendringa i forhold til T k : R t T k R 2 t 2 T k R 2 R t 2 T k t T k
3 t 2 R 2 R (t T k )+T k (25 ( 234,5))+( 234,5) 65,6 t 2 65, C ΔT t 2 t ΔT 4,K Altså en temperaturøkning på 4 C. Denne løsningen forutsetter at α ikke endres over temperaturintervallet fra t til t 2. Denne forutsetningen er ikke helt riktig, men den er god nok for vårt formål. Oppgave 3 En resistans på 2,7 kω koples til en spenningskilde på, V. Hvor stor effekt omsettes i resistansen? Etter minutt med konstant spenningsnivå reduseres spenninga lineært til i løpet av minutt. Hvor mye energi omsettes i resistansen i løpet av disse to minuttene? Tegner figur: R, P Når påtrykt spenning er, V og resistansverdien er 2,7 kω kan vi bestemme strømmen: R Da kan vi også finne effekten:,3737 A 3,7 ma P,3737,3737 W P 37, mw Vi kan også finne effekten uten å bestemme strømmen først: P R 2 R 2 Skisse over tilført spenning og effekt: [V] P [mw],3737 W P 37, mw Påtrykt spenning Effekt i resistansen t [min] Energien som omsettes i resistansen finnes ved å integrere effekten over tida. Tida settes inn i
4 sekund. Sjekk at uttrykkene for spenninga er korrekte: W T P d t T u(t ) 2 R ( d t+ ( 36 t ) t+4) 2 ( 6 t+2)2 ( [2 t ] +[ 8 t 3 3 t t] ( ( )+(( ) ( )) ) 8 2,963 W 2,96 J ) Hvor mange, W lyspærer kan det koples til en strømkurs som er sikret med, A når spenninga er 23 V? Vi forutsetter en ideell sikring som kopler ut med en gang strømmen blir større enn, A. Tegner figur: 2 N L L 2 L N Det går like mye strøm i alle lampene, ettersom alle er oppgitt å trekke, W. Vi kan da sette: 2 N L Totalstrømmen kan finnes som summen av alle greinstrømmene, og ettersom alle disse er like kan vi sette: N N L der N er antall lamper. Bestemmer først et uttrykk for greinstrømmene: L P L der P L er effekten i en lyspære. På grunn av sikringen vet vi at maksimal strøm fra kilden er max A, og vi kan bestemme N. max N L N P L N max P L 23 38,8 N 38 Vi kan altså kople maksimalt 38 stk., W lyspærer til en kurs som er sikret med, A når spenninga er 23 V.
5 (Legg merke til at vi her må stryke desimalene uansett, ettersom en avrunding oppover vil forårsake at det trekkes mer strøm fra anlegget enn det som er tilgjengelig.) Sluttkommentar: oppgaven er det sagt at sikringen er ideell og slår ut straks strømmen blir >, A. Det vil nok i praksis si at vi ikke kan kople til 38 pærer samtidig. Resistansen i en lyspære endres (øker) nemlig kraftig fra kald pære til varm (lysende) pære. Det betyr at med det samme pærene koples til vil det gå en strøm som er vesentlig større enn når pærene lyser, og da vil jo sikringen ryke?! Så det er kanskje det beste at vi ikke bruker ideelle sikringer i praksis. En motor på 23 W går 2 timer pr. uke i 2 uker. Hvor mye energi i kwh har den brukt i løpet av denne tida? W motor 23 W 2 h 2 55,2 kw h d) En elektrisk (likestrøms-)motor med virkningsgrad 8 % leverer en mekanisk effekt på 2 W. Hvor stor strøm trekker motoren når spenninga er 23 V? P mek η P elektr η P mek η 2,8 23,9A Oppgave 4 Tre motstander (resistanser) på henholdsvis, kω, 2, kω og 3, kω er koplet i serie. Tegn skjema. Hva blir total resistans i seriekoplinga? Hver enkelt motstand tåler en effekt på,5 W. Hva er største spenning seriekoplinga kan tåle? R serie (, + 2, + 3,) kω 6, kω. en seriekopling er strømmen den samme i alle seriekoplede enheter. Da effekten i en resistans er P R 2, vil maksimal tillatt strøm i koplinga være bestemt av den største resistansen. 2 maks P P,5 R maks R maks 3 dermed: serie R serie 77,5 V. 2,9 ma. Maks. spenning over seriekoplinga blir Motstandene i a parallellkoples. Tegn skjema. Hva blir total resistans i parallellkoplinga? Hvor stor spenning og strøm tåler denne koplinga? R paral ( ) 545 Ω. en parallellkopling har alle elementer i parallell samme spenning. Siden effekten i en resistans nå kan skrives som P 2, ser vi at det er resistansen med lavest resistansverdi som tåler R minst spenning. Dermed blir maksimal tillatt spenning over parallellkoplinga: P R min,5 22,4 V De to største resistansene i a parallellkoples. Den minste resistansen koples så i serie med denne parallellkoplinga. Tegn skjema. Finn koplingas totale resistans. Hvor stor spenning tåler denne koplinga?
