Solcellen. Nicolai Kristen Solheim
|
|
- Sigvald Ludvigsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut hvilken effekt en solcelle har, samt å se hvordan belastning og lysintensiteten henger sammen. 1 Introduksjon I denne oppgaven ser vi på hvordan en rent praktisk kan benytte en solcelle til å generere elektrisk strøm, og aspekter som effektiviteten til solscellen står derfor ganske sentralt. Vi vil også se hvordan cellen krever en spesiell belastning for å kunne gi maksimal effekt, og hvordan denne vil variere med lysintensiteten. På jordens overflate får vi tilnærmet 950 fra solen (1355 over atmosfæren). Men vi kan bare ta ut cirka 10 prosent av denne energien, og det er kun når solstrålene faller normalt på området. Cellene er laget av et halvledermateriale som hovedsaklig er basert på silisiumkrystaller. Likevel er det slik at rene atomer vil gi en dårlig lederevne, så en doper atomene med feks. bor eller arsen for å få ønsket effekt. En mindre andel av atomene blir da byttet ut, og en får et positivt eller negativt overskudd av ladning. De frie valenselektronene gjør at det da blir et hull som må fylles opp fra de andre atomene. Dette gjør at solcellen oppfører seg som en halvlederdiode som vist på figur 1 under. Figur 1: Solcellen er som en halvlederdiode der lysinduserte elektron-hull-par separeres av et elektrisk felt slik at det kan trekkes en strøm fra cellen. Tilsvarer figur 2 i oppgaveteksten. Side 1 av 10
2 2 Teori I denne praktiske oppgaven anvendes det kun formler relatert til spenning, strøm og resistanse. Helt sentralt finner vi derfor Ohms lov 1 hvor er strøm, er spenning og er resistanse. Videre har vi så at effekten er definert ved. 2 Når vi senere også skal finne solcellens effekt i prosent trenger vi et uttrykk for å løse dette. Dette er gitt ved 100% 3 hvor vi ved å kombinere 1 og 2 får. 4 Vi har også gitt et uttrykk for, nemlig 5 hvor er solarimeterets kalibreringskonstant og er det belyste arealet gitt (for denne praktiske øvelsen) ved. 6 3 Eksperimentelt 3.1 Solcellen som halvlederdiode Den første oppgaven består av to deloppgaver, hhv. a) strøm-spenningskarakteristikken for en belyst solcelle og b) Solcellen uten ytre spenningskilde. Vi skal her kartlegge solcellens strømspennings karakteristikk for prosjektoren som belyser cellen. I begge deloppgavene a og b satte vi opp et system som vist på figur 2. Aller først satt vi på en ytre spenningskilde 5, for så å la solcellen arbeide på egenhånd i den andre deloppgaven. Vi måler her spenningen over solcellen og over resitansen. For å være sikker at en skal få et resultat som er troverdig skal det heller ikke settes på en verdi for som er lavere enn 0.5Ω, da det alltid finnes litt resistans i kretsen. Ved verdier mindre enn dette kan det antas at feilestimatet vil bli større enn det vi ønsker. For negativ strøm kobler vi om de to pluggene som er koblet til spenningskilden. I deloppgave gjennomfører vi de samme målingene, men her har vi fjernet den påtrykte spenningen slik at solcellen nå arbeider på egenhånd. Vi ser også her at vi kun trenger å lese av verdien fra det ene voltmeteret da de har samme verdi, men med forskjellige fortegn. Side 2 av 10
3 Figur 2: Oppsett for måling av solcellens strøm-spenning karakteristikk ved hjelp av en ytre spenningskilde. Oppsettet viser oppkobling for måling i lederetningen. For måling i sperreretningen snus polariteten kun på. Tilsvarer figur 6 i oppgaveteksten. 3.2 Solcellens optimale belastning Videre skal vi se på solcellens optimale belastning, og se hvordan man kan få best mulig effekt ut av en solcelle. Da dette gjøres på akkurat samme måte som i forrige oppgave kan vi droppe det ene voltmeteret og sette opp systemet som vist på figur 3 under. Figur 3: Oppkobling for å måle strøm-spenning kurven for en solcelle. Tilsvarer figur 7 i oppgaveteksten. Siden det er nøyaktig samme måling som skal foretas her som i 1, er det ikke nødvendig å gjenta disse. Denne dataen kan fint brukes her også. Likevel må vi foreta målinger ved redusert belysning. Dette gjøres ved å vri solcellen cirka 60 i forhold til lyset. Strømmen for denne kretsen er gitt ved. 7 Vi bruker her 2 for å finne effekten til de forskjellige situasjonene vi betrakter, og videre for å finne lastmotstanden som vil gi maksimal effekt for solceller med full og redusert belysning. Side 3 av 10