6 R tot Ω. Dersom vi sier at strømmen i motstanden på Ω er, finner vi vha. strømdeling at strømmen i 2 Ω-en blir,6 og,4 i 3 Ω-motstanden. Effekten i hver av de tre motstandene uttrykt ved blir da i følge formelen P R 2 : 2 2 (,6 ) (,4 ) ngen av disse tre effektene får bli større enn,5 W. Dermed ser vi at strømmen begrenses av effekten i Ω-en: maks,5 22,3mA. Da blir maks R tot maks 49,2 V. Oppgave 5 En spenningskilde (batteri) har indre elektromotorisk spenning (EMS) E og en indre resistans R i. Disse er ukjente størrelser og vi ønsker å beregne dem ved å måle klemmespenninga ved to forskjellige belastninger. Voltmeteret vi benytter har en indre resistans på kω. Måler vi direkte på spenningskilden viser voltmeteret 2,94 V. Kopler vi en belastning med resistansverdi på 2, kω til batteriet, viser voltmeteret 2,679 V. Tegn skjema for de to situasjonene. Voltmeteret kan vi i begge tilfelle se på som en resistans på kω. Finn E og R i. Spenningskilde Voltmeter R i R R iv V E Vi tegner først et ekvivalentskjema. R iv kω. tilfelle måles spenninga uten R til stede og det er bare R iv som belaster kilden. Strømmen blir i dette tilfelle lik strømmen i voltmeteret: V R iv 2,94 29,4 µa tilfelle 2 belastes kilden med parallellkoplinga av R og R iv (R L ). Strømmen blir nå summen av strømmene i parallellkoplinga: ' V ' R + V ' R iv 2, ,679,7 µa Vi kan nå sette opp to likninger med E og R i som ukjente: E R i V E R i ' V ' Vi subtraherer likningene og finner R i :
7 R i ( ' ) V V ' R i ' V V 2,94 2,679 ' (,74 29,4) 994,9 R 6 i Av den første likninga finner vi: E V +R i 2,94+, ,4 6 2,99967 E 3,V,99 kω Hvor stor blir spenningskildens kortslutningsstrøm? k E R i 2, ,97,536 3 k,5 ma Oppgave 6 a 2 5kΩ kω + - V 4kΩ b + - 5V 3 Finn strømmen og spenningene, 2 og 3 i kretsen over (vær obs. på fortegn). V 5kΩ kω 5 V 4 kω ( 5)V (5++4)kΩ,5mA 5 kω 2,5 V ; 2 kω,5 V ; 3 4 kω 2, V Finn spenninga ab mellom punktene a og b. Spenningsloven: ab 2 5V ab 2 +5 V,5+5 4,5V Leverer eller mottar V -kilden effekt? er negativ, og da går strømmen i realiteten inn ved +-polen på V -kilden. Den mottar derfor effekt. Om kilden er et oppladbart batteri, så lades den nå.
Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Øving 2; løysing Oppgave 1 Oppgaver fra læreboka: a) Kapittel 5 Oppg. 3 (fargekoder for motstander finner du på side 78), oppg. 12 og *41 (mye feil i fasit
DetaljerDen indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.