4 3.3 Kombinasjon av enkeltsolceller til et solcellepanel Vi ser i denne oppgaven på parallellkoblede og seriekoblede solceller. Dersom de kobles sammen i serie kan høyere spenning oppnås, men dersom man kobler dem parallelt kan høyere strøm oppnås. I solcellepanelet brukes gjerne begge slags sammenkoblinger, og vi ønsker å se på hvilke svakheter de forskjellige tilkoblingsmuligheten har. Vi ser derfor på parallellkoblede solceller og seriekoblede solceller hver for seg. Oppsettene for disse er vist i hhv. figur 4 og 5. Figur 4: Oppkobling for å bestemme og for to parallellkoblede enheter. Tilsvarer figur 9 i oppgaveteksten. Figur 5: Oppkobling for å bestemme og for to seriekoblede enheter. Tilsvarer figur 10 i oppgaveteksten. Vi foretar først en måling for begge oppsettene når begge solcellene er fullt belyst. Deretter dekker vi for én av solcellene og tar de samme målingene på nytt. Det er også ønskelig å bestemme den maksimale effekten en kan få ut fra to solceller under forskjellige koblinger og lysforhold. For å redusere arbeidsmengden bruker vi en raskere men grovere fremgangsmåte enn den vi har brukt i tidligere oppgaver. Ligningen vi derfor bruker er 8 og ved å studere forholdet for en da at. 9 Side 4 av 10
5 3.4 Solcellens effektivitet I den siste delen ser vi på solcellens effektivitet. Det som benyttes er en optisk benk som vist på figur 6, hvor en kan veksle mellom solcellen og solarimeteret uten at avstanden til lyset endres. Figur 6: Optisk oppstilling for måling av solcellens effekt. Tilsvarer figur 11 i oppgaveteksten. Vi lar først solcellen stå vendt mot lyset slik at vi kan måle med hensyn på varierende. Deretter kan vi beregne ved 4. Videre måler vi diameteren på blenderen, og snur så solarimeteret slik at det kommer inn i lyset. Vi lar solarimeteret stabilisere seg i cirka 30 sekunder og så måler spenningen. På solarimeteret er det også oppgitt en kalibreringskonstant Med dette bruker vi 5 til å beregne og deretter 3 til å beregne effekten til solcellen. 4 Resultater 4.1 Oppgave 1 Måledataene vi har fått for deloppgave finner du i tabell 1 og 2. Måledata for finner du i tabell 3. Vi beregner her /. Tabell 1: Måledata for strøm spenningkarakteristikken for en belyst solcelle Tabell 2: Måledata for negativ strøm i strøm spenningkarakteristikken for en belyst solcelle Side 5 av 10
6 Tabell 3: Måledata for solcelle uten ytre spenningskilde Dersom vi nå plotter denne dataen i samme figur, får vi et plott som vist i figur 7. Side 6 av 10
7 Figur 7: Måledata for oppgave 1 a og b. Data merket med sort er verdier funnet med en ytre spenning, mens data merket med rødt er verdier uten en ytre spenning. Dette er spenningen over en belys solcelle med og uten en ytre spenning. 4.2 Oppgave 2 Vi ser her på solcellens optimale belastning. For data med lys som kommer normalt på solcellen bruker vi dataen i tabell 3 da det her skal være samme oppsett. For redusert lys, altså for et oppsett hvor solcellen er snudd 60 i forhold til aksen, leser vi av data som vist i tabell 4. Tabell 4: Måledata for solcelle uten ytre spenningskilde med redusert belysning, Side 7 av 10
8 Dersom vi nå plotter disse verdiene sammen, kan vi bestemme lastmotstanden som vil gi høyest effekt. Da vi plotter mot, vil det maksimale arealet tilsvare maksimal effekt. Fra tabell 4 ser vi at effekten for redusert belysning er høyest når lastmotstanden er cirka 50Ω. Figur 8: Måledata for oppgave 2. Data merket med rødt er full belysning, mens data merket med sort er redusert belysning. Tilsvarende kan vi gjøre for full belysning for å finne den maksimale effekten. Tabell 5: Effekt for full belysning Side 8 av 10
9 Fra tabell 5 ser vi at maksimal effekt for full belysning oppnås når lastmotstanden befinner seg rundt 30Ω. Vi ser også fra figur 8 at arealet er proporsjonalt med og dermed også effekten. Likevel vil ikke denne lastmotstanden være det samme for forskjellige lysintensiteter. Når en får svakere lys på cellen bør en ha høyere lastemotstand enn når solcellen får mer lys. 4.3 Oppgave 3 I denne oppgaven ser vi på parallell- og seriekoblede solceller. Dataen for disse finnes i hhv. tabell 6 og 7. Tabell 6: Data for parallellkoblede solceller 100 % 100% % 100% % 0% % 0% Tabell 7: Data for seriekoblede solceller 100 % 100% % 100% % 0% % 0% Videre kan vi finne maksimal effekt ved 8 og 9, men vi har mer nytte av å se forholdet mellom disse. Indeksene i formel 9 kan henspeile både belysninger og koblingskombinasjoner. Fra dette ser vi at forholdet for cellene når de er belyste vil være tilnærmet 1 da. For oppsettet der den ene cellen er dekket til ser vi at forholdene blir helt annerledes. 4.4 Oppgave 4 Til slutt ønsker vi å finne effekten til solcellene vi har brukt. Informasjonen vi har om blenderstørrelsen og det belyste arealet er å finne i tabell 8. Avstanden fra prosjektoren har lite eller ingenting å si da vi sammenligner forholdet. Likevel har vi satt linsen 0.20 fra prosjektoren, og solcellen/solarimeteret/blenderen 0.26 fra dette igjen. Tabell 8: Blenderstørrelse og belyst areal Videre ønsker vi så å måle verdier både for sloarimeteret og solcellen. Verdiene for solcellen er vist i tabell 9. Den registrerte spenningen til solarimeteret er Tabell 8: Data fra solcellen Side 9 av 10
10 Vi bruker så verdien for 30Ω da det er her vi har funnet maksimal effekt tidligere, samtidig ser vi også at maks effekt ligger rundt dette området. Dette gir fra 4 at På tilsvarende måte anvender vi også 5 som her gir Dette gir så fra 3 en effektivitet på solcellen er 9.35 prosent. Dette er heller ikke er så langt unna det som er oppgitt i oppgaveteksten (10 prosent). For en kvadratmeter med solceller vil en slik effektivitet kunne gi dersom lyset kommer normalt inn på solcellepanelet. 5 Diskusjon Resultatene som vi har fått i denne oppgaven virker til en viss grad riktige. Likevel er ikke karakteristikken i oppgave 1 helt slik som forventet. Dette kan komme av feil i oppsettet eller feil utvalg av verdier det ble målt data for. Det kunne derfor vært ønskelig å gjøre disse målingene om igjen for å se om det faktisk er slik som plottet viser. Likevel ble resultatene i oppgave 2 mer som forventet. Fra figur 8 kan vi se at redusert belysning gir mindre mens full belysning gir en høyere. Fra den varierende effekten kan det også være lurt å notere seg at man bør ha en optimal lastmotstand for maksimal utnyttelse. Det vi ser fra dataen har samlet tidligere er at når en får svakere lys på cellen bør en ha høyere lastemotstand enn når solcellen får full belysning. I oppgave 3 så vi på forskjellen mellom serie- og parallellkoblede solceller. Solceller brukes som oftest til å lade opp en akkumulator (batteri) slik at man kan utnytte solens energi. På den måten kan man trekke strøm også når solen ikke skinner. Dersom vi bruker 12 akkumulator, må vi ha minst 12 tilgjengelig for at lading skal kunne finne sted. En enkelt solcelle, som vi så på i oppgave 1 og 2 har derfor ikke nok spenning til å klare dette. Vi kobler derfor sammen flere solceller. Fra denne oppgaven ser vi på egenskapene til forskjellige koblinger. Hvis vi velger å koble cellene sammen i serie får vi en høyere spenning, men dersom vi velger å koble opp i parallell vil vi oppnå en høyere strøm. Fra dette kan man anta at det oppsettet som kanskje vil være mest gunstig å bruke, er den parallelle koblingsløsningen. Vi kan argumentere for dette da det forsatt vil genereres strøm selvom noen av cellene befinner seg i skyggen. Dersom vi ser på den seriekoblede løsingen ser vi at det nesten ikke sendes strøm når den ene solcellen befinner seg i skyggen. Mest sannsynlig vil nok også de egentlige verdiene være lavere om man tar støy med i betraktning. Dersom man nå ser på systemer hvor det ganske sikkert ikke finnes skygge, vil den seriekoblede løsnigen være bedre da dette i teorien vil gi høyere spenning. Likevel viser ikke målingene våre dette i samme grad som teorien gir. Det kunne også her vært ønskelig å gjøre målingene på nytt for å sjekke at alt har blitt foretatt på en riktig måte. I siste oppgaven så vi på effektiveteten til solcellen. Vi ser her at verdien vi fikk ikke er så langt unna forventet verdi. 6 Konklusjon Fra denne praktiske øvelsen har vi oppnådd kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi har også sett på hvordan lastmotstanden henger sammen med lysintensitet, og vet hvordan man skal koble sammen solceller for å få best mulig effekt til ønsket bruk. Side 10 av 10