3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TEE100-13H HiST-FT-EDT Øving 3; løysing Oppgave 1 Figuren under viser et likestrømsnettverk med resistanser og ideelle spenningskilder. Her er: 4,50 Ω ; 3,75 Ω ; 3 5,00 Ω ; 4 6,00 Ω ;
DetaljerFag: Elektroteknikk Løsningsforslag til øving 4
Bergen tekniske fagskole Finn Haugen (finn@techteach.no) 12.1.06 Fag: Elektroteknikk Løsningsforslag til øving 4 Oppgave 5.1.1 Figur1viserkretsen.Strømstyrkener,ihht.Ohmslov, ndre resistans R i 0,25ohm
DetaljerLøsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 12
Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 2 Jon Walter Lundberg 20.04.205 Viktige formler: Kirchhoffs. lov: Ved et forgreiningspunkt i en strømkrets er summen av alle strømene inn mot forgreiningspunktet
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE002-3H HiST-FT-EDT Øving 4; løysing Oppgave R R 3 R 6 E R 2 R 5 E 2 R 4 Figuren over viser et likestrømsnettverk med ideelle spenningskilder og resistanser. Verdiene er: E = 40,0
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 10
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 10 Oppgave 17.15 Tegn figur og bruk Kirchhoffs 1. lov for å finne strømmene. Vi begynner med I 3 : Mot forgreningspunktet kommer det to strømmer,
DetaljerBlandet kopling av resistanser er en kombinasjon av serie -og parallellkopling.
. BLANDETKOPLNG Blandet kopling av resistanser er en kombinasjon av serie -og parallellkopling. Figur.. a b p Figur.. er et eksempel på hvordan en blandet kopling kan se ut. Kretsen består av seriedeler
DetaljerElektriske kretser. Innledning
Laboratorieøvelse 3 Fys1000 Elektriske kretser Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans. Du vil få trening i å bruke de sentrale begrepene, samtidig
Detaljerog P (P) 60 = V 2 R 60
Flervalgsoppgaver 1 Forholdet mellom elektrisk effekt i to lyspærer på henholdsvis 25 W og 60 W er, selvsagt, P 25 /P 60 = 25/60 ved normal bruk, dvs kobla i parallell Hva blir det tilsvarende forholdet
DetaljerOppgaver i matematikk,
Oppgaver i matematikk, Nyttig før skolestart Tallregning og algebra Oppgave Regn ut både med og uten kalkulator c) f) g) h) + + ( ) + + ( ) + ( ) + ( ) ( ) 7 ( ) ( ) 7 i) () j) k) l) Oppgave Forkort brøkene
DetaljerTemperaturkoeffisienten for et metall eller legering er resistansendring pr grad kelvin og pr ohm resistans.
.4 ESISTANS OG TEMPEATUAVHENGIGHET.4 ESISTANSENS TEMPEATUAVHENGIGHET esistans er ikke bare avhengig av resistivitet eller ledningsevnen, men også av temperaturen. Hvor mye resistansen endrer seg med i
DetaljerFYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE
LØST OPPGAVE 17.151 17.151 En lett ball med et ytre belegg av metall henger i en lett tråd. Vi nærmer oss ballen med en ladd glasstav. Hva vil vi observere? Forklar det vi ser. Hva ser vi hvis vi lar den
DetaljerMandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12
nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 Mandag 19.03.07 Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Likespenningskilde
DetaljerWORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI
WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for
DetaljerParallellkopling
RST 1 12 Elektrisitet 64 12.201 Parallellkopling vurdere strømmene i en trippel parallellkopling Eksperimenter Kople opp kretsen slik figuren viser. Sett på så mye spenning at lampene lyser litt mindre
DetaljerLF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2
1 LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 N2.1 Denne oppkoblingen er lovlig: Alle spenningkildene kan få en strøm på 5 A fra strømkilden. Spenningsfallet over strømkilden er også lovlig. Ved å summere alle
DetaljerOhms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V.