11 :12 C:\Users\Nicolai Solheim\Desktop\Uni\FYS2150\...\oppgave_en.m 1 of 1 R = [ ]; Vaa = [ ]; Iaa = Vaa./R Vab = [ ]; Iab = Vab./R Vb = [ ]; Rb = [ ]; Ib = -Vb./Rb plot(vaa, Iaa, 'k*-', Vab, Iab, 'k*-',vb, Ib, 'r*'); legend('a_+','a_-','b') axis([min(vab) max(vaa) ]); title('oppgave 1'); xlabel('v (mv)'); ylabel('i (ma)');
12 :12 C:\Users\Nicolai Solheim\Desktop\Uni\FYS2150\...\oppgave_to.m 1 of 1 Rr = [ ]; Vr = -[ ]; Ir = -Vr./Rr P = ((Vr*10^-3).^2./ Rr)/(10^-3) Vb = [ ]; Rb = [ ]; Ib = -Vb./Rb P = ((Vb*10^-3).^2./ Rb)/(10^-3) plot(vr, Ir, 'k*',vb, Ib, 'r*'); legend('redusert belysning','full belysning') title('oppgave 2'); xlabel('v (mv)'); ylabel('i (ma)');
FYS SOLCELLEN. Fysisk institutt, UiO ( )
FYS 2150. SOLCELLEN Fysisk institutt, UiO (13.02.2017) Mål Etter å ha vært gjennom denne øvelsen skal du vite hvordan du rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm, og du bør
DetaljerELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.
ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om
DetaljerLABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken
LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige
DetaljerOppgave 3 -Motstand, kondensator og spole
Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer
DetaljerLF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2
1 LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 N2.1 Denne oppkoblingen er lovlig: Alle spenningkildene kan få en strøm på 5 A fra strømkilden. Spenningsfallet over strømkilden er også lovlig. Ved å summere alle
DetaljerTFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal <eirikref@pvv.ntnu.no>
TFE4100 Kretsteknikk Kompendium Eirik Refsdal 16. august 2005 2 INNHOLD Innhold 1 Introduksjon til elektriske kretser 4 1.1 Strøm................................ 4 1.2 Spenning..............................
DetaljerDen indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.
3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn
DetaljerManual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14
Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid
DetaljerNTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever
NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9 Laboppgave Elevverksted Solceller Navn elever Solcellen Solcellen som brukes i dette forsøket er laget av silisium som har en maksimal virkningsgrad
DetaljerFYS 2150. ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING
FYS 2150. ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING Fysisk institutt, UiO Mål Alle former for elektriske og elektroniske apparater er utstyrt med en spenningskilde. Slike spenningskilder leverer enten vekselspenning
DetaljerMal for rapportskriving i FYS2150
Mal for rapportskriving i FYS2150 Ditt navn January 21, 2011 Abstract Dette dokumentet viser hovedtrekkene i hvordan vi ønsker at en rapport skal se ut. De aller viktigste punktene kommer i en sjekkliste
DetaljerSolcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.
Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor
DetaljerOppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk
Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE2-A 3H HiST-AFT-EDT Øving ; løysing Oppgave En ladning på 65 C passerer gjennom en leder i løpet av 5, s. Hvor stor blir strømmen? Strømmen er gitt ved dermed blir Q t dq. Om vi forutsetter
DetaljerRapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107
Rapport TFE4100 Lab 5 Likeretter Eirik Strand Herman Sundklak Gruppe 107 Lab utført: 08.november 2012 Rapport generert: 30. november 2012 Likeretter Sammendrag Denne rapporten er et sammendrag av laboratorieøvingen
DetaljerSolceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap
Manual til laboratorieøvelse for elever Solceller Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Formå l Dagens ungdom står ovenfor en fremtid
DetaljerLABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve
LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er
DetaljerElektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad
Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010
DetaljerSolenergi og solceller- teori
Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...
DetaljerLøsningsforslag til prøve i fysikk
Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt
DetaljerElektriske kretser. Innledning
Laboratorieøvelse 3 Fys1000 Elektriske kretser Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans. Du vil få trening i å bruke de sentrale begrepene, samtidig
DetaljerForelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser
DetaljerBINGO - Kapittel 11. Enheten for elektrisk strøm (ampere) Kretssymbolet for en lyspære (bilde side 211) Enheten for elektrisk ladning (coulomb)
BINGO - Kapittel 11 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 11 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke
DetaljerHalvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:
Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en
Detaljer1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU
1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU Før vi begynner å bygge modeller med solceller, må vi vite litt om solcellenes elektriske og mekaniske egenskaper. I
DetaljerOppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene:
3. juni 2010 Side 2 av 16 Oppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene: Reduser motstandsnettverket til én enkelt resistans og angi størrelsen
DetaljerUniversitetet i Oslo FYS Labøvelse 1. Skrevet av: Sindre Rannem Bilden Kristian Haug
Universitetet i Oslo FYS20 Labøvelse Skrevet av: Sindre Rannem Bilden Kristian Haug 7. november 204 PRELAB-Oppg. Setter inn i U = U 0 e t/τ og får PRELAB-Oppg. 2 C = µf U = 2 U 0 t = 20s τ = RC 2 U 0 =
DetaljerBlandet kopling av resistanser er en kombinasjon av serie -og parallellkopling.
. BLANDETKOPLNG Blandet kopling av resistanser er en kombinasjon av serie -og parallellkopling. Figur.. a b p Figur.. er et eksempel på hvordan en blandet kopling kan se ut. Kretsen består av seriedeler
DetaljerLøsningsforslag for obligatorisk øving 1
TFY4185 Måleteknikk Institutt for fysikk Løsningsforslag for obligatorisk øving 1 Oppgave 1 a Vi starter med å angi strømmen i alle grener For Wheatstone-brua trenger vi 6 ukjente strømmer I 1 I 6, som
DetaljerWORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI
WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for
DetaljerMasse og kraft. Nicolai Kristen Solheim
Masse og kraft Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven prøver vi å oppnå bedre forståelse av grunnprinsippene for måling av kraft, samtidig som vi også ønsker å få en bedre forståelse av forholdet
DetaljerSammenhengen mellom strøm og spenning
Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...
DetaljerLaboratorieoppgave 2: Solcelle som produsent av elektrisk effekt til en belastning.
NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 2: Solcelle som produsent av elektrisk effekt til en belastning. Hensikt med oppgaven: Å måle elektrisk effekt produsert fra solcelle med ulik innstråling av lys.
DetaljerSolceller - Teori og praksis Solcellers virkningsgrad, effekt og elektriske egenskaper.
Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Solceller - Teori og praksis Solcellers virkningsgrad, effekt og elektriske egenskaper. Sindre Rannem Bilden 27. april 2016 Labdag: Tirsdag
DetaljerForelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser
DetaljerTFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 2. 1 Strøm- og spenningsdeling. (5 poeng)
TFE4101 Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekomunikasjon Løsningsforslag Øving 2 1 Strøm- og spenningsdeling. (5 poeng) Sett opp formelen for strømdeling
DetaljerFYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE
LØST OPPGAVE 17.151 17.151 En lett ball med et ytre belegg av metall henger i en lett tråd. Vi nærmer oss ballen med en ladd glasstav. Hva vil vi observere? Forklar det vi ser. Hva ser vi hvis vi lar den
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon
DetaljerEP0100 Energiframtider og miljøvisjoner Øving torsdag 30/ Solceller
- 1 - EP0100 Energiframtider og miljøvisjoner Øving torsdag 30/9-2004 Solceller Navn Hensikten med forsøkene er å lære hvordan en kan måle karakteristiske størrelser for en solcelle. Solceller av multikrystallinsk
DetaljerRev Stasjon 1. Lag solcellepanel 6 V
Rev. 2.3-02.11.15 Stasjon 1 Lag solcellepanel 6 V Elevark 1 Solcellepanel Lag et solcellepanel bestående av tre solceller a 2,5 x 7,7 cm 1. Hent ev. skjær tre solcellebiter 2,5 x 7,7 cm 2. Kutt opp koblingsbånd:
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon
Detaljer12 Halvlederteknologi
12 Halvlederteknologi Innhold 101 Innledende klasseaktivitet 102 Størrelsen på et bildepunkt E 103 Lysdioder EF 104 Temperatursensorer EF 105 Solpanel EF 201 i undersøker et solcellepanel 202 i kalibrerer
DetaljerElevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter
Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi Elevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter Bakgrunnskunnskap: - Å kunne beregne strøm, spenning og resistans i elektriske kretser. Dvs.