.3 RESISTANS OG RESISTIVITET - OHMS LOV RESISTANS Forholdet mellom strøm og spenning er konstant. Det konstante forhold kalles resistansen i en leder. Det var Georg Simon Ohm (787-854) som oppdaget at
DetaljerOppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk
Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE-A 3H HiST-AFT-EDT Øving 7; løysing Oppgave Kretsen viser en reléspole med induktans L = mh. Total resistans i kretsen er R = Ω. For å unngå at det dannes gnister når bryteren åpnes,
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Øving 6; løysing Oppgåve 1 Ein ideell spole med induktans L = 100 mh vert påtrykt ein tidsvarierande straum : 2 i[a] 1 2 3 4 5 6 7 t[ms] -2 a) Rekn ut spenninga
DetaljerSammendrag, uke 13 (30. mars)
nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2005 Sammendrag, uke 13 (30. mars) Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Spenningskilde
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Øving 9; godkjenning øvingsdag veke 7 Oppgåve 0 Denne oppgåva er ein smakebit på den typen fleirvalsspørsmål som skal utgjera 40 % av eksamen. Berre eitt av
DetaljerLøsningsforslag for obligatorisk øving 1
TFY4185 Måleteknikk Institutt for fysikk Løsningsforslag for obligatorisk øving 1 Oppgave 1 a Vi starter med å angi strømmen i alle grener For Wheatstone-brua trenger vi 6 ukjente strømmer I 1 I 6, som
DetaljerLøsningsforslag for regneøving 1
Løsningsforslag for regneøving TFE40 Digitalteknikk med kretsteknikk Løsningsforslag til regneøving vårsemester 008 tlevert: fredag 5. februar 008 Forord Løsningsforslaget presenterer en grundig gjennomgang
DetaljerFysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008
Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner
DetaljerTFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 2. 1 Strøm- og spenningsdeling. (5 poeng)
TFE4101 Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekomunikasjon Løsningsforslag Øving 2 1 Strøm- og spenningsdeling. (5 poeng) Sett opp formelen for strømdeling
DetaljerBINGO - Kapittel 11. Enheten for elektrisk strøm (ampere) Kretssymbolet for en lyspære (bilde side 211) Enheten for elektrisk ladning (coulomb)
BINGO - Kapittel 11 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 11 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke
DetaljerForelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser
DetaljerForelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser
DetaljerUKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s
UKE 5 Kondensatorer, kap. 2, s. 364-382 R kretser, kap. 3, s. 389-43 Frekvensfilter, kap. 5, s. 462-500 kap. 6, s. 50-528 Kondensator Lindem 22. jan. 202 Kondensator (apacitor) er en komponent som kan
Detaljera) Bruk en passende Gaussflate og bestem feltstyrken E i rommet mellom de 2 kuleskallene.
Oppgave 1 Bestem løsningen av differensialligningen Oppgave 2 dy dx + y = e x, y(1) = 1 e Du skal beregne en kulekondensator som består av 2 kuleskall av metall med samme sentrum. Det indre skallet har
DetaljerRAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg
Elektrolaboratoriet APPOT Oppgave nr.: Tittel: Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av: Ole Johnny Berg Klasse: Fleksing Gruppe: 4.a Øvrige deltakere: Gudbrand i Lia Faglærer: Nomen Nescio Lab.ingeniør.:
DetaljerEKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK
Side 1 av 13 INSTITUTT FOR ELEKTRONIKK OG TELEKOMMUNIKASJON EKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK Faglig kontakt: Peter Svensson (1 3.5) / Kjetil Svarstad (3.6 4) Tlf.: 995 72 470 / 458 54 333
Detaljer41255 Elektroinstallasjoner
Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU INST. FOR ELKRAFTTEKNIKK Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7491 Trondheim Telefon: 759 4241 Telefax: 759 4279 41255 Elektroinstallasjoner
DetaljerEn ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme.
7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM 1 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM AKV EFFEK OG ARBED EN DEELL RESSANS En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. Det er bare
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Øving 12; løysing Oppgåve 0 Denne oppgåva er ein smakebit på den typen fleirvalsspørsmål som skal utgjera 40 % av eksamen. Berre eitt av svaralternativa er
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1120 Elektromagnetisme Eksamensdag: 10. oktober 2016 Tid for eksamen: 10.00 13.00 Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Tillatte
DetaljerOnsdag isolator => I=0
Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2008, uke 13 Onsdag 26.03.08 RC-kretser [FGT 27.5; YF 26.4; TM 25.6; AF Note 25.1; LHL 22.4; DJG Problem 7.2] Rommet mellom de
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE00-A 3H HiST-AFT-EDT Øving ; løysing Oppgåve 0 Denne oppgåva er ein smakebit på den typen fleirvalsspørsmål som skal utgjera 40 % av eksamen. Berre eitt av svaralternativa er rett;
DetaljerSammenhengen mellom strøm og spenning
Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...
DetaljerForelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler
Forelesning nr.7 IF 4 Kondensatorer og spoler Oversikt dagens temaer Funksjonell virkemåte til kondensatorer og spoler Konstruksjon Modeller og fysisk virkemåte for kondensatorer og spoler Analyse av kretser
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 9. desember 2005 kl
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag
DetaljerFysikk 104. Forelesningsnotater. Våren 2011. Elektrisk strøm og spenning. UiA / Tarald Peersen
Fysikk 104 Forelesningsnotater åren 2011 Elektrisk strøm og spenning UiA / Tarald Peersen Innholdsfortegnelse 5 ELEKTRISK STRØM OG SPENNING... 3 1.1 KUNNSKAPSLØFTE... 3 1.2 FORELESNING: ELEKTRISK LADNING
Detaljer7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS
7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET ENKELTVS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET VEKSELSTØM ENKELTVS DEELL ESSTANS TLKOPLET VEKSELSTØM Når en motstandstråd blir brettet i to og de to delene av
DetaljerELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.
ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om
DetaljerForelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr. INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslo 1 Dagens temaer Sammenheng, strøm, spenning, energi og effekt Strøm og motstand i serielle kretser Bruk
DetaljerKondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012
UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 RC kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 Spoler, kap. 10, s. 289-304 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator
DetaljerFormler og likninger
38 2 Formler og likninger Mål for opplæringen er at eleven skal kunne tolke, bearbeide og vurdere det matematiske innholdet i ulike tekster bruke matematiske metoder og hjelpemidler til å løse problemer
DetaljerKondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt
Kondensator - apacitor Lindem. mai 00 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i Farad. Som en teknisk definisjon kan vi si
DetaljerUKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.
UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 R kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator (apacitor) er en komponent
Detaljer7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET I KOMBINASJONER 7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET TIL VEKSELSTRØM I KOMBINASJONER
78,977 7.3 ETAN - POE - KONDENATO KOPET KOMBNAJONE 7.3 ETAN - POE - KONDENATO KOPET T VEKETØM KOMBNAJONE EEKOPNG AV ETAN - POE - KONDENATO Tre komponenter er koplet i serie: ren resistans, spole med resistans-
DetaljerMandag 7. mai. Elektromagnetisk induksjon (fortsatt) [FGT ; YF ; TM ; AF ; LHL 24.1; DJG 7.
Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke19 Mandag 7. mai Elektromagnetisk induksjon (fortsatt) [FGT 30.1-30.6; YF 29.1-29.5; TM 28.2-28.3; AF 27.1-27.3; LHL 24.1;
DetaljerPunktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen Q ligger i punktet ( 3, 0) [mm].
Oppgave 1 Finn løsningen til følgende 1.ordens differensialligninger: a) y = x e y, y(0) = 0 b) dy dt + a y = b, a og b er konstanter. Oppgave 2 Punktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen
DetaljerAngivelse av usikkerhet i måleinstrumenter og beregning av total usikkerhet ved målinger.
Vedlegg A Usikkerhet ved målinger. Stikkord: Målefeil, absolutt usikkerhet, relativ usikkerhet, følsomhet og total usikkerhet. Angivelse av usikkerhet i måleinstrumenter og beregning av total usikkerhet
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Adm.bygget, Aud.max. ü Kalkulator med tomt dataminne ü Rottmann: Matematisk Formelsamling. rute
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAE Eksamen i: Fys-1002 Dato: 30. september 2016 Klokkeslett: 09.00-13.00 Sted: Tillatte hjelpemidler: Adm.bygget, Aud.max ü Kalkulator med tomt dataminne
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Elektroniske systemer Eksamensdag: 4. juni 2012 Tid for eksamen: 14:30 18:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen
DetaljerOppgave 3 -Motstand, kondensator og spole
Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer
DetaljerEksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Fredag 25. mai Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG
Side 1 av 17 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 20 23 / 920 87 172 Bjørn B. Larsen 73 59 44
DetaljerKondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt
Kondensator - apacitor Lindem jan.. 008 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i Farad. Som en teknisk definisjon kan vi
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Øving 10; godkjenning øvingsdag veke 9 Oppgåve 0 Denne oppgåva er ein smakebit på den typen fleirvalsspørsmål som skal utgjera 40 % av eksamen. Berre eitt
DetaljerEksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Lørdag 5. juni Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG
Side 1 av 15 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 902 08 317 (Digitaldel) Ingulf Helland
DetaljerTFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal <eirikref@pvv.ntnu.no>
TFE4100 Kretsteknikk Kompendium Eirik Refsdal 16. august 2005 2 INNHOLD Innhold 1 Introduksjon til elektriske kretser 4 1.1 Strøm................................ 4 1.2 Spenning..............................
DetaljerTFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 1. 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng)
TFE4101 Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekomunikasjon Løsningsforslag Øving 1 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng) a) Hvilke av påstandene
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1120 Elektromagnetisme Eksamensdag: Prøveeksamen 2017 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: Formelark
DetaljerFasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1
Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren 2012 Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) Oppgave 1a) (vekt 5 %) Hva er strømmen i og spenningen V out i krets A) i Figur 1? Svar
DetaljerOppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene:
3. juni 2010 Side 2 av 16 Oppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene: Reduser motstandsnettverket til én enkelt resistans og angi størrelsen
DetaljerForelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L
Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L Dagens temaer Induksjon og spoler RL-kretser og anvendelser Fysiske versus ideelle
DetaljerUniversitetet i Oslo FYS Labøvelse 1. Skrevet av: Sindre Rannem Bilden Kristian Haug
Universitetet i Oslo FYS20 Labøvelse Skrevet av: Sindre Rannem Bilden Kristian Haug 7. november 204 PRELAB-Oppg. Setter inn i U = U 0 e t/τ og får PRELAB-Oppg. 2 C = µf U = 2 U 0 t = 20s τ = RC 2 U 0 =
DetaljerTRANSISTORER Transistor forsterker
Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORAORIEØELSE NR 4 Omhandler: RANSISORER ransistor forsterker 27. februar 2012. Lindem Utført dato: Utført av: Navn: email:
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE002-A 3H HiST-AFT-EDT Øving 8 (ny utgåve); løysing Oppgåve 0 Denne oppgåva er ein smakebit på den typen fleirvalsspørsmål som vil utgjera 40 % av eksamen. Berre eitt av svaralternativa
DetaljerFysikkolympiaden Norsk finale 2018 Løsningsforslag
Fysikkolympiaden Norsk finale 018 øsningsforslag Oppgave 1 Det virker tre krefter: Tyngden G = mg, normalkrafta fra veggen, som må være sentripetalkrafta N = mv /R og friksjonskrafta F oppover parallelt
DetaljerDel 1: Uten hjelpemidler Tid: 1 time
PRØVE I KAPITTEL 3 SINUS 1YT I alle oppgavene må du vise utregningene for å få full uttelling. Del 1: Uten hjelpemidler Tid: 1 time Oppgave 1 a) Løs likningene. 1) 5x 2= 4x+ 4 2) 4( x 1) + 5 = 2x+ 9 3)
DetaljerEksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Fredag 25. mai Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG
Side av 7 NORGES TEKNISKNATURITENSKAPLIGE UNIERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 7 59 2 2 / 92 87 72 Bjørn B. Larsen 7 59 44 9 Eksamen i emne
DetaljerFrivillig test 5. april Flervalgsoppgaver.
Inst for fysikk 2013 TFY4155/FY1003 Elektr & magnetisme Frivillig test 5 april 2013 Flervalgsoppgaver Kun ett av svarene rett Du skal altså svare A, B, C, D eller E (stor bokstav) eller du kan svare blankt
DetaljerSolcellen. Nicolai Kristen Solheim
Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut
DetaljerManual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14
Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid
DetaljerKap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA
Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA KJERNEBEGREPER Ladning Statisk elektrisitet Strøm Spenning Motstand Volt Ampere Ohm Åpen og lukket krets Seriekobling Parallellkobling Isolator Elektromagnet Induksjon
DetaljerFYS1120 Elektromagnetisme, vekesoppgåvesett 6
FYS1120 Elektromagnetisme, vekesoppgåvesett 6 3. oktober 2016 I FYS1120-undervisninga legg vi meir vekt på matematikk og numeriske metoder enn det oppgåvene i læreboka gjer. Det gjeld òg oppgåvene som
DetaljerØving 13. Induksjon. Forskyvningsstrøm. Vekselstrømskretser.