DetaljerParallellkopling
RST 1 12 Elektrisitet 64 12.201 Parallellkopling vurdere strømmene i en trippel parallellkopling Eksperimenter Kople opp kretsen slik figuren viser. Sett på så mye spenning at lampene lyser litt mindre
DetaljerFYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 10. Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2
FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 10 Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2 Obligatorisk oppgave 10 Oppgave 1 a) Ligningene 1, 2 og 3 er egenverdifunksjoner, mens ligning 4 er en deltafunksjon. b)
DetaljerForelesning nr.4 IN 1080 Mekatronikk. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 IN 1080 Mekatronikk Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Mer om Thévenins og Nortons teoremer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser
DetaljerFYS ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING
FYS 2150. ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING Fysisk institutt, UiO Mål Alle former for elektriske og elektroniske apparater er utstyrt med en spenningskilde. Slike spenningskilder leverer enten vekselspenning
DetaljerEksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Lørdag 5. juni Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG
Side 1 av 15 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 902 08 317 (Digitaldel) Ingulf Helland
DetaljerFYS1120 Elektromagnetisme H10 Midtveiseksamen
FYS1120 Elektromagnetisme H10 Midtveiseksamen Oppgave 1 a) Vi ser i denne oppgave på elektroner som akselereres gjennom et elektrisk potensial slik at de oppnår en hastighet 1.410. Som vist på figuren
DetaljerAv denne ligningen ser vi at det bare er spenning over spolen når strømmen i spolen endrer seg.
ABORATORIEØVING 5 SPOE OG KONDENSATOR INTRODUKSJON TI ABØVINGEN Kondensatorer og spoler kaller vi med en fellesbetegnelse for reaktive komponenter. I Dsammenheng kan disse komponentene ikke beskrives ut
DetaljerForelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L
Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L Dagens temaer Induksjon og spoler RL-kretser og anvendelser Fysiske versus ideelle
DetaljerForelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator R-kretser Impedans og fasevinkler Serielle
DetaljerEn del utregninger/betraktninger fra lab 8:
En del utregninger/betraktninger fra lab 8: Fra deloppgave med ukjent kondensator: Figur 1: Krets med ukjent kondensator og R=2,2 kω a) Skal vise at når man stiller vinkelfrekvensen ω på spenningskilden
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1120 Elektromagnetisme Eksamensdag: Prøveeksamen 2017 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: Formelark
DetaljerForelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser
Forelesning nr.5 INF 4 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike typer respons Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator R-kretser Impedans og
Detaljer3 1 Strømmålinger dag 1
3 Strømmålinger dag a) Mål hvor stor spenning (V) og hvor mye strøm (A) som produseres med: - solcellepanelet til LEGO settet, 2- solcellepanelet til hydrogenbilen 3- solcellepanelet til brenselcellesette.
DetaljerKan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?
Gjør dette hjemme 6 #8 Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Skrevet av: Kristian Sørnes Dette eksperimentet ser på hvordan man finner en matematisk formel fra et eksperiment,
DetaljerTRANSISTORER Transistor forsterker
Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORAORIEØVELSE NR 4 Omhandler: RANSISORER ransistor forsterker Revidert utgave, desember 2014 (. Lindem, M.Elvegård, K.Ø. Spildrejorde)
DetaljerForelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr. INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslo 1 Dagens temaer Sammenheng, strøm, spenning, energi og effekt Strøm og motstand i serielle kretser Bruk
DetaljerKap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA
Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA KJERNEBEGREPER Ladning Statisk elektrisitet Strøm Spenning Motstand Volt Ampere Ohm Åpen og lukket krets Seriekobling Parallellkobling Isolator Elektromagnet Induksjon
DetaljerElektrolaboratoriet. Spenningsdeling og strømdeling
Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr.: 1 Tittel: Skrevet av: Klasse: Spenningsdeling og strømdeling Ola Morstad 10HBINEB Øvrige deltakere: NN og MM Faglærer: Høgskolelektor Laila Sveen Kristoffersen
DetaljerElektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006
Elektrisk immittans Ørjan G. Martinsen 3..6 Ved analyse av likestrømskretser har vi tidligere lært at hvis vi har to eller flere motstander koblet i serie, så finner vi den totale resistansen ved følgende
DetaljerInformasjon til lærer
Lærer, utfyllende informasjon Fornybare energikilder Det er egne elevark til for- og etterarbeidet. Her får du utfyllende informasjon om: Sentrale begreper som benyttes i programmet. Etterarbeid. Informasjon
DetaljerAntall oppgavesider:t4 Antall vedleggsider: 1 KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET
Høgskoleni Østfold 1 EKSAMENSOPPGAVE. Kontinuasjonseksamen Fag: IRE10513Elektriskekretser Lærere: Arne Johan Østenby, Even Arntsen Grupper: El E og ElEy Dato: 2015-12-17 Tid: 9-13 Antall oppgavesider:t4
DetaljerLaboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop
NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop Denne oppgaven består av to deler. Del 1 omhandler motstandsnettverk for digital til analog omsetning. Del 2 omhandler
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Øving 2; løysing Oppgave 1 Oppgaver fra læreboka: a) Kapittel 5 Oppg. 3 (fargekoder for motstander finner du på side 78), oppg. 12 og *41 (mye feil i fasit
DetaljerINF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011
INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011 Informasjon og orientering Alle obligatoriske oppgaver ved IFI skal følge instituttets reglement for slike oppgaver. Det forutsettes at du gjør deg kjent med innholdet i reglementet
Detaljerog P (P) 60 = V 2 R 60
Flervalgsoppgaver 1 Forholdet mellom elektrisk effekt i to lyspærer på henholdsvis 25 W og 60 W er, selvsagt, P 25 /P 60 = 25/60 ved normal bruk, dvs kobla i parallell Hva blir det tilsvarende forholdet
DetaljerLAB 7: Operasjonsforsterkere
LAB 7: Operasjonsforsterkere I denne oppgaven er målet at dere skal bli kjent med praktisk bruk av operasjonsforsterkere. Dette gjøres gjennom oppgaver knyttet til operasjonsforsterkeren LM358. Dere skal
DetaljerLøsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 12
Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 2 Jon Walter Lundberg 20.04.205 Viktige formler: Kirchhoffs. lov: Ved et forgreiningspunkt i en strømkrets er summen av alle strømene inn mot forgreiningspunktet
DetaljerLengde, hastighet og aksellerasjon
Lengde, hastighet og aksellerasjon Nicolai Kristen Solheim Abstract I denne oppgaven har vi målt lengde, hastighet og akselerasjon for å få et bedre forhold til sammenhengen mellom disse. Et annet fokus
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer 1 Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondesator Oppbygging,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).
DetaljerFYS2130 Svingninger og bølger, Obligatorisk oppgave I. Nicolai Kristen Solheim
FYS2130 Svingninger og bølger, Obligatorisk oppgave I Nicolai Kristen Solheim 29.03.2011 UiO Webmail :: Re: Spørsmål om utset Subject Re: Spørsmål om utsettelse oblig I Sender Arnt Inge Vistnes
DetaljerProsjekt i Elektrisitet og magnetisme (FY1303) Solceller. Kristian Hagen Torbjørn Lilleheier
Prosjekt i Elektrisitet og magnetisme (FY133) Solceller Av Kristian Hagen Torbjørn Lilleheier Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 Innledning...4 Bakgrunnsteori...5 Halvledere...5 Dopede halvledere...7 Pn-overgang...9
DetaljerForelesning nr.4 INF 1410
Forelesning nr.4 INF 1410 Flere teknikker for kretsanalyse og -transformasjon 1 Oversikt dagens temaer inearitet Praktiske Ekvivalente Nortons Thévenins Norton- og superposisjonsprinsippet (virkelige)
DetaljerMatematikk 1P-Y. Teknikk og industriell produksjon
Matematikk 1P-Y Teknikk og industriell produksjon «Å kunne regne i teknikk og industriell produksjon innebærer å foreta innstillinger på maskiner og å utføre beregning av trykk og temperatur og blandingsforhold
DetaljerBYGGING AV LIKESTRØMSKILDE OG TRANSISTORFORSTERKER
BYGGING AV LIKESTRØMSKILDE OG TRANSISTORFORSTERKER OPPGAVE 1. Lag en oppkobling av likespenningskilden skissert i Figur 1. 2. Mål utgangsspenningen som funksjon av ulike verdier på belastningsmotstanden.
DetaljerForelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler
Forelesning nr.7 IF 4 Kondensatorer og spoler Oversikt dagens temaer Funksjonell virkemåte til kondensatorer og spoler Konstruksjon Modeller og fysisk virkemåte for kondensatorer og spoler Analyse av kretser
DetaljerLEGO Energimåler. Komme i gang
LEGO Energimåler Komme i gang Energimåleren består av to deler: LEGO Energidisplay og LEGO Energiboks. Energiboksen passer i bunnen av Energidisplayet. Du installerer Energiboksen ved å la den gli på plass
DetaljerForelesning nr.5 IN 1080 Mekatronikk. RC-kretser
Forelesning nr.5 IN 080 Mekatronikk R-kretser Dagens temaer Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Ulike typer respons R-kretser Impedans og fasevinkler Serielle R-kretser
DetaljerEKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK
Side 1 av 13 INSTITUTT FOR ELEKTRONIKK OG TELEKOMMUNIKASJON EKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK Faglig kontakt: Peter Svensson (1 3.5) / Kjetil Svarstad (3.6 4) Tlf.: 995 72 470 / 458 54 333
DetaljerLøsningsforslag for regneøving 1
Løsningsforslag for regneøving TFE40 Digitalteknikk med kretsteknikk Løsningsforslag til regneøving vårsemester 008 tlevert: fredag 5. februar 008 Forord Løsningsforslaget presenterer en grundig gjennomgang
DetaljerOppgave 1 (30%) SVAR: R_ekv = 14*R/15 0,93 R L_ekv = 28*L/15 1,87 L
Oppgave 1 (3%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene: Reduser motstandsnettverket til én enkelt resistans og angi størrelsen på denne. Reduser
DetaljerThéveninmotstanden finnes ved å måle kortslutningsstrømmen (se figuren under).
Oppgave 1 (10 %) a) Kirchoffs spenningslov i node 1 gir følgende ligning 72 12 24 30 hvor to av strømmene er definert ut av noden, mens strømmen fra strømkilden går inn i noden. 2 72 720 Løser med hensyn
DetaljerFasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1
Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren 2012 Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) Oppgave 1a) (vekt 5 %) Hva er strømmen i og spenningen V out i krets A) i Figur 1? Svar
DetaljerLab 4. Dioder og diode kretser
Lab 4. Dioder og diode kretser I denne labben skal vi bli mer kjent med hvordan dioder fungerer og måle på karekteristikken til diodene. Grunnalagent for denne laben finner du i kapittel 17 og 18 i Paynter
DetaljerKan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.
DetaljerKYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS5. Likestrømmotor.
KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS5 Likestrømmotor. Denne lab.øvelsen er en introduksjon til elektromotorer. Den tar sikte på å introdusere/repetere noen enkle mekaniske
DetaljerFysikkolympiaden Norsk finale 2018 Løsningsforslag
Fysikkolympiaden Norsk finale 018 øsningsforslag Oppgave 1 Det virker tre krefter: Tyngden G = mg, normalkrafta fra veggen, som må være sentripetalkrafta N = mv /R og friksjonskrafta F oppover parallelt
DetaljerFYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2. Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2
FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2 Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2 Obligatorisk oppgave 2 Oppgave 1 a) Vi antar at sola med radius 6.96 10 stråler som et sort legeme. Av denne strålingen mottar
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1120 Elektromagnetisme Eksamensdag: 10. oktober 2016 Tid for eksamen: 10.00 13.00 Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Tillatte
DetaljerForelesning nr.8 INF 1410
Forelesning nr.8 INF 4 C og kretser 2.3. INF 4 Oversikt dagens temaer inearitet Opampkretser i C- og -kretser med kondensatorer Naturlig respons for - og C-kretser Eksponensiell respons 2.3. INF 4 2 Node
DetaljerLaboratorieøving 1 i TFE Kapasitans
Laboratorieøving i TFE420 - Kapasitans 20. februar 207 Sammendrag Vi skal benytte en parallelplatekondensator med justerbart gap til å studere kapasitans. Oppgavene i forarbeidet beskrevet nedenfor må
DetaljerFYSIKK-OLYMPIADEN
Norsk Fysikklærerforening I samarbeid med Skolelaboratoriet, Fysisk institutt, UiO FYSIKK-OLYMPIADEN 017 018 Andre runde: 6. februar 018 Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet:
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE002-3H HiST-FT-EDT Øving 4; løysing Oppgave R R 3 R 6 E R 2 R 5 E 2 R 4 Figuren over viser et likestrømsnettverk med ideelle spenningskilder og resistanser. Verdiene er: E = 40,0
DetaljerTid og Frekvens. Nicolai Kristen Solheim
Tid og Frekvens Nicolai Kristen Solheim Abstract I denne oppgaven har vi målt tid på forskjellige måter for å få et bevisst forhold til tid og forskjellige målemetoder. Vi har startet fra helt grunnleggende
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Adm.bygget, Aud.max. ü Kalkulator med tomt dataminne ü Rottmann: Matematisk Formelsamling. rute
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAE Eksamen i: Fys-1002 Dato: 30. september 2016 Klokkeslett: 09.00-13.00 Sted: Tillatte hjelpemidler: Adm.bygget, Aud.max ü Kalkulator med tomt dataminne
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME Mandag 4. desember 2006 kl
NOGES TEKNISK- NATUVITENSKAPEIGE UNIVESITET INSTITUTT FO FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 / 45 45 55 33 ØSNINGSFOSAG TI EKSAMEN I FY1003 EEKTISITET OG MAGNETISME
Detaljer