Inst for fysikk 2017 FY1003 Elektr & magnetisme Øving 13 Induksjon Forskyvningsstrøm Vekselstrømskretser Denne siste øvingen innholder ganske mye, for å få dekket opp siste del av pensum Den godkjennes
DetaljerLABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve
LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I TFY4155 ELEKTROMAGNETISME FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME Tirsdag 30. mai 2006 kl
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 / 45 45 55 33 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I TFY4155 ELEKTROMAGNETISME
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 11. juni 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert forsiden Vedlegg:
DetaljerLøsningsforslag EKSAMEN TFY4102 FYSIKK Fredag 10. juni 2011
Løsningsforslag EKSAMEN TFY4102 FYSIKK Fredag 10. juni 2011 Oppgave 1. a) Vi velger her, og i resten av oppgaven, positiv retning oppover. Dermed gir energibevaring m 1 gh = 1 2 m 1v 2 0 v 0 = 2gh. Rett
DetaljerElektrisitet for ungdomsskolen
Elektrisitet for ungdomsskolen -Eksperimenter, tema for diskusjon (og forklaringsmodeller?) Roy Even Aune Vitensenteret i Trondheim royeven@viten.ntnu.no Noen lysark er lånt fra Berit Bungum Læreplanmål
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Fredag 11. august 2006 kl
NOGES TEKNISK- NATUVITENSKAPELIGE UNIVESITET INSTITUTT FO FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 / 45 45 55 33 LØSNINGSFOSLAG TIL EKSAMEN I TFY4155 ELEKTOMAGNETISME
DetaljerOrd, uttrykk og litt fysikk
Ord, uttrykk og litt fysikk Spenning Elektrisk spenning er forskjell i elektrisk ladning mellom to punkter. Spenningen ( U ) måles i Volt ( V ) En solcelle kan omdanne sollys til elektrisk spenning og
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL KONTINUASJONSEKSAMEN I TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Onsdag 17. august 2005 kl
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 / 41 43 39 30 LØSNINGSFORSLAG TIL KONTINUASJONSEKSAMEN I TFY4155
DetaljerFasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1
Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren 2012 Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) Oppgave 1a) (vekt 5 %) Hva er strømmen i og spenningen V out i krets A) i Figur 1? Svar
DetaljerAnalyseverktøy. Eltransport Hva trenger vi å vite
Eltransport Hva trenger vi å vite Spenninger: for lave eller for høye? Tapene: for store? Overlast på linjer? Reaktiv effekt produsert i generatorer Konsekvenser av feil i nettet: for eksempel utfall av
DetaljerMatematikk 1P-Y. Teknikk og industriell produksjon
Matematikk 1P-Y Teknikk og industriell produksjon «Å kunne regne i teknikk og industriell produksjon innebærer å foreta innstillinger på maskiner og å utføre beregning av trykk og temperatur og blandingsforhold
DetaljerFYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011
Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 3/ Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet:3 klokketimer Hjelpemidler:Tabell
DetaljerBeregning av vern og kabeltverrsnitt
14 Beregning av vern og kabeltverrsnitt Læreplanmål planlegge, montere, sette i drift og dokumentere enkle systemer for uttak av elektrisk energi, lysstyringer, varmestyring og -regulering beregnet for
DetaljerLøsningsforslag til prøve i fysikk
Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon
DetaljerElektriske kretser 10 sp Informasjon til fleksing. studenter. Januar 2013, Laila Sveen Kristoffersen HiG
ELE 1041 Elektriske kretser 10 sp Informasjon til fleksing. studenter angående obligatorisk i lab Januar 2013, Laila Sveen Kristoffersen HiG 1 Høgskolelektor l kt Laila Sveen Kristoffersen Rom B333 Tlf:
DetaljerElevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter
Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi Elevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter Bakgrunnskunnskap: - Å kunne beregne strøm, spenning og resistans i elektriske kretser. Dvs.
DetaljerFysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2014
Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 7. oktober 7. november 014 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Onsdag 3. juni 2009 kl
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 / 45 45 55 33 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FY003 ELEKTRISITET
DetaljerForslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 2010
Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 2010 Oppgave 1 n seriekopling av solceller forsyner ubest med elektrisk energi. Ubelastet måler vi en spenning på 5 volt over solcellene (Vi måler mellom og
Detaljer